Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 24-018Telemarksforsking mot Ságat

Presseetiske temaer

Faktasjekk og kildebredde

Rett til å forsvare seg

Ságat brøt god presseskikk

PFU konkluderte med at Telemarksforsking skulle fått mulighet til å bidra med korrigerende opplysninger og imøtegå sterke anklager, da forskningsavtalen mellom forskningsinstitusjonen og Sametinget ble kritisert.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Ságat omtalte i tre artikler hvordan det politiske partiet Nordkalottfolket reagerte på Sametingets avtale med Telemarksforsking om å forske på det samiske valgmanntallet.

Overskriftene var: «- Illegitim forskning», «Vi går til retten for å stoppe sameinkvisisjonen» og «Stevner Sametinget for retten».

Klager:

Telemarksforskinganførte at prosjektet som forskningsinstituttet hadde ansvaret for å gjennomføre, ble beskrevet feil i artiklene. Klager mente seg også utsatt for sterke beskyldninger knyttet til lovbrudd og uetisk forskning, og reagerte på at redaksjonen ikke på noe tidspunkt kontaktet dem for opplysningskontroll eller samtidig imøtegåelse.

Mediet:
Ságatmente de gjenga forskningsavtalen korrekt, slik den forelå mellom Sametinget og Telemarksforsking. Avisen hadde dessuten skrevet om forskningsavtalen tidligere, og anførte at de innklagede artiklene omtalte opposisjonspartiets reaksjoner. Når det gjaldt retten til samtidig imøtegåelse, argumenterte Ságat for at det var Sametinget og partiet Nordkalottfolket som ble angrepet og skulle svare.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at det rettes et kritisk søkelys på et aktuelt forskningsprosjekt i de påklagede artiklene. I en slik kontekst mener utvalget at forskerne som skal gjennomføre prosjektet, åpenbart er en sentral kilde å kontakte med tanke på både opplysningskontroll og kildebredde, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2.

I artiklene beskrives forskningen gjennomgående av en part som er imot prosjektet, uten at Ságat har kontaktet forskningsinstitusjonen. PFU noterer seg at Sametinget fikk komme til orde, men utvalget minner om at en oppdragsgiver ikke nødvendigvis vil ha samme innsikt i selve gjennomføringen av et prosjekt som utførende part, i dette tilfellet Telemarksforsking.

Opplysninger må være riktige

PFU merker seg samtidig at Telemarksforsking fikk beskrive prosjektet gjennom et leserinnlegg, som ble publisert etter den første påklagede artikkelen. Gjennom leserinnlegget burde det være kjent for redaksjonen at klagers prosjekt ikke handlet om å kartlegge «juksesamer» drive «skallemåling» og «sameinkvisisjon». Likevel gjenga Ságat slike beskrivelser i de oppfølgende artiklene uten å inkludere klagers egen beskrivelse av forskningsavtalen.

Anklager må imøtegås

Slik utvalget ser det, innebærer beskrivelsene av prosjektet også sterke beskyldninger mot forskningsinstitusjonen. I tillegg rettes det anklager mot Telemarksforsking knyttet til uetisk forskning og lovbrudd, som åpenbart gir klager rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Ságat har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. april 2024

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Klagen

Telemarksforsking ved dets direktør argumenterer for brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

  • 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder kildekritikk og opplysningskontroll anfører Telemarksforskning prosjektet som forskningsinstituttet har ansvaret for å gjennomføre, beskrives feil i artiklene.

Telemarksforskning mener det gis et inntrykk av at de skal undersøke selv samemantallet og på den måten dele samene inn i kategorier. Denne måten å undersøke mantallet på beskrives i artiklene blant annet som «sameinkvisisjon» og «skallemåling» og «juksesamer». Telemarksforskning understreker at dette er begreper de ikke bruker i sin forskning. Etter den første artikkelen – «illegitim forskning» står på trykk, får Telemarksforskning derfor publisert et leserinnlegg hvor de gjør rede for forskningsprosjektet. Her kommer det blant annet fram at Telemarksforskning skal undersøke kriteriene for innmelding i Sametingets valgmantall og ikke selve mantallet.

Det ble ikke hensyntatt i videre dekning av saken og informasjonen var da kjent for avisen, mener klager.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, mener klager de har rett til å få uttale seg i alle artiklene når Telemarksforsknings prosjekt beskrives.

Klager mener seg også utsatt for sterke beskyldninger knyttet til lovbrudd/juridiske overtramp og uredelig og uetisk forskning, uten at Telemarksforsking på noe tidspunkt er kontaktet av redaksjonen for opplysningskontroll eller samtidig imøtegåelse.

Klager opplever anklage om lovbrudd når det gjelder både Lov om behandling av personopplysninger (GDPR) og forskningsetikkloven.

Ett eksempel er dette sitatet fra en kilde: «I tillegg kan vi ikke se at undersøkelsen er hjemlet i et behandlingsgrunnlag som er knyttet til personvernforordningen GDPR eller Lov om behandling av personopplysninger.»

Når det gjelder ovennevnte sitat, anfører klager at GDPR-regulativet ikke kommer til anvendelse og at påstanden er faktisk feil. Klager viser til at SIKT [Personvertjenester for forskning] har vurdert personopplysningene 20.01.24. Ifølge vurderingen behandler ikke Telemarksforsking personopplysninger i den planlagte studien.

Uansett vurderingens innhold, som kom etter at artikkelen ble publisert, mener klager de har rett til samtidig imøtegåelse fordi det er alvorlig for et forskningsinstitutt som er avhengig av legitimitet og tillit, «å så tvil om personvernlovgivningen er fulgt i en studie».

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Ságat forklarer at bakgrunnen for å omtale saken handler om en diskusjon i det samiske samfunnet over flere tiår om hvem som er kvalifisert til å stå i Sametingets valgmanntall. Bakgrunnen for å omtale problemstillingen er nyhetsoppslagene i 2022, hvor noen innrømmet å ha meldt seg inn i valgmanntallet uten å oppfylle kriteriene. Det utløste at Sametingets plenumsledelse utlyste anbud om undersøkelse av valgmanntallet, opplyser avisen. Spørsmålet vekket derfor stor debatt, anfører Ságat.

Når det gjelder valg av kilder og kontroll av opplysninger, anfører Ságat at de gjenga den inngåtte avtalen mellom Telemarksforskning og Sametinget i en tidligere artikkel. Denne er ikke innklaget.

Oppfølgende artikkel var derfor en reaksjon på den inngåtte avtalen, skriver Ságat. Avisen mener også at de bare har omtalt en faktisk beskrivelse av innholdet i forskningsavtalen i artiklene.

Flere av partiene slapp dessuten til i flere artikler de påfølgende dagene, anfører avisen.

Forskningsavtalen forelå og ble brukt som kilde. «I så måte har Telemarksforskning bidratt til å opplyse saken», anfører avisen.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, anfører Ságat at de stridende partene i artiklene, er Sametinget og Nordkalottfolket. Og at begge siden får tilbud om å svare i publiseringene, mener avisen.

I artikkelen «Vi går til retten for å stoppe sameinkvisisjonen», mener Ságat at det tydelig framgår at Nordkalottfolkets kritikk rettes mot Sametinget, både når de kommenterer det lovmessige og det politiske, og at det derfor er Sametinget som har rett til samtidig imøtegåelse.

I de to artiklene som omhandler Nordkalottfolkets involvering av Tingretten, anfører Ságat at det er «en omtale av det faktiske innholdet i begjæringen», og at det er Sametinget ved plenumsleder som saksøkes. Avisen mener derfor at påstanden om at rettslige skritt er tatt mot klager, er feil.

Når avisen omtaler eventuelle brudd på personvernlovgivningen, er det i form av en gjengivelse av stevningen til Nordkalottfolket, mener Ságat. Avisen anfører også at spørsmålet framstår mer «spørrende enn påståelig» i referatet av stevningen.
De eventuelle feilene som retten skulle vurdere, var det Sametinget som hadde gjort ved å inngå avtalen med klager, skriver avisen.

Siden klager ikke var part i rettstvisten, er de heller ikke spurt om samtidig imøtegåelse, selv om dette er vurdert, forklarer avisen. ”Når klager krever samtidig imøtegåelse, er det helt misforstått, idet klager beviselig ikke er ut satt for sterke beskyldninger. Stevninga utgjør en politisk og juridisk begrunna kritikk som utelukkende er retta mot Sametinget som oppdragsgiver, og ikke mot klager som oppdragstaker. Klager ville for øvrig selvsagt sluppet til med tilsvar og kommentarer til stevningen, på redaksjonell plass eller med debattinnlegg, hvis de hadde tatt kontakt med det formålet for øye. Påstanden om manglende adgang til tilsvar er for øvrig dokumentert som uriktig av klager sjøl i klagen, hvor det opplyses om at klagers innlegg «Oppklaring valgmanntallsforskning» (bilag 1) ble publisert i Ságat 15.01.2024.”

Replikk fra klager og mediet

Klager er uenig i Ságats argument om at dekningen gjelder Sametinget alene. Telemarksforsking presiserer at de er nevnt seks ganger i artikkelen «Vi går til retten for å stoppe sameinkvisisjonen» og sju ganger i artikkelen «Stevner Sametinget for retten».

Klager skriver: «[D]ette er knyttet til anklager om brudd på GDPR og uetiske og lovstridige forskningsmetoder som skallemåling, samt en totalt misforstått gjengivelse av innholdet i vår prosjektbeskrivelse og vinklede sitater. Blant annet gjengis Hættas forståelse av essensielle og konstruerte samer slik begrepene presenteres i Samer og samiske forhold i navn og tall (2017, s. 188), en tolkning av begrepene som avviker sterkt fra Telemarksforsknings forståelse av begrepene i den gjengitte prosjektbeskrivelsen. Denne tolkningen fremstilles feilaktig som Telemarksforsking sin fremstilling. Det er åpenbart at det hadde vært behov for imøtegåelse.»

Klager er heller ikke kontaktet i forbindelse med at prosjektbeskrivelsen, bilde av forskeren og faksimile fra hjemmesiden til Telemarksforsking er trykket i forbindelse med en artiklene.Argumentet til Ságat om at dekningen gjelder Sametinget alene er derfor ikke dekkende, anfører Telemarksforskning.

Ságat står ved at klager ikke er beskyldt for å ha«brudd på lover og regler» i de påklagede artiklene. Avisen mener at det ikke er noen alvorlige beskyldninger mot klager, men mot Sametinget som har fått tilbud om samtidig imøtegåelse.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

NN mot Frolendingen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-288

Ikke brudd

Glenn Diesen mot NRK

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

22.05.2024

Saksnummer

24-047

Brudd

Larvik kommune mot TV 2

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

22.05.2024

Saksnummer

24-052

Se alle saker om samme pressetiske temaer
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU