PFU-sak 20-092Liv Anniken Berg mot Finansavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen omtalte en rettssak der tidligere eiendomsmegler og advokat Odd Kalsnes var tiltalt for brudd på eiendomsmeglingsloven. Aktoratet mente han blant annet hadde hatt egeninteresse i kjøp, utvikling og salg av prosjekter. I avisens gjengivelse av hans forklaring het det at han etter «et turbulent samlivsbrudd» mente seg «truet av ekssamboeren til å utvikle eiendommen».

Klager er den omtalte ekssamboeren, Liv Anniken Berg, som mener hun skulle fått imøtegått påstanden i artikkelen. Hun reagerer også på den indirekte identifiseringen, og mener den var helt unødvendig. Slik hun ser det, har Finansavisen ikke utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke. Hun stiller dessuten spørsmål ved avisens kildekritikk, og påpeker at hun ikke var part i saken, men kun innkalt som vitne for påtalemyndigheten. Etter klagers mening burde avisen vært varsom med å referere eksmannens påstander, og sjekket dem før publisering.

Finansavisen mener å ha formidlet det vesentlige fra rettsbehandlingen, og kun den delen av tiltaltes motiv og forklaring som var sentral. Avisen opplyser at det var mange påstander som ikke ble gjengitt. Videre viser avisen til viktigheten av at mediene kan referere fra det som skjer i åpne rettsmøter, og at det som skjer der er offentlig. Slik Finansavisen ser det, blir det kunstig å operere med samtidig imøtegåelse i løpende dekning av rettssaker. Etter avisens mening ivaretar tilsvarsretten de parter som opplever seg angrepet i slike sammenhenger. For øvrig innvender Finansavisen at klager ikke ble omtalt med navn.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagen gjelder et referat fra retten. Selv om det handler om et åpent rettsmøte som mediene kan referere fra, minner utvalget om at det likevel påhviler mediene en forpliktelse til å vurdere hva som er presseetisk akseptabelt å gjengi, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP).

Slik utvalget ser det, er det sentrale spørsmålet hvorvidt Finansavisens gjengivelse av tiltaltes forklaring utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. I rettsreferat blir muligheten for kontradiksjon vanligvis ivaretatt gjennom den løpende dekningen av saken, og slik sett ivaretatt gjennom tilsvarsretten (VVP 4.15). I dette tilfellet handler det imidlertid om en påstand som ikke retter seg mot en av hovedpartene i forhandlingene, men en tredjepart. Etter utvalgets mening fordrer det større aktsomhet fra mediene når angrep på slike blir trukket inn.

Isolert sett kan det diskuteres hvorvidt det innebærer en sterk beskyldning å true noen til å utvikle eiendom. Gitt konteksten og konsekvensen, at det handlet om potensielt lovstridig eiendomsutvikling, forstår utvalget likevel at klager mener seg utsatt for en sterk beskyldning som hun burde fått imøtegått. I og med at klager også ble indirekte identifisert, mener utvalget at beskyldningen var ekstra rammende.

Finansavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. september 2020

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Frode Hansen,

Erik Schjenken, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys

Saksdokumentene er unntatt offentlighet