PFU-sak 21-115Jehovas vitner mot Vårt Land

SAMMENDRAG:

Vårt Land publiserte 20. november 2020 en artikkel om Jehovas vitner med tittelen: «Anklage: Beskytter overgripere».

I ingressen stod det:

«Jehovas vitner: I flere land beskyldes ledelsen i Jehovas vitner for å skjule seksuelle overgrep mot barn. I Australia ble mer enn 1.000 overgrepsvarsler ikke videremeldt til politiet.»

KLAGEN:

Klager er Jehovas vitner. Ifølge klager har Vårt Land brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

• 4.1, om saklighet og omtanke

• 4.3, om stigmatiserende omtale

• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager reagerer på at Vårt Land har skrevet at Jehovas vitner anklages for ikke å beskytte barn mot overgrep.

Klager viser til blant annet til følgende avsnitt i artikkelen:

«Hvorfor anmelder ikke JV overgrepene? Svaret kom fram i NRK Brennpunkts dokumentar onsdag. JV oppretter lokale domsutvalg når medlemmer har begått en synd, eller det er konflikter mellom medlemmer. Skal utvalget reagere, må den anklagede enten innrømme overgrepet, eller et ekstra vitne må bekrefte at overgrepet har skjedd.»

Klager skriver:

«Den alminnelige leser vil vanskelig forstå dette på noen annen måte enn at i Jehovas vitner i Norge blir lovbrudd sjeldent meldt til politiet, hvilket igjen underbygger artikkeloverskriftens sterkt feilaktige og fornærmende påstand om at Jehovas vitner også i Norge «beskytter overgripere».

Klager presiserer samtidig at det ikke er dekning i Brennpunkt-reportasjen for at Jehovas vitner i Norge beskytter barneovergripere. Dette er overhodet ikke berørt i dokumentaren.»

Klager mener Vårt Land ikke har sannsynliggjort påstandene, og understreker at anklagene ikke stemmer. Jehovas vitner i Norge følger norsk lov, og «de eldste» i menigheten melder ifra til myndighetene dersom de får kjennskap til overgrep:

«Selv om de eldste ikke skulle ha noen juridisk plikt til å melde fra om en anklage til myndighetene, vil de likevel gjøre det hvis en mindreårig fortsatt risikerer å bli misbrukt, eller hvis det er annen relevant grunn til å melde fra. Generelt vil Jehovas vitner, i likhet med alle andre organisasjoner, instanser og borgere, rapportere overgripere og mistanker om overgrep til myndighetene der det er grunnlag for det. De eldstes religiøse håndtering av anklager om overgrep mot barn er helt atskilt fra og er ingen en erstatning for myndighetenes håndtering av saken.»

Å bli beskyldt for å beskytte barneovergripere er en svært grov anklage som stiller strenge krav til opplysningskontroll, argumenterer klager.

Ifølge klager har ikke Vårt Land dekning for påstandene, de kan ikke være hentet fra den omtalte NRK Brennpunkt-dokumentaren:

«Vårt Land-artikkelen støtter seg på Brennpunkt-dokumentaren 18.11.2020, men utover enkelte påstander om unnlatt politianmeldelse i USA (tidskode 22:55-23:09) , berører dokumentaren overhodet ikke temaet barnemisbruk eller beskyttelse av overgripere, herunder noen slike tilfeller i Norge.»

Og videre:

«Det blir således nærmest et falsum, og man lurer leserne, når Vårt Land i artikkelen påstår at ‘svaret’ på hvorfor (angivelig) overgripere beskyttes, fremkommer i en dokumentar om Jehovas vitner i Norge.»

Heller ikke Fædrelandsvennen, som Vårt Land viser til, omtaler tilfeller av overgripere som beskyttes, hverken i Norge eller Jehovas vitner for øvrig, fremholder klager.

Klager opplyser at det var «svært lite» kontakt mellom trossamfunnet og Vårt Land før publisering.

«Til tross for at Vårt Lands journalist synes å ha arbeidet med saken i lengre tid, mottok klager kun én mail fra Vårt Land før trykkefristen utløp. Dette var e-post 19.11.2020, der for øvrig kun deler av artikkelen ble berørt», skriver klager og viser til vedlegg 5 til klagen.

Klage forteller at fristen som Vårt Land ga, var på tre timer og 22 minutter. Klager mener dette åpenbart var for kort frist, gitt alvorlighetsgraden til påstandene, og antallet påstander.

Ifølge klager viste avisen i eposten til flere kilder, men med mangelfulle opplysninger som gjorde det vanskelig for trossamfunnet å sjekke det avisen skrev:

«(…) temaene [var] for mange, for omfattende og klagers mange ‘kilder’ for krevende å undersøke innenfor svarfristen på kun noe over tre timer, som Vårt Land her satte.»

Klager skriver videre:

«Midt i spalte 3 heter det også at ‘JV-talsmann i Norge hevder at de melder overgrep til politiet.’ For ordens skyld presiseres at dette ikke er en imøtegåelse som ble innhentet i forbindelse med artikkelen som nå er påklagd.»

Slik klager ser det, la heller ikke Vårt Land frem alle de sterke påstandene i artikkelen. Jehovas vitner fikk dermed ikke mulighet til å svare på disse anklagene, argumenterer klager, som lister opp hva de mener ble utelatt i eposten:

«− Utsagnet i artikkelen spalte 2 om at ‘Svaret’ på ‘hvorfor’ Jehovas vitner beskytter barneovergripere ble gitt i NRK Brennpunkt, som altså gjelder Jehovas vitner i Norge.

At e-posten nevner Brennpunkts dokumentar, var i seg selv ikke nok til å gjøre klager oppmerksom på at Jehovas vitner i Norge ville bli anklaget for å beskytte barneovergripere, ettersom dokumentaren som nevnt ikke inneholder slike anklager.

− Bildet og billedteksten om at ‘Jehovas vitner på gata i Oslo tilbyr litteratur og traktater. Anklager om at de ikke beskytter barn mot overgrep øker i omfang.’

Denne formulering er i praksis et veldig direkte angrep på Jehovas vitner i Norge, herunder sett i sammen med den øvrige kontekst i Vårt Lands artikkel. Dette skulle derfor også ha vært tatt med ved innhentingen av samtidig imøtegåelse.

− Intervju med norsk forsker som kommenterer forholdene i Norge.»

Etter klagers oppfatning, er artikkelen et unødig generaliserende angrep på et helt trossamfunn. Artikkelen var stigmatiserende for alle i Jehovas vitner, mener klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Land opplyser at den påklagede artikkelen er basert på flere større saker fra internasjonale medier som BBC og The Guardian i tillegg til NRK Brennpunkt-dokumentaren.

Avisen skriver:

«(…) saken er basert på seriøse nyhetsmediers omfattende arbeid med store og vanskelige problemstillinger. Saken handler primært om beskyldninger rettet mot JV i utlandet og redegjør for det undersøkende arbeidet som er blitt gjort på dette temaet. Valget av disse kildene var kritisk og gjennomtenkt, og journalisten valgte også å bruke et bredt spekter av ulike kilder for å underbygge saken.»

Vårt Land innrømmer at språkbruken kunne vært mer presis i artikkelen, men understreker at den ikke inneholder konkrete anklager mot Jehovas vitner i Norge.

«Den henviser ikke til saker eller hendelser, men tegner et bilde av en kultur som er blitt fremstilt gjennom andre medier som de nevnte internasjonale og Brennpunkt-dokumentaren. Det tas også tydelig forbehold i tittel og ingress og i brødtekst», skriver avisen.

Avisen opplyser at arbeidet med artikkelen ble påbegynt under et døgn før eposten ble sendt til klager for samtidig imøtegåelse. Vårt Land skriver:

«Det var først og fremst en sammenstilling av tidligere og svært kjente anklager og påstander, som avisen mente det var rett og rimelig at JV i Norge fikk mulighet til å svare på en gang til, nå som koblingen mot Brennpunkt-dokumentaren ble tatt opp.»

Avisen redegjør for kontakten mellom journalisten og klager:

«Klokken 08.08 tar Vårt Lands journalist Morten Marius Larsen kontakt med pressekontakt Tom Frisvold i JV Norge. Der informerer han om at Vårt Land skriver en artikkel om at JV i flere land beskyldes for å skjule seksuelle overgrep. Han spør om han skal sende påstandene på e-post eller om de skal ringes på telefon. Frisvold svarer at spørsmålene kan sendes på e-post. Klokka 10.08 sendes e-posten til Frisvold der fristen klokken 13.30 opplyses om. Klokken 12.35 sender journalisten en ny melding og spør om e-posten er kommet frem og om det vil komme noen kommentar. Frisvold svarer at han har sendt e-posten videre til avdelingskontoret og sier at de vil høre fra seg. Journalisten understreker at hvis svaret skal med i samme artikkel må han ha det innen klokken 13.30. Pressekontakten svarer at det er helt i orden og at de som skal svare er klar over fristen han oppga.»

Avisen mener at klager fikk rimelig tid til å svare med tanke på at det var en «løpende nyhetssak» der klager allerede kjenner til anklagene.

Vårt Land viser til at klager mener de ikke ble forelagt følgende formulering i artikkelen:

«Hvorfor anmelder ikke JV overgrepene? Svaret kom fram i NRK Brennpunkts dokumentar onsdag. JV oppretter lokale domsutvalg når medlemmer har begått en synd, eller det er konflikter mellom medlemmer.»

Avisen mener at dette ikke var var presseetisk nødvendig å forlegge klager, og skriver:

«Vårt Land er enige i at denne formuleringen er upresis og kan misforstås, men mener JV har fått mulighet til å imøtegå nettopp denne påstanden da de i e-posten blir konfrontert med at ‘alle anklager og kontroverser mellom medlemmer bør behandles innen trossamfunnet’.»

Vårt Land gjentar at språkbruken kunne vært mer presis i artikkelen med tanke på skillet mellom anklager mot Jehovas vitner internasjonalt og anklager mot trossamfunnet i Norge. Det kunne også vært tatt tydeligere forbehold, medgir avisen.

«(…) men kjernen i artikkelen er at kritikere mener JVs parallelle domssystem gir en risiko for at overgrep ikke blir kjent for myndighetene. At dette domssystemet eksisterer er ubestridt, og må kunne problematiseres», skriver Vårt Land.

Vårt Land avviser avslutningsvis at artikkelen brøt god presseskikk gjennom å være stigmatiserende for medlemmer av Jehovas vitner:

«Vårt Land ville ikke oppfylt samfunnsoppdraget dersom vi skydde unna denne typen tematikk fordi den kan oppleves stigmatiserende.»

Klager fastholder at Vårt Land har brutt god presseskikk og at artikkelen inneholder anklager om at Jehovas vitner i Norge beskytter barneovergripere.

«Dette er en så alvorlig anklage at det ikke er tvilsomt at avisen vil være pliktig til å faktasjekke den grundig før publisering samt å innhente samtidig imøtegåelse», understreker klager.

Når det gjelder svarfristen som avisen ga for samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«Jehovas vitner kan videre ikke se Vårt Lands kontaktforsøk per SMS kl 08.08 innebærer at PFU kan vektlegge tidsrommet, fra kl 08.08 frem til e-posten sendes kl 10.08, som en relevant del av svarfristen etter VVP punkt 4.14. Dels fordi SMS’en er svært kort. Den nevner riktignok hovedtemaet, men hovedformålet var å få en e-postadresse som informasjon kunne sendes til. Den oppfyller således ikke kravene til en innhentelse i medhold av VVP punkt 4.14 eller PFUs veiledening til samtidig imøtegåelse, herunder at innhentingen uttrykkelig må gjengi alle sentrale elementer i angrepene.»

Klager argumenterer for at fristen uansett var for kort, selv om man skulle ta utgangspunkt i tidsrommet som Vårt Land fremholdt. Fem timer og 22 minutter var åpenbart for kort med tanke på alvoret og bredden i anklagene, samt «de mange uspesifiserte kildene Vårt Land mente å bygge på», skriver klager.

Vårt Land la heller ikke frem alle anklagene i eposten, fastholder klager:

«Bl.a. var opplysningen om at Jehovas vitner i Oslo/Norge angivelig i stadig økende grad anklages for å beskytte barneovergripere (klager viser her til artikkelen bildetekst, sekr.anm.), helt utelatt fra e-posten. Fokuset på Norge fremgår heller ikke av e-posten. Endelig henviser e-posten usedvanlig vagt til det grunnlaget avisen mente å ha for å skrive saken, altså kilder som det for Jehovas vitner ikke en gang var praktisk mulig å finne frem til, og langt mindre reflektere over og kommentere, på det særdeles korte tidsrommet Vårt Land stilte til rådighet.»

Klager skriver også:

«Som bevis på at dette i praksis var en umulig oppgave, vises det også til Jehovas vitners korte svar per mail etter deadline (klagen, bilag 5), der Jehovas vitner meddelte en berettiget oppgitthet over Vårt Lands tilnærming:

‘Vi synes det er helt uakseptabelt at du forventer at vi skal svare på et så viktig emne i løpet av bare noen få timer, når det er helt tydelig at du har samlet informasjon i lang tid.’»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Vårt Land om Jehovas vitner. Avisen skrev at menigheten anklages i flere land for å beskytte overgripere. Vårt land konstaterte at Jehovas vitner opererer med «interne domsutvalg» som sjelden melder lovbrudd til politiet. Avisen siterte internasjonale medier, samt NRK Brennpunkt.

Klager er Jehovas vitner i Norge. Klager mener Vårt Land ikke hadde dekning for påstandene. Jehovas vitner beskytter ikke overgripere, og overgrep blir politianmeldt, fremholder klager. Når menigheten får kjennskap til overgrepsanklager, vil de «først melde fra til myndighetene i samsvar med lovens krav», skriver klager. Ifølge klager fikk ikke menigheten tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, fordi de ikke ble forelagt alle anklagene og fordi de fikk får dårlig tid til å svare. Klager mener anklagene rettes mot Jehovas vitner i Norge, selv om også internasjonale saker ble omtalt.

Vårt Land innrømmer at artikkelen kunne tatt tydeligere forbehold og skilt klarere mellom utenlandske saker og menighetens virksomhet i Norge. Men kjernen i artikkelen er den samme, nemlig kritikk om at menighetens «parallelle domssystem gir en risiko for at overgrep ikke blir kjent for myndighetene». Ifølge Vårt Land ble Jehovas vitner forelagt alle anklager. Klager fikk tilstrekkelig tid til å svare, med tanke på at menigheten allerede kjenner til anklagene, fremholder avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme publisering, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14.

Slik PFU ser det, ble Jehovas vitner på tilstrekkelig vis forelagt beskyldningene som skulle publiseres, i tråd med VVP 4.14.

For at imøtegåelsen skal bli reell, må imidlertid den anklagede part få rimelig tid til å imøtegå beskyldningene. PFU merker seg at Vårt Land ga klager en frist på noen timer til å svare. Det var kort tid med tanke på at imøtegåelsen gjaldt flere konkrete saker og alvorlige anklager. Det mener utvalget var kritikkverdig. Klager hadde dessuten varslet at de ville svare på henvendelsen, og utvalget mener Vårt Land burde gjort mer for å innhente menighetens imøtegåelse før publisering. PFU noterer at avisen viste til en tidligere uttalelse fra Jehovas vitner i artikkelen, men kan ikke se at det ivaretok klagers imøtegåelsesrett i dette tilfellet.

PFU påpeker at Vårt Land var i sin fulle rett til å videreformidle anklager som er blitt fremmet i andre medier. Jehovas vitner er et stort trossamfunn som må akseptere et kritisk søkelys fra pressen. Like fullt er det et helt sentralt journalistisk prinsipp å ta tilstrekkelig forbehold når redaksjonen selv ikke har grunnlag for å fastslå fakta. Dette er særlig viktig når man skal publisere sterke anklager.

PFU mener Vårt Land gikk for langt i å konstatere at Jehovas vitner i Norge ikke politianmelder overgrep. Det er en påstand trossamfunnet selv avviser, og utvalget kan ikke se at Vårt Land hadde dekning for å fastslå anklagen. PFU viser til VVP 3.2, som sier at pressen skal kontrollere at opplysninger er riktige før publisering.

Vårt Land har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. oktober 2021

Ellen Ophaug

Ylva Lindberg, Lars Helle, Nina Fjeldheim

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joyce