PFU-sak 23-072Svend Haugen mot Finansavisen

SAMMENDRAG:

Finansavisen publiserte 17. mars 2023 en artikkel på nett med tittelen: «Tvilte på Norconsult: Slapp å rive 503 bad»

I ingressen stod det:

«På Lambertseter i Oslo anbefalte Norconsult at 503 bad måtte rives. Helt uten grunn. Beboerne i Blåfjellet borettslag er ikke de eneste som har fått dette rådet av konsulentkjempen.»

I artikkelen ble Norconsult, og andre konsulentselskaper, anklaget for å gi råd om å bytte ut rør som krever full riving av badene i et bygg, uten at det er nødvendig.

Finansavisen ringte Svend Haugen i Norconsult for et intervju, og siterte ham slik:

«Men er det virkelig så enkelt? Vi ringer mannen vi antar er best egnet til å svare.

– Jeg kan ikke diskutere det med deg. Vi har et kundeforhold til Blåfjellet Borettslag, så da må du snakke med dem, sier Svend Haugen, kontaktperson for rør- og våtromsrehabilitering i Norconsult.

– Jeg har allerede snakket med styrelederen der, så derfor ringer jeg deg for å få din versjon.

– Da får du ringe Norconsult sentralt.

– Hvorfor konkludere med riving av 503 bad uten å være sikker på at det er nødvendig?

– Nå må du høre hva jeg sier. Hvis du vil ha en kommentar, må du kontakte Norconsult sentralt, sier Haugen, og avslutter.»

Videre stod det:

«I Wilhelms gate 10 på Bislett ligger en klassisk funkisgård fra 1934. Også her er Haugen kjent. Han var hyret inn som ekspertkonsulent i forbindelse med utskifting av røropplegget. I dragsuget forsvant 24 baderom.»

Et stykke ned i artikkelen intervjuet Finansavisen en salgssjef i et selskap som jobber med rehabilitering av rør. Han uttalte:

«– På det verste har vi 10–12 forespørsler i uken fra folk som har fått dommedagsprofetier fra selskaper som Norconsult og Obos Prosjekt. Det er veldig tendensiøst blant noen av konsulentselskapene, og de to er blant verstingene. Kategorisk konkluderer de med riving av bad. De har heller ikke gjort noen særlige undersøkelser, men driver bare med synsing, hevder han.

– Jeg kan kalle en spade for en spade. Det er én konsulent i Norconsult som holder på med dette, og det er Svend Haugen. Blåfjellet borettslag er et konkret eksempel på at man fikk en helt annen konklusjon om levetiden etter at man tok rørprøver. Når alle anbefalinger blir å rive – da blir det helt feil.»

Det ble også uttalt:

«– Hva vil du si om Norconsults faglige vurderinger i Blåfjellet borettslag?

– Ihvertfall har Norconsult i de tilfellene jeg har vært borti ikke utført slike rørundersøkelser, men jeg må jo ta forbehold om at de kan ha gjort det, sier [salgssjefen].»

KLAGEN:

Klager er Svend Haugen. Han mener Finansavisen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse

• VVP 4.15, om tilsvarsrett

Han skriver:

«Undertegnede, Svend Haugen, opplever å ha blitt utsatt for sterke anklager mot meg som privatperson i en seks siders artikkel i Finansavisen publisert 18. mars 2023. Jeg ble ikke informert om, eller gitt mulighet til å imøtegå disse påstandene, noe jeg mener er et klart brudd på retten til samtidig imøtegåelse og tilsvarsretten.»

Klager påpeker at Finansavisen ringte ham, og at han viste avisen videre til Norconsults hovedkontor. Klager opplyser at avisen deretter sendte følgende spørsmål til selskapets kommunikasjonsavdeling:

«1. I hvor stor andel av slike tilfeller anbefaler dere rørfornying fremfor full rehabilitering?

1. 1.
   Benytter dere sjablongvurderinger for å avgjøre resterende levetid på rør, basert på byggeår og gjennomsnittsvurderinger, eller analyserer dere rørprøver fysisk og undersøker med kamera i hvert enkelt tilfelle?

1. 1.
   I tilfellet Blåfjellet BRL (503 bad) skal dere ha konkludert med at rørfornying ikke var mulig. Det viste seg å ikke stemme, ettersom borettslaget nå har gjennomført nettopp en slik fornying. Hvilke forundersøkelser ble foretatt for å konkludere med at alle badene måtte rives?

1. 1.
   I tilfellet Blåfjellet BRL ble det altså gjennomført et alternativt prosjekt til 25-30 millioner kroner istedenfor 200-225 millioner kroner, som Norconsult mener var påkrevet. Styret mener det alternative prosjektet er fullgodt. Hvorfor anbefaler dere et BRL å bruke nesten 200 millioner mer enn nødvendig?

1. 1.
   I tilfellet Wilhelms gate 30 har beboere sendt vannrørprøver til Kiwa for å kartlegge resterende levetid. Deres konklusjon var at rørene hadde en restlevetid på rundt 100 år. Hvilke analyser og rørprøver ble foretatt av Norconsult for å konkludere med at alle badene måtte rives der?

1. 1.
   I tilfellet Østre Lindeberg BRL, hvilke analyser og rørprøver er foretatt der for å konkludere med at alle badene bør rives?

1. 1.
   Olimb hevder Norconsult kategorisk anbefaler riving av bad. Har dere noen kommentar til det?

1. 1.
   Se for dere to alternative prosjekter for løsning av et problem i et borettslag: Prosjekt A har en kostnad på 20 millioner kroner og prosjekt B har en kostnad på 150 millioner kroner. Norconsult hyres inn for konsulentbistand. Hvilket av prosjektene tjener Norconsult mest på?»

Kommunikasjonsavdelingen svarte på dette i ett samlet skriftlig svar, som ble publisert i artikkelen, opplyser klager videre.

Klager reagerer på at han ikke ble informert om angrepet fra salgssjefen som ble intervjuet i artikkelen. Salggsjefen uttalte at det er «én konsulent i Norconsult som holder på med dette, og det er Svend Haugen».

«Jeg burde utvilsomt ha blitt (…) gitt anledning til å svare på påstandene. Finansavisen og journalist Gard Setsaas har hatt god tid til å informere meg om påstandene mot meg personlig, da det gikk over to måneder fra jeg og Norconsult ble kontaktet til artikkelen ble publisert. Jeg mener påstandene mot meg personlig i tekstutdraget over fra Finansavisen artikkel utløser rett til samtidig imøtegåelse og tilsvarsretten», skriver klager.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen opplyser at tre åpne kilder pekte på Svend Haugen som riktig person å ta kontakt med i Norconsult. På selskapets nettsider står det at Haugen er «seniorprosjektleder og kontaktperson for rør- og våtromsrehabilitering», påpeker avisen videre.

«Haugen var imidlertid uvillig til å svare på noen av Finansavisens spørsmål da vi ringte 5. januar 2023. Han sa i stedet på en meget tydelig måte at vi måtte ‘ringe Norconsult sentralt’, og forsøkte å avslutte samtalen», skriver Finansavisen.

Redaksjonen ringte deretter selskapets kommunikasjonssjef, uten å få svar. Redaksjonen sendte derfor SMS. I SMSen stod det:

«Hei! Gard Setsaas i FA her, jeg prøvde å ringe. Vi har noen spørsmål ifm. påstander mot Norconsult ang. baderomsrehabilitering. Ring meg gjerne i morgen ved anledning.»

Finansavisen skriver:

«(…) Henrik Charlesen, seniorkommunikasjonsrådgiver i Norconsult, (…) ringte tilbake, den 6. januar. Vi opplyste Charlesen om at det var fremsatt beskyldninger mot Norconsult, og at vi ønsket konkrete svar på disse, i form av et intervju med en relevant fagperson (i.e. Haugen) og/eller leder. Vi ga beskjed om at intervju ved oppmøte eller per telefon var ønskelig – ikke et intervju per e-post.»

Fem dager senere sendte Charlesen epost og ba om å få tilsendt spørsmål på epost, opplyser avisen. Redaksjonen sendte samme dag epost, og i den stod det:

«Hei igjen, takk for generelle svar. Her er noen oppfølgingsspørsmål:

1. 1.
   I hvor stor andel av slike tilfeller anbefaler dere rørfornying fremfor full rehabilitering?

1. 1.
   Benytter dere sjablongvurderinger for å avgjøre resterende levetid på rør, basert på byggeår og gjennomsnittsvurderinger, eller analyserer dere rørprøver fysisk og undersøker med kamera i hvert enkelt tilfelle?

1. 1.
   I tilfellet Blåfjellet BRL (503 bad) skal dere ha konkludert med at rørfornying ikke var mulig. Det viste seg å ikke stemme, ettersom borettslaget nå har gjennomført nettopp en slik fornying. Hvilke forundersøkelser ble foretatt for å konkludere med at alle badene måtte rives?

1. 1.
   I tilfellet Blåfjellet BRL ble det altså gjennomført et alternativt prosjekt til 25-30 millioner kroner istedenfor 200-225 millioner kroner, som Norconsult mener var påkrevet. Styret mener det alternative prosjektet er fullgodt. Hvorfor anbefaler dere et BRL å bruke nesten 200 millioner mer enn nødvendig?

1. 1.
   I tilfellet Wilhelms gate 30 har beboere sendt vannrørprøver til Kiwa for å kartlegge resterende levetid. Deres konklusjon var at rørene hadde en restlevetid på rundt 100 år. Hvilke analyser og rørprøver ble foretatt av Norconsult for å konkludere med at alle badene måtte rives der?

1. 1.
   I tilfellet Østre Lindeberg BRL, hvilke analyser og rørprøver er foretatt der for å konkludere med at alle badene bør rives?

1. 1.
   Olimb hevder Norconsult kategorisk anbefaler riving av bad. Har dere noen kommentar til det?

1. 1.
   Se for dere to alternative prosjekter for løsning av et problem i et borettslag:Prosjekt A har en kostnad på 20 millioner kroner og prosjekt B har en kostnad på 150 millioner kroner. Norconsult hyres inn for konsulentbistand. Hvilket av prosjektene tjener Norconsult mest på? Vi har mange kilder i denne saken som peker på prosjektleder Svend Haugen hos dere som rett mann for å svare på spørsmål om dette temaet, ref. https://www.norconsult.no/kompetanse/fag-og-tjenester/ror--og-vatromsrehabilitering/ Det er selvsagt opp til dere hvem som bør svare, men vi forventer svar innen morgendagen.»

Norconsult sendte et generelt svar, som ble publisert i artikkelen, men besvarte ikke redaksjonens oppfølgende epost der det ble påpekt at selskapet ikke hadde svart på de konkrete spørsmålene, opplyser Finansavisen.

Avslutningsvis skriver avisen:

«Under arbeidet med artikkelen opplevde vi at Norconsult trenerte kommunikasjon og kom med unnvikende og diffuse e-postsvar på våre spørsmål.

Mht. klagen er det sentrale at Haugen eksplisitt ba om at all kommunikasjon skulle skje med ‘Norconsult sentralt’, altså med selskapets kommunikasjonsavdeling. Når vi da rettet påstandene til kommunikasjonsavdelingen, og attpåtil påpekte at Haugen formodentlig var rett mann til å svare, er det ikke rimelig at Haugen i etterkant anklager Finansavisen for brudd på Vær varsom-plakatens (VVP) § 4.14 og § 4.15.»

Finansavisen viser til siste setning i VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Klager fastholder sitt syn.

«Jeg mener at Finansavisens tilsvar underbygger at jeg ikke ble forelagt de konkrete påstandene om meg og om Norconsult som er inkludert i Finansavisens artikkel «Å kaste millionene ut med badevannet». I tilsvaret gjennomgår Finansavisen den dialog de har hatt med både undertegnede og kommunikasjonsavdelingen i Norconsult, og denne viser både hva vi ble forelagt og forespurt om kommentar til, og hva vi ikke ble forelagt eller forespurt om kommentar til.»

Klager fremhever følgende avsnitt fra artikkelen og argumenterer for at han burde vært forelagt konkrete anklager:

«– På det verste har vi 10–12 forespørsler i uken fra folk som har fått dommedagsprofetier fra selskaper som Norconsult og Obos Prosjekt. Det er veldig tendensiøst blant noen av konsulentselskapene, og de to er blant verstingene»

«De har heller ikke gjort noen særlige undersøkelser, men driver bare med synsing»

«Jeg kan kalle en spade for en spade. Det er én konsulent i Norconsult som holder på med dette, og det er Svend Haugen. Blåfjellet borettslag er et konkret eksempel på at man fikk en helt annen konklusjon om levetiden etter at man tok rørprøver. Når alle anbefalinger blir å rive – da blir det helt feil.»

«– Ihvertfall har Norconsult i de tilfellene jeg har vært borti ikke utført slike rørundersøkelser, men jeg må jo ta forbehold om at de kan ha gjort det»

Klager påpeker at Finansavisen ble oppfordret fra Norconsults kommunikasjonsavdeling om å sende «konkrete påstander» på epost.

Avslutningsvis skriver klager:

«Jeg kan avrunde med å kommentere Finansavisens siste påstander om at Norconsult hindrer debatt, kritikk og nyhetsformidling ved å nekte å svare og ved å trenere. Et blikk på spørsmålene som ble stilt den 12. januar viser vel med tydelighet at Finansavisen er den parten som er til risiko for åpen debatt. Når Finansavisen i tillegg lar det gå to måneder fra siste spørsmål til publisering, så er det vanskelig å forstå påstanden om trenering.»

Finansavisen understreker at Norconsult ble sendt en rekke konkrete spørsmål før publisering, uten at redaksjonen fikk svar på disse. Avisen påpeker også at det stod i eposten:

«Vi har mange kilder i denne saken som peker på prosjektleder Svend Haugen hos dere som rett mann for å svare på spørsmål om dette temaet, ref. https://www.norconsult.no/kompetanse/fag-og-tjenester/ror--og-vatromsrehabilitering/

Det er selvsagt opp til dere hvem som bør svare, men vi forventer svar innen morgendagen.»

Redaksjonen anmodet altså igjen om å få Haugen i tale, men anmodningen ble ikke fulgt, argumenterer Finansavisen:

«I arbeidet med denne saken hadde Finansavisen hele veien et sterkt ønske om å få Norconsult og Svend Haugen i tale, hvilket skulle være bevist ved våre gjentatte henvendelser. I stedet ble vi møtt med avslag, trenering og generelle kommentarer fra en kommunikasjonsrådgiver via e-post. Haugens påstand om at Finansavisen er ‘den parten som er til risiko for åpen debatt’ finner vi absurd.»

Finansavisen brøt god presseskikk

I en sak om unødvendig riving av baderom ble en navngitt konsulent kritisert. PFU fastslo at Finansavisen publiserte viktig undersøkende journalistikk, og påpekte at journalistikk ikke skal hindres av at kilder nekter å uttale seg. Likevel var det kritikkverdig at redaksjonen ikke forela alle de konkrete beskyldningene før publisering.

Finansavisen publiserte i april 2023 en artikkel der Norconsult ble anklaget for å gi flere borettslag råd om å bytte rør som krever riving, uten å undersøke rørene først. Det ble spesielt pekt på én navngitt konsulent «som holder på med dette».

Klager:

Den navngitte konsulenten mente han ikke fikk god nok mulighet til å svare på anklagene, og at det innebar brudd på hans rett til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14. Påstanden om at han angivelig er den ene i Norconsult som «holder på med dette», ble ikke forelagt, og det ble heller ikke påstanden om at Norconsult ikke gjør rørundersøkelser og driver med «synsing», fremholdt klager. Han opplyste at Norconsults kommunikasjonsavdeling ba om å få tilsendt «konkrete påstander» før publisering, uten at dette ble gjort.

Mediet:

Finansavisen understreket at de kontaktet både konsulenten og Norconsults kommunikasjonsavdeling før publisering. Ingen ønsket å stille til intervju. Avisen sendte flere konkrete spørsmål til kommunikasjonsavdelingen, og pekte på konsulenten som «rett mann for å svare», men spørsmålene ble ikke besvart. Selskapet ga i stedet et generelt svar, som ble publisert i artikkelen, opplyste avisen. Norconsult har trenert kommunikasjon og vært unnvikende, anførte Finansavisen, og viste til siste setning i VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) fastslår at Finansavisens har publisert undersøkende journalistikk av offentlig interesse, og at redaksjonen var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys både mot Norconsult og den navngitte konsulenten.

PFU påpeker at VVP 4.14 er en grunnleggende presseetisk regel i kritisk journalistikk. Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene før publisering. Utvalget konkluderer med at en slik rett ble utløst overfor klager, gitt beskyldningene i artikkelen.

Ringte og sendte epost

Utvalget merker seg at avisen var i kontakt med mannen på telefon før publisering, og at redaksjonen også hadde påfølgende kontakt på epost med Norconsults kommunikasjonsavdeling. Slik PFU ser det, ble det klargjort overfor klager hva slags sak avisen jobbet med, og hva anklagene i hovedsak gikk ut på.

For at muligheten skal bli reell, må den angrepne part imidlertid få vite hvilke konkrete, faktiske beskyldninger mediet har tenkt å publisere. PFU ser at artikkelen inneholdt anklager som ikke ble forelagt klager før publisering. Avisen sendte Norconsult en epost med en rekke konkrete spørsmål, men eposten inneholdt ikke anklagen om at klager skal være den eneste i Norconsult som bedriver praksisen som ble kritisert.

Undersøkende journalistikk

PFU merker seg samtidig at hverken klager eller andre i Norconsult ville stille til intervju, ei heller svare på redaksjonens spørsmål. PFU påpeker at kritikk og nyhetsformidling ikke skal hindres fordi den anklagede part unngår kontakt med redaksjonen, jf. VVP 4.14.

I dette tilfellet konkluderer likevel PFU med at Finansavisen ikke har forelagt alle de konkrete beskyldningene for klager før publisering, i tråd med de strenge kravene i presseetikken.

Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 21. juni 2023

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge,

Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug