Elin Herjehagen mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
31.01.2024
Saksnummer
23-268
Kommunedirektøren i Lillesand kommune skulle fått tilbud om samtidig imøtegåelse før Lillesands-Posten publiserte et innlegg som rettet sterke beskyldninger mot kommunen og kommunedirektøren. PFU konkluderte også med at innlegget skulle vært utsatt for grundigere kildekritikk før publisering.
Påklaget publisering ble publisert i både nett- og papirutgaven. Publiseringen på nett ble senere avpublisert.
Lillesands-Posten publiserte et debattinnlegg med tittelen «Hvorfor følges ikke lovverket i Lillesand kommune?» Innlegget var stilet til kommunen ved kommunedirektøren.
Klager:
Kommunedirektøren mente publiseringen inneholdt sterke og udokumenterte beskyldninger, som at kommunen nærmest systematisk bryter loven, og at det skal være levert falske bekymringsmeldinger. Klager avviste påstandene, og stilte spørsmål ved avisens kildekritikk og grunnlag for publiseringen. Slik klager så det, utløste innlegget rett til samtidig imøtegåelse. Kommunedirektøren anførte at avisen ikke gjorde noen forsøk på å innhente kommentarer. Videre påpekte hun at et tilsvar i etterkant ikke veier opp, da skaden allerede er skjedd. Klager opplyste også at hun kontaktet avisen etter publisering, og at innlegget da ble avpublisert, men uten at redaktøren kom med noen form for offentlig beklagelse eller begrunnelse for avpubliseringen.
Mediet:
Lillesands-Posten understreket atdialogenmed klageri forkant av PFU-klagen ikke er uttrykk for at avisen mener det var feil å publisere innlegget. Ifølge redaktøren handlet innlegget om kjente saker og en løpende debatt, og inneholdt meningsytringer som kommunens øverste ledelse må tåle. Redaktøren mente også at kommunedirektøren har fått rikelig anledning til å oppklare eventuelle misforståelser og kommentere sakene gjennom avisens tidligere dekning. Ifølge Lillesands-Posten er omtalte saker også godt dokumentert. Videre opplyste avisen å ha publisert kommunedirektørens svar på innlegget. Etter avisens mening underbygget dette at det handler om en løpende debatt, der det ikke er naturlig å innhente samtidig imøtegåelse.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at saken handler om en publisering på meningsplass, der det skal være stor takhøyde. Utvalget viser til at Vær Varsom-plakaten (VVP) skal beskytte retten til å ytre sterke meninger, og minner om at personer som innehar offentlige lederroller, som klager, må tåle at det rettes kritikk mot virksomheten og hvordan man forvalter rollen.
Det betyr likevel ikke at meningsinnlegg er fritatt presseetikkens krav. Vær Varsom-plakaten skal bidra til at angrepne parter behandles rettferdig, og presseetikken setter derfor noen begrensninger for hva som kan ytres uimotsagt.
Sterke beskyldninger må forelegges
En slik grense går ved sterke beskyldninger av faktisk art, som utløser rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. PFU merker seg at Lillesands-Posten mener det her handler om en løpende debatt, og at det ikke var nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse. Det er utvalget uenig i.
Utvalget viser blant annet til anklagene om at kommunen ikke følger lovverket, at oppsigelser er gjort uten dokumentasjon, at det er sendt inn falske bekymringsmeldinger og fremsatt trusler. Dette er anklager som går ut over det rene meningsangrepet, som kan svares opp i etterkant gjennom tilsvarsretten, jf. VVP 4.15. Det handler om sterke og rammende beskyldninger som, til tross for takhøyden på meningsplass, skulle vært forelagt for samtidig imøtegåelse før publisering, jf. VVP 4.14.
Påstander må underbygges, kilder synliggjøres
PFU understreker videre at man ikke kan kreve samme type redaksjonelle kontroll til alle typer påstander på meningsplass som i nyhetsjournalistikken. Det er likevel slik at det også må stilles et visst krav til kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2, i debattinnlegg.
I dette tilfellet merker utvalget seg at det påklagede innlegget ikke bare er et rammende angrep på kommunedirektøren, men at det inneholder flere påstander som fremstår svært mangelfullt underbygget, og at det derfor er vanskelig å se hva flere av anklagene eventuelt skulle være basert på. Slik utvalget ser det, handler det om påstander som det skulle vært stilt spørsmål ved grunnlaget for, før publisering, og et eventuelt kildegrunnlag skulle vært synliggjort for publikum, jf. VVP 3.2.
PFU noterer seg at Lillesands-Posten avpubliserte innlegget da klager tok kontakt etter publisering, samt at avisen også har publisert et tilsvar fra klager. Slik utvalget ser det, veier dette imidlertid ikke fullt opp for det opprinnelige overtrampet.
Lillesands-Posten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14.
Oslo, 29. april 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Ole Kristian Bjellaanes, Kjersti Torbjørnsrud, Asle Toje
Klager er Lillesand kommune ved kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
Klager skriver: «Innlegget inneholder sterke udokumenterte beskyldninger mot kommunens administrasjon og spesielt mot kommunedirektøren. Leserinnlegget skaper et feilaktig inntrykk av Lillesand kommunes praksis. Ved å antyde at kommunen systematisk bryter loven, svekker leserinnlegget innbyggernes tillit til kommunens arbeid og evne til å ivareta samfunnsoppgaver. Påstandene i leserinnlegget presenteres uten grunnlag. (...)
Lillesand kommune har stor respekt for medienes rolle som samfunnsvokter og meningsbærere. Samtidig forventer vi at mediene ivaretar sine etiske forpliktelser om saklighet, korrekthet og balanse, også i meningsytringer.»
Klager stiller spørsmål ved om Lillesands-Posten har utført noe kildekritisk arbeid av påstandene før publisering, og anfører blant annet om påstanden om falske bekymringsmeldinger: «Kommunedirektøren aviser dette og etterspør om LP har dokumentasjon på at dette har skjedd.»
Klager skriver også: «Så vidt vi kjenner til er det altså en konkret sak som [innleggsforfatter] refererer til. I denne saken ble kommunen saksøkt og frikjent av Kristiansand tingrett i dom avsagt i 2021. Saksøker ble også dømt til å betale kommunes saksomkostninger. Dommen fastslo at det her forelå ikke bare en opplysningsrett, men en opplysnings- og meldeplikt for kommunens ansatte. I dommen heter det på slutten: ‘Retten finner endelig kort å bemerke at det er ingen holdepunkter for, eller sannsynliggjort på noen måte, at den aktuelle bekymringsmeldingen er sendt til barnevernstjenesten med et hevnformål eller i sjikanøs hensikt, slik anført av saksøkerne’.»
Videre viser klager til at innleggsforfatteren trolig også viser til en personalsak, som skal være avsluttet for flere år siden: «I oppsigelsesprosessen ble den ansatte ivaretatt av en kompetent advokat. Dokumentasjon forelå. Vilkårene for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven var etter kommunens oppfatning oppfylt. Dersom den oppsagte mener oppsigelse ikke er korrekt, må avgjørelsen utfordres gjennom bruk av arbeidsmiljølovens virkemidler. Det ble ikke gjort i den saken [det] referere[s] til. Kommunen har tydelige rutiner i forbindelse med personalsaker. (...) påstand i leserinnlegget om at kommunen foretar oppsigelser uten dokumentasjon stemmer ikke.»
For øvrig stiller klager seg «uforstående» til påstanden om at administrasjon og kommunedirektør skal ha kommet med trusler.
Klager påpeker at redaksjonen aldri tok kontakt før publisering: «Innlegget inneholder sterke beskyldninger som berører kommunens integritet og lovmessige praksis, men ingen forsøk ble gjort på å innhente et svar som kunne nyansere fremstillingen. En eventuell mulighet for tilsvar i etterkant oppfyller ikke kravet til samtidig imøtegåelse, da skadevirkningene allerede har funnet sted når slike påstander presenteres ensidig i første omgang.»
Klager opplyser å ha sendt en klage til Lillesands-Posten, og at hun da fikk tilbakemelding om at innlegget ville bli avpublisert på nett. Videre viser klager til at redaktøren noen dager etterpå sendte en epost med et forslag, der Lillesands-Posten beklaget at innlegget ble publisert uten klagers samtidige imøtegåelse. Klager svarte at det ikke var tilstrekkelig, og at avisen også burde vurdere de andre VVP-punktene nevnt i klagen. Denne fikk klager ikke svar på. Klager anfører: «Redaktøren har ikke kommet med noen form for offentlig beklagelse eller begrunnelse for at det digitale leserinnlegget ble avpublisert. Redaktøren har heller ikke gitt noen tilbakemelding på deres vurdering av påklagede VVP-punkter.»
Lillesands-Posten viser til dialogen med klager, og mener at det tidlig ble klart at man ikke ville komme til noen felles forståelse. Redaktøren skriver: «I den forbindelse presiseres det at epostutvekslingen oss imellom ikke gir uttrykk for at vi mener det var feil å trykke innlegget[.]»
Slik Lillesands-Posten ser det, omtaler innlegget kjente saker og en løpende debatt: «Vi har tidligere hatt innlegg om samme tema uten at kommunedirektøren har gjort et nummer av at hun ikke har fått samtidig imøtegåelse.»
Lillesands-Posten forklarer konteksten: «Sakene har aldri blitt landet og er aktualisert igjen i forbindelse med at kommunen har avsluttet den eksterne varslingsportalen og kommunedirektøren offentlig har uttalt at ingen av de 21 varslene som ble sendt inn var å betrakte som reelle varsler. Dette til tross for at kommunen har hatt utgifter på rundt en million kroner bare på de to aktuelle sakene alene.»
Videre opplyser redaktøren å være «godt kjent med sakene som er omtalt i innlegget og har gjennomgått sakens dokumenter». Avisen anfører: «Vi mener det er godt dokumentert at kommunen i begge saken[e] som er omtalt har opptrådt slik at [innleggsforfatter] har grunnlag for sitt innlegg. Så vil det være nyanser i hvordan ulike aspekter skal vektlegges, men dette er en meningsytring og i en løpende sak (…) og da bør kommunens øverste ledelse tåle dette, selv om vi forstår at det passer dårlig med timingen når bystyret om kort tid skal ta stilling til forslag om å gjenopprette en ekstern varslingsportal og veldig mange er kritisk til kommunedirektørens håndtering, noe som også tydelig kommer til uttrykk i svaret som to varslere har gitt på kommunedirektørens tilsvar.»
For øvrig mener redaktøren at klager «er noe selektiv i sin gjengivelse». Redaktøren skriver: «Blant annet unnlater hun å opplyse at kommunen tok en betydelig økonomisk regning for å hindre at saken ble anket (…) Når det gjelder den andre saken som omtales skjønner jeg ikke at kommunedirektøren tør uttale seg som hun gjør, når det foreligger lydbåndopptak som viser at hun selv mener saken er dårlig håndtert (…).»
Klager mener Lillesands-Postens redaktør gjennom tilsvaret bekrefter brudd på kontradiksjonsprinsippet, VVP 4.14. Klager anfører: «Kontradiksjonsprinsippet gjelder selv om redaktøren har brutt VVP flere ganger tidligere ved å trykke saker uten mulighet for samtidig imøtegåelse. Jeg fikk ikke mulighet til samtidig imøtegåelse av leserinnlegget[.] Leserinnlegget og nå redaktør Børresens tilsvar inneholder svært grove påstander om meg og mine medarbeidere. Redaktøren hevder han er godt kjent med sakene, men det er hans vurdering basert på fremstillingen fra to varslere og ikke på helheten i sakene. Det er dermed brudd på VVP 3.2.»
Med hensyn til korrespondansen med redaktøren i forkant av PFU-klagen, mener klager at den viser at hun forsøkte på dialog.
Når det gjelder den eksterne varslingsportalen som redaktøren viser til, mener klager «de aller fleste sakene ikke er varslingssaker i arbeidsmiljølovens forstand». Klager viser til at «varslene gjaldt blant annet klage på ordinære forvaltningssaker og klage på avsluttede forvaltningssaker». Klager skriver: «De nevnte sakstypene er eksempler på saker som blir håndtert utenfor varslingssporet. Tre av sakene kom fra ansatte som i hovedsak gjaldt forhold knyttet til omorganisering og prosessen rundt den. Disse sakene ble undersøkt av kommunens interne varslingsgruppe etter varslingskapittelet i arbeidsmiljøloven kap 2A. Oversikt over sakene kan sees i sak som er fremmet til bystyret dato 25.11.2024 (BS 173/24) (...). Det stemmer at kommunen har brukt ca. en million kroner på de to sakene innlegget (...) handler om. Men det stemmer ikke at sakene aldri har blitt landet. Kontrollutvalget har behandlet sakene og har vedtatt at de anser sakene som avsluttet (…).»
Videre stiller klager seg uforstående til at redaktøren kan kjenne godt til de to omtalte sakene, da tilsvaret ifølge klager inneholder «klare faktafeil». Det gjelder blant annet at kommunen skal ha tatt «en betydelig økonomisk regning for å hindre at saken ble anket». Klager anfører: «Dette er feil. Det var kommunens motpart (...) som anket dommen til lagmannsretten og det var [motpartens] advokat som tok initiativet til å stoppe saken. Kommunen var ikke aktiv i å forhindre at saken ble ankebehandlet. Som det kommer frem av vår advokats timeføring i saken (...), var det [motpartens] advokat som den 20.08.2021, tok kontakt med kommunens advokat da de vurderte å trekke saken.
Tingrettens dom er meget grundig og klar, og det er oppsiktsvekkende at redaktør Børresen totalt tilsidesetter en rettskraftig avgjørelse i sitt tilsvar.»
Lillesands-Postens redaktør avviser at han ikke har satt seg inn i sakene: «Jeg har lest flere permer med saksdokumenter, noe som også fremgår av vår dekning av de omtalte sakene hvor kommunedirektøren har fått rikelig anledning til å oppklare eventuelle misforståelser og kommentere sakene.»
Redaktøren anfører: «Når det gjelder barnevernssaken, så har jeg lest dommen i erstatnings-saken, hvor det legges til grunn at det ikke foreligger hevnmotiv eller et erstatningsansvar. Det betyr imidlertid ikke at kommunen har håndtert saken etter boken og egne retningslinjer. Det er godt dokumentert, og varselet og [påklaget] innlegg går altså også inn på andre punkter enn det som er omtalt i dommen.»
Slik redaktøren ser det, er vedleggene til klagers replikk «irrelevante i forhold til klagen, men relevant i forhold til [hans] påpekning at [klager] er noe selektiv i presentasjon».
«Basert på det jeg har lest av varsler, tilsvar og samtaler med flere berørte parter er jeg forundret over kommunedirektørens måte å avfeie problemstillingene (...) på», skriver redaktøren.
For øvrig opplyser han å ha publisert «kommunedirektørens svar[-] innlegg som er sendt til hele bystyret».
Redaktøren skriver om innlegget: «Dette inneholder velkjente toner fra kommunedirektøren og viser etter vår mening at dette er en løpende debatt, hvor det ikke er naturlig å hente inn samtidig imøtegåelse hver gang. Alt hun fremmer her har hun tidligere fått rikelig anledning til å fremføre. At hun dessverre bruker mer tid på å forsøke å forhindre en opplyst debatt enn å delta i den og bidrar til at det som var en prisbelønnet åpenhetskommune ikke lenger er det, er bare trist.»
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU