Brudd
NN mot Frolendingen
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
20.03.2024
Saksnummer
23-288
PFU-sak 23-295Gaute Grøtte Grav mot Åndalsnes Avis
Presseetiske temaer
Faktasjekk og kildebredde
Retting av feil
Åndalsnes Avis brøt god presseskikk
Åndalsnes Avis publiserte en feilaktig opplysning om Høyres ordførerkandidat i Rauma, Gaute Grøtta Grav.
Brudd
Felt på punkt i VVP
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Åndalsnes Avis publiserte før lokalvalget 2023 en artikkel om at Høyres ordførerkandidat i Rauma, Gaute Grøtta Grav, ville lage film om hvordan man forhåndsstemmer. I artikkelen uttalte Grøtta Grav at filmen skulle publiseres på Åndalsnes Avis’ nettsider. Avisens redaktør fortalte samtidig at de aldri hadde fått noen forespørsel om å publisere en slik film. «Hadde ikke kontaktet avisa», skrev avisen i en mellomtittel.
Klager:
Gaute Grøtta Grav mente artikkelen inneholdt feil, fordi han faktisk hadde vært i kontakt med Åndalsnes Avis om publisering av filmen. Klager opplyste at han hadde en digital annonseavtale med avisen, som inkluderte publisering av video. Slik klager så det, ble han fremstilt som useriøs da avisen refererte han på at det forelå en avtale som redaktøren benektet eksistensen av. Han reagerte også på at avisen ikke ville rette feilen.
Mediet
Åndalsnes Avis argumenterte for at en annonseavtale ikke er det samme som en avtale om å publisere den konkrete filmen som klager snakket om i artikkelen. Før publisering sjekket redaktøren at ingen i redaksjonen hadde vært i kontakt med klager om en slik film. Redaktøren fikk ikke sjekket med annonseavdelingen på grunn av sykdom, opplyste avisen. Det er et klart skille mellom kommersiell og redaksjonell virksomhet i Åndalsnes Avis, og avisen understreket at «annonseavdelingen [ikke] varsler (…) hver gang de har gjort en annonseavtale».
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker viktigheten av at mediene er seg bevisst sin publiseringsmakt når de omtaler forhold som gjelder dem selv.
Publiserte feil
PFU merker seg at Åndalsnes Avis fastslo at klager ikke hadde vært i kontakt med avisen om den omtalte videoen, noe som stod i kontrast til det klager hadde skrevet til kommunen, og som han gjentok overfor avisen. Det hadde ikke avisen dekning for, ettersom klager var i kontakt med avisen om annonsering, og hadde fått tilbud om en avtale som inkluderte videopublisering. PFU forstår at klager opplever den feilaktige opplysningen som rammende, da det fremstod som om han påberopte seg en avtale som ikke eksisterte.
PFU understreker at mediene må kontrollere opplysninger før publisering, jf. VVP 3.2, og utvalget ser at avisen har gjennomført en viss opplysningskontroll. Åndalsnes Avis spurte klager før publisering hvorfor han hadde sagt til kommunen at han hadde en slik avtale med avisen. Klager svarte da med å gjenta påstanden. PFU merker seg at redaktøren i tillegg undersøkte med avisens redaksjonelle medarbeidere om de hadde hørt om avtalen, noe de ikke hadde.
Ikke god nok opplysningskontroll
Likevel var resultatet at avisen publiserte en feil opplysning. Utvalget påpeker at avisen kunne stilt oppfølgingsspørsmål da klager gjentok påstanden som ikke stemte med avisens opplysninger. PFU lander på at opplysningskontrollen ikke var tilstrekkelig. Det presseetiske overtrampet forsterkes av at avisen heller ikke rettet artikkelen da klager tok kontakt.
Åndalsnes Avis har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.
Oslo, 19. desember 2023
Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge
Klagen
Klager er Gaute Grøtta Grav, og han mener Åndalsnes Avis har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
2.1, om redaktøransvaret
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
Ifølge klager stemmer det ikke det som avisens redaktør uttaler i artikkelen. Redaktøren sier at avisen aldri har mottatt noen forespørsel fra klager om å publisere en video om hvordan man stemmer. Klager var i kontakt med redaksjonen om videoen i mars, anfører klager:
«Allerede 30.mars 2023 fikk jeg e-post av Mette Hagen, ansatt i Åndalsnes Avis der redaktøren er hennes sjef, der vi diskuterte publisering av 100.000 visninger med video på Åndalsnes Avis sine nettsider i den aktuelle perioden. Vedlagt e-postkorrespondanse. Jeg hadde også en lengre samtale med redaktøren på telefon like etter denne epostutvekslingen, der jeg forklarte dette», skriver klager.
Klager reagerer videre på at avisen ikke gjorde noe med feilen da han kontaktet redaktøren på SMS 20. august, altså dagen artikkelen ble publisert. Da klager samme dag purrer på SMSen, og påpeker at redaktøren umulig kan ha sjekket med samtlige i avisen, slik han hevdet i artikkelen, svarer redaktøren at han har sjekket med samtlige i «redaksjonen»:
«Hei. ‘Samtlige ansatte i redaksjonen’ er riktig, så det kunne vært presisert, men det har likevel ingenting å si for utfallet, om at kommunen ikke tillot det. Saken her er at innholdet/det dere forespør om, ikke var tillatt. Og det er det. Jeg har blitt orientert om kommunikasjonen mellom deg og vår journalist, og gitt grønt lys. Noe mer er det ikke å si/diskutere. Disse ansatte du henviser til i siste melding er for øvrig ikke en del av redaksjonen.»
Klager argumenterer:
«Jeg blir fremstilt useriøs når jeg i søknaden til Rauma Kommune informerer om at jeg har avtale med avisa for publisering - men avisa nekter for at jeg i det hele tatt har kontaktet dem.
Når feilen først har skjedd er det er det sterkt kritikkverdig at redaktøren ikke gjør endringer i artikkelen på nett, og også publiserer artikkelen i papirutgaven, til tross for at jeg dokumenterer at jeg har avtale med Åndalsnes Avis om publisering på deres nettsted, med ansatte i Åndalsnes Avis.
Ikke på noe tidspunkt har jeg skrevet eller sagt at videoene var redaksjonelle, så det er heller ikke argument Åndalsnes Avis kan komme med.»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Åndalsnes Avis skriver:
«(…) vi [har] aldri blitt kontaktet for publiseringen av ‘en slik video’, og det at det er blitt inngått en annonseavtale partene mellom er ikke det samme som at denne konkrete filmen VIL bli publisert på åa.no.»
Redaktøren opplyser at han ikke var kjent med annonseavtalen da artikkelen ble publisert, og at da han sjekket med de ansatte, «ble det tatt utgangspunkt i den konkrete beskrivelsen av videoen (...) som var gitt i brevet til kommunen». Klager påpeker at klager i dette brevet beskriver i detalj hva han vil at videoen skal inneholde.
«Jeg snakket (…) med alle i redaksjonen, og ingen kjente til prosjektet. Grunnet langvarig sykdom fikk jeg ikke snakket med annonsesjef, som er den eneste ansatte i markedsavdelingen, og følgelig var det ikke meg kjent at det var inngått annonseavtale mellom Grøtta Grav/Høyre og Åndalsnes Avis. Avtalen spesifiserer heller ikke at ‘en slik video’ skal publiseres. Det avtalen bunner ut i, er et helt ordinært annonsekjøp. Og her er det et tydelig skille mellom annonse/marked og redaksjon.»
Og videre:
«Det er ikke uvanlig at video er et digitalt annonseprodukt, men annonseavdelingen varsler ikke for hver gang de har gjort en annonseavtale. De hadde heller ikke kjennskap til, på forhånd, hva slags videoinnhold det var snakk om. Avtalen ble aldri fulgt opp med ‘en slik video’, fordi kommunen satte foten ned og ikke tillot det, og dermed kom aldri problemstillingen på bordet om at dette var (politisk) innhold som måtte kvalitetssikres. (…)»
Avslutningsvis skriver avisen:
«Avisa fikk denne saken gjennom ordinært kildearbeid. Vi hentet informasjon fra korrespondansen mellom klager og kommunen fra kommunens egen postliste, og intervjuet Grøtta Grav selv. Ettersom han henviste til en avtale til avisa om publisering av ‘en slik video’, var det også naturlig å intervjue ansvarlig redaktør.»
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: