Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 22-121Nazia Naeem mot Dagbladet

Presseetiske temaer

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Brudd på god presseskikk

Brudd

Felt på punkt i VVP

SAMMENDRAG:

Dagbladet publiserte 2. mars 2022 en artikkel på nett om en kvinne som døde på et treningssenter i Mexico. Tittelen var:

«Mexico:

Kvinne døde etter treningstabbe»

Artikkelen var illustrert med et bilde fra et treningssenter på Skårer i Lørenskog kommune. På bildet kunne man i bakgrunnen se to kvinner som trente.

Artikkelen ble også publisert på Facebook med tittelen «Kvinne døde etter treningstabbe».

Over tittelen og det påklagede bildet stod det:

«Treningsøkten endte tragisk for 42-åringen. Nå advarer ekspert mot å gjøre denne feilen.»

KLAGEN:

Klager er en av kvinnene på bildet. Hun er personlig trener og assisterende leder på treningssenteret som Dagbladet avbildet. Den andre kvinnen på bildet er en kunde av henne, opplyser hun.

Ifølge klager har Dagbladet brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.10, om skjult kamera

4.1, om saklighet og omtanke

4.10, om bilder i en annen sammenheng

4.11, om bildemanipulasjon

4.12, om like regler for bilder som andre publiseringer

4.13, om rettelse

Klager opplever det som et overtramp å bli knyttet til et dødsfall i Mexico som hun overhodet ikke har noe med å gjøre. Bildebruken er misvisende, skriver hun.

Slik klager ser det, fremstår det som at dødsfallet skjedde på hennes treningssenter. Hun mener både hun og treningssenteret kan kjennes igjen. Klager forteller:

«På ettermiddagen onsdag 2. mars begynte det å tikke inn meldinger på min mobiltelefon. Flere venner, kjente og medlemmer fra treningssenteret Fresh hadde sett på Facebook et Dagbladet-oppslag der det sto "Kvinne døde etter treningstabbe", illustrert med et bilde av meg på jobb som personlig trener med en kunde inne på treningssenteret Fresh Skårer. Jeg ble helt fra meg. Hva hadde skjedd? Hadde kunden min dødd?

Skjelvende fant jeg saken i Dagbladet, og oppdaget at hendelsen hadde funnet sted i Mexico.»

Klager opplyser at hun fikk flere titalls henvendelser fra personer som hadde sett artikkelen og Facebook-publiseringen. Inntrykket deres var at dødsfallet hadde skjedd på Fresh Skårer og at det hadde skjedd under hennes veiledning, skriver klager.

Ifølge klager viser kommentarfeltet på Facebook at også andre fikk inntrykk av at kvinnen omkom på Fresh.

Klager kontaktet sin leder, som igjen kontaktet Dagbladet. Han sendte ifølge klager en epost til redaksjonen fredag morgen 4. mars. Dagbladets journalist ga beskjed tilbake samme morgen om at bildet var byttet.

Facebook-publiseringen ble imidlertid ikke endret, skriver klager, som forteller:

«Desperat forsøkte jeg å få [lederen i Fresh] til å kontakte Dagbladets journalist igjen, for å få henne til å slette postingen på Facebook. Han sendte en ny epost til journalisten fredag 4. mars kl. 15.54. Hun svarte kl. 16.06 at hun trodde det oppdaterte seg automatisk, men at hun skulle kontakte en som styrer Facebook. Først da jeg etter råd fra en bekjent ringte vaktsjefen i Dagbladet direkte i 18-tiden, ble Facebook-posten med bildet av meg og min kunde slettet. Da hadde den ligget ute i over to døgn. 137 personer hadde kommentert i saken, mange av dem kom med hatske utfall mot Fresh. Selv tenåringssønnen min hadde fått kommentarer fra venner om at kunden til mora hans døde.»

Klager understreker at det rammer henne som selvstendig næringsdrivende at folk tror at hennes kunder dør når de trener med henne. Klager skriver:

«I etterkant av publiseringen av bildet har jeg hatt mye jobb med å forklare og informere om at hendelsen verken gjaldt meg, min kunde eller treningskjeden Fresh. I én uke ble kunden som var avbildet med meg på gruppetimer på kveldstid, for å dokumentere at hun fortsatt levde. Alle de andre instruktørene informerte deltakerne på sine gruppetimer. Minst én av dem rapporterte i etterkant at en av deltakerne hadde sagt ‘Jaja, men ingen røyk uten ild’.»

Klager argumenterer for at treningssenteret er et privat område, og hun mener journalisten har tatt seg inn på treningssenteret uten å spørre om lov eller gi seg til kjenne.

«Ifølge Vær varsom-plakaten kan skjult kamera kun brukes dersom det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Det var _ingen_ forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning å avdekke inne på Fresh Skårer», skriver klager.

Det er lett å se at bildet er tatt på Fresh på grunn av fargene i lokalet, fremholder klager. Rødt og hvitt er logoen til Fresh, og disse fargene går igjen på vegger og interiør, forteller hun.

Klager mener Dagbladet ikke rettet raskt nok, med tanke på at bildet på Facebook ikke ble fjernet før hun hadde ringt vaktsjefen.

«Det er mulig at det ikke var journalisten selv som hadde postet artikkelen eller hadde tilgang til å endre denne. Men når journalisten har fått beskjed om at bildet i artikkelen endog hadde påvirket meg negativt – underforstått at det etterlot et feilaktig inntrykk –, må jeg kunne forvente at mediehuset Dagbladet har rutiner og prosedyrer for å sørge for at også postingen på Facebook blir endret eller slettet.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen understreker at hverken klager eller hennes kunde er bildets hovedfokus. Det er det treningsapparatet som er. Klager og kunden står med ryggen helt eller delvis mot kamera, og bare en begrenset krets vil gjenkjenne dem, skriver Dagbladet.

Avisen påpeker at det kommer frem i artikkelens bildetekst at dødsfallet skjedde i Mexico.

Dagbladet skriver følgende om hvordan publiseringen ble rettet:

«Bildet ble fjernet etter to timer, da redaksjonen byttet til et bilde fra treningssenteret i Mexico. Bildet fra Facebook ble fjernet samme dag som klager selv meldte fra til Dagbladet om ubehageligheter knyttet til bildebruken. Dagbladet slutter seg til den tidslinjen klager gjør rede for i sin klage, når det gjelder publisering og avpublisering av bildet.»

Dagbladet er lei seg for at bildebruken har ført til ubehag for klager. Det var aldri avisens intensjon.

«Dagbladet har beklaget overfor klager, og også tilbudt å publisere en beklagelse i avisa, uavhengig av PFU-behandlingen av saken», skriver avisen.

Selv om Dagbladet mener de burde løst bildebruken på en annen måte, fremholder mediet at det er «ingen automatikk at det har skjedd et presseetisk brudd».

Dagbladet avviser at bildet er tatt i skjul. Avisen skriver:

«Klager mener Dagbladet har tatt bildet i skjul og viser dessuten til at det skal være fotoforbud på treningssenteret. Diskusjonen om hvorvidt det er et slikt forbud, om dette forbudet er lovlig og om Dagbladet eventuelt har brutt dette, er ikke en presseetisk diskusjon, som hører hjemme i Pressens Faglige Utvalg. Det kan virke som om klager forveksler dette mulige forbudet med det å ta bilde i skjul. Men bildet er ikke tatt i skjul. Fotografen har ikke gjort noe forsøk på å gjemme seg eller kameraet.»

Det er i seg selv ikke feil å bruke et illustrasjonsbilde fra et treningssenter til å illustrere en sak om en ulykke på et treningssenter, «så isolert sett er bildebruken adekvat», skriver Dagbladet.

Ifølge avisen er det ingen feilaktige opplysninger i artikkelen.

«Dagbladet endret bildet i artikkel da man fikk inn et bilde fra det aktuelle treningssenteret i Mexico. Bildet på Facebook ble fjernet senere, men samme dag som klager tok kontakt. Verken klager eller Fresh Skårer var tagget i innlegget og ingen av dem er beskyldt for noe som helst klanderverdig i saken.»

Avslutningsvis skriver Dagbladet:

«Dette var etter vårt syn en uheldig publisering, som Dagbladet helst skulle sett var ugjort, men saken er av en karakter som etter Dagbladets mening ikke rammes av bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt.

Hun opplyser at det er et forbud mot å fotografere andre medlemmer i reglementet for brukerne av treningssenteret. Klager skriver:

«Fresh Skårer er ikke et offentlig område der hvem som helst kan ta seg inn og fotografere. Journalisten kom inn gjennom gitterslusen som medlem - og byttet siden rolle, uten å forespørre eller informere omgivelsene.»

Klager reagerer på at Dagbladet mener bare en begrenset krets vil kjenne henne igjen:

«Som selvstendig næringsdrivende personlig trener, gruppeinstruktør og assisterende senterleder frekventerer jeg Fresh Skårer og Fresh Strømmen fra morgen til kveld, seks av syv dager i uka. Disse to sentrene har til sammen over 6.000 medlemmer. Alle disse vil kunne gjenkjenne meg på bildet. Og alle disse er mine potensielle kunder.»

Når det gjelder hvor lang tid det tok å fjerne bildet fra Facebook, skriver klager:

«Dagbladet viser til at de fjernet bildet i Facebook-postingen samme dag som de ble informert om at bruken av bildet var uakseptabel. Det er isolert sett korrekt. Men fra journalisten ble kontaktet første gang og til bildet ble fjernet fra Facebook, tok det ni timer.»

Dagbladet fastholder at et eventuelt fotoforbud på treningssenteret ikke er relevant for den presseetiske vurderingen.

Dagbladet fastholder også at klager ikke er identifisert for andre enn de som tilhører hennes miljø.

Når det gjelder tidsbruken på å fjerne bildet, trekker Dagbladet frem at det har variert hvor lang tid mediene har kunnet bruke på fjerne innlegg fra kommentarfelt før PFU har slått ned på det, jf. VVP 4.17.

Avisen skriver:

«Praksis viser (…) at PFU i tilfeller med svært rammende, svært grove og veldig konkrete ytringer er strenge når det gjelder tidsintervall, men at de selv i slike saker har en viss forståelse for at det kan ta tid å rette eller endre.

Bildet i nærværende sak lever ikke opp til karakteristikken av noen av de overnevnte tilfeller. Dagbladet mener altså at ni timer fra vi ble gjort oppmerksom på forholdet til rettingen fant sted, er innen rimelig tid.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en publisering i Dagbladet om en kvinne som døde på et treningssenter i Mexico. I artikkelen var det et illustrasjonsbilde fra et treningssenter i Norge, der man kunne se to kvinner som trente i bakgrunnen. Bildet ble også brukt i presentasjonen av artikkelen på Facebook.

Klager er den ene kvinnen på bildet. Hun er personlig trener, og den andre kvinnen hennes kunde. Klager har ingenting å gjøre med ulykken i Mexico, og opplever det som et overtramp at hun ble avbildet. Bildebruken har skapt et misvisende inntrykk, fremholder hun. Klager opplyser at mange har kjent henne igjen og trodd at det er hennes kunde som døde i den omtalte ulykken. Ifølge klager har journalisten brutt senterets reglement som forbyr å ta bilde av de som trener. Klager mener også at redaksjonen brukte for lang tid på å fjerne bildet fra Facebook.

Dagbladet innrømmer at bildet ikke burde vært publisert, og avisen har derfor beklaget overfor klager. Avisen mener likevel at bildebruken ikke bryter med god presseskikk. Klager er i bakgrunnen, delvis med ryggen til. Kun en begrenset krets vil kjenne igjen de to kvinnene, argumenterer Dagbladet. Avisen påpeker videre at det i seg selv ikke utgjør et presseetisk brudd å illustrere en ulykke på et treningssenter i Mexico med et treningsbilde fra Norge. Det kom frem i bildeteksten at ulykken skjedde i Mexico, påpeker avisen. Videre understreker Dagbladet at bildet ble fjernet fra artikkelen sammen morgen som klager tok kontakt, og noen timer senere på Facebook.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at det ikke finnes et presseetisk forbud mot å bruke illustrasjonsfoto.

Det er imidlertid avgjørende at pressen er varsomme med å bruke bilder tatt i en annen sammenheng, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.10. De samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for tekst, jf. VVP 4.12. Bilder som gir et feilaktig inntrykk, kan utgjøre brudd på god presseskikk, og pressen bør opplyse om i hvilken sammenheng bildet er tatt. Ikke minst gjelder dette når alvorlige forhold omtales.

PFU merker seg at det kom klart frem i den påklagede artikkelen at dødsfallet skjedde i Mexico. PFU registrerer også at bildet av klager var plassert i brødteksten, og at bildeteksten antydet at det var fra en annen sammenheng. Det stod: «På en slik maskin døde kvinnen i Mexico». PFU mener at Dagbladet kunne vært tydeligere på at det var et illustrasjonsfoto. Utvalget forstår videre at klager uansett ikke ønsket å bli knyttet til omtalen av dødsfallet, men faller ned på at dette ikke utgjør et presseetisk brudd. PFU merker seg også at Dagbladet fjernet bildet samme morgen som klager tok kontakt.

Bildet ble også brukt i avisens publisering på Facebook, og der kom det ikke frem at hendelsen var i Mexico. Slik PFU ser det, var det tvert imot nærliggende å oppfatte at dødsfallet skjedde i Norge på det avbildede treningssenteret, der klager stod i bakgrunnen. Slik ga bildet et feilaktig inntrykk, og PFU forstår at klager opplever dette som en belastning.

PFU noterer seg at Dagbladet fjernet bildet på Facebook etter gjentatte oppfordringer fra klager. Det veide ikke opp for overtrampet.

Dagbladet har brutt god presseskikk på punkt 4.10 og 4.12 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. september 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Ylva Lindberg, Gunnar Kagge,

Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys, Stein Bjøntegård

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Kritikk

Trine Engdal mot Romerikes Blad

Kritikk på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

29.11.2016

Saksnummer

16-197

Ikke brudd

Geir Are Jensen mot Avisa Nordland

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

24.05.2016

Saksnummer

16-034

Brudd

Alternativ Media mot Utrop

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

30.10.2024

Saksnummer

24-202

Se alle saker om samme pressetiske temaer
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU