PFU-sak 20-097LNU mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte 4. november 2019 et innslag i programmet Folkeopplysningen, med tittelen:

«Make Lillestrøm great again»

I innslaget viste NRK hvordan programleder Andreas Wahl prøvde å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole gjennom å infiltrere elevenes sosiale nettverk.

I innledningen på innslaget sa programlederen:

"Sett utenfra er det norske demokratiet ganske traust. Valgkampen går sømmelig for seg i verdens mest demokratiske land. Men det betyr ikke at vi ikke er sårbare hvis noen vil skade oss. Vi bestemte oss for å sette det norske demokratiet på prøve. Ved å kopiere russernes metoder fra USA vil vi forsøke å påvirke et valg i Norge. Et skolevalg."

(.....)

"Vi ville ta taperen fra siste skolevalg og gjøre det til valgvinner. På Lillestrøm var det Senterpartiet"

Lenke til innslaget:

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2019/KMTE50000119/avspiller

KLAGEN:

Klager er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som klager på vegne av og med samtykke fra en rekke politiske ungdomspartier som stilte med liste i skolevalget på Lillestrøm videregående skole.

Klager mener det var i strid med god presseskikk å forsøke å manipulere skolevalget, og viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

1.5, om pressens plikt til å beskytte

3.2, om opplysningskontroll

3.3, om klare premisser

3.10, om falsk identitet

Klager skriver:

"NRK har under påskudd om å avsløre hvordan man manipulerer et valg, selv gått inn og manipulert et valg ved å påvirke personers meninger på falskt grunnlag. Manipulasjonen har påvirket velgere i et valgår, og kunne hatt konsekvenser for valgutfallet. Kanalen har videre bevisst spredd løgner om flere av partiene som stiller til valg."

Klager skriver videre:

«NRK opprettet seks falske Instagram-kontoer, sju falske Facebook-kontoer, én falsk valgomat, to falske nyhetsnettsteder og et flyveblad fra den ikke-eksisterende organisasjonen ‘Den norske bonden’ som har ‘uklar tilknytning til Senterpartiet og påfallende lik logo’. En av Instagram-kontoene tilhørte tilsynelatende en sekstenåring, ‘Nora Emilie Alsaker’, som skulle starte på Lillestrøm VGS. Flere av disse falske informasjonskanalene spredte usanne, fordreide eller misvisende opplysninger, ofte ved hjelp av målrettede kampanjer.»

Klager mener NRK har «tuklet med» en av de viktigste formene for demokratiopplæring i Norge, uten at det blir problematisert i programmet.

Videre argumenterer klager for at NRK kan ha påvirket det reelle kommunevalget, noe som kan være ulovlig:

«Flere av elevene som ble utsatt for manipulasjon fra Folkeopplysningen hadde stemmerett, og tidsperioden for eksperimentet var midt i forhåndsstemmeperioden. Det betyr at NRK manipulerte unge velgere i en periode de faktisk kunne stemme, hvilket går ut over partiene. Så selv om Andreas Wahl sier at de avslørte manipulasjonen før det ekte valget, kan flere av elevene ha avgitt stemmer på falskt grunnlag.»

Klager mener NRK har brutt VVP 1.5, gjennom «å snu [punktet] på hodet». VVP 1.5 går som følger: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Klager skriver:

«Å blande seg inn i valg slik NRK har gjort, er et demokratisk overtramp stikk i strid med plikten pressen har til å påpeke og avsløre forsømmelser og overgrep fra myndigheter og institusjoner.»

Klager peker deretter på at VVP 3.2 ber pressen kontrollere at opplysninger er riktige. Klager mener NRK brøt dette gjennom bevisst å spre falske nyheter:

«Vi setter spørsmålstegn ved om NRKs spredning av falske nyheter er forenlig med pressens informasjonsansvar og samfunnsrolle, og vi mener det i dette tilfellet bryter med plikten til å gi korrekte opplysninger.»

Klager mener også at NRK ikke hadde etisk grunnlag for å bruke de mange skjulte metodene i arbeidet med programmet, og viser til VVP 3.10, som sier: "Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning."

Klager skriver:

"To krav må tilfredsstilles om bruk av falsk identitet skal være akseptabel: Først må metoden brukes til å avdekke informasjon av stor samfunnsmessig betydning, det vil si sterkt klanderverdige forhold. Dernest må metoden avdekke informasjon som ikke kunne vært skaffet på annet vis. Ingen av disse to kravene tilfredsstilles i Folkeopplysningen.

Det første kravet oppfylles ikke, ganske enkelt fordi vi fra før av er klar over de samfunnsmessige forhold programmet søker å 'avdekke'. Dette er ikke ny informasjon. Selv at dette kan skje i Norge har lenge vært en kjent sak. I Norge har internett og sosiale medier gitt de samme mulighetene for anonymitet og løgn som de har gjort i resten av verden. Det er heller ikke ukjent at falske nyheter kan påvirke et valg."

(...)

"Det andre kravet for bruk av falsk identitet er at informasjonen ikke kunne blitt skaffet på annet vis, med normale journalistiske metoder. Parallelt med NRKs egen manipulering i Lillestrøm, forsøkte den til dels anonyme Facebooksiden Sørlandsnyhetene å påvirke kommune- og fylkestingsvalget i Kristiansand. Om NRK ønsket å rette oppmerksomhet mot valgpåvirkning i Norge, kunne de holdt seg til å dekke valget der, med bruk av normale journalistiske metoder."

(...)

"NRK framhever at programmet er god opplæring om falske nyheter, men det i seg selv rettferdiggjør ikke programmet. Vær varsom-plakaten er helt tydelig på at denne metoden bare kan anvendes hvis det er eneste mulighet for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, uten ett eneste ord om pedagogisk effekt."

Avslutningsvis skriver klager:

"Folkeopplysningens spredning av falske nyheter kan bidra til å svekke tilliten til etterrettelige og pålitelige medier. En presse som sprer ekte nyheter og riktig informasjon er den beste motgiften mot falske nyheter."

(...)

"Samlet sett mener vi NRK bryter god presseskikk ved å unnlate å beskytte enkeltmennesker og grupper mot forsømmelser, gi opplysninger de vet ikke er korrekte og bruke flere falske identiteter uten legitime årsaker. Vi mener pressens eget klageorgan bør klargjøre hva som kan godtas av metodebruk og kildekontakt for et underholdningsprogram eller såkalt folkeopplysning."

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser brudd på god presseskikk, og skriver innledningsvis:

"Prosjektet var etter NRKs mening viktig for å sette søkelys på demokrati i praksis og fremheve kildekritikk, selvstendig tenkning, deltakelse i offentlig debatt og ytringsfrihet. Prosjektet skal vise at demokratiet kan være sårbart, også i et stabilt samfunn. Programmet viste en kronologisk gjennomgang av hvordan eksperimentet ble gjennomført og hvilken effekt det fikk. Målet med programmet var å vise hvordan både synlige og tilslørte prosesser kan påvirke vår adferd."

(...)

"Redaksjonen i Folkeopplysningen har brukt til dels svært utradisjonelle metoder i arbeidet med 'Make Lillestrøm Great Again'. Formålet med dette var selvsagt ikke å påvirke et reelt valgresultat, men å gi både deltakerne i skolevalget og seerne av programmet kunnskap om hva slags metoder som kan brukes i forsøk på å påvirke velgere, og hvordan disse fungerer i praksis. Metodebruk og innhold i fiktive poster i sosiale medier ble avslørt for alle involverte lang tid før publisering, og vi er uenige i at prosjektet bryter med VVP på noen av disse punktene."

NRK avviser at metodebruken i innslaget er et brudd på VVP 1.5, og skriver:

"Etter NRKs mening må det i så fall være en forutsetning at metodebruken innebærer at de som er omfattet av dem utsettes for overgrep eller forsømmelser med reelle og negative konsekvenser for dem. Vi har forståelse for at ungdomspartiene var og er opprørte over at skolevalget ved Lillestrøm VGS var arena for Folkeopplysningens prosjekt med bruk av skjult påvirkning i valgkamper, men vi er ikke enige i at metodebruken var et overgrep som bryter med VVP 1.5 ."

NRK skriver videre:

"Opplegget for Folkeopplysningens valgprosjekt var godkjent av skolens ledelse og Akershus fylkeskommune som en del av skolens undervisningsopplegg i demokratispørsmål. Elevene ved skolen ble gjort oppmerksomme på hva som hadde skjedd lenge før publisering, og alle medvirkende fikk anledning til å se gjennom programmet og godkjenne egen deltakelse før publisering."

NRK mener det er umulig å svare på om prosjektet og innslaget fikk konsekvenser for resultatet av skolevalget, og skriver: "Men det var ingen unormale utslag i skolevalget ved Lillestrøm VGS, hvor endringene i oppslutning om ulike partier i stor grad fulgte de samme trendene som i skolevalget for øvrig. Senterpartiet gikk klart fram fra forrige skolevalg, men dette var helt i tråd med den generelle framgangen partiet opplevde ved valget i fjor.

Påstandene om mulig påvirkning av kommune- og fylkestingsvalget i 2019 er blitt vurdert av andre instanser i samfunnet. Valgresultatet fra Skedsmo kommune ble godkjent av kommunen og Kommunaldepartementet, som heller ikke fant grunnlag for å anmelde Folkeopplysningen eller NRK for brudd på valgloven."

Når det gjelder påstanden om brudd på VVP 3.2, skriver NRK: "Kravet til kontroll av faktiske opplysninger er knyttet til redaksjonelle publiseringer i redaktørstyrte medier. De fiktive nyhetssakene det vises til i klagen er ikke publisert av NRK eller andre redaktørstyrte medier, men på fiktive nyhetssider i sosiale medier som del av et eksperiment - der artiklene ble tatt ned lenge før det innklagede programmet ble publisert."

NRK avviser også brudd på VVP 3.10, om skjulte metoder og falsk identitet, og skriver:

"Det ble ikke brukt skjult kamera eller skjult mikrofon under opptakene. Alle som medvirket i opptakene ble informert om at de ble filmet til et NRK-program om valget. Det som i første omgang ble holdt skjult var at programmet var en del av programserien Folkeopplysningen. Etter at valgmanipulasjonen ble avslørt fikk alle medvirkende mulighet til å se programmet, og det ble innhentet skriftlig samtykke fra alle til å bruke klippene hvor de figurerte."

NRK opplyser at det ble brukt noen falske/anonyme identiteter på Facebook og Instagram. I tillegg opprettet redaksjonen sider på Facebook som het «Sunn fornuft Lillestrøm» og «Ungdomsinfo», som ble brukt til å poste ekte, senterpartivennlige nyheter fra mediene.

Redaksjonen skriver:

"En av hovedhensiktene med disse profilene var å undersøke om elevene var kritiske til informasjonen som kom fra disse kontoene og hvorvidt de ville bli avslørt av elevene. Det ble de til dels. Den ene 'nettavisen' fikk en kommentar på Facebook om at den spredte 'fake news'. Denne lot programskaperne bli stående. Den falske lnstagram-profilen ble avslørt som falsk av noen elever på skolen blant annet gjennom mistenkelig bruk av bilder fra internett.

Hensikten med å opprette disse profilene var å vise elevene, og også tv-seerne, hvor enkelt det er å bruke slike virkemidler. Det er ikke ulovlig å opprette anonyme profiler eller ukjente avsendere, heller ikke å lage en fiktiv personprofil så lenge man ikke stjeler noen andres identitet. Redaksjonen gjorde i begrenset omfang det samme som påvirkningsoperatører og trollkontoer gjør i stort omfang på sosiale medier hver eneste dag.

Kontoene ble ikke brukt til å skaffe informasjon eller uttalelser fra andre kilder, og vi kan ikke være enige i at denne bruken av kontoer er innenfor det VVP 3.10 er ment å regulere i den redaksjonelle virksomheten."

NRK oppsummer:

"Gjennom 'Make Lillestrøm Great Again' ønsket Folkeopplysningen å sette søkelys på hvordan vi forholder oss til feilaktig informasjon og manipulasjoner først og fremst på sosiale medier. Redaksjonen jobbet med utgangspunkt i at utprøving i en reell norsk virkelighet ville kunne føre til en langt bredere debatt om fenomenet enn å kun gjengi eksempler fra ut landet .

I ettertid har prosjektet fått oppmerksomhet fra eksperter på påvirkningsoperasjoner. På bakgrunn av Folkeopplysningens eksperiment ble elevene invitert til et samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt:

https://www.ffi.no/aktuelt/arrangementer/hacking-democracy-influence-operations-in-the-digital-age

I mars i år ble elevene også invitert til en NATO-konferanse i Riga:

https://www.youtube.com/watch?v=X4f7nRRib74

Vi tar med disse eksemplene for å vise at eksperimentet blir oppfattet som et viktig og samfunnsnyttig prosjekt i kretser langt utenfor det ordinære nedslagsfeltet for et redaksjonelt prosjekt. PFU-klagen peker på mulige negative konsekvenser for demokratiet av et slikt eksperiment - dette må også veies opp mot positive konsekvenser for samfunnet av økt oppmerksomhet rundt et viktig og for mange skjult demokratisk problem.

Det ble brukt utradisjonelle og til dels kontroversielle metoder i produksjonen av programmet, men prosjektet har bidratt med ny informasjon og kunnskap for mange på et viktig samfunnsområde, hvor det pågår reelle påvirkningsoperasjoner som kan ha store, negative konsekvenser for demokrati og offentlig samtale.

Vi mener at både programmet og debatten rundt virkemidlene har bidratt til en viktig samfunnsdebatt, og at virkemidlene ikke innebærer noe brudd på god presseskikk."

Klager fastholder brudd på god presseskikk, og skriver:

"NRK forfalsket nyheter for å påvirke ungdommer. At disse ungdommene ble informert om dette før publisering endrer ikke dette – den uredelige påvirkningen har likevel skjedd. Et kjernespørsmål i vår klage er derfor om det er presseetisk forsvarlig å produsere og spre falske nyheter som kan skade en konkret part – ungdomspartiene – som ledd i redaksjonelt arbeid."

Om NRKs journalistiske metode og redaksjonelle vurdering, skriver klager:

"NRKs formål er slik vi ser det irrelevant når metoden er presseetisk problematisk, og vurderingen av konsekvenser i etterkant bærer preg av etterpåklokskap snarere enn en presseetisk vurdering. De konkrete konsekvensene var nødvendigvis umulig å vite fullt ut for NRK i forkant, men risikoen for å skade demokratiet ved å påvirke valgutfall eller ramme partiers omdømme var åpenbart. Vår oppfatning er at konsekvensene av NRKs stunt var svært usikre, og at NRK tok en betydelig risiko med sin metode."

(...)

" Vi opplever ikke at NRK tar inn over seg at de eldste elevene på skolen også har stemmerett i kommune- og fylkestingsvalget, og at det var mulig å forhåndsstemme mens NRK forsøkte å manipulere valget, altså etter at manipulasjonen hadde skjedd og før den ble avslørt. Det er mange unge som forhåndsstemmer, og dersom noen som en konsekvens av dette stuntet stemte annerledes i kommune- og fylkestingsvalget enn de ellers ville gjort, er det svært alvorlig. Hvis Senterpartiet hadde gjort et uventet brakvalg i Lillestrøm, eller om de stupte i oppslutning på grunn av omdømmetap knyttet til manipulasjonen, ville NRK fortsatt kunne forsvart stuntet? Ville de forsvart et lignende prosjekt hvor målgruppen var pensjonister, og ikke yngre velgere?"

Når det gjelder påstanden om brudd på VVP 3.2, der redaksjonen viser til at publiseringen ikke har skjedd gjennom NRKs offisielle kanaler, skriver klager: "Dette er et sidespor all den tid Folkeopplysningen er NRKs eget program, og det er med NRKs velsignelse disse sakene har blitt laget eller publisert. De fiktive nyhetssidene er laget av NRK, etter en redaksjonell avgjørelse gjort av NRK, og NRK har derfor også ansvar for dem. Falske nyheter er et stort og reelt samfunnsproblem, og NRK burde holde seg for god til å benytte slike metoder."

Om det påståtte bruddet på VVP 3.10 repliserer klager:

"Det oppleves lite relevant at det ikke ble brukt skjult kamera eller mikrofon i opptakene da hele premisset for programmet bygger seg på skjulte metoder og falsk identitet. Det er naturlig at NRK er ryddige nok til å innhente samtykke etter at manipulasjonen er gjennomført, men dette endrer ikke at manipulasjonen skjedde uten samtykke i første omgang. At elevene får vite i ettertid at de har vært deltakere i et manipuleringseksperiment er ikke et argument til forsvar for overtrampet – det er fortsatt et overtramp.

NRK skriver: 'det er ikke ulovlig å opprette anonyme profiler eller ukjente avsendere, heller ikke å lage en fiktiv person-profil så lenge man ikke stjeler noen andres identitet.'

Spørsmålet er ikke om det er ulovlig, men hvorvidt bruken av metoden kan forsvares i lys av det den avslører. I dette tilfellet avslørte NRK ingenting som ikke allerede var allment kjent."

I sin sluttkommentar skriver NRK:

"Klager gjentar at Folkeopplysningens metodebruk har skadet de politiske ungdomspartiene. Men vi kan ikke se at det finnes noen konkrete eksempler på dette. Ingen av de falske nyhetssakene som ble publisert på sosiale medier var rettet mot ungdomspartier eller ungdomspolitikere, og som beskrevet i vårt tilsvar er det ingen ting som tyder på at eksperimentet hadde betydning for utfallet av verken skolevalg eller kommunevalg.

NRK påpeker at skolevalgdebatten på Lillestrøm VGS ble gjennomført som normalt, og ingen av sakene som var del av Folkeopplysningens eksperiment ble diskutert.

"Etter at eksperimentet ble avslørt for elevene ved skolen tok imidlertid ett av ungdomspartiene kontakt med NRKog Teddy TV og fortalte at de opplevde situasjonen som belastende. På bakgrunn av dette ble det ikke brukt noen opptak fra skoledebatten i programmet som ble publisert på NRK. Vi er oppriktig lei oss for at eksperimentet ble oppfattet som en mistenkeliggjøring av ungdomspartier og ungdomspolitikere, men må samtidig poengtere at ingen ting av det som ble gjort under eksperimentet var rettet mot noen av ungdomspartiene", skriver redaksjonen.

Avslutningsvis forsvarer NRK medtodebruken i innslaget:

"Klager stiller spørsmål ved om Folkeopplysningens metodebruk kan forsvares i lys av det den avslører, og framholder at programmet ikke har avslørt noe som ikke allerede var allment kjent. Vi må gjenta at formålet med programmet ikke var å avsløre hva slags metoder som fullt lovlig kan brukes til skjult politisk påvirkning, men å vise hvordan slike metoder på en enkel måte kan tas i bruk.

Vi har på ingen måte inntrykk av at dette var bredt og allment kjent for folk før det innklagede programmet ble publisert. Den brede offentlige debatten om programmet bidro til at en viktig diskusjon om press mot demokratiet ble satt på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere, og mange har gitt uttrykk for at programmet belyser vesentlige problemstillinger for demokratiske land på en nyskapende og lærerik måte.

Nylig ble 'Make Lillestrøm Great Again' nominert til en av årets Emmy-priser, som eneste nordiske tv-produksjon. En slik nominasjon sier selvsagt ikke noe om den presseetiske kvaliteten på programmet, men det forteller at temaene som tas opp heller ikke oppfattes som allment kjente for et internasjonalt tv-publikum."

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Folkeopplysningen på NRK, med tittelen: «Make Lillestrøm great again».

I innslaget viste programleder Andreas Wahl hvordan NRK prøvde å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole gjennom å infiltrere elevenes sosiale nettverk.

Klager er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som klager på vegne av og med samtykke fra de politiske ungdomspartiene som stilte med liste i skolevalget.

LNU mener det var i strid med god presseskikk å forsøke å manipulere skolevalget, og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, 3.2, 3.3 og 3.10. Klager mener det var et demokratisk overtramp å blande seg inn i et valg slik NRK gjorde, stikk i strid med plikten pressen har til å påpeke og avsløre forsømmelser og overgrep fra myndigheter og institusjoner. Klager anfører at manipulasjonen har påvirket velgere i et valgår, og kunne hatt konsekvenser for valgutfallet.

Videre mener klager at NRKs spredning av falske nyheter bryter med plikten til å gi korrekte opplysninger, og at det var uetisk å benytte de skjulte metodene i arbeidet med programmet.

NRK avviser brudd på god presseskikk, og mener metodebruken ikke innebar overgrep eller forsømmelser med reelle og negative konsekvenser for dem det gjaldt. NRK viser til at prosjektet etter redaksjonens mening var viktig for å sette søkelys på demokrati i praksis, og fremheve kildekritikk, selvstendig tenkning, deltakelse i offentlig debatt og ytringsfrihet.

Redaksjonen mener det ikke er mulig å svare på om prosjektet fikk konsekvenser for skolevalget eller kommune- og fylkestingvalget. Videre mener NRK at kravet til kontroll av faktiske opplysninger gjelder publiseringer i redaktørstyrte medier, ikke fiktive nyhetssider i sosiale medier.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det sentrale i den presseetiske vurderingen er knyttet til den journalistiske metoden som ble benyttet i arbeidet med programmet. NRKs spredning av falske nyheter med mål om å påvirke et valg, var problematisk. Vær Varsom-plakatens 3.10 er tydelig på at skjulte metoder og falsk identitet bare kan benyttes i unntakstilfeller, når dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget kan ikke se at programmets journalistiske innhold godtgjorde metodebruken

PFU vil påpeke at spredning av falske nyheter generelt bør påkalle ekstra varsomhet i redaktørstyrte medier. Utvalget legger avgjørende vekt på at NRK burde tatt med i vurderingen at det ikke var mulig å overskue konsekvensene av valgeksperimentet. Det synes som om NRK så bort fra at mange av elevene manipulasjonen var rettet mot, også hadde stemmerett ved kommunevalget. Det er heller ikke gitt at spredningen av desinformasjon i sosiale medier kunne begrenses til gruppen den var ment for. Således kunne valgeksperimentet blitt en reell inngripen i en demokratisk prosess.

Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 beskriver pressens plikt til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. I diskusjoner om svake eller utsatte grupper eller enkeltpersoner har PFU ofte sett det i lys av VVP 1.5.

I dette tilfellet ser utvalget det slik at NRKs manipulasjon må vurderes i et demokratisk perspektiv, gitt de mulige konsekvensene for valgutfallet. Manipulasjonen var spesielt rettet mot unge mennesker og førstegangsvelgere. I lys av dette var spredningen av falske nyheter, uansett hvor god hensikten måtte være, uakseptabel og i strid med presseetiske prinsipper som mediene skal verne om.

NRK har brutt god presseskikk på punktene 1.5 og 3.10 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Gunnar Kagge

Nina Fjeldheim, Melissa Jocelyn Lesamana

DISSENS:

Et mindretall mener at programmet er presseetisk akseptabelt, ut fra at det på en kraftfull måte setter søkelyset på sårbarheten i det norske demokratiet. Pressen skal i utgangspunktet ikke bruke manipulerende metoder, men i dette tilfellet kan det gjøres unntak. Med dette programmet demonstrerer NRK på en særdeles effektiv måte hvordan digitale medier kan brukes til å utfordre og true demokratiske prosesser. En rapportering om hvordan dette allerede skjer i andre land, ville neppe hatt samme gjennomslag. Programskaperne har også vært grundige i å debriefe ungdommene som ble utsatt for manipulasjonen. Denne prosessen i etterkant er avgjørende for at mindretallet anser metodebruken for å være presseetisk akseptabel.

Oslo, 27. januar 2021

Øyvind Kvalnes

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i programmet Folkeopplysningen, der NRK prøvde å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole gjennom å infiltrere elevenes sosiale nettverk.

Utvalget mener NRKs spredning av falske nyheter med mål om å påvirke et valg var problematisk, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, som sier at skjulte metoder og falsk identitet bare kan benyttes i unntakstilfeller, når dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget kan ikke se at programmets journalistiske innhold godtgjorde metodebruken.

Utvalget mener programmet også var i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep, siden manipulasjonen var spesielt rettet mot unge mennesker og førstegangsvelgere, og kunne ha påvirket resultatet av kommunevalget."