PFU-sak 24-018Telemarksforsking mot Ságat

Telemarksforsking ved dets direktør argumenterer for brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
• 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder kildekritikk og opplysningskontroll anfører Telemarksforskning prosjektet som forskningsinstituttet har ansvaret for å gjennomføre, beskrives feil i artiklene.

Telemarksforskning mener det gis et inntrykk av at de skal undersøke selv samemantallet og på den måten dele samene inn i kategorier. Denne måten å undersøke mantallet på beskrives i artiklene blant annet som «sameinkvisisjon» og «skallemåling» og «juksesamer». Telemarksforskning understreker at dette er begreper de ikke bruker i sin forskning. Etter den første artikkelen – «illegitim forskning» står på trykk, får Telemarksforskning derfor publisert et leserinnlegg hvor de gjør rede for forskningsprosjektet. Her kommer det blant annet fram at Telemarksforskning skal undersøke kriteriene for innmelding i Sametingets valgmantall og ikke selve mantallet.

Det ble ikke hensyntatt i videre dekning av saken og informasjonen var da kjent for avisen, mener klager.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, mener klager de har rett til å få uttale seg i alle artiklene når Telemarksforsknings prosjekt beskrives.

Klager mener seg også utsatt for sterke beskyldninger knyttet til lovbrudd/juridiske overtramp og uredelig og uetisk forskning, uten at Telemarksforsking på noe tidspunkt er kontaktet av redaksjonen for opplysningskontroll eller samtidig imøtegåelse.

Klager opplever anklage om lovbrudd når det gjelder både Lov om behandling av personopplysninger (GDPR) og forskningsetikkloven.

Ett eksempel er dette sitatet fra en kilde: «I tillegg kan vi ikke se at undersøkelsen er hjemlet i et behandlingsgrunnlag som er knyttet til personvernforordningen GDPR eller Lov om behandling av personopplysninger.»

Når det gjelder ovennevnte sitat, anfører klager at GDPR-regulativet ikke kommer til anvendelse og at påstanden er faktisk feil. Klager viser til at SIKT [Personvertjenester for forskning] har vurdert personopplysningene 20.01.24. Ifølge vurderingen behandler ikke Telemarksforsking personopplysninger i den planlagte studien.

Uansett vurderingens innhold, som kom etter at artikkelen ble publisert, mener klager de har rett til samtidig imøtegåelse fordi det er alvorlig for et forskningsinstitutt som er avhengig av legitimitet og tillit, «å så tvil om personvernlovgivningen er fulgt i en studie».

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Ságat forklarer at bakgrunnen for å omtale saken handler om en diskusjon i det samiske samfunnet over flere tiår om hvem som er kvalifisert til å stå i Sametingets valgmanntall. Bakgrunnen for å omtale problemstillingen er nyhetsoppslagene i 2022, hvor noen innrømmet å ha meldt seg inn i valgmanntallet uten å oppfylle kriteriene. Det utløste at Sametingets plenumsledelse utlyste anbud om undersøkelse av valgmanntallet, opplyser avisen. Spørsmålet vekket derfor stor debatt, anfører Ságat.

Når det gjelder valg av kilder og kontroll av opplysninger, anfører Ságat at de gjenga den inngåtte avtalen mellom Telemarksforskning og Sametinget i en tidligere artikkel. Denne er ikke innklaget.

Oppfølgende artikkel var derfor en reaksjon på den inngåtte avtalen, skriver Ságat. Avisen mener også at de bare har omtalt en faktisk beskrivelse av innholdet i forskningsavtalen i artiklene.

Flere av partiene slapp dessuten til i flere artikler de påfølgende dagene, anfører avisen.

Forskningsavtalen forelå og ble brukt som kilde. «I så måte har Telemarksforskning bidratt til å opplyse saken», anfører avisen.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, anfører Ságat at de stridende partene i artiklene, er Sametinget og Nordkalottfolket. Og at begge siden får tilbud om å svare i publiseringene, mener avisen.

I artikkelen «Vi går til retten for å stoppe sameinkvisisjonen», mener Ságat at det tydelig framgår at Nordkalottfolkets kritikk rettes mot Sametinget, både når de kommenterer det lovmessige og det politiske, og at det derfor er Sametinget som har rett til samtidig imøtegåelse.

I de to artiklene som omhandler Nordkalottfolkets involvering av Tingretten, anfører Ságat at det er «en omtale av det faktiske innholdet i begjæringen», og at det er Sametinget ved plenumsleder som saksøkes. Avisen mener derfor at påstanden om at rettslige skritt er tatt mot klager, er feil.

Når avisen omtaler eventuelle brudd på personvernlovgivningen, er det i form av en gjengivelse av stevningen til Nordkalottfolket, mener Ságat. Avisen anfører også at spørsmålet framstår mer «spørrende enn påståelig» i referatet av stevningen.
De eventuelle feilene som retten skulle vurdere, var det Sametinget som hadde gjort ved å inngå avtalen med klager, skriver avisen.

Siden klager ikke var part i rettstvisten, er de heller ikke spurt om samtidig imøtegåelse, selv om dette er vurdert, forklarer avisen. ”Når klager krever samtidig imøtegåelse, er det helt misforstått, idet klager beviselig ikke er ut satt for sterke beskyldninger. Stevninga utgjør en politisk og juridisk begrunna kritikk som utelukkende er retta mot Sametinget som oppdragsgiver, og ikke mot klager som oppdragstaker. Klager ville for øvrig selvsagt sluppet til med tilsvar og kommentarer til stevningen, på redaksjonell plass eller med debattinnlegg, hvis de hadde tatt kontakt med det formålet for øye. Påstanden om manglende adgang til tilsvar er for øvrig dokumentert som uriktig av klager sjøl i klagen, hvor det opplyses om at klagers innlegg «Oppklaring valgmanntallsforskning» (bilag 1) ble publisert i Ságat 15.01.2024.”

Klager er uenig i Ságats argument om at dekningen gjelder Sametinget alene. Telemarksforsking presiserer at de er nevnt seks ganger i artikkelen «Vi går til retten for å stoppe sameinkvisisjonen» og sju ganger i artikkelen «Stevner Sametinget for retten».

Klager skriver: «[D]ette er knyttet til anklager om brudd på GDPR og uetiske og lovstridige forskningsmetoder som skallemåling, samt en totalt misforstått gjengivelse av innholdet i vår prosjektbeskrivelse og vinklede sitater. Blant annet gjengis Hættas forståelse av essensielle og konstruerte samer slik begrepene presenteres i Samer og samiske forhold i navn og tall (2017, s. 188), en tolkning av begrepene som avviker sterkt fra Telemarksforsknings forståelse av begrepene i den gjengitte prosjektbeskrivelsen. Denne tolkningen fremstilles feilaktig som Telemarksforsking sin fremstilling. Det er åpenbart at det hadde vært behov for imøtegåelse.»

Klager er heller ikke kontaktet i forbindelse med at prosjektbeskrivelsen, bilde av forskeren og faksimile fra hjemmesiden til Telemarksforsking er trykket i forbindelse med en artiklene.Argumentet til Ságat om at dekningen gjelder Sametinget alene er derfor ikke dekkende, anfører Telemarksforskning.

Ságat står ved at klager ikke er beskyldt for å ha«brudd på lover og regler» i de påklagede artiklene. Avisen mener at det ikke er noen alvorlige beskyldninger mot klager, men mot Sametinget som har fått tilbud om samtidig imøtegåelse.