PFU-sak 25-042Holtålen kommune mot Fjell-Ljom

Klager er Holtålen kommune ved kommunedirektøren, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.1 - om redaktørens ansvar for mediets innhold

2.2 - om å verne om sin uavhengighet

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager mener Fjell-Ljoms dekning av mulighetsstudien har bidratt til feilaktige fremstillinger, ubalansert journalistikk og alvorlige konsekvenser i et lite lokalsamfunn. Klager mener det foreligger systematiske brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser om uavhengighet, saklighet, etterrettelighet og imøtegåelse.

Klager skriver:

«Dette har bidratt til en polarisert offentlighet i et lite lokalsamfunn på rundt 2000 innbyggere. Fjell-Ljoms dekning har skapt fronter mellom innbyggere og mot myndighetene, og kommunen ser tegn til redusert tillit til media og journalister.

Vi ber derfor om at PFU gjør en helhetsvurdering av om de presseetiske rammene er brutt basert på:

-Den samlede mengden og karakteren på sakene

-Manglende kontradiksjon

-Tendensiøs vinkling

-Ubalansert dekning

-Potensielt brudd på redaksjonell uavhengighet

Kombinasjonen av de tre konkrete klagepunktene kan gi et inntrykk av at Fjell Ljom driver kampanjejournalistikk. (...)»

Om innklaget podkast «Uten innbyggerinvolvering: Extra-butikk og riving av Ålentorget», skriver klager:

«Fjell Ljom har valgt å publisere en podkast for å belyse påståtte feil og mangler med en pågående utredning/mulighetsstudie i Holtålen kommune.

Mulighetsstudiet omhandler et eksisterende næringsbygg i Ålen som er eid av Holtålen kommune. Etablering av et nytt bygg i fellesskap med Coop Oppdal utredes som et alternativ til dagens bygg. Bakgrunnen for utredningen er å finne en løsning for etablering av butikkonseptet Extra i handelskjernen av Ålen sentrum.

Podkasten publiseres over 2 episoder den 17. og 18. august 2024.

Vår påstand er at innholdet i de samlede lydfilene er klippet ut av kontekst, hentet fra ulike tidspunkter og brukt uten tydelig informasjon om valgt metode.

(...)

Holtålen kommune ble forespurt om å delta i podkast, og takket i utgangspunktet ja til dette. Opptak ble utført 24.06.2024. Ut fra den totale situasjonen rundt dette valgte kommunen å trekke sine uttalelser gjort i opptaket. (...)

I den endelige podkasten publiseres klipp fra tre ulike arenaer der Holtålen kommune er representert. For Holtålen kommune sin del er lydopptakene hentet fra følgende arenaer;

- Pressekonferanse 21.02.2024 (inkluderer også lydopptak av representanter for Coop Oppdal SA)

- Intervju med ordfører i mars 2024

- Informasjonsmøte/næringskveld 18.06.2024

(...)

Holtålen kommune var ikke kjent med at lydopptakene var tiltenkt brukt i podkast eller annen lydpublisering når opptakene ble tatt. Altså ikke kjent med premissene for opptakene og innholdet.

Det totale innholdet i podkasten fremstår for oss å være bygget opp av et begrenset utvalg kilder, med hovedvekt på kilder som er kritiske til prosjektet og/eller prosessen. I fremstillingen kommer det frem flere ulike påstander både fra intervjuobjekter og fra

Fjell Ljom selv. Dette er påstander som Holtålen kommune ikke har fått anledning til å ha samtidig imøtegåelse på.

(...)

Holtålen kommune fikk tilsendt podkast 9. august, sammen med en ukes forvarsel om publisering. Tross sakens lokale interesse (ifølge Fjell Ljom), og tross alle påstander og beskyldninger som kommer frem i innholdet fikk Holtålen kommune på administrativt nivå kun tilbud om tilsvar for publisering i etterkant, og ikke samtidig med innholdet i podkast.»

Om brudd på klagepunkt VVP 3.2, om faktasjekk, skriver klager:
«Innholdet i de publiserte podkast-episodene gjenspeiler ikke bredde og relevans i valg av kilder. Kilder som forsterker den kritiske vinklinga mot Holtålen kommune har betydelig overvekt i produksjonen. Fjell Ljom har gjort intervjuer med politiske representanter i Holtålen kommune, men har valgt å ikke ta med lydopptak av dette i produksjonen da politikerne - ifølge Fjell Ljom selv - er godt opplyste om saken og ikke kommer med kritikk.»

Om brudd på klagepunkt VVP 3.3, om premisser, skriver klager:
«I produksjonen av podkasten er det for Holtålen kommune sin del utelukkende benyttet lydopptak fra arenaer der Holtålen kommune ikke har vært informert om tiltenkt bruk av innholdet. Lydopptakene er hentet fra pressekonferanse, og fra næringskveld for bedrifter der kommunen har informert om prosjektet. Under Fjell Ljom sitt forsøk på å inkludere Holtålen kommune i podkasten ble det for Holtålen kommune tydelig at premissene for opptaket var noe helt annet enn forespeilet.»

Om brudd på klagepunkt VVP 3.7, om å gjengi kilder korrekt, skriver klager:
«For å bygge oppunder påstander og beskyldninger om at Holtålen kommune i denne saken gjør ting på feil måte er det på flere steder klippet inn lydopptak av representanter fra Holtålen kommune. Lydopptakene av representantene fra Holtålen kommune er i stor grad tatt ut av tidsmessig sammenheng.
Konkreteeksemplerer: Lydsitatet fra representanten i Holtålen kommune omhandler en eiendom som har blitt pekt på som mulig tomtevalg tidlig i utredninga, men som aldri har vært aktuell i saken. Vi anslår at lydopptaket med intervjuobjektet er utført rundt juli måned 2024. Lydopptaket av Holtålen kommune er hentet fra pressekonferansen 21.02.2024, altså fra en helt annen sak en den intervjuobjektet snakker om. Lydopptaket er ikke gjengitt helhetlig, og er benyttet med den hensikt å mistolkes, eller for å forsterke påstander fra intervjuobjekt.»

Om brudd på klagepunkt VVP 4.1, om saklighet, skriver klager:
«Lydopptakene som er tatt ut av sammenheng og som benyttes som repeterende effekt bidrar også til høy grad av personifisering i saken. Dette er effekter som rammer direkte på personnivå for ansatte i Holtålen kommune, og det bidrar til å ta saken ytterligere bort fra det faktum at saken er drevet framover på bakgrunn av politisk vilje.

Fjell Ljom etablerer selv en direkte personifisering av saken under sitt intervju med en av de kritiske intervjuobjektene (episode 2, 18:00 til 18:35).»

Klager peker på at den navngitte ansatte, Olav Morken, ble utsatt for urettmessig kritikk i denne sammenhengen: «Lydopptaket av vår ansatt har ingen sammenheng med påstanden ytret av intervjuobjektet, men lytterne kan lett oppfatte intervjuobjektets påstander som reelle sett i sammenheng med hvordan lydopptak fra andre arenaer er benyttet i produksjonen.»

Om brudd på klagepunkt VVP 4.14, samtidig imøtegåelse, skriver klager:
«Eksempler på påstander og beskyldninger ovenfor Holtålen kommune og kommunens ansatte er;
'Vi fikk rett og slett munnkurv' (uttalelse fra intervjuobjekt) (episode 1, 01:30).
'Vi fikk bare et sånn svadasvar' (uttalelse fra intervjuobjekt) (episode 1, 01:49).
- at kommunen oppgir feilaktig opplysninger (eksemplifisert gjennom tidligere dokumenterte misbruk av tidslinje og lydopptak i forhold til påstander)

Dette er kun eksempler på påstander der vi anser det som normalt at aktøren påstandene rettes mot får mulighet til å belyse den andre siden av saken. Lignende påstander og kritikk er gjennomgående i podkasten. I tillegg ytrer Fjell Ljom selv ulike ytringer og påstander forkledd som faktainformasjon gjennom podkasten. Eksempler er:

'Fjell Ljom har gjort flere observasjoner som samsvarer med og forsterker det deler av befolkninga mener'
'som innbyggere mener og fagfolk sier'
'jo tidligere vi får belyst problemer og feil løsning på de'
'vi har ved flere anledninger forsøkt og komme i kontakt med Morken/kommunen'
'vi skjønner godt hvorfor kommunedirektøren trekker tillatelsen til å bruke lydopptakene'
'Når folk beskriver mangelen på informasjon og frustrasjonen rundt prosjektet til oss, kjenner vi oss selvsagt igjen. Måten kommunen har opptrådt på i forbindelse med innspillinga av podkasten, pressekonferansen i februar og næringskvelden i juni forsterker inntrykket, og faller godt sammen med det folk beskriver.'
'Kommunen har jo sagt at de hører jo null og niks. Det er det jo folk på kommunen som har ansvar for prosjektet som har sagt'
'siden vi ikke har fått stilt noen spørsmål til kommuneadministrasjonen siden pressekonferansen i februar'
(...)
Holtålen kommune som aktør i saken fikk aldri mulighet til en reell kontradiksjon på fremstillingen. Totaliteten i dette gjør at resultatet blir ekstremt ensidig og i stor grad feilaktig. Gjennom denne metoden bidrar Fjell Ljom til å etablere et mistillitsforhold mellom innbyggerne og kommunen, uten at Holtålen kommune gis mulighet til oppklaringer og helt essensielle korreksjoner.»


Om innklaget podkast «Brudd på lover og regler, samarbeidsproblemer, økonomiproblemer og mangel på lokaldemokrati i Holtålen», skriver klager:
«Utgangspunktet for podkasten er ifølge Fjell Ljom at kommunen ikke har kontroll, og at kommunen har gjort - og gjør - et alarmerende høyt antall ulovligheter. De påstår at det samme mønsteret gjentar seg i sak etter sak. Avisa ønsker å forklare hva som skjer med kommunen, med Fjell Ljom, og med forholdet mellom kommunen, avisa og innbyggerne, som om at det er store utfordringer med ett eller flere av disse forholdende.

Episoden frontes som å være en kommentar fra journalisten selv. Dette står i kontrast til at store deler av episoden (fra 10:00 til 27:30) er et opptak fra et intervju med ordfører og varaordfører om en politisk glipp i forbindelse med stenging av en informasjonssak om Mulighetsstudien i et kommunestyremøte. I dette opptaket er både journalisten selv og redaktøren delaktig i intervjuet. Det gjør det litt utfordrende å anerkjenne dette som en kommentar.

Helt konkret oppsummeres podkasten i 8 begrunnelser/påstander som ytres som fakta for å underbygge den generelle påstanden om at Holtålen kommune strategisk gjør feil og ulovligheter. Her følger påstandene med vår kommentar i kronologisk rekkefølge:

1. Påstand fra Fjell Ljom:
'Vi kan starte med den nevnte saken om omdisponering av matjord, samt en håndfull andre lignende saker der vedtakene går rett imot anbefalingene fra både landbrukskontoret, statsforvalteren i Trøndelag og den generelle trenden i Norge med strengere vern til matjord.'

Dette er beviselig feil påstand og misbruk av fakta. I den omtalte saken som omhandlet salg av gnr.25 bnr. 23 i Holtålen kommune ble arealet omdisponert til boligbebyggelse allerede i reguleringsplan Ålen sentrum (...). Den aktuelle saken når det gjelder dette arealet var at muligheten som lå der nå ble aktivert.

Det vises videre til 'andre lignende saker'. Dette omhandler to saker der vedtakene ble vektet ut fra bosettingshensyn, en faktor som er regulert i lovverket og nettopp i tråd med mulighetsrommet som Statsforvalteren har vært med og beskrevet til Holtålen i Bygdevekstarbeidet. Sakene ble vurdert etter gjeldende lov og regelverk(...)

2. Påstand fra Fjell Ljom:
'Ulovlige endringer i matrikkelen'

Det er ikke dokumentert at det har skjedd ulovlige endringer i matrikkelen fra Holtålen kommune. Dette er fortsatt en pågående sak hvor det er forsøkt å kreve at kommunen skal benytte en sikkerhetsventil i lovverket til å kartlegge feil og mangelfulle registreringer, samt rette i tråd med klagers krav. Kommunen kan ikke gå inn i privatrettslige tvister, og her er det ikke dokumentert at partene er enig om feilen. En part ber nå kommunen om å gjennomføre retting basert på sin virkelighetsoppfatning, men en direkte retting vurderes imidlertid å være i strid med legalitetsprinsippet.

3. Påstand fra Fjell Ljom:
'Ulovlige endringer i arealplaner'.

Det er riktig at prosessen i 2021 inneholdt saksbehandlingsfeil, noe som medførte at kommunen rettmessig opphevet vedtaket. Feilen er nå rettet uten at noen er blitt skadelidende. Endringsprosessen er startet på nytt, hvilket man på generelt nivå forstår som tillitsvekkende.

4. Påstand fra Fjell Ljom:
'Oppsigelse av felles landbrukskontor, sa opp avtalen uten vedtak'.

Det er riktig at kommunedirektøren sendte ut et varsel om oppsigelse av gjeldende avtale. Det anses å være ryddig i et samarbeid, og det ble gjennomført på bakgrunn av politisk initiativ til å føre sak om oppsigelse.

5. Påstand fra Fjell Ljom:
'Problemene rundt ambulansebase i Ålen, trenger jeg egentlig si mer enn det?'

Her vinkler Fjell Ljom at Holtålen kommune har ansvar for ambulansebasen, noe de også har gjort gjennom sin generelle dekning i saken. I november 2023 er det referatført at St.Olavs eiendom varslet om at de skulle innhente tilbud på nytt leieforhold for ambulansebase. Det er uomtvistet St Olavs Hospital HF som har ansvar for ambulansetjenesten og dens aktivitet.
(...)

6. Påstand fra Fjell Ljom:
'Plutselig igangsetting av rivning på helsetunet'

Kommunestyre vedtok den 18.06.2024 bygging av nye omsorgsboliger med oppstart høsten 2024. Kommunedirektøren var pålagt å fremskynde prosessen for midlertidig plassering av ambulansen. Bygging medførte naturlig nok først rivning på gjeldende tomt. Rivning som omtalt i podkast (med oppstart 04.11.24) er således ikke å forstå som plutselig.

7. Påstand fra Fjell Ljom:
'Innkreving av feiegebyr for fritidsboliger, som kan være i strid med lover og regler'.

Fjell Ljom påstår her at gebyrregulativet kan forstås annerledes. Samtidig finnes det lover, forskrift og rettsavgjørelser som motbeviser det.(...)

8. Påstand fra Fjell Ljom:
'En rekke brudd på offentlighetsloven, trenere utlevering av dokumenter'

En udokumentert påstand, ingen objektiv kilde. Dette er Fjell Ljom sin subjektive opplevelse. Det er riktig at Holtålen på et stadium holdt tilbake dokumenter med hjemmel i offentlighetsloven. Dette var for å ivareta forhandlinger og en privat forhandlingspartner.
(...)
Fjell Ljom eksemplifiserer åtte ulike saker som gir et tydelig tverrsnitt av vinklingen som avisa selv praktiserer knyttet til Holtålen kommune sin aktivitet. Totalt danner dette et ensidig og konkluderende helhetsbilde som på feil grunnlag gir leseren et etterlatt inntrykk av at kommunen har en strategisk og ulovlig praksis.
(...)
Podkasten inneholder sterke beskyldninger som berører kommunens integritet og lovmessige praksis. I forbindelse med denne podkasten er det ikke gjort noen forsøk på å innhente svar som kunne nyansere fremstillingen. Dette skaper et feilaktig inntrykk av Holtålen kommunes praksis. Ved å antyde at kommunen systematisk bryter loven forsøker Fjell Ljom å svekke innbyggernes tillit til at kommunen som forvaltningsorgan er skikket til å ivareta sine samfunnsoppgaver og innbyggernes interesser. Påstandene som fremmes i det påfølgende leserinnlegget presenteres uten grunnlag og uten kontradiksjonsrett ovenfor kommunen.

Podkast og påfølgende leserinnlegg fremsetter alvorlige - men udokumenterte - påstander om brudd på lover og regler, samarbeidsproblemer, økonomisk rot og mangel på lokaldemokrati. Leserinnlegget er anonymt og fremmer sterke påstander om frykt og stillhet i lokalsamfunnet. Dette presenteres som fakta, uten dokumentasjon eller samtidig imøtegåelse. Fjell Ljom gir inntrykk av at påstandene er allment akseptert, og benytter gjentakelser for å forsterke et uriktig narrativ.»


Om invitasjonen til folkemøte om prosessen rundt Ålentorget, skriver klager:
«Fjell-Ljom inviterte til et folkemøte om prosessen rundt Ålentorget – til tross for at kommunestyret allerede hadde enstemmig vedtatt en intensjonsavtale om gjennomføring. Dette fremstår som en redaksjonell inngripen i en politisk prosess. Møtet ble senere avlyst, avisa beklaget og ba abonnenter om ikke å si opp abonnementet slik flere hadde truet med.

Ved å arrangere et folkemøte i en sak der politiske vedtak allerede foreligger trer Fjell Ljom ut av rollen som uavhengig aktør og inn i rollen som deltaker. Det kan synes som avisen enten har en egen agenda, eller lar seg bruke av andre interesser. Dette undergraver redaksjonens troverdighet og tilsidesetter klare presseetiske grenser.
(...)
Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Vår påstand er at Fjell Ljom i denne saken krysset grensen for hva som bør være akseptabelt for å unngå interessekonflikter og spekulasjoner, og grensen for hvor langt redaktøren og/eller den redaksjonelle medarbeideren kan gå før det oppleves som at personer eller grupper med interesse for saken øver innflytelse på det redaksjonelle innholdet.

Vår påstand begrunnes med at en av de største kildene for Fjell Ljom i serien om Extra er en leietaker som blir berørt i saken om ny Extra-butikk. Denne kilden har i stor grad blitt brukt til å understøtte avisas vinkling i podkasten om saken, og kilden har vært utgangspunktet for mange av avisas egne artikler om saken. Ensidigheten i saken, og avisas manglende vilje til å søke og benytte faktaopplysninger som grunnlag for arbeidet bidrar til å understøtte påstanden.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Fjell-Ljom avviser brudd på god presseskikk, og kommenterer hovedpunktene i klagen:

«Vi tilbakeviser påstander om manipulativ bruk av lydopptak. Opptakene er hentet fra intervjuer og offentlige møter der det på forhånd er blitt informert om lydopptak. Kommunen har fått gjentatte anledninger til å svare ut kritikken før opptakene ble publisert i Fjell-Ljoms podkast.

Fjell-Ljom har vært opptatt av å belyse ulike sider ved planene om Coop Extra i Ålen, og vi tilbakeviser påstander om ensidig framstilling. Avisa har vært tydelig på lederplass at vi ikke har tatt stilling til planene.

Fjell-Ljom som aktør: Mange i bygda ønsket at kommunen og Coop ville arrangere et folkemøte slik at innbyggerne fikk si sin mening. Da det ikke skjedde, valgte Fjell-Ljom å ta initiativ til dette, men kommunen ønsket ikke å stille. Det er ikke uvanlig at aviser arrangerer møter om viktige saker.

Fjell-Ljom har arbeidet etter Vær Varsom-plakaten i denne saken.

Premissene har vært tydelige fra vår side: Bygging av Coop Extra og hvordan kommunen har håndtert innbyggerinvolvering. Det er på forhånd gitt informasjon på offentlige møter om lydopptak. Det er her snakk om offentlige møter i form av en pressekonferanse og et næringslivsmøte, (...)

Kommunen har ikke anledning til å legge premisset for hvordan lokalavisa velger å dekke et sakskompleks som angår innbyggerne. Fjell-Ljom planla også å strømme pressekonferansen i februar 2024 direkte, men ble nektet dette. Ved å strømme pressekonferansen direkte, ville kommunen nå ut med den informasjonen de ønsket, uredigert.

Vår jobb er å sjekke om alt går riktig for seg i et slikt prosjekt. Da er det naturlig å være kritisk og slippe til de stemmene som har problemer med prosjektet, samt de positive som ønsker å uttale seg. Det gjengis også i podkasten at enhetsleder Morken og alle andre som er omtalt i podkasten, har fått mulighet til å komme med tilsvar. Helt fra starten har Fjell-Ljom ønska at Morken skulle delta i podkasten fordi det er han som har leda Ålentorget-prosjektet. To ganger har han fått invitasjon til å delta. Etter andre gangs invitasjon aksepterte han og fikk med seg både kommunedirektør Mona Evensen Goa og enhetsleder bygningsdrift, Jøran Bakås Gjersvold. Vi avtalte opptak mandag 24.6. I juli får daværende redaktør Nils Kåre Nesvold epost fra kommunedirektør Mona Evensen Goa, der hun, på vegne av både seg sjøl, Morken og Bakås Gjersvold, trekker samtykke til å bruke lydopptakene. Da hadde de hørt verken sjølve innspillinga som ble gjort, eller et utkast av den ferdige podkasten.

Kommunens tilsvar i form av leserinnlegg ble publisert ett minutt etter podkasten.

https://www.fjell-ljom.no/holtalen-kommune-mona-evensen-goa-riving-av-alentorget/mange-pastander-vi-ikke-kjenner-oss-igjen-i/235887

Tilstrekkelig bredde og relevans er vanskelig å oppnå all den tid kommunen ikke gir oss innsyn i noen dokumentasjon som angår prosjektet og avstår fra å svare på spørsmål. Kommunen har altså fått anledning til å kommentere påstander i podkasten, og sågar stille opp i en egen podkast, men valgte å trekke intervjuene. Dette er beklagelig ettersom svarene bidro til å svare ut spørsmål vi hadde om sakskomplekset.

Det ble gjennomført tre møter med kommunen som blant annet handlet om rolleforståelse, pressens rolle og Vær Varsom-plakaten. Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om ubalansert journalistikk og systematiske brudd på VVP, men opplever at kommunen blant annet gjennom begrensninger i innsyn, tilbakemeldinger og lite vilje til samarbeid har vanskeliggjort arbeidet. Vi opplever tross møtene at kommunen likevel ikke forstår pressens samfunnsrolle og mandat, og ønsker å innføre en slags styring på hva som framstilles i avisa av kommunale saker.

Kommunens påstander om feilaktige fremstillinger, ubalansert journalistikk og alvorlige konsekvenser i et lite lokalsamfunn, har i så måte oppstått med bakgrunn i kommunens manglende vilje til å gi innsyn, tilbakemeldinger og nødvendig informasjon. Vårt inntrykk er at mange innbyggere var kritiske til det de mente var mangel på informasjon og involvering.

(...)

Vår opplevelse gjennom samtaler og intervjuer med innbyggere, er at de ikke føler seg hørt.

Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om tendensiøs vinkling, ubalansert dekning eller kampanjejournalistikk, all den tid vi har båret til torgs innbyggernes meninger og synspunkter, og samtidig hatt store utfordringer med å få nødvendig innsyn i dokumentasjon rundt prosjektet med ny Extra-butikk. Kommunen har på sin side ikke bidratt med nødvendig informasjon eller dokumentasjon, og har samtidig avstått fra å benytte seg av mulighetene som har blitt tilbudt for å gi tilsvar eller ytterligere informasjon.

Vi har gjentatte ganger bedt om innsyn i all dokumentasjon som faller inn under Offentlighetslova, og først etter fire måneder fikk én av journalistene innsyn - i form av en arkitektillustrasjon av hvordan det nye bygget skal se ut.»

Videre skriver Fjell-Ljom:
«Dekningen hadde vært klart mer balansert dersom kommunen hadde gitt oss innsyn i nødvendig dokumentasjon og samtidig vært villig til å gi tilsvar der det var ønsket. Det er besynderlig at det i et utbyggingsprosjekt til om lag 50 millioner kroner som innebærer avtaler mellom kommunen som eier av dagens bygg og en kommersiell aktør, ikke er produsert ett eneste dokument som kan gis innsyn, fram til kommunen sjøl publiserer en ferdig kuratert infopakke på kommunens nettsider 30. oktober 2024.

Realiteten vi opplever er at kommunedirektøren ikke evner å akseptere kritisk omtale av mangelfullt administrativt og politisk håndverk i egen organisasjon. Det oppleves som et regelrett forsøk på å sverte og skremme sin egen lokalavis til å holde seg unna kritisk omtale.

Når det kommer til bedre balanse i vår dekning av såkalt kritiske saker som involverer Holtålen kommune, så klager her kommunedirektøren altså på et problem hun selv har skapt. Vi ønsker at hun skal stille til intervju. Vi ønsker å få kommuneledelsen i tale i alle saker der de blir utsatt for kritikk eller beskyldninger. Vi kan likevel ikke akseptere en presedens der vi ender opp med ikke å publisere en sak fordi den ene parten bevisst gjør seg mer utilgjengelig enn nødvendig i et forsøk på å 'drepe' saken. Kommunedirektøren har også krevd at all sitatsjekk og alle tilsvar skulle foregå i e-postform, med den svarfrist kommunen anså nødvendig.

Vi er nødt til å forholde oss til at kommunedirektøren som kilde ikke ønsker å kommunisere på annen måte. Det er kommunedirektørens valg. Men kommunedirektøren kan ikke diktere svarfrister utover at kommunen må kunne gi svar innen en skjønnsmessig rimelig frist.

(...)

Vårt kildegrunnlag har hovedsakelig båret preg av at innbyggerne som har ønsket å ytre seg, er de som har vært kritiske til byggingen. Kildetilfanget av stemmer som er positive til utbyggingen og som vil stille opp i en artikkel, har vært så godt som fraværende, til tross for at vi aktivt har søkt å finne disse stemmene.

(...)

At kommunen ser tegn til redusert tillit til media og journalister er en høyst subjektiv oppfatning vi ikke kjenner oss igjen i i vår daglige omgang med innbyggerne i Holtålen, som

tvert imot melder til oss at de er takknemlige for at avisa tar tak i problemstillingene på en god og kritisk måte.

(...)

Lydklippene som er brukt og omhandler kommunen, er fra offentlige møter og pressekonferanser. Holtålen kommune er ikke i en posisjon der de kan legge premissene for hvordan informasjon som er gitt under offentlige møter skal brukes redaksjonelt.

(...)

En enhetsleder i en kommune burde også vite at informasjon som ikke skal publiseres offentlig, heller ikke skal ytres i en pressekonferanse med en forventning om at informasjon som gis ikke skal omtales.

(...)

Enhetslederen sier også i ett av våre lydopptak at ingen av de nevnte personene i administrasjonen hører noe fra innbyggerne, i et prosjekt som handler om å gjøre om på et innholdsrikt og viktig bygg for innbyggerne. På dette tidspunktet har saken pågått i over to år, og påstanden fra enhetslederen kommer til tross for at både vi og han kjenner til at en navngitt innbygger i podkasten har sendt brev til kommunen med sine bekymringer.

Vår uttalelse som kommunen har påklaget om at 'vi skjønner godt hvorfor kommunedirektøren trekker tillatelsen til å bruke lydopptakene', begrunnes i at enhetslederen i opptaket innrømmer at han spionerer på leietakerne i Ålentorget og kritiserer en navngitt leietaker.»

Om det planlagte folkemøtet, skriver redaksjonen:

«Hva angår Fjell-Ljoms rolle som aktør ved å planlegge for og arrangere og promotere et folkemøte, er det helt i vår fulle rett som samfunnsaktør og innbyggernes vaktbikkje.

Fjell-Ljom har ingen egeninteresse i Ålentorget og byggingen av ny Extra-butikk, og har dermed også vår uavhengighet i behold. Ingen tilknyttet redaksjonen eller deres familier har noen form for økonomisk eller på andre måter tilknytning til noen av partene i saken som gjør at det oppstår en interessekonflikt. Det store omfanget av kilder som har tatt kontakt med oss i denne saken, gjenspeiler også dette.

(...)

Vi måtte dessverre avlyse det planlagte folkemøtet da ingen folkevalgte eller fra administrasjonen ønsket å stille i panelet.

Rivinga av Ålentorget, som er et kommunalt eid bygg, for å erstatte det med en ny Coop Extra-butikk i kommersielt eie hvor kommunen blir leietaker og investerer, må helt klart kunne kalles et offentlig sentrumsutviklingsprosjekt.

(...)

Vi fastholder at kommunen begår et antall ulovligheter og uregelmessigheter i flere saker. Intervjuet med ordfører og varaordfører om det kommunedirektøren kaller 'en politisk glipp' i forbindelse med stenging av en informasjonssak om Mulighetsstudien i et kommunestyremøte, er ingen 'politisk glipp'.

Vedtaket om lukking av kommunestyremøtet var ulovlig. (...)»

Om de åtte konkrete påstandene fra podkastene klager mener ytres som fakta for å underbygge den generelle påstanden om at Holtålen kommune strategisk gjør feil og ulovligheter, skriver Fjell-Ljom:

«Påstand 1:

HøringsuttalelsenebådefraStatsforvalterenogfylkeskommunenvartydeligkritisktilatdet omsøkte arealet fradeles (...)Detnasjonalejordvernmåleterpåmaksimalt3000dekar omdisponert dyrka jord per år, og innebærer at kommunene må føre en strengerejordvernpolitikk. Det er altså som avis helt på sin plass å spørre om kommunens prioriteringer er riktige, all den tid de er i strid med nasjonale retningslinjer, sjøl om det bedrer betingelsene for lokal bosetting og kommunene har rom til dette.

Påstand 2:

Gjennom fjellstyrets grove saksbehandlingsfeil og ulovlige frifallsvedtak, er jeg fratatt klageretten på alle vedtak som gjelder min egen setereiendom, skriver Hilde Bendz i sin klage til Holtålen kommune: https://www.fjell-ljom.no/eiendom-hessdalen-hilde-bendz/det-har-vaert-vanskelig-a-gripe-fatt-i-ulovlighetene/237829

– Kommunen har ikke loggført endringene. Kommunen har ikke avholdt forretning. Kommunen har ikke informert meg som hjemmelsinnehaver [...] om endringene.(...)

Bondelagsleder Jan Moen krevde også i et åpent brev til kommunenat kommunen setter i gang en prosess for å rette opp matrikkelen som kommunen endret på 80- og 90-tallet. I et

brev til Holtålen kommune i oktober 2023, skriver Statens kartverk at 'Slike feil må kommunen ta initiativ til å rette', og at 'Målet med rettinga er at rettsvernet ivaretas'.

Påstand 3:

Kommunen påpeker at det er riktig at prosessen i 2021 inneholdt saksbehandlingsfeil, noe som medførte at kommunen opphevet vedtaket. Feilen er nå rettet uten at noen er blitt skadelidende. Kommunedirektøren påpeker at endringsprosessen er startet på nytt, hvilket man på generelt nivå forstår som tillitsvekkende.

Dette fritar ikke kommunen fra det faktum at arealplanen på et tidspunkt var ulovlig endret.

Påstand 4:

Kommunedirektøren vedgår også her at hun sendte ut et varsel om oppsigelse av gjeldende avtale. Deretter ble vedtaket gjort i kommunestyret, før evalueringen av samarbeidet ble gjennomført.

Rekkefølgen dette ble gjort i, har i etterkant blitt kritisert fra flere hold som en uryddig rekkefølge, og resulterer til slutt i at kommunen trekker oppsigelsen fralandbrukssamarbeidet i kommunestyremøtet 17. juni.Dette skjer etter at de øvrige samarbeidskommuneneistyringsgruppemøte5.6.2025konkludertemedatHoltålenvaruteav samarbeidet og at det ikke fantes videre grunn til å fortsette samarbeidet omlandbrukskontor.

Påstand 5:

St Olavs Hospital HF har ansvar for ambulansetjenesten og dens aktivitet. Kommunen har vært utleier av lokale til St. Olavs, et leieforhold som var regulert i en gammel tidsbestemt leieavtale som utløp 31.12.2023. Likevel igangsatte Holtålen kommune riving av de omkringliggende og eksisterende lokalene til ambulansebasen før midlertidig base var klar.

Vi har skrevet en lang rekke artikler om ambulansebasen, og at folk som leser Fjell-Ljomsannsynligvis var godt oppdatert om ståa der på dette tidspunktet. Prosjektet ble gjenstand for konflikt mellom huseier Holtålen kommune og leietaker St. Olav Eiendom da kommunen vedtok bygginga av omsorgsboligene uten å ha noen løsning på plass for ambulansebasen.

Først seks dager før riving, fikk ambulansearbeiderne beskjed.

Påstand 6:

Ambulansebasen ble nesten stengt på dagen, da det kom fram at Holtålen kommune hadde til intensjon å sette i gang rivinga på Helsetunet 4. november, uten at det var avklart alternative lokaler for ambulansen. Imidlertid kom ordfører Jan Arild Sivertsgård (Ap) raskt på banen med kontrabeskjed, og rivinga ble dermed ikke igangsatt.

Fjell-Ljomskriverenrekkeartikleriforbindelsemeddennesaken:

https://www.fjell-ljom.no/ambulanse-ambulansebasen-i-alen-beredskap/dette-svarer-kommunedirektoren-i-ambulansesaken/245577

Påstand 7:

Fjell Ljom påstår her at gebyrregulativet kan forstås annerledes. Dette blir også påpekt avordførerJanArildSivertsgårdileserbrevsform14.november. Det avgjørende ordet her, er nettopp KAN forstås annerledes

Påstand 8:

For å finne ut hvordan Holtålen kommune ivaretar innbyggerne og eierinteressene i Ålentorget best mulig i denne saken, søkte Fjell-Ljom 29. april om innsyn i saken om riving av Ålentorget og bygging av Extra-butikk i Ålen sentrum.

Ifølge Offentlighetsloven har alle i Norge rett til innsyn i saker som blir behandlet i kommunene. Det finnes visse unntak i denne retten, men for mange av dokumentene i saken om mulighetsstudien for et nytt Ålentorg gjelder ikke disse unntakene. I Norge styrer offentlighetsloven innsyn i kommunal, fylkesmessig og statlig forvaltning. Her står det, i §29, at «Kravet skal avgjerast utan ugrunna opphald».

Redaksjonen viser til en lang epostutveksling mellom april og oktober 2024 og konkluderer:

Det er altså grunn til å definere dette som trenering og unndragelse av dokumenter, slik det også er påpekt tidligere i vårt tilsvar.»

Klager skriver i sin replikk:

«Tilsvaret kommenterer ikke hvordan lydopptakene er klippet sammen eller om opptakene er utklippet. Det er heller ikke dokumentert at flere av de som finnes på lydfilene har blitt kjent med premissene..

Det vises til Coop Oppdals tydelige nekt av å streame pressekonferansen, da de er en privat aktør. Kommunen forsøkte å inngå en avtale om tilgjengeliggjøring av opptakene. Det paradoksale er at Coop Oppdal allerede på et tidlig tidspunkt var skeptiske til at Fjell-Ljom skulle sitte på opptak av frykt for manipulasjon.

Videre peker vi på at lydopptak er tatt ut av sammenheng og vurderes som et kraftfullt virkemiddel.

(...)

Fjell-Ljom (FJ) hevder at det over tid har blitt publisert både positive og negative tilbakemeldinger, det må derfor kunne fremlegges en oversikt som viser fordelingen mellom disse. Det vises til ett leserinnlegg publisert i etterkant av et Facebook-innlegg, men det er ikke dokumentert noen artikler som representerer alternative perspektiver. Det mangler også en vurdering av forholdsmessigheten mellom ulike vinklinger, noe som er nødvendig for å underbygge påstanden om en balansert og ikke-ensidig dekning.

(...)

Det er symptomatisk at kommunen og Fjell-ljom får ulike tilbakemeldinger over tid, noe som understøtter påstanden om en tendensiøs vinkling som har bidratt til splittelse i den lille kommunen med 2000 innbyggere.

(...)

Det påstås at kommunen 'alltid' fikk anledning til å svare, dette er en påstand som faller på sin egen urimelighet da det ikke er bevist at Kommunen til enhver tid har fått tilsvarsrett. Det påstås her at man gjentatte ganger har avstått fra å svare, dette er heller ikke dokumentert. Det forsøkes å skape ett inntrykk at dette er gjentagende, da det imidlertid er en uttalelse fra en podkast- innspilling som er trukket. For å ha noe form for troverdighet i tilsvaret forventes det dokumentert flere titalls avståelser for å kunne underbygge at man gjentagende ganger har avstått og ikke minst for å kunne forsvare bruk av ordet 'alltid'.

(...)

Å arrangere folkemøter for å skape bredde og belyse en sak er et fenomen, men å innta en rolle hvor man tar ansvar for noe avisen hevder kommunen burde ha gjort 'istedenfor kommunen', og som de omtaler som noe annet enn det faktisk er, vurderes som være av en annen karakter enn eksemplet som er gitt.

Det gjentas av FJ at det pågår 'sentrumsutvikling'». Realiteten er at kommunen eier et bygg i sentrum og inngår en byttehandel for å fornye biblioteket.Kommunen har ikke økonomi å eie og vedlikeholde nåværende senter.

(...)

Det påstås at kommunedirektøren ikke evner å ta imot kritiske spørsmål og ikke stiller til intervju. Disse påstandene er udokumenterte. Holtålen kommune har ikke en dedikert kommunikasjonsressurs, og medietrykket har negativt påvirket ansatte. De få forespørslene som er mottatt, har vært gitt med frister som har vært nærmest umulige å overholde, tatt i betraktning den totale arbeidsmengden. Dette er en realitet som kommunen må leve i, men kommunedirektøren som arbeidsgiver må ha forsøkt å skape rimelige rammer for ansatte som kvier seg for å bli utsatt for tendensiøse overskrifter med navn og bilde.

(...)

Det hevdes at kommunen nektet innsyn i dokumenter under pågående forhandlinger, men det finnes hjemmel for dette. Kommunen var i forhandlinger over tid, og vurderte løpende om informasjonen kunne offentliggjøres uten å skade forhandlingsposisjonen. Dette er også blitt formidlet i Fjell-Ljom, hvor kommunen har forsøkt å kommunisere rundt forespørslene og har vært ærlig om at man måtte undersøke for å finne riktig vei i en ukjent situasjon.

(...)

Vi viser til Vær Varsom-plakatens grunnleggende prinsipper, særlig kravet om samtidig imøtegåelse og tilsvar. Disse prinsippene speiler kontradiksjonsprinsippet, som har en tydelig overføringsverdi fra sivilprosessens metode til journalistisk praksis. Det er avgjørende for å sikre en presse som er etterrettelig, sannhetssøkende og troverdig.

Når Fjell-Ljom (FJ) gir uttrykk for at pressen – som utgjør den fjerde statsmakt – ikke skal være underlagt de samme normene som gjelder i sivilretten, reduserer de Vær Varsom-plakatens intensjon til å ikke forplikte til en sannhetssøkende metode. Det oppleves dette som dypt bekymringsfullt fra kommunens ståsted.

En slik holdning kan i verste fall tolkes som mangel på respekt for presseetikken, og bidrar til å svekke både verdien av Vær Varsom-plakaten og det faglige ansvaret PFU er satt til å forvalte.

(...)

Det er riktig at det ble gjort en 'glipp’ i form av feil/mangel på riktig gjennomføring av møteledelse. Det er en isolert hendelse som i seg selv ikke tjener til dokumentasjon om at det er flere ulovligheter, snarere som en menneskelig svikt som ikke virket inn på vedtakets innhold. Samtlige Kommunestyrerepresentanter var innforstått om at møtet skulle lukkes, saken var møtets store sak.»

Om de åtte omtalte påstandene i podkastene, påpeker klager:

«Rammen for podkasten er gjennomgang av ulovligheter. Det forstås som alvorlige beskyldninger, uten noen form for tilsvarsrett eller andre kilder som balanserer innholdet.

(...)

1. FJ har ikke spurt eller drøftet problemstillingen generelt, det påstås presist at noen aktuelle vedtak er ulovlige og kommer med udokumenterte beskyldninger. Mens Kommunen har ikke fått tilsvarsrett og som kjent er ikke det å gå imot høringsuttalelser det samme som at FJ har dokumentert ulovlige vedtak.

2. Det er ikke dokumentert at det er gjort noe ulovlig. Kommunen har ikke fått tilsvar på påstanden, eier av grunn er heller ikke forespurt. Ei heller er aktuelle domsavgjørelser i saken nevnt, mens derimot er Statens Kartverk generelle uttalelse tatt inn.

3. Høsten 2024 hvor det påstås at det pågår ulovligheter har kommunen heller diametralt tatt handling for å rette feil fra 2021, hvilket gjør at punktet taler imot rammen for oppsummeringen som er gitt. kommunen er ikke gitt tilsvarsrett

4. Det å sende ett varsel om oppsigelse er ikke ulovlig.

5. Det er ikke avdekket noe ulovlighet her. Holtålen kommune har et leieforhold med St.Olavs Eiendom, de ansatte i ambulansebasen er igjen ansatt hos St.Olavs HF. For øvrig enda en artikkel hvor kommunen ikke har fått tilsvarsrett.

6. Det er ikke dokumentert noe ulovlig.

7. Det er ikke dokumentert noe ulovlig.(...)

8. Samme sak om utsatt innsyn og interne dokumenter er visst til en rekke ganger- det at man har en uenighet tilknyttet håndteringen av informasjon tilknyttet forhandlinger i en periode vil være en sak.

Kommunen vil være den første til å kommentere av de utvalgte punkter i tidslinjen at det har påløpt for lang tid å få svar og det er kritikkverdig. Det har vært noe muntlig dialog i mellomtiden. Uansett er dette å regne som en prosessuell feil og mulig tilblivelsesmangler, det er ikke dermed sagt at dersom det er feil at de er av en slik betydning at vedtaket skal kjennes ugyldig.

(...)

Det er videre grunn til å kommentere at det ikke er ett likhetstegn mellom å utsette innsyn og trenere, det finnes praktiske forklaringer og saklig grunnlag. Det ble vurdert slik for å forsvarlig ivareta kommunens interesser i forhandlinger.

Det er videre beklagelig at man ikke har en dedikert ressurs til kommunikasjon i Holtålen, denne lille distriktskommunen kjemper for å omstille og kutte driftskostnader for å unngå ROBEK. Hovedfokuset i kommunen er å forsøke å drifte 'godt nok' og samtidig få til noe utviklingsarbeid for å svare ut morgendagens utfordringer tilknyttet demografi og korthet på arbeidskraft. Vi ser at vi strever med å få til kommunikasjon på et 'godt nok' nivå, det i seg selv er imidlertid et symptom på manglende kapasitet og ikke vond vilje.»

Fjell-Ljom skriver i sin sluttreplikk:

«Vi tar sterk avstand fra måten kommunedirektør Goa gjennom hele sin replikk tillegger oss meninger og påstander vi aldri har kommet med, og kommer med faktafeil for å kunne argumentere for egne standpunkt.(...)
Vi ønsker igjen å påpeke at alle lydopptak gjort i forbindelse med podkasten om Ålentorget, ble gjort med premisset at de skulle brukes i forbindelse med omtale av kommunens prosjekt om Ålentorget og bygging av ny Extra-butikk. Opptakene ble gjort på pressekonferansen og på det åpne møtet der temaet var Ålentorget, og i form av intervjuer etter at intervjuobjektene var blitt informert om at opptakene skulle brukes i en podkast om Ålentorget og bygging av ny Extra-butikk.

Vi kan bevise at kommunen i alle tilfeller har fått mulighet til å gi samtidig tilsvar. Det gjelder også alle artiklene som refereres i kommentar-podkasten, med unntak av de som er skrevet på bakgrunn av offentlige dokumenter hentet fra sakspapirer og postlister. Vi registrerer imidlertid at kommunens ansatte ikke alltid har benyttet seg av tilsvarsretten.

Kommentar-podkasten utløser ikke tilsvarsrett fordi den ikke fremmer nye påstander, men er en oppsummering av tidligere artikler publisert av Fjell-Ljom.

Vi har gitt alle, som gjennom intervjuer har gitt uttalelser i podkasten om Ålentorget, mulighet til å korrigere dem. Uttalelser fra åpne møter og pressekonferanser er det ingen som har fått mulighet til å korrigere direkte, men kommunen og de som uttalte seg på disse møtene fikk mulighet til å nyansere uttalelsene da vi gjorde opptaket som senere ble trukket av kommunedirektøren. Det kan legges til at kommunens prosjektleder, Olve Morken, ble invitert til å delta i podkasten ved to anledninger, mandag 18.03.2024 og onsdag 19.06.2024.

(...)

Vi anerkjenner at podkasten om Ålentorget kunne blitt mer balansert dersom kommunen hadde deltatt og gitt informasjon om prosjektet, men her valgte kommunedirektøren selv å trekke opptaket som kunne gitt en slik balanse. Det kan nevnes at vi skrev om de positive sidene ved prosjektet allerede onsdag 21.02.2024, samme dag som kommunen offentliggjorde de første skissene til det nye bygget. I løpet av arbeidet med podkasten ble de positive sidene ved prosjektet bare færre, mens de negative konsekvensene både for leietakere, besøkende på Ålentorget, innbyggerne i Holtålen, kommuneøkonomien og lokaldemokratiet ble stadig flere og tydeligere.

(...)

Kildene som er brukt, har omtalt Ålentorget enten i intervjusituasjoner eller i offentlige møter, og vi har brukt uttalelsene i en podkast om Ålentorget.

(...)Lydopptakene brukt i podkastene er på ingen måte endret utenom teknisk justering i form av økning av volum, frekvensjustering, støyreduksjon og komprimering, som er nødvendig for å gjøre tale tydelig og gjøre det behagelig å lytte til podkasten.

(...)

Coop Oppdal tok kontakt med kommunen allerede i 2022, med ønske om å etablere Coop Extra for å erstatte dagens Coop Marked. Innbyggerne fikk imidlertid ingen informasjon om dette før starten av 2024. Hvordan forespørselen som kom i 2022 faktisk har blitt behandlet er det umulig å vite, all den tid det ikke finnes noe politisk vedtak, eller dokumentasjon som det er gitt innsyn i. Altså ble saken med viten og vilje tilbakeholdt i sin helhet fram til prosjektet ble sluppet i ei prosjektside i oktober 2024. Det politiske kollegiet ble ikke involvert i prosessen på et tidlig stadium. Vår dekning er basert på tilbakemeldinger fra både folkevalgte og innbyggere som er kritiske til hvordan prosjektet har blitt gjennomført. Vi har aktivt forsøkt å oppsøke og få i tale positive kilder, men uten hell. Om noen har vært positive, har de ikke ønsket å ytre dette i media, verken i åpen eller anonymisert form.

(...)

De intervjuede eller gjengitte i artiklene har fått anledning til å svare, og sågar trekke sine uttalelser, som blant annet kommunens egne representanter valgte å gjøre. Kommunen er gitt tilsvarsrett der redaktøren har ansett at det er nødvendig med tilsvar, men ikke alltid i alle saker - som er en del av en pågående meningsutveksling i et langt sakskompleks over flere år. Kommunen har heller ikke rett til å svare på eller kommentere absolutt alle saker som er skrevet om Ålentorget, kun der det er framsatt påstander eller ytringer som utløser tilsvarsrett. Vi har heller ingen tidsfrist for å sende tilsvar, enten i form av kommentarer eller leserinnlegg, men har ikke mottatt dette utover kommunedirektørens leserinnlegg.

Kommunen kan derved ikke påstå at vår metode er avvikende fra PFU sine krav kun fordi ingen har sendt leserinnlegg. Det betyr ikke at vi ikke ville publisert dem dersom vi hadde fått dem.

(...)

At lokalmedier arrangerer folke- eller debattmøter om aktuelle temaer i lokalsamfunnet er ikke behøvelig å dokumentere, dette er som sagt vanlig. Vi har ikke inntatt en rolle for å

prøve å endre kommunens vedtak eller løpe noens ærend slik kommunen har antydet, men for å gi innbyggerne et debattforum de har etterspurt.(...)

Fjell-Ljom er, har alltid vært, og skal alltid være et seriøst, meningsbærende og etterrettelig lokalmedium. Påstanden om at vi har endret markedsstrategi, må stå for kommunens regning og har ingen realisme i avisens faktiske strategi og formål. At man er uenig i hvordan et uavhengig redaktørstyrt medier velger å dekke et sakskompleks, betyr ikke at mediet har prostituert seg for andre interesser enn de kommunen mener burde ha vært brukt.

(...)

Avisa har søkt innsyn i alle dokumenter tilhørende saken, samt journaloversikt, men har ikke fått innsyn i noen av disse. Kommunen er i sin rett å nekte innsyn i enkelte dokumenter eller deler av dokumenter som kan skade forhandlingsposisjonen, men det er vanskelig å se at det skal gjelde absolutt alle dokumenter, e-poster, tekstmeldinger og journaloversikt.

(...)

Fjell-Ljom har aldri hevdet å være hevet over sivilretten eller norsk lov slik kommunen antyder. Vi er underlagt de samme lover og regler som alle andre i Norge. Vær

Varsom-plakaten er strengere enn lovene, og gir rettledning i arbeidet som journalist og nyhetsmedium. Vær varsom-plakaten er derfor et tillegg til gjeldende allmenn norsk lov, ikke i stedet for, slik kommunen antyder.»

Om de åtte påstandene, skriver redaksjonen:

«Vi konkluderer IKKE med ulovligheter i åtte saker. Podkasten er en oppsummering av eksisterende artikler samt opptaket av intervjuet med ordfører og varaordfører. Ordfører og varaordfører får svare ut påstanden i selve podkasten. Alle andre får tilsvar i artikler, utenom i de tilfellene vi har skrevet fra sakspapirer og andre offentlige dokumenter.»

Tilsvarsrunden avsluttet.