Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 24-011Generalsekretær Elin Floberghagen mot NRK

Presseetiske temaer

Flaggsak

Denne saken kan være spesielt verdt å få med seg.

PFU felte NRK for manglende uavhengighet i dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt», der Tore Strømøy var programleder. PFU uttalte, etter en lang diskusjon, at NRK fikk en problematisk dobbeltrolle fordi programlederen ble en formell part i en UDI-sak, da han søkte om oppholdstillatelse på vegne av kona til seriens hovedperson. NRK ble i tillegg felt for å ha utelatt en sentral opplysning og for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til en ung tenåring. Det var generalsekretær Elin Floberghagen som brukte initiativretten til å klage inn dokumentarserien.

NRK brøt god presseskikk

NRK utelot en sentral opplysning og tok ikke tilstrekkelig hensyn til en ung tenåring i dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt». Serien ble også felt for manglende uavhengighet fordi programlederen ble formell part i en utlendingssak.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Innklagede publiseringer

NRK publiserte 15. november 2023 en dokumentarserie som het «Ingen elsker Bamsegutt». Tore Strømøy var programleder.

Programmet handlet om en nordmann som hadde flyttet til Filippinene med sin familie og ikke kunne reise tilbake til Norge fordi han manglet penger til flybillettene. I serien fortalte NRK om mannens livshistorie, og om hans problemer med Nav og barnevernet.

NRK avpubliserte dokumentarserien 19. november 2023.

PFUs uttalelse

NRK publiserte i november 2023 dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt», om en nordmann som bodde i Filippinene med familien og ikke kom seg hjem til Norge. I serien undersøkte programleder Tore Strømøy nordmannens livshistorie, og hans problemer med Nav og barnevernet.

Klager:
Generalsekretæren i Norsk Presseforbund klaget inn serien for Pressens Faglige Utvalg (PFU) gjennom initiativretten, som gir generalsekretæren mulighet til å ta opp saker av spesiell interesse. NRK burde vist større hensyn til hovedpersonens sønn, argumenterte generalsekretæren, da gutten ble eksponert med fullt navn og bilde, og det kom frem detaljer om blant annet manglende skolegang og en bekymringsmelding til barnevernet. Videre reagerte klager på at NRK ikke fortalte publikum at hovedpersonen var dømt i en sedelighetssak i 1991. Det var en sentral opplysning og åpenbart relevant for historien, ifølge klager. Generalsekretæren mente også at programlederen engasjerte seg i saken på en måte som svekket NRKs redaksjonelle uavhengighet. Programlederen ble en «partshjelper» da han søkte om oppholdstillatelse på vegne av nordmannens kone, påpekte klager.

Mediet:
NRK innrømmet å ha brutt god presseskikk. Mediehuset burde tatt større hensyn til hovedpersonens sønn. Identifiseringen av gutten i kombinasjon med annen informasjon, var ikke i tråd med kravet om å ta hensyn til konsekvensene medieomtalen kan få for barnet. NRK innrømmet også at de burde fortalt at hovedpersonen var dømt for overgrep. Det var relevant særlig siden dokumentarserien fortalte om hvordan hovedpersonen selv skal ha blitt utsatt for overgrep som barn. NRK avviste imidlertid å ha brutt det presseetiske kravet om å ivareta den redaksjonelle uavhengigheten. Det var tydelig for seerne at programlederen inntok et ståsted i saken, og at han forsøkte å hjelpe hovedpersonen, argumenterte NRK. Det er ikke forbudt i presseetikken, så lenge man er åpen om det, fremholdt mediehuset.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at utvalget bare kan vurdere det som er blitt klaget inn, og at utvalget ikke kan ta stilling til øvrige problemstillinger fra det offentlige ordskiftet om publiseringen.

PFU understreker at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.5. NRK var i sin fulle rett til å omtale mannens problemer med norske myndigheter. Samtidig understreker PFU at det krever presseetisk årvåkenhet når enkeltpersoner i utfordrende livssituasjoner skal omtales. Redaksjonen må tenke nøye gjennom hvilke opplysninger som er relevante å ta med.

Barn har særlig vern
Særlig årvåkenhet kreves når barn er involvert. Mediene må vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barnet, på både kort og lang sikt, jf. VVP 4.8.

PFU ser at enkelte av opplysningene om gutten var relevante for å forklare hvilken situasjon familien stod i, og hvordan de hadde havnet der. Utvalget reagerer imidlertid på at opplysninger som kan virke stigmatiserende, ble kombinert med bred eksponering av gutten gjennom navn- og bildebruk.

NRK intervjuet gutten for åpent kamera, og viste en rekke stillbilder av ham fra ulike aldre gjennom oppveksten. Samtidig inneholdt publiseringen detaljer om familiens sosiale utfordringer, som også gjaldt gutten direkte. Eksponeringen medførte en unødig mediebelastning for den unge tenåringen, og et klart brudd på VVP 4.8.

Utelot sentral opplysning
Journalistikk skal være sannhetssøkende, jf. VVP 1.1. Den skal forsøke å gi publikum et så riktig bilde av historien som mulig. Det betyr at mediene ikke bare må kontrollere at opplysningene som publiseres er riktige, men også at vesentlige opplysninger som kan bidra til å gi et sannere og mer fullstendig bilde av saken, inkluderes i publiseringen, jf. VVP 3.2.

PFU merker seg at NRK unnlot å fortelle at dokumentarseriens hovedperson ble dømt i en sedelighetssak på 90-tallet. PFU ser at det er en opplysning av sensitiv karakter som krevde at ulike hensyn måtte veies mot hverandre. NRK måtte vurdere hvordan opplysningen kunne påvirke mannen, hans familie og andre berørte, og utvalget ser at redaksjonen gjorde en slik vurdering.

PFU lander likevel på at NRKs vurdering om ikke å omtale dommen, var en feil presseetisk beslutning. Dokumentarserien forsøkte å fortelle mannens livshistorie, og hvordan han kunne havne i så vanskelig situasjon. Dommen var relevant i en slik sammenheng. Opplysningen var nødvendig for å nyansere historien som ble formidlet om mannen.

Redaksjonell uavhengighet
PFU noterer seg at programlederen gikk aktivt inn for å hjelpe den omtalte nordmannen hjem til Norge, og at han fortalte publikum at han ville gjøre nettopp dette. Utvalget noterer seg også at programlederen reflekterte over at han ikke hadde mulighet til hjelpe mannen med det han faktisk trengte, nemlig penger til flybilletten, fordi han har regler han må følge som journalist.

PFU påpeker at det skal være rom for publiseringer som bruker andre journalistiske metoder og fortellergrep enn det man finner i den tradisjonelle nyhetsjournalistikken. Det er viktig for pressens samfunnsoppdrag at det finnes ulike uttrykksmåter i journalistikken. At en programleder involverer seg i saken, innebærer ikke automatisk brudd på god presseskikk, og det er positivt at NRK var åpen om programlederens intensjon.

Dersom en journalist tar standpunkt og involverer seg i saken man undersøker, kreves det imidlertid ikke alltid bare at mediene er åpne, jf. VVP 2.3. Redaksjonen må like fullt ivareta nødvendig uavhengighet, slik at publikum kan ha tillit til at opplysningskontrollen og historiefortellingen er uhildet og troverdig.

VVP 2.2 krever at den enkelte redaksjonelle medarbeider verner om sin «uavhengighet, integritet og troverdighet», og unngår «dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».

PFU finner at publiseringen er problematisk på dette punktet. Programlederen gjennomførte kritiske intervjuer av myndigheter, og gjorde undersøkende journalistikk på hovedpersonens historie, samtidig som han søkte om oppholdstillatelse på vegne av mannens kone. NRK ble dermed en formell part i en sak hos Utlendingsdirektoratet. PFU konkluderer med at mediet i dette tilfellet fikk en dobbeltrolle som kunne svekke publikums tillit til publiseringens troverdighet og mediets uavhengighet.

NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.2, 3.2 og 4.8.

Oslo, 28. februar 2024

Anne Weider Aasen,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes,
Gunnar Kagge, Melissa Jocelyn Lesamana, Ellen Ophaug

Dissens:

Programlederen gjennomførte kritiske intervjuer av myndigheter, og gjorde undersøkende journalistikk på hovedpersonens historie, samtidig som han søkte om oppholdstillatelse på vegne av mannens kone. NRK ble dermed en formell part i en sak hos Utlendingsdirektoratet.

Mindretallet mener under tvil at NRK ikke har brutt god presseskikk på VVP 2.2, ettersom NRK hadde et tydelig ståsted og var transparent om delaktigheten i prosessen.

Oslo, 28. februar 2024
Frode Hansen

Kortversjon til publisering på TV:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt». Serien ble felt på tre punkter i Vær Varsom-plakaten. NRK utelot en sentral opplysning om seriens hovedperson. NRK tok heller ikke tilstrekkelig hensyn til hovedpersonens sønn, som ble eksponert med navn og bilde, samtidig som programmet inneholdt opplysninger som kan virke stigmatiserende. NRK ble i tillegg felt for manglende uavhengighet, da seriens programleder ble formell part i en sak hos UDI.»

Klagen

Klager er Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun har benyttet generalsekretærens initiativrett, som betyr at hun kan klage inn saker til PFU av spesiell interesse, uten å være direkte berørt.

«Serien reiser viktige og prinsipielle etiske problemstillinger som fortjener en grundig vurdering i Pressens Faglige Utvalg», forklarer generalsekretæren i klagen.

Klager viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2, om uavhengighet og integritet

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.8, om å ta hensyn til barn

Slik generalsekretæren ser det, var NRKs intensjon med dokumentaren prisverdig og god. «Det er medienes og journalistikkens oppgave å gi en stemme til de svakeste», påpeker hun.

Det er imidlertid store mangler i NRKs publisering, ifølge klager:

«(…) et slikt søkelys [må] også oppfylle de øvrige presseetiske kravene, som å sørge for å gi en balansert og korrekt fremstilling, vise omtanke ved omtale av barn, og å sørge for nødvendig uavhengighet i det redaksjonelle arbeidet. Det er særlig på disse områdene dokumentarserien har vesentlige mangler.»

Generalsekretæren har strukturert klagen ut fra punktene som er klaget inn:

VVP 2.2
Om VVP 2.2 skriver hun:

«I den påklagede dokumentarserien er programleder Tore Strømøy en deltakende og aktiv part. Det er full åpenhet om at han tar stilling i saken, gjennom at han ønsker å hjelpe hovedpersonen i hans vanskelige situasjon og å få ham tilbake til Norge. Dette går frem gjennom hele serien, men blir særlig tydelig i episode 4, ‘Redd Bamsegutt’.

(…) Når programlederen går inn som aktiv part trås det (…) over en grense, som etter generalsekretærens mening svekker den redaksjonelle uavhengigheten.»

Klager fremholder at Tore Strømøy ble «partshjelper» for hovedpersonens kone, fordi han søkte om oppholdstillatelse på hennes vegne.

«Når søknaden blir innvilget, er det programlederen UDI tar kontakt med for å formidle vedtaket. NRK blir dermed part i saken, noe som etter generalsekretærens mening er et brudd på VVP 2.2.»

Generalsekretæren mener pengeinnsamlingen på Spleis er et annet eksempel:

«Her drøfter programlederen åpent om han skal starte en pengeinnsamling til familien, samt om han kan oppfordre publikum til å gi penger. Her trekkes også NRKs etikkredaktør inn, som advarer programlederen mot å bli part i saken. Det er hovedpersonens advokat som setter i gang innsamlingen, men programleder diskuterer både initiativet og hva pengene som kommer inn skal brukes til. Målet med innsamlingen er å skaffe midler til familiens reise til Norge og til konas oppholdstillatelse.»

VVP 3.2
Ifølge klager har NRK utelatt sentrale opplysninger i dokumentarserien, nærmere bestemt at hovedpersonene ble dømt i en sedelighetssak i 1991. Det var brudd på VVP 3.2, om kildebredde, ifølge generalsekretæren. Hun skriver:

«(…) opplysningene om den tidligere dommen [var] åpenbart (…) relevante for saken, særlig gitt den svært sterke og positive vinklingen på hovedpersonen. At flere fornærmede fra sedelighetssaken har reagert sterkt på NRKs fremstilling av hovedpersonen er lett å forstå. Det er på det rene at NRK tok kontakt med dem i forkant av publisering, men flere har likevel reagert negativt på serien.

Utelatelsen av vesentlige faktaopplysninger satte også hovedpersonen og hans familie i en ekstra sårbar situasjon, da opplysningene ble kjent i offentligheten etter publisering.

Ved å utelate vesentlig historikk knyttet til den omtaltes bakgrunn, ble både de fornærmede, han selv og hans familie utsatt for en unødig belastning.»

VVP 4.8
Generalsekretæren påpeker at presseetikken er streng når det gjelder omtale av mindreårige, og at barn har et særskilt vern i Vær Varsom-plakaten.

Mediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barnet, både på kort og lang sikt, og det gjelder selv om foresatte har gitt sitt samtykke til å eksponere barnet.

«I dokumentarserien har sønnen, som omtales som 14 år, en sentral rolle. Han eksponeres med navn og bilde, både fra livet i Filippinene og fra Norge. Det kommer frem at han ikke går på skole i Filippinene, han snakker ikke norsk, og videre blir det publisert detaljerte opplysninger fra fødselen, bekymringsmeldingen fra Lillehammer sykehus til barnevernet, flyttingen ut av landet og livssituasjonen i Filippinene», skriver klager.

Avslutningsvis løfter generalsekretæren frem andre presseetiske problemstillinger som ville vært interessant å diskutere, men hun finner at disse ikke passer som del av en initiativrettsklage.

Mediets svar

NRK slutter seg til klagers vurdering av at det er en viktig oppgave for pressen å gi en stemme til de svakeste, slik NRK har forsøkt å gjøre i den påklagede serien.

NRK påpeker at serien ble møtt med sterk kritikk fordi NRK ikke hadde fortalt om overgrepsdommen mot hovedpersonen, til tross for at serien fortalte at hovedpersonen selv ble utsatt for overgrep som barn.

NRK erkjenner å ha brutt god presseskikk, men ikke på alle de tre punktene som klager viser til. Mediehuset skriver:

«NRK erkjenner at vi har brutt VVP 3.2 og VVP 4.8.Informasjon om dommen fra 1991 burde vært med i serien. Vi ser også at eksponeringen av sønnen i dokumentaren ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kunne få for han. Når det gjelder VVP 2.2 er vi ikke enige i at framstillingen og redaksjonelle valg i serien innebærer et brudd på god presseskikk.»

VVP 3.2
NRK opplyser at redaksjonen fikk vite om sedelighetsdommen mot hovedpersonen tre uker før planlagt publiseringsdato.

«Dommen ble gjort kjent for NRK tre uker før opprinnelig publiseringstidspunkt gjennom en researchsamtale med politiet i Sandnes som egentlig handlet om andre forhold. I tidligere bakgrunnssjekk og annen research dukket ikke dommen opp.»
Ofrene i dommen var seks barn i alderen 6-10 år, opplyser NRK, og hovedpersonen ble dømt til åtte måneder betinget fengsel, med to års prøvetid og 5000 kroner i bot.
Da redaksjonen fikk denne informasjonen, ble programmet tatt ut av sendeskjema, og promoteringen av serien ble stanset.
NRK gjorde nytt intervju med hovedpersonen for å konfrontere ham med dommen og høre hans syn. «I denne samtalen kom det fram at han ikke hadde fortalt kona og sønnen om dommen, blant annet fordi det var forhold som lå langt tilbake i tid.»

Redaksjonen tok også kontakt med de seks fornærmede i saken, som nå er voksne.

NRK skriver:

«Det var flere grunner til at vi til slutt landet på å ikke opplyse om dommen i serien. Forholdet dreide seg om hendelser som lå mer enn 30 år tilbake i tid, og det var en betinget dom som for lengst var opp og avgjort mellom hovedpersonen og samfunnet. Forholdet var ukjent for hans kone og sønn, og skjedde mange år før hovedpersonen og kona traff hverandre. I den endelige avveiningen la vi særlig vekt på at vi ikke ville utsette hovedpersonens familie for belastningen det ville være å bringe den gamle dommen fram i offentligheten på ny, og samtidig unngå å belaste de fornærmede i saken ved en ny omtale.»

NRK tok kontakt med de fornærmede i straffesaken og informerte om at serien ville bli publisert uten å omtale dommen.

NRK skriver videre:

«Før publisering vurderte vi heller ikke dommen til å være relevant for den historien vi fortalte. Fortellingen begynner når hovedpersonen møter sin kone i 2006 og stifter familie, og går fram til nåtidssituasjonen hvor familien sitter fast på Filippinene mye på grunn av hovedpersonens manglende evner til å kommunisere med det offentlige Norge. Når vi går tilbake i tid og forteller om hvordan hovedpersonen ble utsatt for overgrep i sin barndom, er det del av en oppvekstbeskrivelse som skal belyse hvorfor han har dårlige forutsetninger for å møte offentlig forvaltning.»

NRK ser annerledes på dette i dag, og beklager at dommen ikke ble omtalt:

«I ettertid ser vi at dette var en feilvurdering fra vår side. Informasjon om overgrepsdommen fra 1991 var relevant informasjon som burde blitt tatt med i dokumentarserien, særlig når det ble viet plass til å fortelle om at hovedpersonen selv ble utsatt for overgrep som barn. Hadde vi fortalt om dommen i serien ville vi også gitt publikum et nyansert og mer sannferdig bilde enn det som ble spredd i offentligheten, og dermed ville belastningen på hovedpersonen, hans familie og alle fornærmede i saken fra 1991, blitt mindre.»

NRK fremholder samtidig at dokumentarserien ikke tegner et entydig positivt bilde av hovedpersonen.

«Det ble viet mye plass også til negative sider ved hans person - de mange skriftlige truslene han har sendt til enkeltpersoner i det offentlige var det viktigste enkeltelementet her, men det legges heller ikke skjul på at han selv må bære mye av ansvaret for sin egen situasjon som følge av lite gjennomtenkte valg han har tatt underveis i livet», skriver mediehuset.

VVP 4.8
NRK er enig i at det burde vært vist større hensyn til hovedpersonens sønn.

Mediehuset redegjør for vurderingene som ble gjort før publisering:

«Informasjonen om bekymringsmeldingen var tatt med i dokumentaren fordi det var avgjørende for hovedpersonens videre handlinger. Hans forhistorie med barnevernet skapte en dyp frykt for at det samme kunne skje med hans sønn, og hendelsen var derfor en utløsende faktor for familiens flytting til Filippinene. Bakgrunnen for varselet blir problematisert i serien, og varselet ble senere henlagt av barnevernet.
Opplysninger om at sønnen ikke fikk gå på skole, er tatt med for å vise at saken fikk alvorlige konsekvenser også for sønnen som er norsk statsborger.
Vår vurdering var at ovennevnte sekvenser var viktig for historien og at de situasjoner fra familiens hjem der sønnen var inkludert ikke var særlig belastende.»

I dag har NRK et annet syn:

«Vi ser nå at eksponeringen av sønnen med navn og bilde i dokumentaren ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Identifiseringen og summen av informasjon om familiens bakgrunn og familiens utfordrende livssituasjon, i tillegg til at vi ble kjent med overgrepsdommen før publisering, medfører at det foreligger et brudd på VVP 4.8.»

VVP 2.2
Slik NRK ser det, er dette en annerledes klage når det gjelder VVP 2.2.

«De langt fleste klagene som kommer til behandling i PFU handler om at journalister eller redaksjoner har unnlatt å informere publikum om at redaksjonelle medarbeidere eller redaksjoner har dobbeltroller som skaper interessekonflikter eller mulig inhabilitet sett opp mot personer eller organisasjoner som omtales redaksjonelt.»

I det påklagede tilfellet gjelder det en programleder som inntar et tydelig personlig ståsted, argumenterer mediehuset. «(…) han ønsker å hjelpe hovedpersonen med å komme hjem til Norge sammen med familien sin.»

Det er ikke noe forbud i presseetikken mot dette, fremholder NRK, «så lenge det gjøres åpent og tydelig klart for seerne».

NRK skriver videre:

«Etter vår mening må generalsekretærens klagepunkter knyttet til VVP 2.2 vurderes i sammenheng med VVP 2.3 - om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Prosessen rundt søknad om norsk statsborgerskap for hovedpersonens kone og Spleis-aksjonen som blir satt i gang av hovedpersonens advokat formidles helt åpent og tydelig i dokumentarserien.»

Dokumentarer som er programlederdrevne er et velkjent format i Norge, mener NRK. Programlederne kan ha ulik motivasjon, og NRK trekker frem konkrete eksempler: å fange den største kveita, slanke seg selv og nasjonen eller finne ut hvordan ulike rusmidler fungerer.

NRK skriver:

«Hovedpersonens manglende evne til å forstå og kommunisere med det offentlige, spesielt gjennom utfylling av skjemaer, er et gjennomgangstema i serien. Hovedpersonen forsøkte selv å fylle ut søknaden om oppholdstillatelse for sin kone, uten å lykkes. Redaksjonen fikk fullmakt av familien til å bistå med å fylle ut skjemaet korrekt.
Søknadsprosessen er en del av fortellingen i serien, hvor vi får vist hvor krevende det er å fylle ut offentlige skjemaer for de som sliter med å forstå byråkratiske språk. Redaksjonen måtte også kontakte UDI for å få hjelp til å forstå og fylle ut søknaden. Vi kan ikke se at hjelpen til å fylle ut skjemaet bryter med presseetikken, og godkjenningsprosessen blir heller ikke påvirket av hvem som fyller ut skjemaet. Det framgår også i intervjuet med UDI i forkant av søknadsprosessen, at grunnlaget for oppholdstillatelse er oppfylt ut fra UDIs egne opplysninger.»

Når det gjelder Spleis, skriver mediehuset:

«Advokaten til [hovedpersonen], Leif Strøm, forteller uoppfordret i serien at han har en sønn som har tipset ham om noe som heter Spleis, som han ønsker å prøve. Dette ble en relevant og viktig handling i dokumentaren fordi Strøm på dette viset klarte å samle inn nok penger til at hovedpersonens kone kunne søke oppholdstillatelse, men langt fra nok til at familien kom seg hjem. Derfor vurderte vi det som naturlig å ta dette med i serien.»

Og videre:

«For å tydeliggjøre NRKs begrensninger til å hjelpe hovedpersonen, arrangerte regissøren møtet mellom programleder og etikkredaktøren i NRK. I samtalen framgår det at programlederen som journalist ikke kan gå inn som en delaktig part og drive pengeinnsamling for å få løst saken, og at NRK ikke har større handlingsrom enn de andre offentlige etatene som også må følge sine regler.
Til orientering var advokatens Spleis-aksjon for lengst avsluttet før dokumentarserien ble publisert. Vi presiserer for ordens skyld at Spleisen som ble opprettet etter at serien ble publisert var satt i gang av en privatperson på eget initiativ, og NRK var ikke involvert i denne på noe vis.»

Replikk fra klager og mediet

Klager hadde ingen flere kommentarer


Tilsvarsrunden er avsluttet.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Ikke brudd

Geir Are Jensen mot Avisa Nordland

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

24.05.2016

Saksnummer

16-034

Ikke brudd

Otto Frøseth mot Adresseavisen

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

22.03.2018

Saksnummer

17-263A

Brudd

NN mot Frolendingen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-288

Ikke brudd

NN mot Bergens Tidende

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

27.11.2024

Saksnummer

24-207

Se alle saker om samme pressetiske temaer
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU