PFU-sak 24-111Bonnie Joak mot Bergensavisen

Klager er den omtalte kvinnen, som forklarer at hun var på Åsane senter sammen med sin partner for å handle på Normal.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Vi kjøpte en vare, og idet vi forlot butikken, ble vi urettmessig anklaget for tyveri av en tannbørste av fire vektere ansatt av Avarn. Forklaringen til vekterne forandret seg flere ganger, da de ikke kunne bevise noen av deres påstander.

Politiet ble tilkalt til stedet, og nå påstod vekterne feilaktig at André, min eksmann, hadde truet dem. Jeg forklarte raskt politiet sannheten om hendelsen. Vi, José, André og jeg, ga frivillig våre personopplysninger til de to politibetjentene og bekreftet vår intensjon om å anmelde forholdet.

Vi forlot bussterminalen kort tid etter vår samtale med politiet. Senere samme dag oppdaget vi til vår forferdelse at BA hadde publisert en nyhetssak der jeg ble fremstilt som en tyv. I tillegg har vi mottatt trusler fra kjenninger av vekterne, der en av de ble sendt på Instagram.»

Videre skriver klager:

«BA har vist tydelig brudd på punkt 3.2, 4.7 og 4.14. Jeg fikk aldri mulighet til å komme med min side av saken før artikkelen ble publisert, så det var ikke mulig for noen å verifisere innholdet i artikkelen på forhånd. BA har redigert artikkelen flere ganger i ettertid, og det er uklart om det er fordi de har fått beskjed om alvoret i situasjonen av andre klagere.

Det var flere vitner til stede under seansen, som kunne koble meg og min eksmann direkte til denne saken, da dette skjedde på et offentlig sted. Vi fikk også bekreftet dette av flere venner og bekjente rett etter at BA publiserte artikkelen. Denne artikkelen har utløst en så sterk reaksjon at vi nå føler oss emosjonelt drenerte og utrygge i en by vi anså som vårt hjem.

Det er skuffende å se at en så stor og offentlig kanal oppføre seg så hensynsløst og skadelig mot de(n) som blir skrevet om, og ikke minst de som er rundt partene som blir omtalt. Det gjør det ekstra ubehagelig å vite at de valgte å publisere artikkelen, når situasjonen er basert på uriktig anklage og raseprofilering.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Bergensavisen har forståelse for at klager har opplevd saken belastende, men avviser brudd på god presseskikk.

Redaksjonen skriver:

«Siden hendelsen fremsto uavklart denne kvelden, fulgte vi opp dagen etter, da vi fikk kontakt med politistasjonssjef Torbjørn Mørk i Bergen nord. Her ble det også klart at flere parter ønsket å anmelde hverandre, og at politiet avventet anmeldelser. I saken fremkom det noen formuleringer, som vi to timer og 39 minutter senere endret:

'Tirsdag forklarer politistasjonssjef i Bergen nord, Torbjørn Mørk, at vekterne så tyven på

video.' ble endret til 'Tirsdag forklarer politistasjonssjef i Bergen nord, Torbjørn Mørk, at vekterne hevder at de så tyven på video'.

'Den hissige mannen er i slutten av 40-årene, mens den kvinnelige tyven er i starten av 30-årene, ifølge Mørk' ble fjernet.»

Bergensavisen viser også til at redaksjonen 30. april ble kontaktet av klagers eksmann, og at det da ble lagt til et sitat fra ham.

Redaksjonen anfører:

«Da saken ble klaget inn til PFU av Bonnie Joak, ble vi første gang kjent med hennes identitet. Vi hadde da kontakt med henne og tilbød en beklagelse for noen konstaterende formuleringer. Vi spurte også om hun ville la seg intervjue om hennes versjon av saken, men hun ønsket ikke videre kontakt med BA.»

Om de innklagede punktene på Vær Varsom-plakaten, skriver avisen:

«Det er en hverdagslig og viktig del av vårt og andre norske mediers virke å skrive saker om forhold som er meldt inn til nødetatene og som de agerer på. Disse sakene er ofte anonymiserte, som i dette tilfellet. (...) Det må være anledning for pressen å omtale meldinger til politiet som fører til utrykninger uten å først gjøre en kontroll av at opplysningene i disse meldingene i seg selv stemmer. Om det skal innhentes samtidig imøtegåelse for slike forhold, vil det umuliggjøre omtale av mange pågående aksjoner og etterforskninger. Vi kan i saken heller ikke se at vi har brukt navn, bilde eller andre klare identifikasjonstegn på personene som omtales.

Kilden til opplysningene i sakene var navngitte tjenestemenn i politiet. Etter at vi ble kjent med identiteten til de omtalte personene, har vi hatt ønske om å få deres versjon, men de har ikke ønsket å la seg intervjue.

Det gjorde inntrykk å lese klagen fra Bonnie Joak. Dersom det stemmer at hun er utsatt for en falsk anklage om tyveri, er det forståelig at hun reagerer på BAs omtale av saken og opplever det belastende. Når vi har tilbudt henne en beklagelse, er det ikke for at vi skrev om konflikten som sådan, men fordi vi skulle ønske at vi hadde unngått noen for konstaterende formuleringer.

(...)

Da saken ble klaget inn til PFU av Bonnie Joak, ble vi første gang kjent med hennes identitet. Vi hadde da kontakt med henne og tilbød en beklagelse for noen konstaterende formuleringer. Vi spurte også om hun ville la seg intervjue om hennes versjon av saken, men hun ønsket ikke videre kontakt med BA.

(...)

Vi skulle ønske at vi hadde unngått disse formuleringene isolert sett, og fått tydeligere frem også i disse setningene at det dreier seg om påståtte forhold. Derfor har vi også endret formuleringene. Vi mener imidlertid at det hele tiden av sakens helhet, har fremkommet tydelig at det dreier seg om forhold slik de er beskrevet av vektere for politiet.

Dersom vi hadde kjent identiteten til de omtalte personene, hadde vi selvfølgelig kontaktet dem på et tidligere stadium.»

Bergensavisen avviser likevel brudd på god presseskikk, og skriver:

«- BA har ivaretatt hensynet til VVP 3.2 gjennom å endre og rette teksten etter hvert som nye opplysninger har kommet inn, og tilbudt klagerne selv å kunne formidle sin opplevelse av de faktiske forhold. Vi erkjenner at de første formuleringene bygget på opplysninger fra politiet uten nærmere undersøkelser, og mener at endringer senere er foretatt i tråd med god presseskikk.

- Vi har ikke identifisert noen av personene som her blir anklaget med kjennetegn som gjør det mulig å resonnere seg frem til hvem de er. Vi kan derfor ikke se at BA har brutt 4.7.

- Det er klaget på manglende samtidig imøtegåelse. VVP 4.14 er en 'såvidt

mulig'-paragraf. Siden vi ikke hadde kunnskap om identiteten til de omtalte, var det umulig for oss å ta kontakt med dem for kommentarer. Som vi har påpekt, har vi gitt klagerne muligheten for tilsvar (4.15) straks vi er blitt kjent med deres identitet. Dette har de ikke ønsket å benytte seg av.»

Klager skriver:

«Jeg ønsker å legge til at det er tydelig at BA publiserte en løgn, da de selv skriver at de har fått andre opplysninger av Politiet i ettertid. Det finnes ingen anmeldelse om tyveri, så det er uklart hvorfor avisen prøver å forsvare deres handlinger. Dessuten ville vi ikke mottatt trusler dersom BA ikke gjorde det mulig for folk å knytte hendelsen til meg og André.

Vi har ingen tillit til BA og jeg aksepterer ansvarsfraskrivelsen deres, derfor tar jeg vare på alle dokumenter som angår denne saken. Jeg avventer tilbakemelding fra samtlige før jeg uttaler meg offentlig.»

Bergensavisen skriver i sin sluttreplikk:

«Vi vet ikke, som klager skriver, at det ikke finnes en anmeldelse for tyveri. Vi vet bare at det er inngitt en anmeldelse fra vekterne som er omtalt, og at denne er kodet forulemping. En anmeldelse vil være kodet med det mest alvorlige forholdet. Når etterforskningen er fullført, eller når politiet gir oss mer informasjon om innholdet i anmeldelsen, vil vi naturligvis følge opp dette og oppklare dersom det stemmer at tyveri aldri ble anmeldt, slik klager hevder.

Utover det har vi ingenting mer å tilføye.»

Tilsvarsrunden avsluttet.