PFU-sak 21-146Jeanette Dørmænen mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

Verdens Gang (VG) publiserte 10. juni 2021 en artikkel med tittelen:

«Jeanette Dørmænen (36) dømt til 21 års fengsel for drap på sønnene»

I ingressen stod det:

«Tobarnsmoren fra Lørenskog er dømt for å ha drept sine to sønner. Retten mener drapene var en overveid beslutning og noe hun hadde planlagt.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen, som klager via advokat. Klager mener det ikke var grunnlag for å identifisere kvinnen, og mener VG har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

4.1, om saklighet og omtanke

4.5, om forhåndsdom

4.6, om hensyn til pårørende

4.7, om identifisering

Klager opplyser at artikkelen ble publisert etter at dommen var falt, men før dommen var forkynt for kvinnen. «Således var ikke dommen rettskraftig», skriver klager:

«At dommen ikke var rettskraftig ble det ikke informert om i artikkelen, ei heller gitt opplysninger om ankefristen. VG har med dette forhåndsdømt tiltalte. For øvrig nevnes at det ikke kan utelukkes at en eventuell ankerunde kan ende med at tiltalte anses utilregnelig og dermed ikke kan straffes.

Ifølge klager er det bare VG som har identifisert kvinnen og barna hennes, og publisert et bilde av kvinnen fra en privat setting.

Klager skriver:

«Det anføres at VG i denne artikkelen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på omtanke i innhold og presentasjon. Først og fremst refereres det til tiltalte selv som er i en skjør psykisk tilstand og har behov for beskyttelse. Og videre til tiltaltes nærmeste familie og venner som naturligvis opplever innholdet i artikkelen å være særlig ubehagelig.»

Ifølge klager var det ikke et berettiget informasjonsbehov for å identifisere kvinnen:

«Det vises her til at familietragedien fant sted 19. juli 2020, og er blitt omtalt i flere titalls artikler siden. Det var ikke før VGs artikkel av 11. juni 2021, snart ett år etter tragedien, at tiltalte ble identifisert med navn, alder og bilde og de avdøde med navn og alder. Identifiseringen kan ikke sies å oppfylle et annet formål enn å straffe tiltalte ytterligere, med den følge at hennes fremtid vanskeliggjøres.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen mener det var berettiget å identifisere kvinnen:

«VVP slår fast at identifisering kan være berettiget ved “alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger”, og PFU har gjentatte ganger uttalt at pressen er i sin fulle rett til å omtale grove straffesaker. Kriminalitet er ingen privatsak, og i graverende saker kan allmennheten ha behov for å vite hvem som dømmes.»

VG viser til tidligere saker som gjelder identifisering av drapspersoner, som PFU ikke har felt. «Spørsmålet blir om det i Lørenskog-saken er forhold som tilsier særlig varsomhet», argumenterer avisen.

VG understreker at det dreier seg om en sak med «særdeles skjerpende omstendigheter». «To barn ble drept med overlegg. En uskyldig person ble pekt ut som drapsmann», skriver VG, og videre:

«VG mener at dobbeltdrapet var en så alvorlig forbrytelse at navngivelse er presseetisk akseptabelt. Saken ble beskrevet som spesielt grusom og fikk massiv oppmerksomhet. I lokalmiljøet er det verken en hemmelighet hvem som begikk drapene eller hvem som gikk bort. Like etter drapene, ble det opprettet en ideell stiftelse i de avdøde barnas navn. Andre pårørende, spesielt barnas far, har gitt flere intervjuer om tragedien. Lørenskog-saken er så spesiell at den vil gå inn i norsk kriminalhistorie på linje med andre barnedrap.»

Ifølge VG har norsk presse de senere årene gitt mer omtale til drap i nære relasjoner, og avisen ser på det som et viktig fremskritt:

«Tidligere var avisene varsomme med å omtale drap i nære relasjoner. De ble gjemt bort i notisspaltene og pakket inn i kryptiske omskrivinger. Pressens tilbakeholdenhet førte til at et stort samfunnsproblem ikke fikk oppmerksomheten det fortjente. (…) Økt oppmerksomhet og mer konkret omtale har resultert i politisk debatt og systemforbedringer. I dag plasserer ikke pressen partner- og barnedrap i en annen kategori enn andre drap.»

VG opplyser å ha vurdert belastningen for kvinnen opp mot samfunnets informasjonsbehov. Avisen vektla straffens lengde, at kvinnens navn allerede var kjent i lokalmiljøet og at tingretten ikke fant noen formildende omstendigheter.

«I tillegg var det viktig for oss at omtalen ikke gjorde tilværelsen vanskeligere for nærmeste pårørende, altså barnas far», skriver avisen.

VG opplyser at de bevisst har dempet bildebruken gjennom å bruke et portrettbilde av klager lenger ned i teksten. Avisen opplyser også å ha utelatt «spesielt gruoppvekkende detaljer».

Når det gjelder spørsmålet om forhåndsdom, skriver VG:

«Jeanette Dørmænen har erkjent at hun tok livet av sine sønner. VG forhåndsdømmer henne ikke ved å omtale at tingretten har avsagt en dom på 21 års fengsel.

(…)

Det er etablert praksis at pressen identifiserer ved dom i første instans så lenge kriteriene i punkt 4.7 er oppfylt. I denne saken er det ikke avgjørende argumenter for å avvente lagmannsrettens behandling.»

VG avviser at dommen ikke var rettskraftig og at den ikke var forkynt for kvinnen. Avisen påpeker at kvinnens advokat er sitert under første mellomtittel og at han der uttaler:

«– Vi har mottatt dommen, lest den og jeg har kontaktet sykehuset hvor domfelte er for å avtale at vi skal diskutere denne dommen i morgen.»

Videre opplyser avisen:

«VG hadde dialog med forsvarer før publisering den 10. juni. Dommen ble først omtalt i anonymisert form klokken 14.13. Redaksjonen tok da kontakt med Lærum for å informere henne om at vi vurderte å identifisere. Vi ba om hennes motargumenter for å kunne ta disse med i våre vurderinger. Flere timer senere, etter overveielser i redaksjonen, tok vi på ny kontakt og orienterte Lærum om vår beslutning. Den innklagede artikkelen med Dørmænens navn ble først publisert klokken 19.31, mer enn fem timer etter første offentliggjøring.»

VG opplyser at de ikke er den eneste avisen som har omtalt navnene til de avdøde barna.

«Barna var omtalt i en rekke reportasjer i flere aviser før rettssaken startet. Far har opprettet en ideell stiftelse til minne om sønnene. Stiftelsen har blant annet finansiert bygging av ballbinger og lekeplasser som bærer de drepte barnas navn.»

VG har omtalt at kvinnen anket dommen, opplyser avisen.

Klager hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Verdens Gang (VG) om en kvinne som ble dømt til 21 års fengsel i tingretten for å ha drept sine to sønner på syv og ett år. VG publiserte kvinnens navn og bilde.

Klager er den omtalte kvinnen, som klager via advokat. Klager mener VG ikke skulle identifisert henne. Klager viser til den store belastningen som identifiseringen medfører, en belastning som kommer på toppen av den tragiske saken. Ifølge klager må kvinnen sees som en pårørende i saken. Avisen burde heller ikke navngitt de to barna, argumenterer klager. Klager fremhever at dommen ikke var rettskraftig på publiseringstidspunktet og at den ennå ikke var forkynt for kvinnen. Videre påpeker klager at dommen er anket, og at spørsmålet om utilregnelighet da skal behandles på nytt.

VG mener det var berettiget å identifisere kvinnen og viser til sakens alvorlighetsgrad. Det er en drapssak med «særdeles skjerpende omstendigheter», skriver avisen. Avisen vektlegger straffens lengde, at kvinnens navn allerede var kjent i lokalmiljøet og at tingretten ikke fant noen formildende omstendigheter. Ifølge VG var det heller ikke et presseetisk brudd å navngi barna, og påpeker at deres identitet allerede var kjent i offentligheten, blant annet gjennom en stiftelse opprettet i deres navn. VG opplyser at de var i kontakt med kvinnens forsvarer før publisering, og påpeker at advokaten uttaler i artikkelen at de har lest dommen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7.

Hvis mediene skal identifisere, må det gjøres ut ifra en vurdering av informasjonsbehovet i saken. Mediene må gjøre en avveining av den offentlige interessen opp mot belastningen for den omtalte, og eventuelle tredjepersoner. Alvorlige kriminelle handlinger kan være en grunn til å identifisere.

PFU konstaterer at den påklagede artikkelen handler om en svært alvorlig drapssak. Utvalget merker seg at kvinnen ble funnet strafferettslig tilregnelig, og at dommen er 21 år i fengsel, den maksimale tidsrammen i norsk lov. PFU mener det var presseetisk akseptabelt å omtale kvinnen med navn og bilde.

At dommen ble anket, hindrer ikke at det var presseetisk akseptabelt å identifisere henne. Utvalget noterer for øvrig at VG omtalte anken, og legger til grunn at avisen også vil følge opp saken når den endelige rettskraftige dommen foreligger, jf. VVP 4.5.

Videre kan PFU i dette tilfellet ikke se at det har betydning for den presseetiske vurderingen om kvinnen var forkynt dommen. Utvalget understreker også at det ikke var et presseetisk brudd overfor klager at de drepte barna ble navngitt.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27.10.2021

Anne Weider Aasen

Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Ylva Lindberg

Nina Fjeldheim, Melissa Jocelyn Lesamana, Gunnar Kagge