PFU-sak 23-137Christina Ellingsen, Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen mot Khrono

Klager er omtalte Kamilla Aslaksen, Anne Kalvig og Christina Ellingsen, som mener den påklagede publiseringen inneholder faktafeil og usanne påstander, og innebærer en personforfølgelse. Slik klagerne ser det, skulle artikkelen aldri vært publisert i den form den ble.

Klagerne skriver: «Koch har skrevet flere grovt feilaktige og udokumenterbare påstander om kvinner som deltar i ordskiftet om kjønn, som han resirkulerer i flere av tekstene sine. Disse påstandene inneholder blant annet fantasier om at det å forholde seg til biologisk kjønn innebærer forfølgelse, utsletting, hat og vold mot transpersoner. Videre at de som retter fokus på problemstillingene rundt ‘kjønnsbekreftende’ behandling av barn og unge, menn i kvinneidrett eller kvinnefengsel, kjønnsbasert statistikk i lys av selvidentifisering eller kvinners retter, skal bli forstått som høyre-ekstremistiske fascister besatt av å utrydde folk som tror på konseptet kjønnsidentitet. Dette er anklager som ikke bare gjør det umulig å ha en opplyst debatt om kjønn i Norge, men som inngår i det FNs spesialrapportør på vold mot kvinner Reem Alsalem beskriver som grove angrep på kvinners ytringsfridom (…).»

Klagerne anser seg dessuten utsatt for «karakterdrap» og «svertekampanje» av skribenten, og de skriver: «Redaksjoner har et ansvar for å holde debatter saklige, og å sørge for at argumentene i en debatt ikke overskrider det som det faktisk finnes belegg for. Feilrepresentasjonen, mangelen på dokumentasjon og sensasjonaliseringen i Kochs tekster burde ha vært gjenkjent av enhver redaksjon som uakseptabelt å sette på trykk. (…) Særlig oppmerksom burde redaksjonen vært rundt disse spørsmålene akkurat i dette tilfellet, fordi Kochs tekst jo er et svar inn i en debatt der nettopp bekymringen for kvinnelige akademikeres lave deltakelse i samfunnsdebatten var selve utgangspunktet.»

Klagerne fremhever enkelte avsnitt i den påklagede publiseringen, som de mener bryter spesielt med Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet følgende:

«The Women's Declaration International (WDI, tidligere kjent som WHRC) er en organisasjon for ‘kjønnskritiske radikale feminister’. De driver med systematisk forfølgelse av transkvinner. Som det ytre høyre fremstiller de transkvinner som menn som truer kvinner og barn.»

Klagerne anfører: «Dette avsnittet aktualiserer pressemeldingen fra spesialrapportøren på vold mot kvinner, Reem Alsalem. WDI jobber for å minne om kvinners eksisterende retter, der biologisk kjønn står helt sentralt. Å jobbe for dette innebærer på ingen måte ‘systematisk forfølgelse av transkvinner’. Videre er påstanden om at vi ‘fremstiller transkvinner som menn som truer kvinner og barn’, løgn. Det stemmer at vi forholder oss til det faktum at "transkvinner" er menn, men trusselen disse mennene eventuelt utgjør for kvinner, følger av at de er menn, ikke av hvilken eller hvilke kjønnsoppfatninger de eventuelt skulle hatt om seg selv. Dette er veldokumenterte synspunkt fra vår side, og å legge opp til en debatt basert på sensasjonalistiske feilframstillinger av og løgner om våre meninger, uten å engang kreve at forfatteren gjør greie for disse med andre enn fantasier, mener vi er brudd på VVP 1.2-1.5, 3.2, 4.1-4.4, 4.7.»

Videre reagerer klagerne på at WDI blir omtalt som «antitrans». Klager mener det er «sensasjonalistisk og grov feilinformasjon, og bryter med VVP 3.2». Klagerne mener det også er feil at organisasjonen ikke har noen støtte: «WDIs kvinneerklæring har blitt signert av over 500 kvinneorganisasjoner internasjonalt, og påstanden om at kvinneorganisasjoner ikke støtter WDIs arbeid er et uærlig forsøk på å delegitimere dette. Koch fremstiller dette som fakta, når det i realiteten er snakk om hans egne, uinformerte meningsytringer. Dette bryter med VVP 3.2 og 4.2. FNs spesialrapportør på vold mot kvinners pressemelding om svertekampanjer gjør seg til slutt igjen gjeldende, da Koch forsøker å delegitimere kvinners legitime problemstillinger ved å sammenligne dem med ytre høyre. Teksten bryter med 4.1 og 4.3, og i lys av Alsalems pressemelding mener vi redaksjonen også bryter med VVP 1.5 når de lar dette komme på trykk. I tillegg bruker Koch wikipedia som kilde, noe som bryter med VVP 4.16.»

Videre anser klagerne flere av påstandene skribenten kommer med som usaklige, usanne og stigmatiserende/sensasjonalistiske, deriblant påstanden om «at det å bli intervjuet på USAs nest mest sette nyhetsprogram er å nøre opp under ‘den amerikanske høyresidens transfobi’».

Klagerne anfører: «Koch fremsetter grove løgner om WDI med den åpenbare hensikt at dette skal så tvil om legitimiteten ved to kvinnelige akademikeres deltakelse i en offentlig debatt om nettopp kvinnelige akademikeres deltakelse i offentlig debatt. Hans bidrag til denne debatten er utelukkende personangrep, og det endelige budskapet adresserer svært dårlig de temaene som har blitt diskutert - allikevel er det han som skal anklage noen for avledningsmanøver. Når Khrono tillater stråmannsargumentasjon, grove løgner og åpenbare angrep på kvinnelige akademikere i en debatt om nettopp kvinnelige akademikeres deltakelse i ordskiftet, saboterer de muligheten for reell debatt, og bidrar til at kvinner unngår å delta i det offentlige ordskiftet. Dette bryter med de mest fundamentale av pressens samfunnsoppdrag, som beskrevet i VVP 1.2.»

Etter klagernes mening skulle de også vært kontaktet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, da de mener skribenten får komme med «grove påstander».

Klager skriver: «Khronos valg om å publisere Kochs kronikk, som det er vanskelig å finne annet innhold i enn personangrep, stråmannsargumentasjoner og forsøk på å stemple kvinner som onde, fordomsfulle og affilierte med høyre-ekstremister, bidrar, og sett i lys av spesialrapportørens pressemelding, til å stigmatisere og sverte deltakere av en svært viktig og nødvendig debatt. Vi mener derfor Khrono også brøt med VVP 1.5 og 1.2.»

Klagerne opplyser å ha kontaktet Khrono per epost, samme dag som artikkelen ble publisert. Her skrev klagerne at de mente det var publisert «en rekke grove, ubegrunnede anklager om WDI som er ren løgn», noe de ba Khrono rette umiddelbart. Videre anførte klagerne at blant annet påstanden om at WDI «driver med systematisk forfølgelse av transkvinner», og at de «[s]om det ytre høyre fremstiller (…) transkvinner som menn som truer kvinner og barn», samt at «WDI ønsker også å eliminere ‘transgenderism’» er «grovt injurierende» og påstander som må fjernes. (Se klagen, side 5-6, der hele eposten er gjengitt, sekr. anm.)

Klagerne refererer også til svaret de mottok fra Khronos redaktør, som svarte at redaksjonen vurderte det publiserte til å være akseptable meningsytringer. Redaktøren inviterte samtidig klagerne til å skrive et svarinnlegg.

Klagerne viser også til hva de responderte redaktøren på dette; de fastholdt at det handlet om «injurierende ubegrunnede anklager», som måtte fjernes. Klagerne skrev: «At dere ikke har gjort jobben deres før dere satte dette injurierende innlegget på trykk skal ikke måtte gå på min og WDIs bekostning. Vi har ikke hatt noe med debatten igangsatt av Aslaksen og Kalvig å gjøre, og at vi nå uten forvarsel blir hengt ut som en hatorganisasjon er uakseptabelt.
Christina Ellingsen, leder av WDI Norge
Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap, UiS og nestleder av WDI Norge
Kamilla Aslaksen, førsteamanuensis i nordisk litteratur, Høgskolen Innlandet»

Oppsummert anfører klagerne brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.2, 1.5, 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.7, 4.14, 4.16.

Khrono avviser at publiseringen av innlegget til Per Koch skulle representere noe brudd på god presseskikk.

Khronos redaktør opplyser om bakgrunnen og konteksten for det påklagede innlegget: «Professor ved Universitetet i Stavanger, Anne Kalvig og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Kamilla Aslaksen sendte 7. mars 2023 uoppfordret inn et debattinnlegg til Khrono, med tittel 8.mars: Kvinnelige akademikere og identitetskritisk kjønnsforskning

Debattinnlegget ble antatt og publisert i Khrono 8.mars. Innlegget resulterte i 17 innlegg i kommentarfeltet under saken i avisen, der både Kalvig og Aslaksen deltok. I innlegget inviterte Kalvig og Aslaksen til innspill om hvordan ‘både kvinner og menn (min utheving)’ kan delta i en faglig forankret forskningsbasert debatt uten ytringsfrykt. (…) Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, som ble direkte utfordret i Aslaksen og Kalvigs innlegg 8.mars, tok imot utfordringen og svarte 13.mars med innlegget:

13.mars: Når ytringsrommet kollapsar

Der er rektoren enig i oppfordringene fra Aslaksen og Kalvig om målet om en forskningsdebatt der kvinner og menn kan delta uten ytringsfrykt. (…)

20.mars får Mohn svar på sitt innlegg, denne gangen kun fra Aslaksen:

20.mars: Akademia kan ikke skygge unna kjønnsidentitet

Aslaksen kritiserer blant annet Mohn (…)

21.mars melder Per Koch, seg på i debatten og får sitt nå innklagede innlegg publisert (…)

29.mars publiseres siste innlegg i debatten, denne gang fra stipendiat Margrethe Voll Storaas, som tar Aslaksen og Kalvig kraftig i forsvar:

29.mars: Regnbuen noir: Et svart hvitt-syn på kjønnsdebatten og identitetskritiske akademikere»

Khronos redaktør skriver: «Etter min mening speiler de fem innleggene i Khrono ganske så godt spennet i den pågående og aktuelle samfunnsdebatten kjønnsdebatten (som jeg velger å kalle det for enkelthets skyld) som er ‘et av de mest aktuelle sakskompleksene i samtiden’, slik Aslaksen, Kalvig og Ellingsen selv beskriver det i klagen sin. Debattinnlegg og meningsytringer bør sees i kontekst i forhold til en pågående samfunnsdebatt generelt, og i dette innklagede tilfellet også vurderes spesielt ut ifra den løpende debatten med fem innlegg i Khrono fra mars i år. Vi viser også til at to av de fem innleggene er skrevet av en eller to av de som har sendt inn den aktuelle klagen. Siste innlegg i debatten er signert Margrethe Voll Storaas der hun eksplisitt tar Aslaksen og Kalvig i forsvar i sitt svar på Per Kochs innlegg.»

Slik Khrono ser det, viser dette at Khrono har fått fram ulike synspunkter og meninger, i tråd med VVP 1.2 og 1.3.

Videre bekrefter Khronos redaktør at klagerne tok kontakt samme dag som det påklagde innlegget ble publisert, og at redaktøren svarte på dette.

Khrono anfører: «Khrono hadde selvfølgelig foretatt redaksjonelle og etiske vurderinger rundt innlegget fra Koch før publisering, men i og med at Ellingsen hadde kopiert inn advokat spesielt rundt injuriespørsmål, ba også undertegnede om en vurdering fra en jurist med spesiell kompetanse både på ytringsfrihet og injurielovgivning. Jeg ba vedkommende om i første rekke å vurdere innlegget fra Koch med tanke på ‘grovt injurierende’ kommentarer, som Ellingsen framhevet. Noen timer senere svarte Khrono Ellingsen på e-post, med Kalvig og Ellingsens advokat på kopi, med bl.a. – (e-posten er også gjengitt i Kalvig, Ellingsens og Aslaksens klage til PFU): ‘Debatt-temaet er karakterisert ved at det sterke og motstridende meninger generelt, og slik vi vurderer innlegget og de konkrete ytringene du peker på i din e-post, mener vi dette er ‘meningsytringer’, rettslig sett - og meningsytringer er det stort rom for også i denne debatten. Meningsytringer kan selvfølgelig også være rettsstridige, men den spesifikke kjønnsdebatten tatt i betraktning er vår vurdering at de konkrete meningsytringene du påpeker ikke faller inn under injurielovgivningen. Du er selvfølgelig velkommen til å skrive et svarinnlegg til Koch - innenfor injurielovgivningens rammer - i Khrono.»

Redaktøren viser også til en oppfølgende telefonsamtale med en av klagerne, der tilbud om tilsvar ble gjentatt, men ingen av dem responderte på det i mars. Redaktøren skriver: «Etter denne telefonsamtalen hørte verken redaksjonen eller undertegnede som redaktør noe mer om saken, før den nå, fem måneder senere kommer som klagesak i PFU. Khrono har også nå i august vært i kontakt med Aslaksen, Ellingsen og Kalvig på e-post og invitert til å drøfte en minnelig ordning, men ifølge Kalvig ser de ‘ikkje opning for minneleg løysing og ønsker full handsaming hos PFU’. Khrono beklager dette. Ikke minst av den grunn at innlegget har ligget ute i over fem måneder før klagen kom, og fordi jeg som et utgangspunkt mener at ytringer bør møtes med ytringer, heller enn krav om kansellering, avpublisering og ‘no debate’.»

Khrono er uenig med klagernes vurdering av det påklagede innlegget. Slik Khrono ser det, har redaksjonen innfridd kravet til VVP 1.2, ved å legge til rette for debatt. Khrono kan heller ikke se at «innlegget kan være brudd på 1.5 og falle inn under betegnelsen ‘overgrep eller forsømmelser’».

Redaktøren fortsetter: «Khrono mener at heller ikke 3.2 er et aktuelt punkt å vurdere her all den tid det er snakk om meningsytringer og ikke direkte redaksjonelt stoff. Når det gjelder 4.1 – som handler om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, mener Khrono at det bør minnes om at innlegget er skrevet i en kontekst av en generelt tilspisset samfunnsdebatt, der argumentene er kraftige og skyttergravene dype, samtidig som det må være stor takhøyde nettopp for meningsytringer i avisene. (…)»

Khrono opplyser at Kochs innlegg ble vurdert «som relevant i en pågående debatt der han gjennomgår det som etter hans mening er historiske sammenligninger av samtidens aktuelle samfunnsdebatt på tema».

Khronos redaktør anfører også: «Når det gjelder 4.2 mener Khrono at innlegget tydelig merket med kommentarer/meninger, jfr. Merking av innlegg. Også når det gjelder meningsytringer mener jeg at terskelen må være høy for meningsbrytning og karakteristikker og at 4.3 ikke kommer til anvendelse her. Også ihht 4.4 har vi vurdert at meningene er innefor det som må være ytringsrommet. Heller ikke 4.7 som gjelder identifisering, mener vi er aktuelle når det gjelder å vurdere ytringer og debattinnlegg.»

Slik Khrono ser det, er imidlertid VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, «relevant å vurdere også når det gjelder debattinnlegg». Khrono skriver: «I vår vurdering av dette innlegget fant vi at Kochs meninger, sammenligninger og karakteristikker (…) var av en sånn karakter at de ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse (4.14), men at Kalvig og Aslaksen selvfølgelig ville få mulighet og anledning til tilsvar (4.15.) dersom de ønsket dette. Nå viste det seg at de to ikke ønsket å komme med tilsvar.»

For øvrig påpeker Khrono at det «må og skal være stor takhøyde for meninger i mediene generelt, og det er det også i Khrono spesielt».

Khrono skriver: «Når det gjelder innsendte debattinnlegg og meningsytringer, stilles det normalt ikke like høye krav til kildekritikk og opplysningskontroll, som til stoff redaksjonen selv produserer. Men det betyr likevel ikke at debattstoff skal gå fri fra presseetiske vurderinger. PFU har flere ganger understreket viktigheten av å ha gode rutiner for etisk vurdering av innsendt stoff. Og Khrono foretar selvfølgelig slike redaksjonelle vurderinger av hvert enkelt innlegg før publisering. Det gjorde vi også av Per Kochs innlegg, [s]om tidligere nevnt både redaksjonelt og presseetisk samt en ekstra runde, som tidligere omtalt, juridisk etter påståtte injurierende kommentarer fra en av klagerne. Ifølge Khronos vurdering kommer innlegget til Koch innenfor det avisen redaksjonelt og presseetisk vurderer skal være ytringsrommet i avisen. Vi ønsker at det skal være høyt under taket, og takhøyden i debattinnlegg gjelder i all hovedsak karakteristikker og meninger. Etter vår vurdering er det i innlegget ikke snakk om sterke faktapåstander som krever samtidig imøtegåelse, men sterk uenighet i sak, ulike synspunkter og meninger i en løpende debatt.»

Khrono viser for øvrig til en tidligere PFU-sak som redaktøren mener har paralleller til foreliggende: sak 030/16.

Etter Khronos mening må klagerne dessuten, «i sine roller både som profilerte akademikere, ledere av en for mange kontroversiell og omdiskutert organisasjon, (Kalvig f.eks presenteres seg som religionsviter med «lang fartstid som radikalfeministisk aktivist» på organisasjonens hjemmeside), både har stått og bør forventes å kunne tåle å stå i en slik debatt».

Khrono tilføyer dessuten: «I tillegg til de redaksjonelle og presseetiske vurderingene, ligger det minst én ytterligere vurdering til grunn når det gjelder debattinnlegg i mediene, og det er hva slags debatter man ønsker å ha gående. Og akkurat det er redaktørens suverene avgjørelse. Debatten om kjønnsidentitet, eller kjønnsdebatt i det hele tatt, er noe mange redaksjoner kvier seg for å legge til rette for, nettopp fordi meningsfrontene er så steile. Det samme gjelder andre kontroversielle tema som f.eks. ME-forskning, innvandring- og integreringsdebatt, og til en viss grad klima- og miljøforskning. Debatten om kjønnsidentitet og identitetskritisk kjønnsforskning er ‘et av de mest aktuelle sakskompleksene i samtiden’, skriver klagerne. Jeg er enig i at det er et aktuelt tema, som har vært en løpende debatt de siste årene. Det er dessverre også en debatt som stadig flere vegrer seg for å delta i fordi den er så polarisert og tilspisset. Og som nettopp denne klagen viser, og i og for seg også de aktuelle debattinnleggene i Khrono.»

Khrono oppsummerer avslutningsvis: «At Per Kochs innlegg i Khrono på noen måte skulle true ytringsfriheten til kvinner, eller at Khronos åpning for debatt på dette betente temaet – også i norsk akademia - skulle kunne karakteriseres som vold mot kvinner, har vi vanskelig for å forstå. To av klagerne i denne saken (Ellingsen og Aslaksen) ønsket i utgangspunktet at Khrono skulle avpublisere Kochs innlegg og at meningene hans aldri burde vært publisert. Akkurat det er en forståelse av praktisering og forvaltning av ytringsfriheten som ville snevre inn ytringsrommet i akademia. Meningsbryting er en grunnstein i demokratiet, både i offentlig debatt og i ikke minst i akademia. Ulike, kanskje til og med motstridende meninger står imot hverandre og må brynes imot hverandre. Som avis mener Khrono at dette er viktig. (…) Vi prøvde å legge opp til frie ytringer fra både kvinner og menn i denne saken. Khrono mener at nettopp antall innlegg og hvem som har kommet til orde i innleggene viser at vi gjennom å invitere til en krevende debatt nettopp har fått ulike stemmer inn – også de kvinnelige. Og Khrono håper og tror at det fortsatt bør være mulig å diskutere krevende tema uten å gjøre rommet for meninger trangere. Khrono har ikke brutt god presseskikk.»

Klagerne registrerer at Khronos redaktør «framholder at innlegget er grundig gjennomgått, faktasjekket og redigert, selv om det, som hun skriver, er innsendt og publisert samme dag». Videre mener klagerne at takhøyden for meningsytringer som redaktøren legger opp til, innebærer «at Koch dermed får lov til å framsette hvilke usannheter som helst, om navngitte kvinner og en navngitt organisasjon, som ikke var del av debattinnlegget det ble svart på (Kalvig og Aslaksens 8. mars-innlegg, og Aslaksens innlegg dagen før publisering av Kochs tekst)».

Klagerne anfører: «Man har redaktørstyring av meningsytringer i redaktørstyrte medier, nettopp for at ikke ‘ytringsfrihet’ skal være et skalkeskjul for personforfølgelse, sjikane, injurier og ryktespredning. Kochs framgangsmåte i denne teksten, som i teksten ‘Ulver i akademiske fåreklær’ senere, der han limer inn deler av Khrono-teksten, er, som vist i vår klage, å bringe organisasjonen WDI inn i debatt og slik ‘diskreditere’ kvinner. Saken er at to kvinnelige akademikere responderte på to mannlige akademikeres etterlysning av, og beklagelse over, at kvinner i akademia ikke tør/ gidder å engasjere seg i offentlig ordskifte, og Khronos respons gjennom publisering av Kochs tekst, er at vi ikke fortjener å bli hørt, fordi vi er fordomsfulle og onde. Følelser, som antipati, er faktisk ingen garanti for en akademisk diskurs eller et opplyst ordskifte, snarere tvert imot. Aslaksen blir feilaktig koplet til WDI, og WDI blir feilaktig framstilt som at vi vil utrydde mennesker og er en hatorganisasjon. Dette er å fremme ekstremt grove usannheter i et redaktørstyrt medium, og Khrono og Lie skulle selvsagt ikke ha latt slike usannheter komme på trykk.»

Slik klagerne ser det, er muligheten for tilsvar i en slik setting «ikke en legitim måte å redigere debatt i offentligheten på».

Klagerne konkluderer: «Vi fastholder at Lies beslutning om å la Kochs vanvittige beskyldninger komme på trykk, inngår i truslene og innskrenkningene som FNs spesialrapportør problematiserer. Khrono har brutt god presseskikk.»

Khrono påpeker i en kort sluttreplikk: «[B]are en faktaopplysning ad replikken fra Ellingsen, Kalvig og Aslaksen, vedr. tidspunkt for mottak av Per Kochs innlegg i Khrono. Khronos logg viser at vi fikk en versjon av innlegget 14.mars og videre korrespondanse - og telefonkontakt med Koch - foregikk fram til publisering 21.mars, dersom dette skulle være avgjørende. Utover dette har vi ingen ytterligere kommentarer.»