PFU-sak 23-203 Hanan Benammar, Sara Baban og Pia Maria Roll mot Subjekt

Klager er Sara Baban, Hanan Benhammar og Pia Maria Roll, som anfører at det opplevdes som svært alvorlig for dem som kunstnere å få rettet anonyme og urettmessige anklager mot seg. De var ikke klar over at anklagene skulle fremmes anonymt.

Når Subjekt fremsetter grunnløse påstander mot navngitte personer, der avisen samtidig anonymiserer avsenderen, gjør det at det er umulig å svare på anklagene i ettertid, anfører klagerne, som mener dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens 3.1.

Beskyldninger om tyveri og å «ha tapt moralsk» representerer ifølge klagerne både negative personkarakteristikker og sterke anklager.

Artikkelen bryter ifølge klagerne også med VVP 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, fordi anklager om manglende kreditering i oppsetningene er feil. Ifølge klagerne ble vedkommende fullt ut kreditert for sitt arbeid i alle sammenhenger der forestillingen blir presentert.

Klagerne anfører at Subjekt kaster mistanke på dem når de skriver at «en av skaperne innrømmet» å ha gjort underslag av over 800.000 kr fra Kulturrådet. Klagerne mener avisen burde ha klargjort at underslaget ble gjort av samme person som sendte den omtalte e-posten, samt at dette ikke hadde noen sammenheng med produksjonen av «Ways of Seeing». Dette beskrives som grove, faktiske feil, som burde rettes og beklages i tråd med VVP 4.13, skriver klagerne.

I forkant av publiseringen ble ikke klagerne opplyst om at avsender skulle anonymiseres. Klagerne skriver: «Vi tok for gitt at Subekt måtte følge VVP og oppgi navn på epostavsenderen, slik at vi i ettertid kunne sende inn et tilsvar og få korrigert fakta. Denne tilsvarsmuligheten blir da vanskeliggjort, siden vi ikke kan debattere med anonyme, skygger eller spøkelser.»

Det anføres brudd på VVP 3.3 om å klargjøre premisser i kontakt med kilder, og det vises til at klagerne og deres advokat ville forholdt seg annerledes til henvendelsen.

Klager mener Subjekt ikke har opptrådt hensynsfullt, og «kan ikke se at det her er hensyntatt dømmekraften til alle involverte». Koblingen til underslagssaken er også et brudd på VVP 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, anfører klager. De mener publiseringen også er i strid med VVP 4.7 om identifisering, fordi man blir navngitt i forbindelse med påståtte klanderverdige forhold.

Det påpekes flere faktafeil i publiseringen, som at Tor Mikkel Wara fremstilles negativt i stykket, og at stykket dannet grunnlag for tiltalen mot Laila Bertheussen.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Subjekt avviser brudd på god presseskikk, og anfører at selv om anklagene er anonyme, så er klagerne godt kjent med at anklagene av faktisk art kommer fra en tidligere kollega, anfører redaksjonen. Informasjonen Subjekt publiserte, var sendt i en e-post de selv hadde mottatt fra samme person.

Avisen skriver at de anonymiserte av hensyn til personen selv, samt etter råd fra klager selv.

Det anføres at saken har stor offentlig interesse, fordi teaterstykket er en av vår tids mest omtalte. Når en medskaper klager på at åndsverk er stjålet, er det ifølge avisen en åpenbar nyhetssak.

Redaksjonen anfører at klager fikk tilbud om å svare på påstandene, men benyttet seg ikke av tilbudet om samtidig imøtegåelse. Ved å tilby klager dette, har Subjekt gjort det som kreves når det gjelder å oppfylle kravet i VVP 4.14, men også som del av faktakontrollen. Selv om klager ikke bidro, anfører Subjekt at de ikke kan se at det foreligger faktafeil i artikkelen, eller anklager av faktisk karakter som klager ikke har hatt mulighet til å imøtegå. Det vises til at advokaten kommenterte påstandene og ble gjengitt i artikkelen.

Subjekt anfører at anonymisering er en publisistisk avgjørelse som ble tatt etter at klager ble konfrontert med anklagene. Dette betyr ikke at klager ikke har mulighet til å svare på disse, og det vesentlige var at klager fikk denne anledningen. Avisen anfører at de fortsatt er åpne for å la klager uttale seg om saken. Subjekt skriver: «Vi har anonymisert vår kilde, som klager kjenner identiteten til, av hensynet til tredjeperson. Dette er helt i tråd med VVP punkt 3.1». Avisen peker på at også klager anbefalte å trå varsomt.

Til anklagen om brudd på VVP 3.2 viser Subjekt til at de har vært i kontakt med den anonyme kilden, klager, to av advokatene til Roll, den anonymisertes advokat og i tillegg «gjort omfattende research» på stykket.

Subjekt forstår at omtalen av underslaget kan oppleves som belastende, men kan ikke se hvordan dette hensynet skal veie tyngst i vurderingen. Avisen mener de har valgt formuleringer som ikke legger sten til byrden og ikke legger skyld på andre, og anfører at underslaget er offentlig kjent. Subjekt skriver at omtalen av underslaget var det vanskeligste å avveie før publisering, og peker på at de brukte formuleringen «en av skaperne», og ikke «en av regissørene»’, for å anonymisere bedre. Redaksjonen skriver: «Belastningen kan sies å påføres flere, jevnt over, men det var vår vurdering at dette var det mest skadereduserende. Det er offentlig kjent og lett for leseren å finne ut at det hverken er Baban, Roll eller Benammar som har innrømmet underslag. […] Sannheten er, slik vi har skrevet, at «en av skaperne bak» WOS har innrømmet underslag. Vi er fremdeles åpne for forslag til bedre formuleringer. Men for at feilen skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig må vi få beskjed om dette snarest mulig.»

Subjekt anfører at underslaget er offentlig kjent gjennom omtale med fullt navn i andre medier.

Redaksjonen anfører at man kan se bort fra tilsvarsretten, når klagerne ikke svarer på tilbud om samtidig imøtegåelse. Avisen anfører samtidig at de er åpne for å rette eventuelle feil.

Om premissene anfører Subjekt at klagerne fikk vite hvem anklager var, hva anklagene gikk ut på, og dessuten fikk de mulighet til å svare på anklagene. Det er ikke opp til klager å avgjøre anonymiseringen, men Subjekt anfører at klagerne oppfordret dem til å være varsomme.

Subjekt anfører at når de omtaler konflikt om opphavsrett, så bør det være åpent hvilken scenekunst det dreide seg om, og avisen avviser brudd på VVP 4.7.

Redaksjonen peker på at oppsetningen hadde filmet huset til Tor Mikkel Wara, og sett i lys av at forestillingen skulle kartlegge nettverk som hadde interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn, mener Subjekt at det var opplagt at han opplevde dette som negativt.

Klager anfører at ingen av en rekke anklager noensinne har blitt formulert som faktiske krav til deres advokat, og derfor heller aldri endt i søksmål.

Klagerne anfører at de aldri har ønsket at Subjekt skulle anonymisere vedkommende, men ønsket at redaksjonen skulle gjøre egen research som viste at vedkommende er blitt fullt ut kreditert. Klager holder fast på at det var uansvarlig å publisere anklagene.

Klagerne skriver: «Artikkelen kan gi inntrykk av at det er vi som er dømt for underslag, når vi faktisk var ofrene for dette. Det er Subjekts ansvar å være helt tydelige i en sak som omhandler kriminelle forhold.»

Subjekt anfører at de skrev at en av skaperne truet med søksmål, og at de har dekning for dette. Redaksjonen peker på at det står i artikkelen at klager og klagers advokat, Ulf Larsen, bestrider påstandene, og har etterspurt grunnlag for kravene.