PFU-sak 24-102NN mot Nettavisen

Nettavisen omtalte en dansk vikarlege som flere pasienter hadde klaget på til Statsforvalteren. To av klagene hadde endt som tilsynssaker, hvor Statsforvalteren ikke hadde konkludert. En av pasientene hadde gjort et skjult lydopptak og fått innsyn i sin egen journal, som han hevdet inneholdt flere usannheter. Pasienten anmeldte legen for dokumentforfalskning og dårlig helsehjelp, men anmeldelsen ble senere henlagt. Det ble også avdekket at legen hadde vært involvert i 14 tilsynssaker fra andre deler av landet, men ingen av disse sakene hadde ført til alvorlige reaksjoner, selv om legen hadde fått anmerkninger i noen tilfeller.

Klager

Legen klaget til PFU via advokat. Han mente dekningen var svært belastende og hensynsløs. Ifølge klager var artiklene ensidige fordi de bygget på pasientenes uttalelser. Han hevdet at taushetsplikt og legeetiske prinsipper hindret ham i å svare på anklagene. Dette gjelder selv om pasienten hadde opphevet legens taushetsplikt. Klager mente artiklene ikke hadde god nok kildebredde, og at antagelser fremsto som fakta. Han reagerte også på at avisen refererte fra det skjulte lydopptaket. Videre mente klager at legen ble identifisert.

Mediet

Nettavisen avviste klagen. Avisen mente dekningen var grundig, og av stor offentlig interesse. Ifølge avisen tok redaksjonen hensyn, og påpekte at legen var anonymisert i alle artiklene. Legen og advokaten hans hadde fått mulighet til å svare på anklagene, skrev avisen, og viste også til at den hadde publisert svar fra legen. Nettavisen påpekte at den hadde brukt en rekke kilder, og at saken ikke bare dreide seg om enkelthistorier, men også om et større tema knyttet til pasientklager og tilsynssaker. Mye av dekningen handlet også om kritikk av kommunen, skrev redaksjonen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Pressen har også et spesielt ansvar for å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter eller andre, jf. VVP punkt 1.5. Å sette søkelys på en lege som flere pasienter har klaget på, og som har vært involvert i en rekke tilsynssaker, er vesentlig journalistikk og i tråd med pressens samfunnsoppdrag.

Selv om saker har stor offentlig interesse, må det gjøres grundige vurderinger av hva som skal publiseres, og hvordan det kan gjøres i tråd med god presseskikk. Det publiserte skal være korrekt, og den som blir kritisert skal få gode muligheter til å ta til motmæle. Presseetikken skal sikre at enkeltpersoner ikke utsettes for unødig skade.

Anonymisering

PFU konstaterer at avisen valgte å ikke identifisere legen med navn og bilde. Opplysningene som klager mener er identifiserende, var akseptable å publisere. De var nødvendige for å gi forståelse av saken og for å hindre at «uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke», jf. VVP 4.7.

Skjulte opptak

Når en redaksjon mottar skjulte opptak, må disse behandles som en kilde avisen har fått tilgang til. Å få tilgang til en slik kilde, er ikke det samme som at redaksjonen selv har benyttet skjulte opptak i møte med kilder, jf. VVP 3.10.Det relevante presseetiske spørsmålet handler om kildekritikk og opplysningskontroll. PFU finner ikke grunn til å kritisere bruken av opptaket i dette tilfellet. Avisen beskrev deler av samtalen på en nøktern måte, og opplysningene var relevante for saken.

Kildebredde

PFU ser at avisen har søkt bredde i kildevalget og innhentet informasjon fra relevante kilder, både muntlig og skriftlig. Det blir imidlertid problematisk når en kilde som klager i så stor grad uteblir i det publiserte, både med hensyn til VVP 3.2, kildebredde, og VVP 4.14, om den samtidige imøtegåelsen.Dette påfører omtalen en svakhet, og dekningen kan stå i fare for å bli for skjev og ensidig. PFU merker seg at avisen på ulike måter har forsøkt å veie opp for klagers fravær. Det opplyses om at klager har fått tilbud om å komme til orde. Der klager har gitt et svar, er dette referert. Enkelte steder publiseres balanserende informasjon som taler til klagers fordel. Påstander er ettergått og understøttes av andre kilder. Det tas forbehold, og det fremgår tydelig at dette er pasientenes uttalelser. PFU kan ikke se at det publiserte inneholder feil, og samlet sett mener PFU at VVP 3.2 er ivaretatt.

Imøtegåelsen

Det er ingen tvil om at retten til samtidig imøtegåelse ble utløst overfor legen, jf. VVP punkt 4.14. Slik PFU ser det, har han fått kritikken forelagt, samt nye momenter og utviklinger i saken. Klagers advokat har også uttalt seg, og kommentarene er publisert. PFU mener at taushetsplikten ikke kan hindre omtale som er av allmenn interesse, men redaksjonen må ta hensyn til dette i det videre arbeidet, noe PFU mener avisen har gjort. Slik PFU ser det, har avisen oppfylt VVP 4.14.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 30. oktober 2024

Anne Weider Aasen,

Eivind Ljøstad, Ellen Ophaug, Ådne Lunde,

Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys