PFU-sak 23-136Christina Ellingsen og Anne Kalvig mot Forskning.no

Klager er omtalte Christina Ellingsen og Anne Kalvig, henholdsvis leder og nestleder i WDI Norge, som mener redaktøren som har skrevet artikkelen «oppfordrer til delegitimering av kvinner i akademia», og «fremsetter grove anklager og grov feilinformasjon om navngitte personer og kvinneorganisasjonen WDI».

Slik klagerne ser det, har artikkelen «gjennomgående preg av å være et hemningsløst emosjonsdrevet, ideologisk og faglig misforstått og uinformert framlegg, med direkte løgner om identifiserte kvinner og kvinneorganisasjonen WDI». Klagerne karakteriserer artikkelen som en «svertekampanje» mot dem.

Klagerne anfører: «Angrepene bærer (…) preg av den samme, alvorlige svertingen som FNs spesialrapportør for vold mot kvinner, Reem Alsalem, beskriver i pressemelding av 22. mai i år [.]» «(…) Med anklager om at kvinner som forholder seg til biologisk kjønn har "ytterliggående" standpunkt, og artikkelens gjennomgående forsøk på å koble kvinner til et vagt nettverk av "ekstremhøyre" og med falske hensikter, eksemplifiserer Kochs tekst den typen svertekampanje spesialrapportøren beskriver.»

Klagerne skriver også: «At artikkelen knytter ‘ytterliggående’, pseudovitenskap og hat til Kalvig, Ellingsen og WDI, er stigmatiserende sverting uten saklig dokumentasjon, som hindrer kvinners legitime deltakelse i offentlig ordskifte.»

Med henvisning til pressens samfunnsoppdrag, Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.2 og 1.5, anfører klagerne: «Når ansvarlige redaktører [i Forskningspolitikk og Forskning.no] så aktivt forsøker å sabotere og forhindre kvinners rett til deltakelse i ordskiftet, bryter de med disse mest grunnleggende prinsippene for pressens samfunnsoppdrag, som de som ansvarlige redaktører jo har ansvaret for.»

Klagerne skriver også: «Forfatteren gir ingen eksempler på hvilke standpunkter som ble fremsatt i det hele tatt, heller ikke hvilke standpunkter han mener kvalifiserer til ytterliggående. Han klargjør heller ikke at det han fremsetter er hans personlige mening, ikke saksopplysninger. Dette bryter spesielt med VVP 4.2. (…) Kommentaren om arrangementet går lenger enn det finnes dekning for, som bryter med VVP 4.4, og er feilinformasjon, som bryter med 3.2.»

Klagerne opplyser at debattredaktør og ansvarlig redaktør i Forskning.no etter publisering «ble gjort oppmerksom på at opplysningene i Koch-artikkelen var usanne 14. juni 2023», og at det medførte at «Forskning.no avpubliserte 15. juni med en ‘beklagelse’». Klagerne anfører: «[M]en denne adresserer ikke den grove feilinformasjonen fremsatt om WDI, Kalvig og Ellingsen, og fremsetter i tillegg enda en usann påstand om at WDI bedriver ‘arbeid mot transpersoner’.»

Klagerne anfører at Forskning.no kun beklaget «at Koch feilaktig tildelte Aslaksen medlemskap i WDI». Slik klagerne ser det, fremstår dermed «[a]lt annet i teksten som jo er åpen for alle på Forskningpolitikk.no, (…) ennå som å skulle være riktig, selv i "beklagelsen". Dermed bryter de ansvarlige redaktørene også VVP 4.13», om å rette feil.

Når det gjelder den opprinnelig publiserte artikkelen skrevet av Forskningspolitikks redaktør, mener klagerne at han forsøker «å fremstille WDI som en organisasjon "som har som formål å utrydde "transgenderism", noe han forklarer som å skulle bety å "utrydde (...) transfolks muligheter til å beskrive sine egne liv og forsvare sine rettigheter". (…)» Klagerne anfører: «Det finnes ikke belegg for å påstå at WDI har som formål eller intensjon å "utrydde transfolks muligheter til å beskrive sine egne liv eller å forsvare sine rettigheter". WDI minner om kvinners eksisterende menneskerettigheter, hvordan disse henger sammen med en biologisk og objektiv definisjon av kjønn, og hvordan det å erstatte en slik definisjon av kjønn med det subjektive konseptet "kjønnsidentitet" får konsekvenser for kvinner og jenter. (…) Kilden Koch henviser til underbygger ikke hans påstander om å utrydde "transfolks muligheter" osv. Dette er en problemstilling Koch har konstruert, og som faktisk ikke eksisterer ellers i debatten.»

Videre opplyser klagerne at artikkelen feilinformerer om hvem som deltok på det omtalte arrangementet: «Det er feil at Aslaksen deltok på møtet om ytringsfrihet i stedet for Kalvig. Kalvig var aldri annonsert til dette møtet, det var Aslaksen som var invitert. Kalvig var derimot invitert til og deltok på et annet panel på festivalen, om kjønn og nye virkelighetsforståelser. Hennes deltakelse var tema i flere mediebidrag før, under og etter festivalen. Koch kan umulig ha satt seg inn i arrangementet (…) Resultatet blir at han desinformerer og villeder sine lesere, ikke minst fordi han ikke tydeliggjør at det han skriver er hans egne, ville antagelser, ikke et saklig og informert referat fra et arrangement.»

Videre mener klagerne at redaktøren kommer «med en hårreisende og grovt feilaktig påstand om at Kalvig (og Aslaksen) "angriper transfolk"». Slik klagerne ser det, utløser påstanden retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Klagerne anfører: «Kalvig og Aslaksen har publisert faglig funderte tekster i sammen over flere år der de har problematisert kunnskapsgrunnlaget til nye ideer om og praksiser rundt ‘kjønnsidentitet’. De har vist hvordan dette bryter med kvinners rett til å ikke bli diskriminert som kjønn og barns rett til ikke å bli underlagt irreversibel, eksperimentell behandling de ikke har kompetanse til å samtykke til. Å oppsummere disse bidragene som at ‘de angriper transfolk’ er ikke bare en dypt uredelig og grov påstand fra Koch, men (…) direkte uforsvarlig.»

Videre reagerer klagerne på påstanden om at WDI «bruker nesten all sin tid på å forfølge transkvinner». Klagerne skriver: «WDI jobber for å ivareta kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Det innebærer ikke å "forfølge transkvinner". Dette er en grov, uberettiget anklage uten belegg, som Koch fremsetter som fakta og som fører til grov misinformasjon om hva kvinnene i WDI faktisk jobber for.»

Klagerne reagerer også på at karakteristikken «TERF» blir brukt om dem, da dette ifølge klagerne er «et hatord som brukes om kvinner som snakker om kjønn, ofte brukt i sammenheng med grove og grafiske trusler om drap, tortur og voldtekt av kvinner». Klagerne skriver: «Redaksjoner har et ansvar for å forhindre at slike grovt stigmatiserende begreper kommer på trykk, og bruken bryter med VVP 4.3[.]»

Ifølge klagerne fremsetter Forskningspolitikks redaktør også «en grovt uriktig, konspiratorisk og usaklig påstand om eksistensen av politisk ekstremistiske "nettverk" og "organisasjoner"». Klagerne anfører: «At WDI, som har utgangspunkt i radikalfeminisme, skal være en del av "høyreekstreme nettverk", er fordummende, desperate påstander.»

Slik klagerne ser det, innebærer artikkelen også en sammenblanding av fakta og kommentar, jf. VVP 4.2, og brudd på VVP 2.1, om at redaktøren skal opptre fritt og uavhengig: «Påstandene i Forskningspolitikk (…) framstår som en desinformert og skadepåførende sjangerblanding (…)», der «redaktøre[n] tilsynelatende har inntatt en ideologisk posisjon i tråd med aktivistrolle, i stedet for å utvise redaksjonell uavhengighet».

Videre mener klagerne at artikkelen inneholder «hårreisende, grovt misvisende, udokumenterbare og uriktige påstander som aldri skulle vært på trykk», når det skrives at «WDI driver med systematisk mobbing av transfolk både i media og i politiske settinger. Ofte bruker de hersketeknikker som i sin tid ble brukt mot fargede og homofile (‘Groomers!’)», samt: «Norske WDI-medlemmer troller transfolk i sosiale media, med blant annet feilkjønning, perversjons-anklager og hån.»

Klagerne innvender: «Det er ikke mobbing at kvinner minner om sammenhengene mellom biologisk kjønn og kvinners eksisterende rettigheter, og WDI har aldri anklagd "transfolk" for å være "groomers". (…) Påstanden bryter med 3.2, er fremsatt som en saksopplysning når det i realiteten er en personlig mening, som bryter med VVP 4.2 og går lenger enn det finnes belegg for, som bryter med VVP 4.4. Påstanden er grov og burde utløst retten til samtidig imøtegåelse (…). Videre bruker Koch en upålitelig aktivistside som kilde uten å forklare hva siden handler om, noe som bryter med VVP 4.16.»

Klagerne skriver også: «WDI bedriver ikke trolling, har ikke rettet perversjons-anklager mot noen og bedriver heller ikke feilkjønning. Å minne om at menn som påstår å være lesbiske mødre faktisk bare er heteroseksuelle menn, er rettkjønning.»

Etter klagernes mening er omtalen av Ellingsens deltakelse på Fox News dessuten usaklig og stigmatiserende: «Her fremstilles Ellingsens deltakelse på USAs nest mest sette nyhetsprogram som noe WDI "til og med" gjør som en del av en mobbe- og trakasseringskampanje. (…) [B]ruken av begreper som "ekstremhøyre" og "propagandamaskin" er stigmatiserende[.]» Klagerne anfører også: ««Tucker Carlson er journalist, ikke aktivist, og å stille til intervju er på ingen måte å "støtte aktivt opp under" journalisters påståtte "aktivisme".»

Videre mener klagerne at det publiserte skjermbildet fra TV-intervjuet inneholder «beviselig feilinformasjon»: «I motsetning til hva skjermbildet sier, risikerte ikke Ellingsen fengsel for å si at ‘menn’ ikke kan være lesbiske. Hun ble etterforsket for hatefulle ytringer mot en transperson.» Klagerne anfører også: «Bildet som brukes beskrives med en løgn, fremsettes i en annen, usaklig kontekst enn den opprinnelige. Dette bryter med VVP 4.10 og 4.12.» Dessuten tilføyer klagerne at artikkelen burde omtalt utfallet av anmeldelsen, jf. VVP 4.5.

For øvrig mener klagerne at redaktøren tilegner dem «formål han verken viser eller har belegg for». Klagerne anfører: «Kochs påstander om at WDI ‘sprer løgner’ ved å problematisere dokumenterte og alvorlige aspekter av såkalt '"behandling" er usann. Dette bryter med VVP 3.2 og 4.4.»

Klagerne reagerer videre sterkt på redaktørens ytring om at «Khrono publiserte en reportasje fra arrangementet som ikke nevner WDIs bruk av psykisk vold mot transfolk med ett eneste ord». Klagerne anfører: «WDI [blir] utsatt for grove og falske beskyldninger om ‘psykisk vold’.»

Oppsummert mener klagerne at artikkelen «framstår som personforfølgelse og forsøk på å stilne et nødvendig ordskifte». Klagerne argumenterer: «Kochs metode er å sverte undertegnede og vår deltakelse i arrangement og debatt, ved å feilaktig tillegge oss motivasjoner og intensjoner, ved å fremstille oss og WDI som å forfølge og ‘angripe transfolk’, ‘bedrive psykisk vold’ og være del av konspiratoriske, høyreekstreme nettverk. Kochs ‘argumenter’ er grove løgner, og det er uakseptabelt at disse anklagene trykkes i en redaksjonsstyrt publikasjon, det være seg hans egen, eller hos Forskning.no.»

I lys av ovennevnte anfører klagerne brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.1-1.5, 2.1-2.2, 3.2, 3.7, 4.1-4.5, 4.13-4.17.

Forskning.no opplyser at hensikten med å publisere den påklagede kronikken «var ikke å stilne debatt, men å invitere til debatt i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP) 1.2». Forskning.no skriver: «Klagerne representerer en organisasjon som har vært engasjert i debatten om transpersoner, og må forvente å møte kritikk og omtale. Samtidig innrømmer forskning.no mangler ved publiseringen av den innklagede kronikken, og vi har tatt konsekvensene av det ved å ha avpublisert kronikken kort tid etter publiseringen og publisert en offentlig beklagelse for vår håndtering av publiseringen.»

Ansvarlig redaktør i Forskning.no opplyser at de omtalte ble invitert til å svare på kronikken, ettersom ønsket var debatt, men at de ikke ønsket dette: «Ingen av personene ønsket å svare på kronikken. De krevde at den ble avpublisert, særlig med henvisning til en påstand i kronikken om at Aslaksen var medlem i WDI. Det er alvorlig å gå til det skritt å avpublisere en artikkel, så redaksjonen tok en ny vurdering av kronikken. Vi forsøkte samtidig å kommunisere med de navngitte personene for å få klarhet i hvilke øvrige påstander de reagerte på ut over påstanden om Aslaksens medlemskap.»

Redaktøren opplyser: «Aslaksen ga klart uttrykk for at hun ikke ville lese kronikken og kunne derfor ikke opplyse om hvilke feil kronikken evt. inneholdt. Kalvig ønsket heller ikke å svare og overlot kommunikasjonen til Ellingsen. Ellingsen svarte at det var uaktuelt å svare med følgende e-post kl. 14:22 15. juni:

‘De grove anklagene og den redaksjonelle svikten er så åpenbar og omfattende at det er uaktuelt (…) å svare på et innlegg som dette med noe annet enn en klage til pfu. Den er rett og slett så tettpakket med grove anklager, mangel på begrunnelse, direkte feilinformasjon og banale argumentasjoner, og det er bortkastet tid for alle involvert å svare på dette med debatt. Debattene finnes der ute i ordskiftet, og arrangementet han angriper er jo nettopp et eksempel på det. Hvis dette (å utsette kvinner i akademia og kvinneorganisasjoner for rabiat svartmaling) er forskning.no sitt forsøk på å gjøre seg relevante for en debatt av et høyaktuelt tema så har dere valgt feil taktikk.»

Redaktøren forklarer om den videre prosessen og vurderingen: «Vi ba likevel Ellingsen om å utdype påstandene i artikkelen hun mente var feil. I påvente av eventuelle svar kontrollerte vi innholdet og tok en ny runde med Per Koch, for å vurdere de presseetiske sidene ved saken, og om det var mulig å rette eventuelle feil i den opprinnelige kronikken. Etter den nye gjennomgangen, og ytterligere konkretiseringer av hva de omtalte reagerte på fra Ellingsen på ettermiddagen 15. juni (kl.16:49), og telefonisk kontakt med Aslaksen, kom vi fram til at vår standard for samtidig imøtegåelse ikke var fulgt. Noen av påstandene som fremkom i kronikken burde vært gitt de omtalte til gjennomlesning før vi publiserte artikkelen. I tillegg fremmet kronikken en feilaktig påstand – om Aslaksens påståtte medlemskap i WDI. Dette påståtte medlemskapet var et viktig premiss for kronikken. Om vi bare fjernet setningen, ville kronikken framstå som ulogisk da mye av teksten hvilte på denne opplysningen.

Vi undersøkte med skribent Per Koch om han hadde anledning til å rette feilene i kronikken, men det hadde han ikke anledning til så raskt som vi mente var nødvendig for å kunne forsvare fortsatt publisering. Eventuelt å gjøre redaksjonelle redigeringer ville gjort teksten ubegripelig. Dette samlede bildet gjordet at vi avpubliserte kronikken på ettermiddagen 15. juni.»

Forskning.no opplyser at beklagelsen erstattet den opprinnelige og påklagede artikkelen, og at beklagelsen også ble publisert på Forskning.nos forside og Facebook-side. Videre skriver redaktøren at det ble sendt en beklagelse til de tre navngitte personene, deriblant de to klagerne.

Redaktøren opplyser: «Vi hørte ikke mer fra Kalvig etter beklagelsen. Ellingsen skrev til oss at beklagelsen ikke holdt. Hun mente ‘det stod rene løgner som var bevisst konstruert for å lage et grovt misvisende bilde av det vi og kvinner over hele verden jobber for.’ Hun ba derfor om at det måtte ‘beklages at dere lot denne feilinformasjonen komme på trykk.’ Forskning.no mente avpubliseringen og beklagelsen var tilstrekkelig og inviterte Ellingsen til å uttrykke sine synspunkter og kritikk av forskning.no i et debattinnlegg, noe Ellingsen ikke har ønsket.»

Slik Forskning.no ser det, tar redaksjonen «presseetikken på det største alvor». Redaktøren forklarer: «Det skal være lav terskel i redaksjonen for å innrømme og rette feil. Derfor valgte vi å avpublisere kronikken så snart det var på det rene at den hadde feil som krysset vår grense for hva vi burde ha publisert. Vi beklaget publiseringen i seg selv til alle involverte, (…) Vi har i etterkant av PFU-klagen også henvendt oss til klagerne med spørsmål om hva som skal til for å komme til en minnelig ordning (…)»

Redaktøren anfører også: «Forskning.no anså i utgangspunktet at en minnelig ordning allerede var oppnådd ved avpubliseringen av teksten og beklagelsen som fulgte. Ellingsen mener forskning.no har avfeid deres tilbakemeldinger og at vi nekter å følge de presseetiske spillereglene. Det er vi uenig i, og vi tolker det som at hun ikke ønsker å inngå en minnelig ordning. Vi mener at avpublisering og beklagelse er tilstrekkelig for å rette opp feilen vi gjorde ved å publisere en tekst med faktafeil og uten samtidig imøtegåelse.»

Hva gjelder de konkrete anførslene om brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP), som klagerne har argumentert for, mener Forskning.no at flere ikke er relevante, som VVP 1.2,1.5, 2.1-2.2, 3.7, 4.2, 4.4., 4.5, 4.16, 4.17. Slik Forskning.no ser det, må klagen avgrenses til en diskusjon om VVP 3.2, 4.13 og 4.14.

Forskning.no erkjenner at klagerne skulle vært tilbudt samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Det vises til at de ble tilbudt tilsvar, men at det ikke var tilstrekkelig.

Redaktøren skriver: «[V]i imøteser PFUs vurdering av vår håndtering av dette spørsmålet, og om beskyldningene som fremmes i artikkelen er sterke nok til at de rammes av VVP 4.14. Når det gjelder klagen på punkt 3.2 om kildevalg og opplysningskontroll, mener vi at dette bør inngå i spørsmålet om 4.14. Å innhente imøtegåelse, slik vi burde ha gjort, eller ved tilsvarsrunde, slik vi inviterte til, ville vært den mest sannsynlige måten å få avdekket faktafeil knyttet til Aslaksens medlemskap i WDI. Kravene til opplysningskontroll og faktasjekk når det gjelder brukergenerert innhold, som kronikker, kan heller ikke være like strenge som dersom dette var en artikkel produsert av redaksjonen. Dersom klagerne hadde benyttet seg av tilbudet om tilsvar ville også feil og det de mener er feiltolkninger kunne blitt belyst.»

Med hensyn til oppfølgingen etter publisering, anfører Forskning.no: «Forskning.no gikk til et skarpt virkemiddel i pressen: Avpublisering. Dette sitter langt inne og det er faktisk bare andre gangen det har skjedd i forskning.nos 20-årige historie. Da vi likevel valgte å avpublisere artikkelen, var det et samlet situasjonsbilde som førte til det (…)

Forskning.no gikk også til et mer ordinært skritt: Beklagelse. Det skulle bare mangle at vi beklaget publiseringen og håndteringen overfor de impliserte. (…) Forskning.no har stor respekt for presseetikken og Vær varsom-plakaten. Det var nettopp presseetiske hensyn som førte til avpublisering og beklagelse. Vi mener derfor vi ikke har brutt VVP 4.13 om feilretting siden vi avpubliserte og beklaget etter såpass kort tid.»

Slik Forskning.no ser det, gir foreliggende sak grunn til å stille et prinsipielt spørsmål om hvor langt en beklagelse skal strekke seg. Redaktøren skriver: «Hvor langt strekker en beklagelse seg for publisering av en artikkel? Innholdet i kronikken var ikke redaksjonens mening, og påstandene og analysen i kronikken var ikke vår. Påstandene er derfor ikke våre å beklage, men eventuelt skribentens. Publiseringen derimot er vårt anliggende, og noe vi må forholde oss til, og der mener vi at vi har gjort det vi kan for å rette de feilene vi har gjort. Vi imøteser også PFUs vurdering av vår oppfølging og forsøket på en minnelig løsning.»

For øvrig mener Forskning.no at mye av klagen «fremstår som et tilsvar til Per Kochs påstander, som [Forskning.no] har avpublisert og beklaget publiseringen av».

Redaktøren skriver: «Klagernes reaksjoner på påstandene som fremsettes i kronikken er berettiget å ytre, noe vi også inviterte til gjennom en tilsvarsrunde. Samtidig anser vi at de fleste av påstandene i kronikken, som klagerne reagerer på, er fortolkninger og karakteristikker som må tillates i et offentlig ordskifte, så lenge presseetikkens krav om imøtegåelse og tilsvar etterfølges. Debatten om transpersoners vilkår og levekår er en viktig og pågående debatt i det norske ordskiftet. Debatten om debatten, som vi anser dette å være, er også en viktig og forhåpentligvis pågående debatt. Transpersoner er en dokumentert marginalisert gruppe, og debatten om denne gruppen og debatten om debatten om denne gruppen må tillates, innenfor rammene av ytringsfriheten, pressefriheten og presseetikken. Debattene må føres på riktige premisser, som vi her innrømmer at vi ikke har klart å følge opp godt nok og derfor har forsøkt å rette opp i, men vi avviser at publiseringen hadde som mål å hindre ytringsfriheten. Tvert imot.»

Klagerne påpeker at deres klage omhandler «de grove løgnene fremsatt av Koch om WDI», og mener disse «på ingen måte kan sies å ha blitt fremsatt for å legge opp til debatt eller for å la forskjellige meninger komme til i ordskiftet, men for å forhindre et opplyst ordskifte gjennom å skape assosiasjonsfrykt og stigma».

Klagerne fastholder at publiseringen «er grovt injurierende og stigmatiserende, og har selvfølgelig som konsekvens at terskelen for kvinners deltakelse i viktige debatter om kjønn heves».

Hva gjelder den publiserte beklagelsen, gjentar klagerne: «’Beklagelsen’ er et nytt utfall mot WDI. Vi minner om at det er Forskersonen/ Forskning.no som syntes Kochs tekst var så knakende god og overbevisende, at de kontaktet han med forespørsel om å få republisere. At deres ‘beklagelse’ således blir et siste, krampaktig forsøk på sverting av WDI, er ingen overraskelse for oss. Redaksjonen ble gjort kjent med hvilke påstander og grove løgner Koch fremsatte om WDI i epostutveksling, og ble bedt om å skrive om beklagelsen for å reflektere dette. Å publisere et debattinnlegg der premisset er at kvinner forbundet med WDI kategorisk ikke skal lyttes til, er brudd på VVP, og redaktørene har et ansvar for å forhindre slike avsporinger, og ikke produsere nye når de blir gjort oppmerksomme på sine brudd.»

Forskning.no avviser «at den eneste grunnen til at redaksjonen valgte å avpublisere denne kronikken var den feilaktige opplysningen om Aslaksens påståtte medlemskap i WDI». Forskning.no skriver: «Som nevnt i vårt tilsvar var det et helhetlig bilde som gjorde at vi valgte å gå til dette skritt. Vi har redegjort for hendelsesforløpet, og for hvorfor det tok noe tid å vurdere og innhente informasjon som gjorde at vi besluttet å avpublisere og beklage publiseringen av kronikken. Vi beklaget ikke kun den ene feilaktige opplysningen vi fikk påvist, som klagerne hevder, men også at vi ikke ga klagerne anledning til samtidig imøtegåelse. Vi beklaget også at vår feil rammet de omtalte.»

Videre mener Forskning.no at klagerne feilleser beklagelsen: «Klagerne skriver i sin replikk at beklagelsen oppsummerer WDIs arbeid som ‘å jobbe mot transpersoner’, men det er en feillesning av det som står i beklagelsen. I beklagelsen beskriver vi kronikken som er trukket og at ‘artikkelen var i hovedsak en kritikk av denne organisasjonens arbeid mot transpersoner’. Det er ment med henvisning til artikkelens innhold og påstander, for å forklare den avpubliserte artikkelen for leserne. Det er ikke en beskrivelse av redaksjonens holdning til WDI. Da WDI v/Ellingsen krevde at vi skulle beklage denne formuleringen i beklagelsen, avviste vi derfor dette. Beklagelsen er på ingen måte ment som et utfall mot WDI, som klagerne skriver. Den er ment som en beklagelse til alle involverte.»

For øvrig anfører Forskning.no: «Å gå inn i hver enkelt påstand fra Koch som WDI mener rammer dem og beklage dem enkeltvis, ville betydd at vi hadde måttet vurdere meningspåstander og verdivurderinger som sanne eller usanne. Det har vi ment går ut over hva som kan forventes i en offentlig debatt, men vi har ønsket å anerkjenne og beklage feilen i vår håndtering.»