PFU-sak 22-178Jan Otto Bjørkum mot Sandefjords Blad

SAMMENDRAG:

Sandefjords Blad publiserte mandag 11. juli 2022 en nettartikkel som handlet om allemannsretten på Thorsholmen i Sandefjord. Artikkelen beskrev endringer i en tinglyst erklæring som påvirket folks rett til å gå ytterst på bryggene rundt en husrekke ved sjøen. Artikkelen ble illustrert med et bilde av den tinglyste erklæringen som inneholdt signaturene til eierne av de berørte eiendommene, samt eiernes fødselsnumre. Artikkelen ble også publisert i papirutgaven dagen etter, tirsdag 12. juli 2022. Her ble dokumentet gjengitt på forsiden.

KLAGEN:

Klager mener det dreier seg om ulovlig håndtering av persondata. Klager viser til at Sandefjords Blad publiserte et dokument på forsiden i papiravisen og i nettutgaven, hvor personlig signatur og fødselsnummer til alle som eide hus med brygge på Thorsholmen ble gjengitt. Klager anfører at fullt fødselsnummer og ens personlige underskrift åpner for svindel og identitetstyveri. Klager peker på at artikkelen ikke ville vært noe dårligere eller miste nyhetsverdi om disse personopplysningene var utelatt. Klager skriver at mange har reagert på publiseringen, og viser til leserbrev som er sendt inn fra publikum.

Klager anfører at publiseringen er brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.3 om å verne om menneskers egenart og identitet, der det heter at personlige og private forhold ikke skal framheves når dette er saken uvedkommende. Publiseringen er ifølge klager også brudd på VVP 4.7 om å være varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Sandefjords Blad bekrefter at dokumentet med signaturer og fødselsnummer ble publisert i sin helhet. Avisen peker på at artikkelen handler om hvordan allmennheten mistet rettigheter og tilgang på kysten, der det tinglyste dokumentet var en «rykende pistol» i hvordan dette skjedde. Avisen peker på at artikkelen ikke hevder at noe ulovlig har skjedd.

Redaktøren fikk henvendelser fra berørte og pårørende. Klagene gikk ifølge redaktøren ut på «den gale antagelsen at personnummer er sensitiv informasjon og kan brukes som legitimasjon». I nettutgaven ble opplysningene fjernet kort tid etter publisering, mens fødselsnumrene ble fjernet fra PDF-avisa 27. juli. Redaktøren anfører at han gjorde det klart for klagerne at dette ikke var det samme som at de mente det var feil å publisere dette usladdet, og han publiserte også en kommentar der han redegjorde for hvorfor det var legitimt å publisere fødselsnumrene (kommentaren er vedlagt, sekr. anm.).

Avisen anfører at det nå er lettere å oppdrive opplysningene i Grunnboken og Folkeregisteret, enn i den papirutgaven Sandefjords Blad ga ut 12. juli.

Avisen viser til Datatilsynets grensedragning om at fødselsnummer bare kan brukes når det er saklig behov for sikker identifisering av en person og nummeret er nødvendig for å oppnå slik identifisering, men presiserer at dette ikke gjelder for pressen. Når utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfriheten er nødvendig, gjelder ikke personvernforordningen. I dette tilfellet er personopplysningene publisert med et journalistisk formål, påpeker avisen.

Sandefjords Blad peker på at dokumentet var tinglyst, og at poenget med tinglysning er at det skal være offentlig slik at tredjeparter skal kunne kjenne til avtalen. Tredjepart er her byens befolkning, som nå ikke har tilgang til strandsonen i det omtalte området. Avisen mener at den må kunne dokumentere hva som har skjedd og bringe det tinglyste dokumentet videre i sin helhet.

Sandefjords Blad påpeker at dokumentet var en viktig brikke fordi dette omdefinerte fellesområder fra allemannsrett til å bli noe som bare gjelder beboere. Det er ifølge avisen et nøkkeldokument og avgjørende for å avsløre hvordan dette foregår, uten at de hevder det er straffbart. Ifølge avisen var det avgjørende at de kunne publisere dokumentet, og at det er et selvstendig poeng at det fremsto som så autentisk som mulig. Avisen avviser at det er brudd på god presseskikk å publisere dokumentet i sin helhet.

Med hensyn til VVP 4.7 anfører avisen at det aldri har vært problematisert at de kunne identifisere beboere i en privat rettsstrid, som verken handler om straffbare forhold eller sensitive, private opplysninger. Dermed faller også klagen om brudd på VVP 4.3 på steingrunn, mener avisen.

Klager peker i sin replikk på at det virker som om avisens redaktør misforstår «ikke sensitiv»-definisjonen, og tror at fødselsnummer er noe man enkelt skal kunne søke seg fram til på Internett. Klager anfører at alle virksomheter som behandler personopplysninger vet at det er strenge krav til lagring og behandling av fødselsnumre.

Klager minner om at kjernen i hans klage handler om at PFU vurderer om publiseringen av fødselsnummer og signatur, i tillegg til fullt navn, er nødvendig for det journalistiske innholdet og nyhetsverdien i artikkelen. Klager fastholder at dette bryter både lov om personopplysninger og Vær Varsom-plakatens punkt 4.3: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Klager mener nyhetsverdien hadde stått like sterkt om avisen hadde fjernet fødselsnumre og signaturer fra de publiserte dokumentet. Klager viser til leserinnlegg og at flere har reagert sterkt på avisens publisering.

Klager anfører at det er prinsipielt viktig at PFU vurderer om medier kan publisere identitetsbevis som førerkort, pass, tinglyste dokumenter etc. der fødselsnummer og signatur er fullt synlig. Ifølge klager har Sandefjords Blad her stilt til disposisjon alt en id-tyv trenger for å svindle. Det vises til en sak der NAV sendte ut kodet personnummer på fremsiden av brev til to millioner mennesker (fra 2011), der Datatilsynet mente at NAV hadde brutt personvernloven. Når Sandefjords Blad trykker fødselsnummer sammen med personlig underskrift, mener klager at det må være verre og et betydelig overtramp mot den enkelte berørte.

Sandefjords Blad ber i sin sluttreplikk om at PFU legger merke til at avisen nå på prinsipielt grunnlag bes om å endre og redigere dokumenter som alt er offentlige, enda dette ikke regnes som sensitive opplysninger. Avisen peker på at klagen er problematisk og at et medhold vil «føre oss ut på ville veier». Avisen spør: «Hva blir da det neste som heller ikke kan offentliggjøres fra tinglyste og offentlige dokumenter?». Sandefjords Blad anfører at dokumentet og alle dets opplysninger er relevante og angår saken.

Avisen ber utvalget vise moderasjon med å kreve at ikke-sensitive opplysninger skal redigeres fra offentlige dokumenter med begrunnelse i personvern. Vurderinger på et slikt detaljnivå må overlates til den enkelte redaktør, påpeker avisen.

Sandefjords Blad anfører at fødselsnummer ikke er mer brukbart i svindel enn andre personopplysninger som inntekt, formue og bostedsadresse, og at anklagen om at det er lagt til rette for svindel derfor faller på stengrunn. «Klager skriver noe om å publisere pass, identitetsbevis og lignende – det har vi ikke gjort – og det kommenteres heller ikke», anfører avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Sandefjords Blad publiserte i juli 2022 en artikkel som handlet om hvordan et område ved sjøen i Sandefjord ble mindre tilgjengelig for allmennheten. Avisen viste fram en tinglyst erklæring som inneholdt fødselsnumrene til flere omtalte, samt deres signaturer.

Klager er en av de omtalte, som mener offentliggjøring av fødselsnummer i kombinasjon med signatur er ulovlig håndtering av persondata. Klager anfører at dette åpner for svindel og identitetstyveri. Han viser til punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), der det heter at personlige og private forhold ikke skal fremheves når dette er saken uvedkommende. Slik klager ser det, ville artikkelen ikke mistet nyhetsverdi om disse opplysningene var utelatt.

Klager mener også VVP 4.7, om å være varsom med å identifisere personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, er brutt.

Sandefjords Blad avviser at god presseskikk er brutt, og peker på at avisen har gjengitt et tinglyst, offentlig dokument i en sak der dette er journalistisk relevant. Avisen anfører at artikkelen ikke hevder at noe ulovlig er skjedd, og at det må være uproblematisk å identifisere beboere i en privatrettslig kamp. Avisen påpeker at lovverket gir unntak for pressen når det gjelder behandling av personopplysninger, og at det er en feilaktig oppfatning at fødselsnummer er sensitiv informasjon, anvendbar i svindel; alle som ønsker det kan få tak i opplysningene i sin helhet, skriver avisen. Sandefjords Blad opplyser at de fjernet opplysningene etter at involverte tok kontakt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) noterer seg at klager har anført brudd på VVP 4.7, men utvalget finner det naturlig at avisen identifiserer berørte parter i en sak av denne typen.

Det sentrale presseetiske spørsmålet er knyttet til VVP 4.3, om ikke å fremheve personlige og private forhold som er saken uvedkommende.

Utvalget merker seg at fødselsnumrene sto i et offentlig tilgjengelig dokument. At dokumentet var offentlig, innebærer likevel ikke at mediet automatisk kunne publisere informasjonen. PFU understreker at mediene alltid må være kritiske til hva som kan publiseres. Det sentrale er å vurdere om publisering av opplysningene kan utgjøre et presseetisk overtramp.

Utvalget forstår at det å se sitt eget fødselsnummer publisert i avisen oppleves belastende, gitt en allmenn oppfatning av at numrene er sensitive personopplysninger. Utvalget konstaterer imidlertid at fødselsnummer ikke er opplysninger av sensitiv eller taushetsbelagt art, men mener at fødselsnummer kan anses som personlige forhold. I dette tilfellet vurderer utvalget at dokumentet med opplysningene var relevant for saken, og at konteksten opplysningene ble publisert i, ikke rammet klager på en måte som utgjorde et presseetisk overtramp.

Når det gjelder klagers anførsel om svindel, viser utvalget til at det har skjedd en utvikling i samfunnet når det gjelder hvordan fødselsnummer brukes. For øvrig vil PFU understreke at presseetikken først og fremst er ment å beskytte mot unødig skade i det konkret publiserte; presseetikken vil ikke kunne forhindre enhver potensiell konsekvens som følge av ekstern bruk av det publiserte.

PFU legger vekt på at avisen kom klager i møte og fjernet numrene da redaksjonen mottok reaksjoner på publiseringen.

Sandefjords Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2022

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

PFU utsatte vedtak til neste møte i november.