PFU-sak 24-091Gildeskål kommune mot Kulingen

Klager er Gildeskål kommune, ved kommunedirektør Geir Mikkelsen, som klager med samtykke fra de omtalte i artikkelen.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Artikkelen, som er fritt tilgjengelig for alle på nett, er et alvorlig og skadelig angrep på kommuneansatt miljøterapeut NN, kommunalsjef helse og omsorg Lisbeth Movik, kommuneadvokat Thomas Benson og Gildeskål kommune.

Omtalen har også påvirket tjenesten som kommunens avdeling 'Psykisk helse og rus' yter på en meget negativ måte, og gått ut over tilbudet til befolkningen i Gildeskål.»

Om brudd på VVP 4.14, samtidig imøtegåelse:

Klager mener det ble fremsatt sterke og faktiske påstander i artikkelen, som ikke ble forelagt Gildeskål kommune og de omtalte ansatte før publisering. Klager peker på påstander om mulige straffbare forhold, trusler og hersketeknikker rettet mot varsler og alvorlige brudd på etiske retningslinjer.

Klager viser til at avisen tok kontakt med kommunen før publisering, men at de faktiske beskyldingene ikke ble forelagt dem. Klager skriver:

«Det er (...) Kulingen som har publiseringsmakten og dermed det presseetiske ansvaret for at de angrepne partene får reell mulighet til å svare tilstrekkelig på beskyldningene før publisering.

PFU har gjentatte ganger tidligere understreket at mediene plikter å forelegge for de angrepne parter samtlige sterke, faktiske påstander på en tydelig måte, og dette gjelder selv om de angrepne sier de ikke vil kommentere saken.

(...)

Prinsippet om at samtlige sterke påstander må forelegges den som angripes før publisering, synes riktig og fornuftig. Hadde Gildeskål kommune, NN, Lisbeth Movik og Thomas Benson blitt forelagt alle påstandene Kulingen planla å publisere, ville deres vurdering av behovet for å forsvare seg kunne blitt en annen.»

Videre anfører klager:

«Journalist Eik skrev 14.12.2023 i tekstmelding til kommuneadvokat Thomas Benson at 'saken gjelder et møte i Gildeskål kommune med varsler Ingrid Hjertefølger. Ønsker dine kommentarer til hennes påstander'. Når Benson svarte at 'Gildeskål kommune har ingen kommentarer', gjaldt dette Hjertefølgers påstander om den konkrete saken, det var umulig å vite at Hjertefølger hadde fortalt Kulingen at hun skulle politianmelde saken, men ikke at anmeldelsen ble henlagt.

Benson, Gildeskål kommune, Lisbeth Movik og NN hadde all grunn til å anta at Kulingen i desember var kjent med at politiet hadde henlagt anmeldelsen, og at statsadvokaten 15.11.2023 ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning. De måtte derfor legge til grunn at eventuelle påstander om lovbrudd var lagt døde, jf. statsadvokatens beslutning der bl.a. står at (...):

'[...] så er det etter statsadvokatens oppfatning ikke tilstrekkelige bevis for at det har skjedd noe straffbart i saken. [...] Klager bes underrettet om avgjørelsen som ikke kan påklages, jf. straffeprosessloven § 59a siste ledd.'

Når Benson, Movik, kommunen og NN ikke ville kommentere Hjertefølgers påstander, er det viktig å huske at det dreide seg om en sensitiv varslingssak der både personvernhensyn og taushetsplikt begrenset muligheten til å svare på spørsmål om den konkrete saken. Det var nødvendig å ta hensyn til NAV-brukeren, men også til varsleren, langtidssykemeldte Ingrid Hjertefølger. Men dette betød jo ikke at de ikke kunne svare på generelle spørsmål om f.eks. praksisen rundt overføring av NAV-støtte til brukere, og om utfallet av politianmeldelsen.»

Om brudd på VVP 3.2, faktakontroll:

Klager anfører at «avgjørende faktaopplysninger mangler i Kulingens artikkel, avisen kontrollerte ikke opplysninger godt nok, og utviste ikke tilstrekkelig kildekritikk og kildebredde.»

Klager skriver:

«Når de som angripes med sterke påstander har begrenset mulighet til å uttale seg grunnet taushetsplikt og personvernhensyn, må kravet til opplysningskontroll, kildekritikk og kildebredde skjerpes.

Hadde Kulingen sikret mulighet for samtidig imøtegåelse, ville avisen også økt muligheten til å opplyse sentrale forhold rundt påstandene om straffbarhet og politianmeldelse.

(...)

Resultatet ble også at flere av sakens avgjørende opplysninger mangler i Kulingens artikkel, og fraværet av disse bidro til å skape et misvisende bilde av fakta. Artikkelen framstår ensidig og bare på den ene partens premisser. De manglende opplysningene var også relevante med tanke på publikums oppfatning av saken.

Kulingen har bevisst utelatt at beløpet NN beskyldes for å ha beholdt, kun var kr. 800. Dette er en sentral opplysning i saken som kunne bidratt til mer balanse i Kulingens presentasjon. Hadde Kulingen opplyst at beløpet som ble stående på NNs konto bare var 800 kroner, ville saken fått en annen og mindre alvorlig karakter. Det framkommer i artikkelen at avisen var kjent med beløpets størrelse: 'Kulingen har sett SMS-dokumentasjon hvor bruker gjentatte ganger etterspør pengene sine, samt kontoutskrift på at pengene til slutt blir Vippset til bruker.'

I artikkelen fremstilte Kulingen det som om beløpet var langt større:

'NAV overfører penger for etableringsstøtte til en ansatt i Gildeskål kommune istedenfor til brukeren.

[...]

Disse pengene var tildelt brukeren i det som kalles for etableringsstøtte.'

Etableringsstøtte fra NAV kan være 20.000 kroner eller mer. Slik Kulingen uttrykte det, skapte avisen inntrykk av at hele etableringsstøtten til NAV-brukeren ble overført til NN. Men kun 2000 kroner ble overført til NN, hvorav 1200 raskt ble brukt på NAV-brukerens vegne.

I en artikkel der NN beskyldes for å ha gjort noe som er 'åpenbart mulig straffbart', og der Kulingens eneste åpne kilde sier at hun hadde avtale med politiet på Ørnes 20.06.2023 om å anmelde forholdet, var det en klart relevant opplysning at det omdiskuterte beløpet var kun 800 kroner.

Beløpets størrelse var en av tre grunner til at statsadvokaten i Nordland konkluderte at det ikke hadde skjedd noe straffbart i saken, og at klagen på politiets henleggelse av anmeldelsen ikke kunne føre fram (...)»

I artikkelen har Kulingen utelatt at politianmeldelsen ble henlagt, og at statsadvokaten ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning, fremholder klager, og skriver:

«Kulingens eneste åpne kilde Ingrid Hjertefølger sier i artikkelen at hun mener det NN har gjort er 'åpenbart mulig straffbart', og at det 'er et alvorlig brudd på etiske retningslinjer'. Hun siteres også på at hun i juni -23 hadde inngått avtale med politiet på Ørnes om å anmelde saken:

'- Mandag 19. juni ringer Movik meg og ber meg komme på et møte kommende onsdag. Jeg sier ja, og nevner samtidig at jeg mener de bør vite at jeg dagen etter har avtale med politiet på Ørnes om å anmelde saken selv, i og med at de nekter å anmelde forholdet.'

Særlig for NN er det svært skadelig at å bli kriminalisert på denne måten, og at Kulingen formidler at saken er blitt en politisak.

Kulingen kontaktet Gildeskål kommune 14.12.2023 for å innhente samtidig imøtegåelse, det er rimelig å anta at avisen intervjuet Ingrid Hjertefølger tidligere samme måned. Det hadde da gått nær et halvt år siden datoen Hjertefølger oppga til avisen at hun hadde avtalt med politiet på Ørnes å anmelde saken.

Vi må legge til grunn at i undersøkende journalistikk som det her er snakk om, vil enhver norsk journalist spørre Hjertefølger om hva som skjedde med anmeldelsen. Når Kulingen omtaler at saken ville bli politianmeldt etter avtale med politiet på Ørnes i juni 2023, kan vi ikke tenke oss at avisen i desember ikke spør Hjertefølger om hva politiet gjorde med anmeldelsen.

Men Kulingen forteller 09.01.2024 ikke publikum at anmeldelsen ble henlagt. Og heller ikke at statsadvokaten i Nordland 15.11.2023 ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning, (...) Publikum får ikke vite noe om hva som skjedde med Hjertefølgers anmeldelse. Avisen har derfor opptrådt ukritisk da den videreformidlet Hjertefølgers uttalelse om politianmeldelse og påstand om at det NN har gjort er 'åpenbart mulig straffbart'.

(...)

Hvis Kulingen var kjent med at anmeldelsen ble henlagt, og at statsadvokaten ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning, og avisen bevisst har utelatt disse opplysningene, er dette et klart brudd på VVP 3.2, særlig gitt den skarpe vinklingen på at det NN har gjort 'er et alvorlig brudd på etiske retningslinjer' og 'åpenbart mulig straffbart'.

Når Kulingen først videreformidlet påstanden om at det NN, en underordnet kommuneansatt, hadde gjort var 'åpenbart mulig straffbart', og at Hjertefølger i juni -23 skulle politianmelde saken, var det uansett journalistisk påkrevd at avisen sjekket om Hjertefølger faktisk anmeldte saken, og hva som skjedde med anmeldelsen hvis hun gjorde det.

Har Kulingen ikke undersøkt med politiet på Ørnes om hva de gjorde med anmeldelsen, har avisen ikke tilstrebet tilstrekkelig kildebredde, særlig ikke gitt det skadepotensial som artikkelens opplysninger om mulig straffbarhet og politianmeldelse hadde for NN. Når sentrale kilder ikke blir undersøkt og intervjuet før publisering, er ikke kravene i VVP 3.2 fulgt tilstrekkelig opp.

Fordi det dreide seg om en sensitiv varslingssak der personvernhensyn og taushetsplikt begrenset Thomas Benson, Lisbeth Movik, NN og Gildeskål kommunes mulighet til å kommentere Ingrid Hjertefølgers påstander, var det ekstra viktig at Kulingen kontrollerte fakta med andre kilder enn Hjertefølger, blant dem politiet på Ørnes.

For NN ville belastningen blitt langt mindre om Kulingen hadde opplyst at anmeldelsen var blitt henlagt av politiet, og at statsadvokaten ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning.»

Videre anfører klager at Kulingen ikke har kontrollert om det er lovlig å overføre stønad fra NAV til en kommuneansatt:

«Det finnes ingen spor i artikkelen som viser at Kulingen har gjort forsøk på å avklare om en praksis der stønad fra NAV utbetales til en kommuneansatt, er lovlig. Dette kunne avisen ha undersøkt uten å stille spørsmål om den konkrete saken der personvernhensyn og taushetsplikt begrenset mulighetene for Gildeskål kommune til å uttale seg.

(...)

Det var ingen ting som hindret Kulingen i å få avklart akkurat dette. Vi kan i det hele tatt ikke se at Kulingen har underlagt påstanden om straffbarhet og 'alvorlig brudd på etiske retningslinjer' noen form for redaksjonell kontroll, og viser til VVP 3.2 som pålegger mediene å kontrollere at opplysninger er korrekte.

(...)

Kulingen utelot begrunnelsen for at etableringsstøtte til NAV-bruker ble overført til NN, og at brukeren hadde samtykket til overføringen.

Det finnes ingen form for forklaring på denne praksisen i Kulingens artikkel og heller ikke noe forsøk på å forklare. Forklaringen er følgende:

En NAV-bruker som også får hjelp av kommunens avdeling 'Psykisk helse og rus', kan ha problemer med økonomistyring som bl.a. fører til overtrekk på konto. Deler av eller hele etableringsstøtten fra NAV til f.eks. innbo, kan da «'forsvinne' før noen innboartikler blir kjøpt. I en slik situasjon kan brukeren be om hjelp fra en av kommunens miljøterapeuter til å handle inn det vedkommende har fått støtte til, og i den forbindelse be om at støtten overføres til miljøterapeuten.

Som vist ovenfor, er ikke dette ulovlig forutsatt at brukeren har samtykket. Dette var en faktaopplysning Kulingen lett kunne ha skaffet seg, og som ville bidratt til større kildebredde og derved også til bedre balanse.»

Om brudd på VVP 4.5, forhåndsdømming:

Klager viser til at saken ble presentert i papiravisen på nesten hele forsiden og hele side 2 og 3, på en måte som ga publikum et feilaktig inntrykk av sakens alvor, og skriver:

«Når så mange opplysninger som ville ført til en mer balansert framstilling og stilt saken i et annet lys, er utelatt, har Kulingens ønske om en bestemt vinking gått på bekostning av etterretteligheten.

(...)

NN er ingen offentlig person, er ikke medievant og har ingen lederstilling. Dette tilsier at kravet om å utvise omtanke i innhold og presentasjon, må veie tungt. Kulingen burde utvist større grad av omtanke og saklighet i tråd med kravene i VVP 4.1.

(...)

Kulingen har ikke minst med sin presentasjon i papiravisen 10.01.2024 (...) skapt en sterk mistanke om at NN har begått et straffbart lovbrudd, og at saken var blitt en politisak.

(...)

Når Kulingen 09./10.01.2024 publiserer at det NN gjorde var 'åpenbart mulig straffbart', og at Ingrid Hjertefølger hadde avtalt møte med politiet for å anmelde NN 20.06.2023, var det påkrevd at avisen undersøkte hva som faktisk skjedde med politianmeldelsen.

(...)

Det gikk altså nesten to måneder mellom statsadvokatens endelige beslutning og Kulingens publisering.

Når avisen ikke opplyste publikum om at politiet henla anmeldelsen, og at statsadvokaten ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning, og heller ikke ga et dekkende bilde av relevante forhold, ble resultatet en forhåndsdømming av NN i strid med VVP 4.5.»

Om brudd på VVP 4.7, identifisering:

Videre anfører klager at Kulingen identifiserte NN i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold:

«Flere steder i innklagd artikkel synliggjør Kulingen at Ingrid Hjertefølger og NN er nære kollegaer: Det er særlig setningen 'Enten må jeg tilbake i jobb med en kollega jeg ikke har tillit til, [...].', som viser at Hjertefølger og NN er nære kollegaer.

I juni 2023 arbeidet det kun to personer i kommunens avdeling 'Psykisk helse og rus', nemlig Ingrid Hjertefølger og NN. Alle som klikket seg inn på kommunens nettsted og på 'Psykisk helse og rus', kunne er se at de to var de eneste som arbeidet her. En større krets var uansett kjent med at avdelingen kun bestod av Hjertefølger og NN.

Gildeskål kommune har 1894 innbyggere. Kulingen måtte forstå at NN med stor sannsynlighet ville kunne gjenkjennes av mange gjennom opplysningene som framkom i artikkelen. Saken er blitt en 'snakkis' i kommunen, og alle, også i nabokommunene, vet i dag hvem det er Ingrid Hjertefølger har beskyldt for å ha fått overført etableringsstøtte fra NAV til en NAV-bruker til sin privatkonto, og prøvd å beholde pengene.

Kulingen kunne imidlertid ha skrevet artikkelen uten å være så tydelig på at Hjertefølger og NN var nære kolleger. Det var eksempelvis ikke nødvendig å bruke ordet 'kollega' gjentatte ganger (...).

Det forelå ikke noe berettiget informasjonsbehov for å gå så langt i å identifisere NN, og NN blir utvilsomt omtalt i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.

(...)

Kulingen har ikke utvist 'stor forsiktighet' ved omtale av anmeldelsen, og ikke oppfylt kravet i VVP 4.7 om å vise 'særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning'. Avisen har heller ikke vært varsom med bruk av klare identifikasjonstegn på personen som beskyldes for å ha gjort noe som er 'åpenbart mulig straffbart'. Identifiseringen av NN kan ikke begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.»

Partene har ikke hatt kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

Kulingen avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Kulingen publiserte den 9. januar 2024 en sak om Ingrid Hjertefølger som fremmet kritikk mot Gildeskål kommune for hvordan de hadde håndtert en varslingssak og hvordan de hadde behandlet Hjertefølger som ansatt i etterkant av at hun varslet.Det gikk totalt cirka to måneder fra første gang redaksjonen var i kontakt med Hjertefølger til saken ble publisert.

I løpet av denne perioden jobbet Kulingen på følgende måte med saken:

Det ble gjennomført en innledende samtale med Hjertefølger der hun ble bedt om å dele hele historien sin. Til stedet på dette møtet var Hjertefølger og journalist Malin Bakken Ulsnæs.

I etterkant av dette møtet leverte Hjertefølger utdypende dokumentasjon til Kulingen, blant annet møtereferater og logg over e-post kommunikasjon mellom Hjertefølger og kommunalsjef Movik som bygget opp under påstandene Hjertefølger fremmet. Blant denne dokumentasjonen erkjenner Gildeskål kommune at det 'foreligger forhold som ligger nær opp til myndighetsmisbruk'. Det erkjennes også fra Gildeskål kommune at: 'Det vil bli iverksatt en systematisk gjennomgang med NAV og de ansatte i miljøtjenesten for å sikre gode rutiner som skal forhindre at slik aktivitet gjentas'.

Vi fikk tilgang på et møtereferat som Hjertefølger hadde skrevet selv i etterkant av møtet med Movik og advokat Benson. Dette hadde hun skrevet fordi hun ikke opplevde at det referatet skrevet av kommunen i etterkant av møtet dokumenterte den, ifølge Hjertefølger, urettferdige behandlingen av henne under dette møtet. Møtereferatet Hjertefølger skrev var signert av en tillitsvalgt som var til stedet på møtet, som bekreftet Hjertefølgers opplevelse av møtet med Movik og advokat Benson. Dette møtereferatet ble viktig dokumentasjon for Kulingen når det gjelder de påstandene Hjertefølger delte i nyhetssaken.»

Om kildearbeidet, skriver avisen:

«Kulingen tok i innledningsfasen av jobbingen med denne saken kontakt med enkeltmennesker i Gildeskål som vi mente var interessante kilder for å få et inntrykk av Hjertefølgers generelle væremåte og troverdighet. Dette ble gjort som en del av innledende forberedelser for å ta en vurdering på om dette var en sak avisen skulle lage og om Hjertefølger var en troverdig og stabil kilde. Kildene vi pratet med ønsket ikke å bli identifisert i avisen eller på annen måte bidra til saken, foruten om å dele bakgrunnsinformasjon i en innledende, undersøkende fase.

To uavhengige kilder bekreftet på fritt grunnlag deler av hendelsesforløpet som støttet opp under Hjertefølges versjon av hendelsene.

Det ble tydelig for Kulingen at det forelå kritikkverdige forhold i håndteringen av Hjertefølgers varsel, behandlingen av henne i etterkant og den prinsipielle håndteringen av en ansatt som beholder penger tilhørende en bruker av kommunens helsetjenester på konto, etter at bruker har bedt om å få disse pengene tilbake og dermed trukket tilbake et eventuelt samtykke som forelå for at disse pengene skulle overføres til den ansatte og ikke brukeren i første omgang. Vi kunne dokumentere at det eventuelle samtykket ble trukket tilbake da bruker etterspurte pengene sine og ikke fikk de overført.»

Om kontakten med klagerne, skriver avisen:

«Erling Emil Eik tok kontakt med Lisbeth Movik og Thomas Benson ved å ringe per telefon. Da han ikke fikk respons sendte han en oppfølgende SMS hvor han spesifiserte hva saken gjaldt, og at Kulingen ønsket å forelegge de Hjertefølgers påstander. Movik responderte på SMS med: 'Hei, ser du prøvde å ringe. Var opptatt i annen telefon. Vår kommuneadvokat har svart på din henvendelse'. Benson, som heller ikke svarte på telefonen, svarte i en SMS: 'Gildeskål kommune har ingen kommentar', hvor på Eik klargjorde at tilsvarsretten var ivaretatt og at saken kom til å bli publisert.

Det var hele veien vår intensjon å forelegge kommunen de påstandene Hjertefølger fremmet, da vi mener dette hadde styrket saken vår. Vi oppnådde ikke kontakt, selv etter å ha redegjort for premissene. Ettersom premissene var redegjort for, og det var klart at både Benson og Movik visste hva saken dreide seg om, vurderte Kulingen at det ikke forelå noen presseetisk grunn til å presse videre for tilsvar, og refererte dermed i saken til at Gildeskål kommune ikke hadde noen kommentar.

Malin Bakken Ulsnæs kontaktet NAV- kontoret på Inndyr, derunder fungerende leder Stig E. Moldjord. Moldjord ble forelagt Hjertefølgers påstander. Han responderte i en e-post: 'Hei Malin. Vi har ingen kommentarer til denne saken'.

Vi mener alle personer i denne saken som, av hensyn til god presseskikk, burde ha blitt tilbudt tilsvarsett har fått dette tilbudet. Vårt samfunnsoppdrag som lokalavis kan ikke hemmes av at kilder ikke ønsker å uttale seg. Kulingen spiller med åpne kort og dialog er alltid ønskelig. Vi strekker oss langt for å imøtegå kilder på begge sider av saken.»

Om identifisering av NN, anfører redaksjonen:

«Det var hele veien klart for Kulingen at NN ikke skulle identifiseres med navn eller bilde i saken. Denne vurderingen ble gjort på bakgrunn av at gjeldende person ikke var straffedømt for et kriminelt lovbrudd. Hen er dog ansatt i kommunen i en stilling hvor hen har et ansvar for å ivareta mennesker som har behov for helsehjelp fra kommunens psykisk rus- og helsetjeneste. Dette er en sårbar gruppe mennesker, som man skal utøve ekstra forsiktighet ovenfor når det gjelder samhandling med, også når man utøver omsorg og veiledning. Gildeskål kommune har erkjent at NN har begått handlinger som ligger nært opp mot myndighetsmisbruk ovenfor en bruker av disse tjenestene. NN ble kontaktet for tilsvar til saken, hvorpå hen ba om betenkningstid. Kulingen tok forbehold om at NN befant seg i en ukjent situasjon i forhold til håndtering av media og opplyste derfor om at det ikke foreligger krav til at NN må svare Kulingen, men at tilsvarsretten er et tilbud hen får, på lik linje med andre kilder i saken som det blir fremmet alvorlige påstander mot. Kulingen hørte ikke mer fra NN.

Kulingen mener varsler Hjertefølger har blitt utsatt for kritikkverdig behandling av sin arbeidsgiver i etterkant av varslingen og vurderte at dette var en viktig sak for lokalavisen å løfte frem basert på sakens alvorlighet og den mengden dokumentasjon som forelå. Det har vært vår intensjon, som også vises i våre handlinger, å balansere saken ved å gi plass til kommunens side av saken. Vi fikk ingen respons på våre forsøk på kontakt, og valgte likevel å trykke saken. For å kunne fortelle denne historien med riktig kontekst kunne vi ikke utelate bakgrunnen for varslingen. Vi er lokalavis på en liten plass, hvor det er små forhold. Den eneste anonymiseringen som sikrer personer å absolutt ikke bli identifisert i vårt lokalsamfunn er å ikke lage saken overhodet. Det mente Kulingen ikke var et alternativ, på bakgrunn av at dette var en viktig sak å løfte frem for våre lesere, og en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.»

Avslutningsvis anfører avisen:

«Dette har ikke vært en lett sak for Kulingen å løse. Den har krevd oss for ressurser over lang tid på bakgrunn av at vi har ønsket å gjøre en solid og god jobb. Vi er hver dag på jobb for våre lesere og er avhengige av at de har tillitt til at vi opptrer sannferdig og ærlig når vi lager saker. Den tillitten er vi høyst klar over at både kan økes og minskes ut ifra hvordan vi opptrer, går frem og presenterer saker. Vi er likevel stolte over at vi, som liten lokalavis, tar vårt samfunnsoppdrag på alvor og tør å ta tak i slike saker når de dukker opp. Slike saker som denne er de mest krevende vi løser som journalister, men de absolutt viktigste at vi makter og tør å stå løpet ut i.

En del av dokumentasjonen som denne saken bygger på kommer fra kilder som ikke ønsker å bli gjenkjent eller fremgå som del i denne saken. Det har også vært premisset for at de har delt informasjon med Kulingen. En del av dokumentasjonen inneholder også sensitive personopplysninger som har blitt delt med Kulingen under forbehold om at det ikke deles videre. Det er ikke aktuelt å dele denne informasjonen i denne prosessen med PFU av hensyn til kildevern. Vedlagt ligger dokumentasjon fra denne saken som vi kan, eller har fått tillatelse til å dele.»

Klager fremholder at det ikke er nok å si til den som angripes at «du får tilsvarsrett». Som vist i klagen, understreker PFU at medier også plikter å forelegge samtlige sterke, faktiske påstander på en tydelig måte for å oppfylle kravet i VVP 4.14. Kulingen kunne enkelt ha forelagt i e-post alle sterke påstander av faktisk art for klagerne:

«Vi skrev i klagen at Lisbeth Movik, Thomas Benson og Gildeskål kommune ikke ble forelagt noen konkrete påstander før publisering. Kulingen har i sitt tilsvar ikke forsøkt å dokumentere at de ble det.

NN fikk to dager før publisering 09.01.24 vite i SMS-melding at

'du er omtalt som ansatt som beholder penger fra bruker. Etter varslerens mening urettmessig. Saken fokuserer på Gildeskål kommune sin behandling av varsleren. Likevel spør vi om du har kommentar til dette.'

NN fikk imidlertid ikke vite at Kulingen skulle publisere at det hen hadde gjort, ifølge Ingrid Hjertefølger var 'åpenbart mulig straffbart' og ville bli politianmeldt.

Vi mener det var særlig påkrevet at Kulingen forela for alle de angrepne at Kulingen skulle publisere påstanden om at det NN hadde gjort var 'åpenbart mulig straffbart', og at saken ville bli politianmeldt.»

Klager minner om at Kulingen utelot to sentrale faktaopplysninger:

- At beløpet NN beskyldes for å ha urettmessig beholdt, kun var 800 kroner.

- At politianmeldelsen ble henlagt, og at statsadvokaten ikke omgjorde politiets henleggelsesbeslutning.

Kulingen skriver i tilsvaret ingen ting om politianmeldelsen og hvorfor avisen hverken omtalte politiets henleggelse eller at statsadvokaten etter klage ikke omgjorde denne. Enten var avisen på publiseringstidspunktet kjent med at politianmeldelsen var henlagt, og unnlot å opplyse publikum om det, eller så unnlot Kulingen å bringe på det rene hva som skjedde med anmeldelsen. Uansett svar, kom avisen her i brudd med VVP 3.2 om kildebredde.

Det er alvorlig at Kulingen brukte en av de kraftigste presentasjonsmåtene en avis har til rådighet og publiserte ødeleggende påstander om at det NN, en underordnet kommuneansatt, har gjort er 'åpenbart mulig straffbart' og er blitt politianmeldt, uten å omtale at anmeldelsen ble henlagt, eller uten å undersøke hva anmeldelsen førte til.»

Videre anfører klager:

«Kulingen utelot også at NAV-brukeren samtykket til at stønad ble oppbevart på NNs konto Vedlagt Kulingens tilsvar er Ingrid Hjertefølgers referat av møtet 19.06.23 med Lisbeth Movik og Thomas Benson. Her skriver Hjertefølger at 'Benson sier at handlingen ikke er straffbar, mest fordi bruker samtykket til at pengene ble oppbevart på miljøterapeuts konto.'

Det viser seg altså nå i tilsvarsrunden at Kulingen i artikkelen 09.01.24 bevisst holdt tilbake opplysningen om at NAV-brukeren hadde samtykket til at del av stønaden ble oppbevart på NNs konto. Opplysning er vesentlig fordi Kulingen framstilte det som om NN helt uten grunn tilegnet seg NAV-brukerens stønad ved å få den overført til sin private bankkonto.

Hadde publikum fått vite at NAV-brukeren samtykket til at en del av stønaden ble oppbevart på NNs konto, ville de skjønt at det var en god grunn til at så skjedde.

(...)

Kulingen bruker i sitt tilsvar formuleringen 'det eventuelle samtykket'. Her kan vi trygt legge til grunn at NAV aldri ville overført en del av NAV-brukerens NAV-stønad til NN uten at det forelå et formelt korrekt samtykke.

At det senere oppstod forvirring og misforståelse om overføring til NAV-brukeren av de siste 800 kroner av stønaden, og at NAV-brukeren da skal ha trukket samtykket, rokker ikke ved det faktum at vedkommende først samtykket til at en del av NAV-støtten ble oppbevart på NNs konto.»

Klager mener også kommuneadvokaten er ukorrekt gjengitt i artikkelen, i strid med VVP 3.7:

«I artikkelen er Ingrid Hjertefølger sitert slik:

'- Kommuneadvokaten, altså Benson, går rett på sak og forteller at det kan være straffbart for meg å anmelde saken. Han sier at han er ekspert på arbeidsrett og har fastslått at forholdet jeg har varslet om ikke er straffbart og at det dermed vil være straffbart for meg å anmelde det.'

I Hjertefølgers møtereferat står det at

'Benson sier at handlingen ikke er straffbar, mest fordi bruker samtykket til at pengene ble oppbevart på miljøterapeuts konto. Derfor kunne det være straffbart for meg å anmelde saken, sa han.'

Kulingen gjenga ikke korrekt Hjertefølgers møtereferat om hvorfor det kunne være straffbart å anmelde saken. Meningsinnholdet er blitt endret på en måte som er rammende for Benson. Når Bensons begrunnelse, nemlig NAV-brukerens samtykke, for hvorfor det kan være straffbart for Hjertefølger å anmelde NN, utelates, framstår hans uttalelse som et ubegrunnet og kritikkverdig forsøk på å presse Hjertefølger. Her har Kulingen ikke gjengitt Bensons uttalelse korrekt, jf. VVP 3.7.»

Om identifiseringen av NN fastholder klager at det ikke var nødvendig for Kulingen å nevne så mange som fem steder i innklagd artikkel at Ingrid Hjertefølger og NN er 'kollegaer'. En betegnelse som f.eks. 'en kommuneansatt', ville vært mindre identifiserende.»

Kulingen hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.