PFU-sak 21-010Ola Borten Moe mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte tirsdag 12. januar 2021 et innslag i Dagsrevyen om en kommende høring i Stortinget. Innslaget ble innledet med at tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe og andre topper fra Oljedirektoratet var innkalt til den åpne høringen. I innslaget het det:

«De må forklare hvorfor de holdt tilbake viktig informasjon da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljeleting i 2013»

«NRK avslørte at Borten Moe visste at oljeleting i nord kunne bli tapsprosjekt i

milliardklassen»

Innslaget er ca 20 minutter ut i sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202101/NNFA19011221/avspiller

Etter at NRK mottok PFU-klagen, ble det publisert en beklagelse, innslag nr. 7 i denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202102/NNFA19020221/avspiller

KLAGEN:

Klager er Ola Borten Moe, som mener det i innslaget ble fremmet alvorlige og udokumenterte påstander mot ham presentert som sannheter, uten at han ble gitt anledning til å kommentere dem.

Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.2 - om skille mellom fakta og kommentar

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«l forbindeIse med klimasøksmålet flere miljøorganisasjoner fremmet mot staten vedrørende åpningen av Barentshavet Sørøst i 2013, og som de har tapt i alle tre rettsinstanser, inklusive i Høyesterett i plenum før jul i fjor (2020), ble det fremlagt en del dokumentasjon fra intern saksbehandling i departementet (OED) og Oljedirektoratet. Denne viser at det på saksbehandlernivå blant annet gikk en faglig diskusjon om metoden for verdsetting av eventuelle ressurser i området.

(...)

«Diskusjonen om verdiberegningsmetodikken på saksbehandlernivå nådde aldri politisk ledelse i departementet. Som nevnt påpekte ingen av høringsinstansene av konsekvensutredningen at OEDs foreslåtte måte ikke var egnet. Den politiske diskusjonen dreide seg i all vesentlig grad om rammene for virksomheten for å ivareta miljøhensynene i iskant- og kystsonen, samt ringvirkninger på land.

Det var stor optimisme i næringen og landsdelen på denne tiden. Aktivitets- og verdiskapingen var høy, og de fleste så hva Snøhvit hadde gjort for Hammerfest.

(...)

Notatet det henvises til var et internt arbeidsnotat i Oljedirektoratet, ble aldri ledelsesbehandlet i direktoratet og langt mindre oversendt departementet som direktoratets faglige råd. Oljedirektoratet som faglig instans har aldri ment noe annet enn det departementet og regjeringen kommuniserte til Stortinget om metodikk for verdiberegning, som igjen var basert på valg av metode i konsekvensutredningen.

(...)

Oljedirektoratet, som fagdirektorat, hadde ansvaret for ressursanslag. Ikke på noe tidspunkt kom de med anbefalinger om noe annet enn åpning av dette området.»

Videre skriver klager:

«l den grad en Høyesterettsdom betyr noe for NRK kan det også nevnes at Høyesterett i plenum, enstemmig, slo fast at fremstillingen av mulige verdier i åpningsprosessen ikke var en saksbehandlingsfeil i desember 2020. l dommen vises det også til det faktum at Stortinget i 2018 aktivt stemte ned forslag om å stoppe videre tildelinger på grunn av informasjonen i stortingsmeldingen fra 2013 om åpning.»

Klager anfører at påstandene er redaksjonelle oppfatninger som presenteres som vedtatte sannheter, og skriver:

«Som ansvarlig statsråd kan man knapt begå en verre handling enn aktivt å holde relevant informasjon tilbake for Stortinget. Det er dermed svært alvorlige beskyldninger som fremsettes som saksopplysninger og fakta i Dagsrevyens innslag»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene var i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem. NRK publiserte en beklagelse, men klager valgte å opprettholde klagen.

Klager skriver:

«Det kom en beklagelse fra NRK, det er positivt. Prosessen frem mot beklagelsen bar imidlertid preg av at NRK ikke var interessert i å rette opp forutsetninger de selv har definert, og som beviselig er gale. De avsluttet derfor diskusjonen uten nærmere begrunnelse og kjørte en beklagelse bygd på gale forutsetninger, og de nektet videre å ta med svært relevant tilleggsinformasjon for å belyse bredden i saken.»

Videre skriver klager:

«I beklagelsen henvises det til 'den aktuelle beregningen' som igjen er en henvisning til et internt arbeidsnotat i Oljedirektoratet. NRK har over tid definert og fremstilt dette som at det er en rapport fra Oljedirektoratet departementet har holdt unna Stortinget. Oljedirektoratet har imidlertid ovenfor Høyesterett bekreftet at dette er et internt arbeidsnotat, det ble aldri ledelsesbehandlet og heller ikke sendt over til departementet som direktoratets syn. NRK vet at dette er uomtvistelig galt og nekter å rette opp en virkelighet de selv skapt.

Høyesterett behandlet i plenum før jul spørsmålet om det var begått saksbehandlingsfeil i forbindelse med åpningen/tildellinger i Barentshavet sørøst. Dommen slo fast at det var det ikke. En Høyesterettsdom er ikke en uvesentlig saksopplysning. De burde hatt integritet til å opplyse om at det foreligger en Høyesterettsdom som slår fast at det ikke ble begått saksbehandlingsfeil.

NRK sier i sin beklagelse at de ikke hadde grunnlag for å slå fast at jeg holdt informasjon tilbake for Stortinget fordi jeg ikke 'kjente til den aktuelle beregningen'. Mao - om jeg hadde gjort det ville det vært kritikkverdig. Dette vet NRK at uomtvistelig er feil. NRK burde beklage at de har påstått/'avslørt' at det finnes en 'rapport' som beviselig ikke finnes.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK er enig i at sentrale faktaopplysninger ble gjengitt feil i det innklagde innslaget, som internt omtales som en studiokommentar.

NRK skriver:

«Innslaget i Dagsrevyen 12. januar var en kort studiokommentar om at Stortinget hadde innkalt deltakere til høring om prosessen rundt åpningen av Barentshavet sørøst. I oppsummeringen av bakgrunnen for saken var det to konkrete feil: Det ble sagt at tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe var kalt inn til høringen fordi han hadde holdt tilbake informasjon for Stortinget, og at han visste at oljeleting i Barentshavet kunne bli et tapsprosjekt i milliardklassen.

Det var ikke dekning for noen av disse påstandene, men dette ble ikke fanget opp i redaksjonens gjennomgang av innslagene før sending. Dette var et kort innslag som ikke ble fulgt opp på andre plattformer eller spredd i andre medier, og redaksjonen ble gjort oppmerksom på feilene først da Ola Borten Moe skrev på Facebook at han hadde klaget innslaget inn til PFU.

Vi er enige i at Borten Moen burde fått anledning til å imøtegå de feilaktige påstandene som ble rettet mot ham i innslaget (jfr VVP 4.14), men hovedproblemet med det innklagede innslaget er etter vår mening at det oppsummerte bakgrunnen for saken og Borten Moes rolle på en feilaktig måte, i strid med kravet i VVP 3.2 om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Hvis vi hadde oppsummert fakta i saken på en riktig måte ville det ikke utløst noe krav om samtidig imøtegåelse i en kort oppsummering av hovedpunktene i en sak.»

NRK opplyser at partene var i dialog om å finne en minnelig løsning på klagesaken, og at det var enighet om at NRK skulle publisere en beklagelse. Partene ble imidlertid ikke enige om ordlyden. Klagesaken til PFU ble derfor opprettholdt.

I etterkant av dialogen publiserte NRK likevel en beklagelse i Dagsrevyen, siden de mente det uansett var riktig å rette opp og beklage de feilaktige påstandene som var publisert.

Beklagelsen hadde denne ordlyden:

«I Dagsrevyen 12. januar i år ble det sagt at tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe er kalt inn til høring fordi han holdt tilbake informasjon for Stortinget, og at han visste at oljeleting i Barentshavet kunne bli et tapsprosjekt i milliardklassen.

NRK hadde ikke grunnlag for å slå fast at Borten Moe holdt tilbake informasjon for Stortinget, heller ikke at han kjente til den aktuelle beregningen. NRK beklager dette. Borten Moe har tidligere sagt at han mener Stortinget fikk all relevant informasjon i saken.

Det blir høring i Stortinget i midten av februar.»

Lenke til beklagelsen, innslag nr. 7 i sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202102/NNFA19020221/avspiller

NRK mener redaksjonen på en tydelig måte forsøkte å rette opp skaden som ble skapt av feilene i det første innslaget, og skriver:

«Vi er ikke enig med klager i at formuleringene i vår beklagelse er en slags indirekte konstatering av at det ville vært kritikkverdig om Borten Moe hadde kjent til den aktuelle beregningen – det sies ikke annet enn at det ikke finnes noen grunnlag for å hevde at han kjente til denne.»

Når det gjelder den øvrige dekningen av saken og Oljedirektoratets notat, skriver NRK:

«NRK publiserte 26. oktober 2020 artikkelen 'Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap' på NRK.no med nyhetsinnslag i Dagsrevyen samme kveld. Saken var i hovedsak basert på dokumenter som ble offentlige i forkant av Høyesteretts ankebehandling av det såkalte klimasøksmålet mot staten (20-51052SIV-HRET):

• Oljedirektoratets Notat: Letestrategi «Verdisetting av uoppdagede petroleumsressurser i Barentshavet sørøst» datert 8.3.2013

• En rekke interne e-poster fra Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet

Letestrategi-notatet inneholdt en såkalt nåverdivurdering av verdiene som kunne ligge i området. Dette er et 22 sider langt dokument som redegjør for metodikk, forutsetninger, modellering og resultater av verdivurderingen, samt en referanseliste. Dokumentet har i NRKs dekning blitt omtalt som rapport, notat, utregning og vurdering, som etter vår oppfatning er ord som i dagligtale gir et godt inntrykk av hva dette dreier seg om.

(...)

De mange interne e-postene som ble lagt fram for retten, ga blant annet innblikk i diskusjonene som pågikk mellom departementet og direktoratet under utarbeidelsen av Oljedirektoratets årlige ressursrapport for 2013. Dette dokumentet ble i motsetning til letestrategi-notatet sendt til Stortinget.

Basert på disse dokumentene kunne NRK i saken 26. oktober melde at det var gjort en nåverdivurdering for området, men at den aldri nådde Stortinget før Barentshavet sørøst ble åpnet, og heller ikke de to første rettsinstansene som behandlet klimasøksmålet. Samtidig viste e-poster at Olje- og energidepartementet var involvert i arbeidet med ressursrapporten, blant annet med beskjed om at Barentshavet sørøst ikke 'snakkes ned'. Det kom også frem at departementet aktivt ba om at nåverdivurderingen ikke skulle være del av beslutningsgrunnlaget som Stortinget fikk tilsendt, og at det burde inneholde en tekst 'som klart indikerer at vi bør åpne'.

Dokumentene var del av Høyesteretts plenumsbehandling av klimasøksmålet høsten 2020. 23. desember falt dommen, som under dissens kom frem til at det ikke var gjort saksbehandlingsfeil som kunne medføre at vedtaket var ugyldig. Dissensen gjaldt mangelfull utredning av klimakonsekvensene og ikke den økonomiske utredningen eller den manglende fremleggelsen av notatet, men dissenterende dommer uttalte at hun var noe mer kritisk enn førstevoterende til den økonomiske informasjonen som ble presentert for Stortinget (jfr. dommens avsnitt 257). (...)»

NRK skriver videre:

«Etter NRKs dekning besluttet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité å se nærmere på saken. 4. november 2020 sendte de over en rekke spørsmål til dagens olje- og energiminister Tina Bru. Etter å ha fått svarene, besluttet komiteen 1. desember å åpne høring i saken. 12. januar 2021 ble det klart at blant andre tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe ble kalt inn til høringen.

(...)

Under høringen 15. februar ble det tydelig at Stortinget fortsatt satt med ubesvarte spørsmål om hvorvidt Olje- og energidepartementet og statsråden hadde fulgt sine konstitusjonelle forpliktelser overfor Stortinget i saken. Komiteen ønsket blant annet svar på om reglene for statsrådens informasjonsplikt til Stortinget var overholdt, hvorfor nåverdivurderingen ikke var del av Stortingets beslutningsgrunnlag og hvilke vurderinger som ble gjort i den forbindelse, hvem som kjente til vurderingene før saken ble lagt frem for Stortinget, hva Borten Moe selv visste om vurderingen og dens skjebne, og hvorvidt dette var vanlig praksis for håndtering av informasjon i departement og direktorat, eller et engangstilfelle.»

NRK oppsummerer slik:

«Vi mener at forholdene NRK har omtalt i vår dekning av denne saken har klar allmenn interesse, og de har også blitt gjenstand for bred politisk debatt og en åpen høring i Stortinget. Vi mener at NRKs generelle dekning og omtale av fakta i saken har vært gjennomført i tråd med kravene til god presseskikk, og involverte parter har fått god anledning til samtidig imøtegåelse og tilsvar underveis i dekningen. Faktafeilene i det innklagede innslaget fra 12. januar strider med VVP 3.2, men vi mener at NRK har bidratt til å rette opp skaden dette ga med å publisere en tydelig rettelse og beklagelse med tilsvarende omfang og synlighet som det opprinnelige innslaget, jfr. VVP 4.13.»

Klager mener hovedproblemet til NRK er at de nekter å innrømme og rette opp faktiske feil som ble begått innledningsvis i nettartikkelen og Dagsrevyen-innslaget, og skriver:

«Her slås det fast at det ble holdt tilbake en rapport for Stortinget i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst i 2013. Problemet er at det ikke finnes en slik rapport. I tilsvaret har også NRK begynt å omtale opplysningene som et notat, og unnskylder seg med at 'Dokumentet har i NRKs dekning blitt omtalt som rapport, notat, utregning og vurdering, som etter vår oppfatning er ord som i dagligtale gir et godt inntrykk av hva dette dreier seg om.' Nei, det er på ingen måte riktig å omdefinere et internt arbeidsnotat, eller notat, til en rapport fra et direktorat. Det er både en betydelig forskjell, det gir saken et helt annet bakteppe både faktisk og juridisk, og det er åpenbart gjort bevisst. Det er videre etter mitt skjønn NRKs fiktive 'rapport' som har skapt hele saken som endte med kontrollhøring i Stortinget.

(...)

Det jeg klager på er at NRK bevisst skaper og definerer en sannhet, deretter nekter å korrigere denne når fakta kommer på bordet, og i tillegg formidler beviselig uriktige og grunnløse påstander basert på egen konstruerte virkelighet som redaksjonelle sannheter.

(...)

Som ansvarlig statsråd er noe av det mest alvorlige du kan gjøre å holde relevant informasjon unna Stortinget, og gjennom det føre Stortinget bak lyset. Beskyldninger om det går rett på den integriteten og troverdigheten man er avhengig av som politiker. Jeg kan ikke akseptere at NRK gjentatte ganger har fremmet feilaktige påstander om dette uten at det gjøres forsøk på å rette det opp når premissene beviselige er feil. Jeg kan heller ikke akseptere at jeg ikke får svare for meg når påstandene blir presentert som objektive fakta.»

NRK skriver avslutningsvis:

«Kjernen i saken NRK har omtalt er hvorvidt det omtalte dokumentet burde vært kjent for flere i Olje- og energidepartementet (OED), hvorvidt det burde vært del av Stortingets beslutningsgrunnlag og at det burde ha vært forelagt domstolene under de to første behandlingene av klimasøksmålet. Det er ukjent akkurat hvem og hvor mange i OED som var kjent med arbeidet.

Mens klager i sine tilsvar har omtalt dokumentet som et «internt notat» og OED har omtalt det som et 'internt arbeidsdokument', har andre kritisert nettopp at det ble holdt internt og stilt spørsmål ved om det burde vært slik.

Som dokumentert i NRKs saker var også deler av OED kjent med og i dialog med Oljedirektoratet (OD) om utformingen av dokumentet. Det har derfor ikke vært riktig for NRK å omtale dokumentet som et internt notat. Vi mener at både 'notat' og 'rapport' må være akseptable begreper å bruke for å beskrive dokumentet, og at det sentrale poenget i saken uansett er spørsmålet om disse beregningene burde vært lagt fram for Stortinget eller ikke.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et innslag i NRK Dagsrevyen om en høring i Stortinget. I innslaget ble det sagt at tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe må forklare hvorfor han holdt tilbake viktig informasjon da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljeleting, og at han visste at oljeleting i nord kunne bli tapsprosjekt i milliardklassen.

Klager er Ola Borten Moe, som mener det ble fremmet alvorlige og udokumenterte påstander mot ham presentert som sannheter, uten at han ble gitt anledning til å kommentere dem.

NRK brakte en beklagelse, men klager mener også den var feil, og at den ikke oppveide for overtrampet.

NRK er enig i at sentrale faktaopplysninger ble gjengitt feil, og at påstandene utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. Redaksjonen mener imidlertid den bidro til å rette opp skaden ved å publisere en tydelig rettelse og beklagelse med tilsvarende omfang og synlighet som det opprinnelige innslaget.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener klager måtte tåle et kritisk søkelys på både sin egen og departementets rolle i saker som gjelder den tidligere statsrådens ansvarsfelt.

I punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP) er det samtidig slått fast at mediet har en forpliktelse overfor den angrepne part: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Etter utvalgets mening skulle redaksjonen ha sørget for at beskyldningen om at statsråden holdt relevant informasjon tilbake for Stortinget, ikke ble fremført uten at klager fikk mulighet til å ta til motmæle. Utvalget minner om at VVP 4.14s funksjon også er forebyggende. Den skal bidra til å sikre at det ikke publiseres feilaktige opplysninger, og er nært forbundet med kravet til opplysningskontroll i VVP 3.2. Den angrepne part er en sentral kilde å sjekke opplysninger mot. I dette tilfellet kunne NRK således unngått at udokumenterte beskyldninger uten forbehold ble publisert som fakta.

NRK har erkjent de presseetiske bruddene, og har også forsøkt å rette opp skaden gjennom beklagelsen som ble publisert etter at redaksjonen mottok klagen. I dette tilfellet var imidlertid beskyldningene så alvorlige og rammende for klager, at beklagelsen ikke veier opp for det opprinnelige overtrampet.

NRK har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, ToveLie, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i et innslag i Dagsrevyen, der det ble rettet sterke og feilaktige beskyldninger mot tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe. Etter utvalgets mening ble beskyldningene fremført uten forbehold og dokumentasjon, i strid med Vær Varsom- plakatens punkt 3.2. NRK burde ha kontaktet Borten Moe før publisering og gitt ham mulighet til å imøtegå påstandene, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.»