PFU-sak 25-079NN mot iFinnmark

iFinnmark publiserte vinteren 2025 flere artikler om en mann som ble dømt for vold og trusler mot en gutt som han mente hadde mobbet sønnen hans. Mannen ble identifisert med fullt navn og bilde. Han anklaget flere gutter for å ha mobbet sønnen.

Klager:
Faren til en av guttene mente avisen hverken tok tilstrekkelig hensyn til mannens sønn eller de andre guttene. Da mannen ble navngitt, ble også guttene identifisert, argumenterte klager. Ifølge klager medførte det en belastning for mannens sønn at dommen ble løftet ut i offentligheten. Det var også en belastning for de andre guttene, fremholdt klager. Redaksjonen tok for gitt at sønnen var blitt mobbet, og hengte guttene ut som mobbere, argumenterte han. Klager mente at mannens påstander om mobbing fikk stå uimotsagt.

Mediet:
iFinnmark mente det er hevet over enhver tvil at mannens sønn er blitt mobbet over tid, og fremholdt at avisen har satt søkelys på en sak av stor offentlig interesse. Redaksjonen påpekte at barnas alder ikke ble nevnt, og at det er 10.000 innbyggere i den omtalte kommunen. Det var riktig å identifisere mannen, ettersom han selv har gått bredt ut i sosiale medier, og at de involverte uansett ville kjent igjen saken. Omtalen har ikke medført noen tilleggsbelastning for mannens sønn. Tvert imot har mobbing opphørt etter at saken kom frem i lyset, fremholdt redaksjonen.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker nødvendigheten av at mediene omtaler mobbesaker og setter søkelys på det store samfunnsproblemet som mobbing er. Rettssaken mot den omtalte mannen hadde bred allmenn interesse.

PFU påpeker at det kan være krevende for mediene å omtale mobbesaker der de involverte er i skolealder, fordi det må utvises ekstra varsomhet overfor barn. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8 slår fast at mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for barna, og det gjelder konsekvenser på både kort og lang sikt.

Indirekte identifisering
Avisen var i sin fulle rett til å fortelle om mobbeanklagene, som var bakgrunnen for tiltalen og etter hvert dommen mot mannen. PFU merker seg også at iFinnmark tok tilstrekkelig forbehold gjennom å få frem at mobbepåstandene nettopp var påstander.

PFU viser imidlertid til at VVP 4.8 slår fast at barns identitet som hovedregel ikke skal røpes i rettssaker. Den omtalte mannen ble identifisert med fullt navn og bilde, og det innebar en indirekte identifisering av mannens sønn. Navngivningen gjorde omtalen også mer identifiserende for de anklagede guttene.

Selv om PFU ser den offentlige interessen i å vite identiteten til mannen som stod i den spesielle rettsaken, understreker PFU at hensynet til barna og mulige negative konsekvenser for dem, veier tungt. PFU lander på at navnebruken var presseetisk problematisk i kombinasjon med detaljrikdommen i artiklene.

Barnas stemme
Videre understreker PFU at det ikke bare er voksne som skal ha mulighet til å forsvare seg mot sterke anklager. Det skal også barn ha, som oftest via sine foresatte. På generelt grunnlag viser PFU til et sentralt punkt i presseetikken som ikke er en del av denne PFU-saken: VVP 4.14 slår fast at den som utsettes for sterke anklager av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå påstandene i samme publisering.

Den første innklagede artikkelen var et referat fra retten, der både den tiltalte mannen og hans sønn og den fornærmede gutten og hans mor ble hørt. Selv om retten ikke vurderte mobbingen i seg selv, men en tiltale om vold og trusler, finner PFU at denne artikkelen i tilstrekkelig grad fikk frem begge partenes side av saken.

PFU reagerer derimot på oppfølgerartiklene, som handlet om mannens syn på dommen. Her ble mobbepåstandene gjentatt uten guttenes stemme. Utvalget finner det problematisk at guttene ikke ble hørt, og konkluderer med at mangelen var i strid med kravet om å ta særlig hensyn til barn.

iFinnmark har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.8.

Oslo, 18. juni 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg,
Ingrid Rosendorf Joys, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad