PFU-sak 20-035Kurt Opseth, tidligere adm.dir. i Mesta mot Finansavisen

SAMMENDRAG:

Finansavisen publiserte søndag 26. januar 2020 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Marianne Bergmann Røren i statlige Mesta slipper regnskapsbombe: 230 millioner kroner i tap».

Tittelen i fronthenvisningen var «Har tapt 230 millioner på dårlige avtaler».

Ingressen lød: «Privatiseringskandidaten Mesta har regnet seg bort. Nå gjør det statseide veiselskapet tapsavsetninger på nesten en kvart milliard kroner.»

Artikkelen var illustrert med hovedbilde av Marianne Bergmann Røren og et bilde nede i teksten av klager, Kurt Opseth.

Dagen etter, mandag 27. januar 2020, ble artikkelen publisert i papirutgaven. Forsidetittelen var her «Regnefeil til 230 mill.» med undertittel: «Nytt minus for Norges største veientreprenør: - Forsmedelig at man har regnet seg så bort, sier Mesta-sjef Marianne Bergmann Røren».

I artikkelen beskrives klager slik, under mellomtittelen «Skulle rydde, leverte underskudd»:

«Forgjengeren Kurt Opseth fratrådte i desember som følge av uenighet med styret om veien videre for selskapet. Fra 2011 til 2015 leverte Mesta overskudd i hundremillionersklassen, men under Opseth gikk selskapet fra overskudd til tap. I et intervju med Finansavisen i juni 2016 kom han med klare ambisjoner om at lønnsomheten i selskapet skulle opp, men i stedet gikk den rett i dass.»

I intervjuet med Bergmann Røren peker hun på tidligere ledelse som årsak til problemene i selskapet:

«Mesta-ledelsens ferske gjennomgang av kontraktsporteføljen har avdekket at selskapet har kontrakter der risikoen er for stor og marginene for lave.

– Hvordan oppsto disse tapene?

– Det starter med at man må ta riktig risiko på kontraktene. Ting tyder på at man har prioritert omsetning fremfor resultat, og at man har vært for optimistisk når risikofaktorene skulle beregnes, svarer hun.»

KLAGEN:

Klager er Kurt Opseth, administrerende direktør i Mesta før Marianne Begmann Røren overtok. Han mener publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens 4.14:

«Artikkelen har sterke karakteristikkar om mitt leiarskap i Mesta, som vart avslutta for ca. 15 månader sidan. Sidan Finansavisen viar mitt "elendige leiarskap" så stor plass, burde eg fått høve til å kommentere artikkelen og deira vinkling. Eg visste ingenting før saka stod på trykk mandag.

Sjølv om vinklinga i seg sjølv er både feil og tendensiøs, er det det faktum at eg aldri fekk høve til å kommentere fleire av desse påstandane, som etter mitt syn er uakseptable.»

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk:

«Saken er et intervju med Mestas ferske direktør Marianne Bergmann Røren. Mesta er et statlig eid entreprenørselskap. Utviklingen i selskapet har ikke bare betydning for selskapets långivere, men for oss alle som skattebetalere. Artikkelen handler om hvilke grep hun foretar seg for å rette opp den økonomiske situasjonen i konsernet og om hvordan situasjonen er oppstått.»

Redaksjonen mener klager ikke har krav på samtidig imøtegåelse: «Det vesentlige i denne sammenheng er hvorvidt klager og tidligere Mesta-sjef, Kurt Opseth, utsettes for sterke beskyldninger. Det blir han ikke, i hvert fall ikke av en slik natur at det utløser krav om samtidig imøtegåelse etter VVP.

Det fremgår av intervjuet at Bergmann Røren mener de fremtidige tapene skyldes regnefeil. Ikke på noe punkt i Finansavisens artikkel blir det hevdet at det er Opseth som har gjort regnefeilen. At nåværende Mesta-sjef kommer med en slik generell refleksjon kan imidlertid ikke utløse krav om samtidig imøtegåelse fra enhver som måtte føle seg berørt.»

Om kontakten med klager skriver Finansavisen:

«Det hører med til historien at Kurt Opseth ringte vår journalist klokken 15.27 tirsdag 28. januar, altså dagen etter vår publisering på papir.

Han stilte spørsmål ved vårt motiv for å bringe artikkelen og ga uttrykk for at han gjerne ville ha blitt kontaktet på forhånd. Vår journalist svarte med å tilby ham muligheten for en oppfølging, og å la ham komme til orde med sitt syn på saken. Svaret var at han ikke ønsket noe tilsvar og at han ei heller hadde ønsket å kommentere artikkelen hvis vi hadde kontaktet ham dagen før artikkelen ble trykket. Opseths anførsel er følgelig at han ønsket å bli gjort oppmerksom på at det skulle komme en artikkel i Finansavisen. VVP har ingen slik paragraf om at tidligere sjefer for en virksomhet skal varsles.

Om Opseth ønsker å stille til intervju eller sende oss et debattinnlegg for å gi leserne sitt syn på dagens Mesta, er han velkommen til det, men vi kan ikke se at vår sak bryter med god presseskikk.»

Klager mener artikkelen tydelig er vinklet på at han, som leder av selskapet, har utøvd elendig lederskap og at han burde fått anledning til å kommentere dette før publiseringen:

«Når avisa skriv at i mi tid som leiar av Mesta AS har resultatet gått frå overskot i hundremillionersklassen til tap, samt at mine ambisjonar om å heve lønsemda gjekk «rett i dass», kan det ikkje vere mykje tvil om at det etterletne inntrykket er at her har det vore utøvd elendig leiarskap. Eg har så stor tillit til journalistar, at dersom dette ikkje er ein tilsikta bodskap, hadde journalisten evna å formulere dette annleis. Når dette så tydeleg går på meg og mitt leiarskap, og vinklinga er tilsikta, burde eg fått høve til å kommentere dette, før artikkelen gjekk i trykken.»

Klager mener videre at artikkelen inneholder faktapåstander det ikke er belegg for og som han burde fått mulighet til å kommentere:

«Også andre vinklingar i artikkelen byggjer opp under ei vinkling som går på mitt dårlege leiarskap:

Eg trudde at journalistar i Finansavisen kunne lese rekneskap. Overskotet i Mesta før eg overtok stafettpinnen, skuldast primært sal av eigedom. Samstundes er resultata i mi tid sterkt prega av at det ikkje var fleire eigedomar å selje, samt at vi gjorde nedskrivingar på gamle kontraktar. Kontraktar som var kontrahert før mi tid. Å underslå dette faktum, byggjer opp under vinklinga som eg omtalar i førre avsnitt.

I artikkelen blir det sagt at nedskrivinga som vart gjort i 2019 skuldast reknefeil og for stor risikovilje. I Finansavisen sitt tilsvar bli det sagt at dei ikkje skriv at det er eg som har gjort reknefeilen. Vil anta at journalisten i Finansavisen er godt kjent med kven som sit med det endelege ansvaret for eventuelle reknefeil i eit selskap. Vil anta at dette er formuleringar som kjem frå Mesta, men uansett meiner eg at dette er formuleringar eg burde fått kommentert. Dette blir framsett som fakta, noko som slett ikkje er tilfelle!»

Klager tilbakeviser at selskapet under hans ledelse hadde for stor risikovilje, men derimot innførte et vellykket tiltak for å begrense risikoen:

«Det viktigaste grepet eg gjorde i Mesta var å auke kvalitet i anbodsgjennomgang og dermed redusere risiko. Med hjelp av Pål Egil Rønn (styreformann i AF-Gruppen, tidlegare konsernsjef i same selskap), innførte Mesta risikostyring etter modell av AF. Som truleg journalisten i Finansavisen er klar over, er AF særs lønsam og har vore det over tid, og dei meiner sjølve at hovudårsaka er nettopp deira fokus på risikostyring. Ny administrerande direktør vidarefører dette tiltaket – uendra!»

Klager mener Finansavisen ikke har grunnlag for å hevde at han ikke ville lese artikkelen før publisering:

«Det er korrekt at eg ikkje ønska å kommentere artikkelen i etterkant. Det er dog ikkje korrekt at eg ikkje hadde ønska å få kommentere artikkelen i forkant. Som Finansavisen sjølv skriv i innleiinga av dette avsnittet, gav eg uttrykk for at eg synest det var naturleg og riktig at eg vart kontakta på førehand. At eg ikkje ville ha kommentert artikkelen i forkant, er direkte feil, og må i beste fall skuldast ei mistyding frå journalisten.»

Finansavisen avslutter tilsvarsrunden med at det er «....åpenbart at Kurt Opseth har poenger som kunne og burde vært formidlet til leserne våre, og at det hadde gitt et utfyllende bilde både av saken og selskapets økonomiske situasjon. Det er imidlertid ikke det samme som å slå fast at den første saken utløser rett til samtidig imøtegåelse, som er det PFU skal ta stilling til i denne omgang. Tilbud om å legge frem Opseths syn på saken gjennom et intervju eller et debattinnlegg står ved lag, og det har gjort det siden vår første kontakt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Finansavisen publisert på nett og papir. Artikkelen handlet om at det statseide selskapet Mesta hadde tapt 230 millioner kroner på dårlige avtaler, og har byttet ledelse. Den nye sjefen ble intervjuet og forklarte tapet med at tidligere ledelse tok for stor risiko og hadde «regnet seg bort». I artikkelen ble den tidligere sjefen omtalt som en som skulle bli statens ryddegutt i selskapet, men som i stedet leverte underskudd. Forsiden i papiravisen omtalte tapet som «Regnefeil til 230 mill.».

Klager er den tidligere sjefen i Mesta. Han mener artikkelen inneholder sterke negative karakteristikker av hans ledelse av selskapet, som både er uriktige og tendensiøse, og at han burde fått muligheten til å kommentere disse før publiseringen. Han mener publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens paragraf 4.14.

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk og mener klager ikke utsettes for sterke beskyldninger, og at det derfor ikke var nødvendig å kontakte ham før publisering. Avisen peker også på at det ikke på noe punkt i artikkelen blir hevdet at det er klager selv som har gjort regnefeilen.

Samtidig erkjenner man det er åpenbart at tidligere leder har poenger som kunne og burde vært formidlet til leserne, og at det hadde gitt et utfyllende bilde både av saken og selskapets økonomiske situasjon.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis slå fast at det er berettiget å sette søkelys på hvordan et statlig eid storselskap drives. Etter et lederskifte er det relevant å få ny leders vurdering av situasjonen for selskapet. I dette tilfellet innebar det en kritikk av tidligere leder. En toppleder må finne seg i å få søkelyset rettet mot seg, inkludert å bli omtalt med navn og bilde, selv om det er forståelig at det kan være belastende å bli oppfattet som syndebukk.

Slik PFU ser det må det være rom for kritiske vurderinger, uten at de utløser et krav om samtidig imøtegåelse. Tilsvarsrett vil være tilstrekkelig.

I dette tilfellet blir imidlertid kritikken konkret og etterprøvbar når ny leder hevder at selskapet under tidligere leder «regnet seg bort» når nye avtaler skulle inngås. Finansavisen forsterker denne påstanden med en tittel på forsiden av papiravisen som konstaterer «Regnefeil til 230 mill.».

På denne bakgrunn mener PFU at Finansavisen skulle tatt kontakt med klager før publisering. Utvalget vil, på generelt grunnlag, minne om at mediene gjennom en samtidig imøtegåelse også sikrer publiseringen god kildebredde.

Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 27. mai 2020

Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Liv Ekeberg

DISSENS:

Disse medlemmene er enig i at det fremsettes sterke påstander av faktisk art i publiseringen, men mener at disse påstandene i større grad rettes mot selskapet enn mot klager, og registrerer at den nye toppsjefen uttaler seg på selskapets vegne i artikkelen. Under tvil har disse medlemmene kommet til at plikten til foreleggelse og innhenting av imøtegåelse etter VVP 4.14 dermed ikke er utløst for klagers del.

Disse medlemmene legger også til grunn at det hadde vært klargjørende for leseren og gitt en bedre balanse i artikkelen, om den tidligere sjefen hadde fått anledning til å uttale seg.

Etter en samlet vurdering mener utvalgets mindretall at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 27. mai 2020

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Øyvind Kvalnes