PFU-sak 21-064Miljødirektoratet ved/ SNO-direktør Morten Kjørstad og seksjonsleder Jan Paul Bolstad mot Saltenposten

SAMMENDRAG:

Saltenposten publiserte i nettavisen mandag 28. september 2020 en artikkel med tittelen: «Kritisk til Statens naturoppsyn - sa opp i vår: - En konklusjon fattet på et meget tyntgrunnlag» og ingressen: «Tidligere rovviltkontakt Jorunn Etterlid er kritisk til hvordan Statens naturoppsyn jobber, og mener konklusjonen i "kvigesaken" på Leivset ble fattet på "meget tynt grunnlag".»

Deretter ble kritikken, som også gjaldt SNOs arbeidsmetoder og SNO som arbeidsgiver, spesifisert under mellomtitlene «Tilfeldig», «Sårbart», «Uheldig», «Dyrt», «Uforutsigbart», «Mistillit», «Endrer konklusjoner», «Ufullstendig», «Arrogant» og «Vanskelig»

Onsdag 30. september 2020 ble samme sak publisert i papiravisen.

På førstesiden var tittelen: «Kritiserer SNO etter kvige-sak» og inne i avisen på s 10 og 11 stod tittelen «Kritisk til SNO – sa opp jobben i vår».

Lederartikkelen i samme avis, samme dag, s 4, omhandlet også denne saken.

Se PDF av alle artiklene i mappa.

KLAGEN:

Klager er Miljødirektoratet ved/ SNO-direktør Morten Kjørstad og seksjonsleder Jan Paul Bolstad. Klagen gjelder både nett og papir, og både førstesiden, nyhetsartikkelen og lederartikkelen.

Klager viser til at de ikke ble kontaktet om denne saken. De mener avisa har brutt god presseskikk på punkt. 4.14, samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger ved sterke beskyldninger, og punkt 3.2, vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

VVP 3.2.

Klager mener artiklene baserte seg på en ensidig kildebruk og at avisa ikke kontrollerte om opplysningene var korrekte før publisering.

«Som påpekt i leserinnlegget fra SNOs direktør, som ble publisert i avisa 7. oktober 2020, inneholdt artiklene flere faktafeil om ansettelsesforhold, opplæring og arbeidsmetoder. Vi mener avisen skulle utøvd større kildekritikk og kontroll av opplysningene før publisering.

Avisa kunne før publisering avdekket faktafeilene ved å sjekke ut påstandene med flere lett tilgjengelige kilder. SNO ville vært en sentral og relevant kilde. Vi kan heller ikke se at avisa i etterkant har rettet opp eller beklaget de feilaktige opplysningene.»

VVP 4.14

Klager mener det i artiklene ble fremsatt sterke beskyldninger om SNOs arbeidsmetoder og Miljødirektoratet som arbeidsgiver, uten at de fikk anledning til å samtidig imøtegå påstandene.

«Det fremgår av artikkelen at det er uheldig at SNO ikke ansetter RVK men kjøper dem inn som tjeneste fra selvstendige næringsdrivende. Dette er feil da ca 110 av totalt 180 RVKere har fast ansettelse på tilkalling som rovviltkontakter i Miljødirektoratet. Resterende er knyttet til Miljødirektoratet gjennom tjenestekjøp.

Det fremgår også av leder at RVK må holde utstyret selv, blant annet snøskuter. Dette er ikke riktig da alle RVKere, både faste ansatte og tjenestekjøp, blir utstyrt med nødvendig utstyr og bekledning for løse sine oppgaver. Bruk av bil og snøskuter dekkes etter statens gjeldende satser.

Det fremgår av artikkelen at opplæring er for mangelfull og tilfeldig og at “ut over skred- og førstehjelpskurs er opplæringen basert på at nye RVKere blir med erfarne på utvalg saker”. Det er viktig for oss det også kommer frem at det holdes regionale samlinger, minst annethvert år for opplæring av nye RVKere i skadedokumentasjon. Samlingene er en viktig arena for SNO i opplæring og forbedring av kunnskap rundt kadaverhåndtering og skadedokumentasjon. Den aktuelle rovviltkontakten var selv med på en slik samling i juni 2019.»

3.2 og 4.14

«Som påpekt innledningsvis er det særdeles viktig for oss at riktig faktagrunnlag kommer fram og at det ikke uriktig skapes inntrykk av en lemfeldig saksbehandling på et fagområde som er skaper så pass mye engasjement og som er viktig for publikums tillit til oss.

Vi mener størrelsen på oppslaget forsterker kravet til samtidig imøtegåelse. Også forsidehenvisningen, hvor kritikken formidles, forsterker at SNO burde fått anledning til å imøtegå påstandene.»

PFU har i tidligere saker uttalt at det må kunne anvendes et kraftig språk og tilspissede formuleringer i leder- og kommentarartikler. Samtidig påpeker PFU at dette forutsetter at det ikke fremsettes uriktige opplysninger av faktisk art. Vi mener den påklagede lederartikkelen baserer seg ukritisk på de feilaktige påstandene i hovedartikkelen, og dermed også i seg selv fremsetter slike uriktige påstander.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Saltenposten innrømmer å ha brutt punkt 4.14 ang. samtidig imøtegåelse i de påklagede artiklene, og beklager det.

Det opplyses at journalisten i Saltenposten, som skrev artiklene, sluttet i avisen for en tid tilbake. I en e-post til undertegnede kan han ikke erindre om han prøvde å få tilsvar fra Miljødirektoratet til påstandene som framkom i artiklene.

Saltenposten har en klar praksis på at de som blir utsatt for kritikk skal få mulighet til å komme med en samtidig imøtegåelse. I denne saken burde det absolutt ha skjedd. Ikke bare for å etterkomme Vær varsom-plakaten, men en samtidig imøtegåelse ville ha opplyst de forholdene det ble satt søkelys på, bedre for leserne.

Når det gjelder innholdet i kritikken som fremsettes mot Miljødirektoratet i artiklene, og hvorvidt den er riktig eller ikke, tar ikke undertegnede noen stilling til den. Men det er helt klart at kritikken burde vært forelagt Miljødirektoratet for samtidig imøtegåelse.

Klager hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en førstesidehenvisning, nyhetsartikkel og lederartikkel i Saltenposten, der Statens naturoppsyn (SNO) fikk kritikk av en rovviltkontakt som hadde sagt opp jobben i SNO. Avisen fulgte opp kritikken på lederplass.

Klager er Miljødirektoratet, ved SNO-direktør og seksjonsleder. Klager mener artiklene fremsetter sterke beskyldninger om SNOs arbeidsmetoder og Miljødirektoratet som arbeidsgiver, uten at de fikk anledning til å imøtegå påstandene før publisering. Videre mener klager at artiklene baserer seg på en ensidig kildebruk, og at avisen ikke kontrollerte opplysningene før publisering. Det pekes på flere faktafeil.

Saltenposten innrømmer å ha brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 om samtidig imøtegåelse i de påklagede artiklene, og beklager det. Saltenposten opplyser at den har en klar praksis på at de som blir utsatt for kritikk skal få mulighet til å komme med en samtidig imøtegåelse. I denne saken burde det absolutt ha skjedd, skriver avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at det er mange påstander om og beskrivelser av klager, både på nyhet- og lederplass. Videre konstaterer PFU at klager ikke ble kontaktet, verken som kilde i et VVP 3.2 -perspektiv eller som en angrepet part i et VVP 4.14-perspektiv. VVP 3.2 og VVP 4.14 blir ofte kalt tvillingpunkter. Dette fordi den som blir utsatt for kritikk ofte også er en sentral kilde i saken.

I dette tilfellet skulle klager vært kontaktet. Det kan diskuteres hvor sterkt angrepet er, men mengden av konkrete påstander direkte rettet mot klager, gjør at PFU – utfra en rimelighetsvurdering – mener klager hadde rett til å forsvare seg i samme publisering, jf. VVP 4.14.

En kontakt med klager ville i dette tilfellet også være en viktig del av den undersøkelsesplikten VVP 3.2 pålegger mediene. Som PFU mange ganger har uttalt: Ikke bare skal man gjengi kilder korrekt, men også forsøke å finne ut om det kilden sier, er korrekt. Det er ikke sikkert det er mulig å finne ut hva som er faktum, men mediene har et ansvar i å opplyse en sak fra begge sider, jf. bredde og relevans i kildevalg.

Saltenposten har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Erik Schjenken