Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-255Elotec mot Frolendingen

Presseetiske temaer

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Frolendingen har brutt god presseskikk

Frolendingen gikk for langt i sin omtale da avisen konstaterte at et sensorsystem som skal registrere livstegn til innsatte i fengselet, ikke virket, og at en innsatt døde. PFU konkluderte med at leverandøren av systemet ikke var gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, og at avisens håndtering av opplysningskontrollen og rettelser i saken, heller ikke var god nok.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Innklagede publiseringer

Frolendingen publiserte søndag 17. september 2023 en nettartikkel med tittelen «Varslingssystemet i fengselet virket ikke – kunne reddet Toralf fra døden».

Av artikkelen fremgikk det at «en elektronisk pust- og bevegelsessensor (PBS)» var installert på fengselscella der mannen var innsatt, og at sensoren «registrerer livstegn til innsatte som befinner seg på cellene». Frolendingen refererte til at «ansatte i fengselet som har tipset Frolendingen» mente at sensoren ikke hadde slått ut, og at de «mener dette er en svikt», og at den innsatte «ble et offer for flere feil».

Fredag 29. september 2023 fulgte avisa opp saken under tittelen «Leverandøren lovet at systemet virket, men innsatt døde da alarmen ikke gikk».

Noen dager senere, mandag 2. oktober 2023, publiserte Frolendingen enda en artikkel, der lokallagsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund uttalte seg i saken: «Ønsker mer åpenhet om uønskede hendelser i fengselet».

Lenker til artiklene.
Merk! Disse ble redigert 20. november 2023.

Artikkel 1:
https://frolendingen.no/varslingssystemet-i-fengselet-virket-ikke-kunne-reddet-toralf-42-fra-doden/19.6732

Artikkel 2:
https://frolendingen.no/leverandoren-lovet-at-systemet-virket-men-innsatt-dode-da-alarmen-ikke-gikk/19.6829

Artikkel 3:
https://frolendingen.no/onsker-mer-apenhet-om-uonskede-hendelser-i-fengselet/19.6846

PFUs uttalelse

Frolendingen publiserte flere artikler om at et sensorsystem som skal registrere livstegn til innsatte i fengselet, ikke skal ha virket, og at en innsatt døde.

Klager:
Elotec, leverandøren av det omtalte systemet, anførte at Frolendingen ga en feilaktig fremstilling da de slo fast at systemet ikke virket, i motsetning til hva klager skal ha lovet. Klager viste til at det pågikk en politietterforskning, og at ingen derfor kunne konkludere. Videre opplyste klager at selskapet av sikkerhetsgrunner har taushetsplikt, som gjør det krevende å diskutere hvordan systemet fungerer. Slik klager så det, brukte Frolendingen svar og dokumenter på en måte som mistenkeliggjorde Elotec, i stedet for å utføre en skikkelig opplysningskontroll. Klager anførte at avisen ikke tok kontakt før første publisering, og at det heller ikke ble gitt en reell mulighet for samtidig imøtegåelse i oppfølgende publiseringer. For øvrig mente klager at avisen ikke var villig til å rette og beklage feil.


Mediet:
Frolendingen opplyste at omtalen var basert på flere kilder, deriblant kontakt med fengselsledelsen, fengselsansatte som ble anonymisert, og ulike eposter og dokumenter. Avisen mente derfor å ha tilstrekkelig dokumentasjon for det publiserte. Frolendingen valgte likevel, en stund etter publisering, å gjøre noen endringer, blant annet i titler. Avisen beklaget at klager ikke ble kontaktet før første artikkel, og forklarte at det skyldtes at redaksjonen ikke visste hvem som var leverandør av systemet. Frolendingen anførte at klager fikk full anledning til å kommentere saken etter første artikkel, men at selskapet ikke ønsket å bli sitert.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) presiserer at Frolendingen måtte kunne omtale saken og hvordan ansatte opplevde det da en innsatt døde. Utvalget understreker imidlertid viktigheten av å ta forbehold når mediene omtaler uavklarte forhold, slik at det ikke skapes et feilaktig inntrykk og publiseres udokumenterte opplysninger. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, som krever at mediene utøver kildekritikk og kontrollerer at opplysningene som publiseres er korrekte. Videre skal mediene være spesielt aktsomme ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.

Ikke tilstrekkelig dekning for det publiserte
PFU merker seg at Frolendingen i tittelen på den første artikkelen konstaterte at varslingssystemet ikke virket, og at varslingen kunne reddet livet til den innsatte. Utvalget kan ikke se at Frolendingen hadde kilder som bekreftet dette. Derimot ble det vist til en pågående politietterforskning, og at man ikke kunne konkludere om omstendighetene. Slik utvalget vurderer det, hadde avisen derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for sin fremstilling, jf. VVP 3.2.

Sentrale kilder må kontaktes
VVP 3.2 krever også at mediene tilstreber bredde og relevans i kildevalget. Siden saken omhandlet påstander om at et system hadde sviktet, var den som sto bak systemet åpenbart en sentral kilde å kontakte, med tanke på både samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

Utvalget mener det utgjør en alvorlig mangel at klager ikke ble kontaktet før den første publiseringen.

Alle beskyldninger må forelegges
Når det gjelder de oppfølgende publiseringene, konstaterer PFU at Frolendingen kontaktet klager med flere spørsmål. Utvalget kan imidlertid ikke se at klager ble konfrontert med påstanden om at systemet ikke virket slik Elotec lovet i en epost sendt fengselet i mars 2023, noe Frolendingen skulle gjort, i henhold til VVP 3.2 og 4.14.

For øvrig merker utvalget seg at Frolendingen fremstiller det som at klager lyver om sensorer er skiftet ut og systemet oppdatert etter dødsfallet. Utvalget kan forstå at klager oppfattet redaksjonens spørsmål som at det kun handlet om sensorene på den aktuelle cellen. Utvalget minner redaksjonen om viktigheten av å være tydelig i arbeidet, slik at den som skal svare forstår hvilke påstander og opplysninger som vil bli publisert. Det er helt sentralt at alle beskyldninger blir forelagt. PFU ser at det har vært vanskelig for Frolendingen å få kommentarer fra klager, men minner om at opplysninger likevel må kontrolleres.

Feil må rettes
Videre merker utvalget seg at Frolendingen refererte klager upresist i den siste publiseringen, og brukte et svar i en litt annen sammenheng enn det svaret faktisk gjaldt. I tillegg oppga avisen at varslingssystemet kostet 100 millioner kroner, mens det reelt handlet om en rammekontrakt som gjaldt alle fengsler og arrester med en potensiell verdi på 10,5 millioner. Klager orienterte også Frolendingen om at det var skiftet ut andre sensorer enn de som var i den aktuelle cellen der den innsatte døde, og av andre årsaker. PFU kan ikke se at dette er opplyst eller presisert i avisens publiseringer.

Igjen understreker PFU viktigheten av å tilstrebe at det som publiseres blir korrekt, jf. VVP 3.2. Og når noe blir feil, skal det rettes og eventuelt beklages, jf. VVP 4.13.

PFU konstaterer at Frolendingen gjorde endringer og la inn opplysning om noen av redigeringene, men dette skjedde først over to måneder etter den første publiseringen. Etter så lang tid kan ikke utvalget se at redigeringene veier opp for de opprinnelige overtrampene. 

Frolendingen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, 4.13 og 4.14.

Oslo, 28. februar 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Frode Hansen, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana

Klagen

KLAGEN:

Klager er selskapet som har levert det omtalte varslingssystemet. Det anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

  • 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
  • 3.7, om gjengivelse av uttalelser/sitering
  • 4.4 om dekning for tittel og ingress
  • 4.13, om å rette feil
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse

Ifølge klager har Frolendingen gitt en feilaktig fremstilling: «Sakene er feil fordi Frolendingen ikke har kontrollert opplysningene sine, ikke har gjort et minimum av innsats for å balansere kildebruken sin og ikke har gitt reell samtidig imøtegåelse. Det fremstår som om Frolendingen bevisst ønsker å føre leserne sine bak lyset. Avisen har konsekvent avvist å rette feil.»

Klager opplyser at selskapet har «en generell taushetsplikt om systemene (…) av helt åpenbare sikkerhetsgrunner», og at det derfor for dem er «mer krevende (…) å diskutere hvordan systemer er satt opp og fungerer». Klager påpeker: «Men Frolendingen har uansett ikke stilt spørsmålene eller lagt frem beskyldningene. De har unnlatt å ettergå opplysninger eller stille spørsmål til dem som kan svare, og som vi igjen og igjen har henvist dem til.»

Etter klagers mening har selskapet også forsøkt «å ha en saklig og rasjonell dialog med Frolendingen» om publiseringene, men uten at det har ført frem til noe.

Når det gjelder både den første og den andre av de påklagede artiklene, anfører klager at tittel og ingress er direkte feil og går lenger enn det er dekning for. Klager skriver: «Det pågår en politietterforskning og ingen kan konkludere om hva som har skjedd. At Frolendingen slår fast at systemet ikke virket og at det ‘kunne reddet’ et liv, er etter vår mening uansett et brudd på god presseskikk. Det finnes ingen dekning for det, ingen anonyme kilder kan slå fast dette, Frolendingen kan ikke konkludere om det.»

Klager anfører: «Denne saken kunne vært helt unngått, om Elotec fikk den samtidige imøtegåelsen vi helt åpenbart har krav på. Vi utsettes som selskap for svært alvorlige, faktuelle beskyldninger i saken. I den vedlagte epostutvekslingen fremgår det tydelig at Frolendingen ikke bare unnlater å forklare det, de tar seg ikke engang bryet med å sette opp et overfladisk referat. Avisen sender en serie lukkede spørsmål, som heller ikke svarer på beskyldningene. Deretter sender de enda flere lukkede spørsmål. Dette er langt fra å gi samtidig imøtegåelse.» Klager påpeker også at avisen dessuten ikke tok kontakt før etter at den første artikkelen var publisert.

Slik klager ser det, har Frolendingen også tolket og brukt svarene «på en måte som helt urimelig og urettferdig mistenkeliggjør Elotec». Klager viser til at Elotec svarte presist på spørsmål om sensorene for den relevante cellen, men at det var skiftet sensorer på en helt annen celle, av årsaker som ikke har noe med dødsfallet å gjøre: «Ut fra spørsmålene vi ble stilt, var det ikke relevant å opplyse (…). Frolendingen har snakket med en servicetekniker og ansatte i fengselet, som sier det ble byttet sensorer ‘i fengselet’ og ‘etter dødsfallet’. Det er altså riktig, men totalt irrelevant og ikke i motstrid med våre svar. Vi kunne enkelt oppklart dette, om Frolendingen kontrollerte opplysningene sine eller oppga premissene. Isteden setter Frolendingen i saken våre svar i motstrid til det kildene sier, og går så langt som å fremstille oss grovt feilaktig[.]»

Når det gjelder den siste av de påklagede artiklene, skriver klager at de samme anførslene om brudd gjelder her: «Tidligere svar gjenbrukes og tolkes (…) Tidligere feil gjentas ukritisk, til tross for våre innvendinger (…)». Klager anfører at Frolendingen heller ikke tok kontakt om denne publiseringen: «Uavhengig av retten vår til samtidig imøtegåelse, mener vi kravet om å kontrollere opplysninger og tilstrebe bredde i kildeutvalget er klart og tydelig brutt. Fengselsledelsen er i den publiserte teksten stilt flere lukkede spørsmål. Ut fra hvor feil saken har blitt og svarene, ser det ikke ut som de faktisk er spurt åpent om kjernen i saken: Om systemet ‘virket’.»

Klager viser til at Agderposten også har skrevet om saken, og at Agderposten stilte åpne spørsmål. «Svaret fra fengselsledelsen er da: ‘Det er noen begrensninger i oppsett av hensyn til innsattes personvern. Selve systemet fungerer som det skal, og er satt opp slik det skal.’», skriver klager.

Klager påpeker at det ovennevnte er «en nøkkelopplysning»: «Hele premisset til Frolendingen tilbakevises blankt. Det er feil at systemet ikke virket. Det er andre, helt legitime og åpne grunner til det Frolendingen spekulerer vilt rundt.»

Klager kritiserer derfor Frolendingens kildekritikk: «Hadde Frolendingen faktisk gjort premissene for spørsmålene sine klare og/eller stilt åpne spørsmål, må vi anta at de hadde fått samme tydelige svar. Det har de altså ikke gjort, til tross for alvoret i påstandene og alvoret i sakskomplekset. (…) Heller enn å forklare premissene og kontrollere opplysningene med Elotec, fengselsledelsen eller Kriminalomsorgsdirektoratet, gjengir Frolendingen sin tolkning av et rundskriv. Vi skal ikke bruke tid og plass på denne gjengivelsen, utover å igjen påpeke at å stille åpne spørsmål om hva det betyr, ville hindret at en helt feilaktig sak kom på trykk.»

Klager anfører: «På dette tidspunktet [i siste artikkel] er Frolendingen godt kjent med at både fengselsledelsen og Kriminalomsorgsdirektoratet slår fast at systemene var satt opp som det skulle og fungerte som det skulle. I denne saken sier den tillitsvalgte at ‘Jeg har ikke grunnlag for å betvile fengselsleder sin vurdering, om at det ikke er funnet feil ved PBS systemet knyttet til den aktuelle cellen.’ Likevel fortsetter Frolendingen å konkludere med at systemet ‘ikke virket’.»

Hva angår den andre artikkelen, der avisen refererer til en epost der selskapet skal ha lovet at systemet fungerer, anfører klager også: «Det er verdt å merke seg at Frolendingen tilsynelatende heller ikke her har tatt seg bryet med å spørre andre relevante kilder, som Kriminalomsorgsdirektoratet, åpent og enkelt om hva epostene egentlig sier (…) Hadde det vært riktig at epostene faktisk formidlet et ‘løfte’ eller at dette på noe vis var relevant for dødsfallet, ville ikke svaret fra fengselsledelsen til Agderposten vært ‘Det er noen begrensninger i oppsett av hensyn til innsattes personvern. Selve systemet fungerer som det skal, og er satt opp slik det skal.’»

Videre viser klager til at det er feil at kostnaden for systemet er 100 millioner kroner, slik Frolendingen har skrevet: «Det fremgår tydelig i vår egen pressemelding at verdien på rammeavtalen er 10,5 millioner kroner (…). 10,5 millioner er dessuten den totale rammen, altså hva man kan bruke både fra POD og KDI på 2 år med ulike kjøp, ikke hva det ‘har kostet’. Rammen er også for alle fengsler og arrester i Norge, ikke for Agder fengsel, slik man kan få inntrykk av.»

Klager anfører at Frolendingen ikke har rettet, selv flere uker etter publisering og etter at redaksjonen er gjort oppmerksom på feilene.

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Frolendingen viser til at redaksjonen «fikk førstehåndsinformasjon fra flere ansatte i fengselet om at en alarm, som skulle gått av ikke ga signal da en mann døde på cella i Agder fengsel avdeling Froland /Froland fengsel», og at de jobbet videre med tipset, som så resulterte i flere publiseringer.

Frolendingen skriver: «I den første saken svarte fengselsledelsen for saken. (…) Etter en undersøkels[e] fant vi ut hvem som var leverandøren av varslingssystemet. Vi fikk tilgang til e-poster og dokumentasjon på at sensorer var blitt skiftet ut. E-postene vi fikk tilgang til viste også at leverandøren lovet at alarmen skulle gå dersom en person sluttet å puste om natten. E-posten ble sendt fra teknisk leder til sikkerhetssjefen i Froland og Mandal fengsel, samt til KDI. En annen e-post viste at det hadde vært problemer med at systemet ikke fungerte som det skulle. Dette ble skrevet fra sikkerhetssjefen i fengselet til Elotec (leverandøren).»

Når det gjelder klagers anførsel om brudd på VVP 3.2, svarer avisen: «Frolendingen har jobbet med flere kilder som kjenner til saken. Noen av dem er anonymisert av hensyn til deres arbeidsforhold, men vi kjenner deres identitet og har møtt dem personlig. Kildenes troverdighet styrkes av at flere bekrefter de samme forholdene, samt at vi har annen dokumentasjon i form av e-poster og annen dokumentasjon mellom fengselet og leverandør.»

Avisen innrømmer imidlertid at «Elotec burde vært kontaktet før første publisering», men at avisen «tok kontakt så snart vi ble klar over at det var en ekstern leverandør».

Frolendingen erkjenner: «Vi ser i ettertid at vi burde tatt en ekstra runde og sjekket opp om det var noen eksterne leverandører av varslingssystemet i fengslet. Etter at saken om dette ble publisert, ble vi gjort oppmerksom på hvem som var leverandøren av varslingssystemet. Elotec ble dermed raskt kontaktet på e-post (25.9) med noen spørsmål fra Frolendingens journalist, og fikk mulighet til å uttale seg. Fengselsledelsen svarte på vegne av selskapet da de valgte å ikke informere om hvem leverandøren av varslingssystemet var, i første sak. Leverandøren, ved daglig leder har skrevet mye til oss, men har ikke ønsket å bli sitert direkte eller indirekte på våre henvendelser, noe som kompliserer journalistikken for oss.»

Avisen opplyser: «Kommentarene til Elotec i sakene var basert på e-post som ble sendt til dem 25.9.2023. I en e-post fra Frolendingen (fra redaktøren, med journalisten på kopi) til Elotec mandag 2.10.2023 tilbød vi å gi Elotec spalteplass for å korrigere/kommentere det de mente var feil, i sakene som var publisert. (…)

Neste dag (3.10) fikk vi en lang e-post hvor vi ikke fikk et konkret svar på vår forespørsel om spalteplass. Noen minutter senere (03.10) kom en ny e-post fra Elotec som ble avsluttet med ‘Gjør oppmerksom på at all denne dialogen er på bakgrunn og skal ikke gjengis, hverken direkte eller indirekte’. Frolendingen ved redaktøren svarte da (03.10) følgende på e-postutvekslingen: ‘Slik jeg tolker svaret ditt ønsker du ikke at vi siterer deg på noe av det du skriver i ditt svar’ (…) Derfor har Frolendingen valgt å bruke svarene fra tidligere e-poster som kommentarer i sakene.»

For øvrig mener Frolendingen at klager «fra første e-post [25.9. har] blitt informert om hva saken går i og hva vi har tenkt å bruke informasjonen til».

Frolendingen understreker: «Frolendingen har aldri lagt et hinder for at leverandøren kan svare for seg. Tvert om, så har det vært et ønske fra oss.»

Klager har også anført brudd på VVP 3.7.Om dette skriver Frolendingen: «Vi mener svarene vi har gjengitt fra Elotec og tolkningene av disse er korrekte.»

Slik Frolendingen ser det, har avisen også tilstrekkelig grunnlag for det publiserte, og det avvises derfor også brudd på VVP 4.4. Avisen opplyser likevel at den har gjort noen endringer, blant annet i titler, og avisen mener at den derfor heller ikke kan felles for brudd på VVP 4.13.

Om rettelsene skriver Frolendingen: «Vi ser imidlertid etter en enda nøyere gjennomgang, at vi burde formulert tittel annerledes i noen av sakene. Derfor gjorde vi en endring 20. november 2023 knyttet til tittel og ingress, samt en endring i brødtekst og i forhold til tolkning av verdien på en kontrakt i de aktuelle sakene. Dette gjorde vi som følge av at det som stod der, kan ha virket forvirrende for flere. (…)

I saken som opprinnelig hadde tittel ‘Varslingssystemet i fengslet virket ikke – kunne reddet Toralf fra døden’ (…) endret vi tittelen til ‘Ansatte i fengslet mener en feil førte til dødsfall’. Vi la også til to sitater fra leverandøren i saken, som ble til et nytt avsnitt i saken. Vi ser i ettertid at dette avsnittet burde vært med da saken først ble publisert og tar selvkritikk på dette. (…)

I saken som opprinnelig hadde tittel ‘Leverandøren lovet at systemet virket, men innsatt døde da alarmen ikke gikk’ (…) endret vi 20. november tittelen til ‘Leverandøren lovet at systemet virket, men innsatt døde’. Endringen ble gjort på bakgrunn av at vi ettertid ser at vi burde ventet med å fastslå dette i tittelen til etterforskningen er ferdig. I tillegg oppdaterte vi tolkningen om verdien på kontrakten etter flere tilbakemeldinger fra Elotec om at vi hadde tolket dette feil.(…)

I saken som har tittel ‘Ønsker mer åpenhet om uønskede hendelser i fengslet’ (…) endret vi 20. november tolkningen av verdien på kontrakten.»

Replikk fra klager og mediet

Klager anfører at Frolendingen erkjenner «omfattende feil i sakene som er klaget inn, selv om de fortsatt ikke beklager noen av dem». Klager opplyser at det først er gjennom tilsvaret man er gjort kjent med endringene som er gjort, men at man ikke kan se at leserne er blitt gjort oppmerksom på disse: «Rettelsene er uansett langt fra tilstrekkelige til å rette opp sakene.»

Etter klagers mening utviser Frolendingen en total mangel på forståelse for hva opplysningskontroll og kildekritikk innebærer når avisen viser til anonyme kilder og «dokumenter». Avisen fastholder at VVP 3.2 er brutt.

Klager innvender at Frolendingen misforstår og misbruker «den såkalte dokumentasjonen»: «Den eneste dokumentasjonen avisen faktisk viser til, utover anonyme kilder, er en epost fra Elotec. (…) Denne eposten handler om mulighetene systemet har og hvordan Elotec den gangen ønsket/foreslo å sette det opp. Den kan ikke leses på noen annen måte. Det står ordrett at ‘Vi ønsker å installere denne funksjonen…’ i eposten. (…) Det fremkommer ordrett av eposten at dette er en funksjon Elotec sier systemet har, som det er mulig å installere, og som man så kan teste ut. Det er helt åpenbart at eposten ikke ‘lover’ hvordan systemet vil være satt opp. (…) Det vil alltid være opp til kunden å bestemme hvordan de ønsker å sette opp sine systemer og hvilke funksjoner de vil ha. Frolendingen har ikke tilgang til hva som ble avgjort installert. De har ikke tatt seg bryet med å engang spørre hverken avsenderen eller mottakerne av eposten om noe av dette. De bruker heller eposten på en åpenbart feilaktig og uredelig måte.»

Klager understreker: «Når opplysningene til slutt har blitt kontrollert, tilbakevises de helt tydelig.»

Klager viser til en publisering i Frolendingen i november: «I denne nye saken fremkommer (…) informasjon, som totalt tilbakeviser samtlige av de tidligere artiklene til Frolendingen (…) Fengselslederen slår fast at systemet både er satt opp som det skal og fungerer som det skal, samt at dette er et supplement – ikke førstelinjen for innsatte (…)»

Klager oppsummer: «Dette viser tydelig at Frolendingen misbruker den før omtalte eposten, som altså er den eneste dokumentasjonen de bygger så grove påstander på. Det viser også at eventuelle anonyme kilder Frolendingen har, helt åpenbart ikke har detaljert kunnskap om systemet, hvordan det er satt opp og hvordan det fungerer. Dermed svikter både kildekritikken og kontrollen av opplysninger grunnleggende.

Vi vil her legge til at Frolendingen i denne siste artikkelen utrolig nok fortsetter å misbruke eposten vi skriver om over. Til tross for at både fengselsledelsen og KDI slår fast at det ikke var noe galt med systemet, at det bevisst var valgt å sette det opp som man gjorde – så fastholder avisen at Elotec har ‘lovet’ noe annet. De trekker til alt overmål inn en enda eldre ‘flyer’ om hva systemet kan gjøre. Igjen: Det er en enorm forskjell på hva et system kan gjøre, og hva man faktisk velger at det skal gjøre.

Alt som hadde krevdes for å oppklare dette, var å stille spørsmål til fengselsledelsen og KDI. Et absolutt minimum av opplysningskontroll og balanse i kildebruken. Det har ikke Frolendingen gjort før i den siste saken, og de tar fortsatt ikke til seg hva som blir sagt.»

Etter klagers mening hjelper det heller ikke at Frolendingen endret titlene, da Frolendingen fremdeles hevder at leverandøren «lovet»: «Det er feil å hevde at Elotec har ‘lovet’ noe annet enn det som er levert. Frolendingen har absolutt ingen dekning for hverken tittelen eller påstandene i saken.»

Klager kan heller ikke se at det er dekning i saken for at «Ansatte i fengslet mener en feil førte til dødsfall»: «Det er selvsagt en forbedring, men fortsatt feil. (…) Frolendingen skriver de har anonyme kilder, men hverken hvor mange eller hvordan de er i posisjon til å mene noe om hendelsesforløpet her. Som vi gjennomgår over, kan de umulig ha noen inngående kjennskap til systemet.»

Klager anfører: «Frolendingen har fortsatt ikke rettet eller beklaget alvorlige feil og påstander (som at systemet ikke virket og at leverandøren hadde lovet at det skulle virke på en bestemt måte).»

For øvrigfinner klager det «oppsiktsvekkende at Frolendingen ikke skal ha visst at Elotec er leverandør av et system de hevder har forårsaket et dødsfall». Klager fastholder at Frolendingen ikke har oppfylt kravet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, «hverken i den første eposten eller i senere korrespondanse». Klager anfører: «Om man ser på spørsmålene og på de fryktelige anklagene som følger i saken, er det åpenbart at vi knapt har fått et omtrentlig referat.»

Frolendingen anfører at det har vært «flere uenigheter og ulike tolkninger av hva som har blitt gjort og svart på». Avisen skriver: «[Klager] mener at vi har feiltolket (…) e-posten ved å skrive at e-posten ‘lover’ at systemet er satt opp slik. Vi mener man kan tolke dette som en lovnad om at funksjonen til systemet skal fungere slik.»

Avisen viser igjen til anonyme kilder «som hevder at systemet ikke virket som det skulle da en innsatt tok sitt eget liv». «I tillegg har vi fått innsyn i korrespondanse og annen skriftlig informasjon som underbygger sakene. Dessverre ble ikke leverandør kontaktet før publisering for samtidig imøtegåelse av påstander i saken. Det burde vært gjort. Dette beklager vi,» skriver Frolendingen.

Etter avisens mening er rettelsene tilstrekkelige: «Vi har lagt inn rettelogg og markert dette tydelig i kursiv i begynnelsen av de aktuelle sakene.»

For øvrig viser Frolendingen til tilsvaret, men «minner om e-post fra Frolendingen (fra redaktøren, med journalisten på kopi) til Elotec mandag 2.10.2023 hvor vi tilbød å gi Elotec spalteplass for å korrigere/kommentere det de mente var feil i sakene som var publisert», og der avisen neste dag mottok «en lang e-post hvor vi ikke fikk et konkret svar på vår forespørsel om spalteplass».

Avisen gjentar at den litt senere mottok en epost fra klager der det ble anført at alt som var sendt var «på bakgrunn og skal ikke gjengis, hverken direkte eller indirekte», og at Frolendingen derfor har valgt å bruke svarene fra tidligere e-poster som kommentarer i sakene.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Ikke brudd

Geir Are Jensen mot Avisa Nordland

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

24.05.2016

Saksnummer

16-034

Ikke brudd

Otto Frøseth mot Adresseavisen

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

22.03.2018

Saksnummer

17-263A

Brudd

NN mot Frolendingen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-288

Se alle saker om samme pressetiske temaer
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU