Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 20-250Rauma kommune mot Fagbladet

Presseetiske temaer

Rett til å forsvare seg

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Brudd på god presseskikk

Brudd

Felt på punkt i VVP

SAMMENDRAG:

Fagbladet (nett) publiserte 16. oktober 2020 en artikkel med tittelen «Marit (36) ble oppsagt og fikk jobben tilbake: – En seier med bismak».

Artikkelen kan leses her, eller som pdf i mappa. https://fagbladet.no/nyheter/marit-36-ble-oppsagt-og-fikk-jobben-tilbake--en-seier-med-bismak-6.91.736549.56ec117202

KLAGEN:

Klager er Rauma kommune. Artikkelen kritiserer kommunens prosess knytta til oppsigelser i helse og omsorgssektoren, men kommunen er ikke kontaktet, skriver klager som mener Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 er brutt.

Spesielt reageres det på påstanden om lovbrudd: «Den tillitsvalgte som intervjues anklager kommunen for lovbrudd gjennom disse formuleringene hentet fra artikkelen: «Hovedtillitsvalgte Marit Thorstensen er også fornøyd med sakens utfall, men samtidig oppgitt over arbeidsgiverens framgangsmåte, over at de ikke fulgte lov- og avtaleverk.» Rauma kommune har en annen oppfatning av saken, og mener at om vi hadde fått anledning til å kommentere saken, så hadde det gitt et mer balansert bilde av hva som hadde skjedd i saken. Vi mener at påstanden om lovbrudd bør utløse kravet om samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett.»

TILSVARSRUNDEN:

Fagbladet skriver at «én ting klart: I henhold til våre egne journalistiske standarder burde kommunens administrative ledelse utvilsomt vært kontaktet i forbindelse med arbeidet med den opprinnelige saken, som ble innhentet i kommunens egne lokaler i Rauma. Det burde videre framgått synlig av den opprinnelige saken at kommunen hadde fått mulighet til å kommentere saken, uavhengig av om kommunen valgte å benytte seg av denne muligheten eller ikke. Det er følgelig naturlig for Fagbladet å beklage denne rutinesvikten».

Fagbladet er likevel i tvil om det var et presseetisk krav. Avisen skriver at intervjuet med Lysgård Amundsen og hennes tillitsvalgte ble gjort i starten av oktober. På dette tidspunktet hadde Lysgård Amundsen:

«* fått sin faste stillingsprosent utvidet i tråd med regelverk i arbeidsmiljøloven, en avgjørelse som falt i slutten av mai 2020

* fått varsel om oppsigelse tre uker senere

* varslet at hun bestred denne oppsigelsen

* vært i to forhandlingsmøter om saken

* og signert en enighetsprotokoll med kommunen, hvor resultatet ble at hennes stillingsbrøk likevel ikke ble redusert som skissert i oppsigelsen hun mottok i juni.

  1. 1.
    oktober, etter intervjuet, men før publisering av første sak på Fagbladet.no, mottok hun en ny arbeidskontrakt som stadfestet at hun fikk beholde sin stilling som skissert i enighetsprotokollen.»

Fagbladet mener spørsmålet om samtidig imøtegåelse, reiser to interessante problemstillinger:

Den første: En enighetsprotokoll fra et forhandlingsmøte om arbeidsforhold, av den typen som foreligger i Lysgård Amundsens sak, skal i prinsippet lukke en tvist. I den forstand har en slik protokoll status som en rettskraftig avgjørelse. Betyr dette også at den er likestilt med en rettsavgjørelse i VVP-messig forstand?

Den andre, i forlengelsen: Anses en omgjørelse av et kommunalt oppsigelsesvedtak i tråd med en klage fra en arbeidstaker med hjemmel i arbeidsmiljøloven, som en innrømmelse av at den opprinnelige avgjørelsen var feil?

Hvis svarene på de to ovenstående spørsmålene er ja, er det for oss uklart om denne saken formelt utløser samtidig imøtegåelsesrett fra kommunen.

Praksis i PFU er at omtale av rettsavgjørelser i prinsippet ikke utløser samtidig imøtegåelsesrett. Karakteristikken til tillitsvalgte i avsnittet som er klaget inn, er at kommunen hadde gjort en feil i sin fortolkning av gjeldende lov- og regelverk ved oppsigelsen av Marit Lysgård Amundsen, noe kommunens omgjørelse av vedtaket synes å bekrefte. At tillitsvalgte er «oppgitt» over dette, synes ikke i seg selv å være så ubalansert at et tilsvar i ettertid ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet for nyanser i saken.

Fagbladet er der for «oppriktig usikre på om den formelle retten til samtidig imøtegåelse ihht VVP 4.14 utløses i en sak der kommunen har signert en juridisk forpliktende enighetsprotokoll om et arbeidsspørsmål. At Marit Lysgård Amundsens og hennes tillitsvalgtes tolkning av enighetsprotokollen er korrekt, understøttes så vidt vi kan forstå av at hun faktisk har mottatt en arbeidskontrakt som bekrefter hennes tolkning. Derfor virker det ikke unaturlig å tolke dette som likestilt med en rettsavgjørelse, og følgelig som noe som ikke nødvendigvis utløser samtidig imøtegåelsesrett i VVPs strengeste forstand. Vi overlater imidlertid til PFU å vurdere dette.»

Klager har ikke noe å tilføye, utover følgende kommentar: «Vi går ikke inn i diskusjon rundt selve artikkel-innholdet, selv om det er en del vi mener ikke stemmer i tilsvaret fra Fagbladet. Kjernen i klagen vår er at påstanden om lovbrudd bør utløse samtidig imøtegåelse.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Fagbladet om en kommunalt ansatt som ble oppsagt, men som fikk jobben tilbake. Hovedtillitsvalgte uttalte at hun var fornøyd med sakens utfall, men oppgitt over arbeidsgiverens framgangsmåte fordi arbeidsgiver ikke fulgte lov- og avtaleverk.

Klager er omtalte arbeidsgiver, Rauma kommune. Kommunen har en annen oppfatning av saken, og mener at kommunen skulle fått anledning til å kommentere saken, for å balansere bildet av hva som hadde skjedd. Klager mener påstanden om lovbrudd utløser kravet til samtidig imøtegåelse, og mener Fagbladet har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14.

Fagbladet er enig i at det beste hadde vært å kontakte kommunen i forbindelse med den påklagede artikkelen. Avisen er likevel usikker på om den formelle retten til samtidig imøtegåelse er utløst. Kommunen hadde signert en juridisk forpliktende enighetsprotokoll om et arbeidsspørsmål. Avisen mener det kan likestilles med en rettsavgjørelse, som ikke stiller krav til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil understreke det bærende prinsipp i all journalistikk; at den som utsettes for beskyldinger av faktiske art, har en ubetinget rett til å få ta til motmæle, samtidig.

Dette er et prinsipp som gjelder like mye for bedrifter og offentlige instanser, som for privatpersoner. Retten til å imøtegå beskyldinger gjelder også i de tilfeller der redaksjonen mener å ha dekning for de faktiske forhold.

I den påklagede artikkelen blir kommunen som arbeidsgiver kritisert. Kommunen er ikke kontaktet før publisering, og får derfor ikke komme til orde med sitt syn på saken. Det er uheldig og påfører publiseringen en svakhet med tanke på kildebredde.

Det er imidlertid ikke VVP 3.2, men VVP 4.14 som er innklaget og som utvalget skal vurdere i denne PFU-saken.

I artikkelen fremsettes det en påstand om lovbrudd. Det er en sterk beskyldning av faktisk art som utløser rett til samtidig imøtegåelse. Slik utvalget ser det, kan ikke en enighetsprotokoll likestilles med en dom etter en rettslig prosess. Utvalget viser til VVP 4.14. «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Fagbladet har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. mars 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,

Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Ikke brudd

Geir Are Jensen mot Avisa Nordland

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

24.05.2016

Saksnummer

16-034

Ikke brudd

Otto Frøseth mot Adresseavisen

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

22.03.2018

Saksnummer

17-263A

Brudd

NN mot Frolendingen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-288

Ikke brudd

Tone Sandvik mot Ringerikes Blad

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-063

Se alle saker om samme pressetiske temaer
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU