PFU-sak 25-085Åsnes kirkelige fellesråd mot Glåmdalen
Presseetiske temaer
–
Innklagede publiseringer
Artikkelen ble endret etter at Glåmdalen mottok PFU-klagen.
Klagen
Klager er Åsnes kirkelige fellesråd, med samtykke fra den omtalte kirkevergen. Klager mener Glåmdalen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
4.1, om saklighet og omtanke
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager skriver:
«[Artikkelen] inneholder faktafeil (…) og legger fram en alvorlig og udokumentert påstand som om det var et ubestridt faktum og uten å gi mulighet til samtidig imøtegåelse (…).»
Ifølge klager fremstår deler av teksten som et rent partsinnlegg fra avisen.
«Journalisten går ut av referentrollen og bruker kommenterende adjektiver om den ansatte i egne passasjer og i faktaboks (‘høyt respektert’, ‘dyktig’, ‘populær’) (...) Slagsiden understrekes av at journalisten er på fornavn med den ansatte (…)».
Klager mener at påstander om urett presenteres som fakta, og at det ikke stilles spørsmål ved det støttearrangementet forfektet. Og dette til tross for at det finns en uavhengig rapport som konkluderte med at det ikke har skjedd brudd på arbeidsmiljøloven, argumenterer klager. Denne rapportens konklusjon kom ikke frem i nettartikkelen, og i papirversjonen bare i en faktaboks, fremholder klager.
Klager viser blant annet til følgende formulering:
«Hun [en annen av de fremmøtte] er en blant flere som ikke bare kan sitte se på det som skjer uten å rekke opp en hånd. I håp om at noen vil lytte.»
Klager mener også artikkelen gir inntrykk av at det kirkelige fellesrådet er i ferd med å ta rettslige skritt mot medarbeideren. En rettsprosess er noe arbeidstageren velger, argumenterer klager.
Det klager reagerer aller mest på, er imidlertid en formulering i en faktaboks. Klager skriver:
«Det mest alvorlige i reportasjen er (…) punktet i faktaboksen (kun i nettutgaven), der det står: ‘Hilse [feilstaving av Hilde] Vatnar Olsen, en populær trosopplærer, fikk oppsigelse etter å ha blitt syk av arbeidsmiljøet og nektet å samarbeide med sin helsefarlige leder.’
Å hevde som faktum at en leder (kirkevergen som er navngitt andre steder i reportasjen) er helsefarlig, er et klart brudd på 3.2 i seg selv. I dette tilfellet er også brudd på 4.14, da påstanden ikke ble forelagt kirkevergen før publisering.»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Glåmdalen er enig i at formuleringen «helsefarlige leder» utløste rett til samtidig imøtegåelse, og avisen har slettet faktaboksen der formuleringen stod etter å ha blitt klar over PFU-klagen.
Avisen tilbød klager å publisere en beklagelse i dialog om minnelig ordning, og i utkastet til beklagelsen stod det blant annet:
«Påstanden om helsefarlig ledelse var besluttet fjernet fra saken, men kom ved en feil likevel med i en faktaboks. Dette utløste en åpenbar rett til samtidig imøtegåelse fra kirkeverge Tord Langmoens side.
Det at Glåmdalen publiserte påstanden om "helsefarlig leder" uten at kirkevergen fikk svare på dette, er et brudd på pressens Vær varsom-plakat.»
Feilen var ikke en etisk feilvurdering, men en menneskelig svikt i forbindelse med publiseringen, opplyser Glåmdalen.
Avisen skriver at artikkelen er del av en løpende nyhetsdekning om kirkekontoret i Åsnes siden det ble varslet om kritikkverdige forhold våren 2023.
«Vi tør påstå at vi gjennomgående har vært grundige når det gjelder å innhente samtidig imøtegåelse. Kirkeverge og fellesrådets leder har dessuten fått forespørsel om å la seg intervjue for å gi sin versjon og opplevelse av denne betente saken. Frem til nå har ingen av dem villet stille, og svarer kun på spørsmål tilsendt på e-post. (…)»
Selv om Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) konkluderte med at det ikke var skjedd lovbrudd, kom det like fult frem utfordringer ved arbeidsmiljøet, skriver avisen: «Dette ifølge konklusjonen, slik vi fikk den referert av fellesrådets leder. Vi fikk ikke selv innsyn i rapporten».
Glåmdalen mener konflikten har stor offentlig interesse.
Avisen er videre uenig i at det omtalte møtet var et «støttearrangement»:
«Selv om støtten til den ene siden i denne konflikten ble åpenbar underveis, var dette et møte hvor bygdefolket møttes for å drøfte den vanskelige situasjonen.»
Journalisten observerte en «spesiell møteplass og en bemerkelsesverdig stemning», og det var det hun forsøkte å formidle gjennom reportasjeformen. At etternavnet til en av kildene ble utelatt ett sted i artikkelen, har ikke betydning, mener avisen.
«Saken er basert på det som kom frem i møtet, og klager ble gjort kjent med sakens innhold og fikk mulighet til å imøtekomme kritikken og de spørsmålene som ble stilt i møtet.
Vi kan ikke se at vi har formidlet påstander om urett som fakta.»
Klager er også uenig i at det fremstår som om fellesrådet vil ta rettslige skritt mot en medarbeider:
«Tvert imot står det i saken: “Hilde Vatnar Olsen er kjent med at Glåmdalen skriver om hennes oppsigelse. Hun ønsker ikke å kommentere saken, men bekrefter at hun og Diakonforbundet er innstilt på å ta saken til arbeidsretten.”»
Avslutningsvis skriver Glåmdalen:
«Vi avviser at Glåmdalen har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.1, og imøteser PFUs vurdering av om overtrampet knyttet til 4.14 er grovt nok til at avisen skal felles, alle omstendigheter tatt i betraktning.»
Replikk fra klager og mediet
Klager skriver at det er «tilfredse med at Glåmdalen innrømmer klokkeklart brudd på god presseskikk».
Klager reagerer imidlertid på at Glåmdalen fremstiller det som en «inkurie».
«(…) tvert imot opplever [vi] den tilbakeviste påstanden (om at kirkevergen er en helsefarlig leder) som et grunnleggende premiss for Glåmdalens dekning av denne konflikten gjennom to år.»
Videre mener klager det er stor avstand mellom hvordan de og Glåmdalen ser på det å viderebringe alvorlige beskyldninger uten dokumentasjon. Klager viser til noe de tidligere har skrevet til redaktøren:
«Vi er dypt uenige i premisset om at dere kan fortsette å publisere påstander om at kirkevergen er ‘helsefarlig’ så lenge han forelegges påstanden til samtidig imøtegåelse hver gang. Varslene er gjennomgått av ekstern advokat, og det er ikke avdekket brudd på arbeidsmiljøloven eller annet regelverk. Hvis dere likevel faktisk mener at en så alvorlig, men samtidig generell påstand (at en leder er ‘helsefarlig’) skal kunne publiseres på nytt hver gang noen finner det for godt å fremme den, skaper det en rettsløs tilstand for alle som utsettes for kritikk i pressen.»
Klager stiller også spørsmål ved journalistens uavhengighet på grunn av hennes innlegg i sosiale medier. Klager skriver at dette ikke er en del av PFU-klagen, men ser det som relevant informasjon for å vurdere den innklagede artikkelen. Klager skriver:
«* 16. januar delte hun sin egen artikkel ‘Åsnes-kirken: Nå skal Hilde sies opp’ på Facebook. Hun innledet sin egen post med teksten ‘Det er risikabelt å være varsler i kirken’, som om arbeidstakeren skulle sies opp fordi hun hadde levert et varsel. Dette er ikke bare å gå inn i kommentatorrollen i en sak hun dekker som journalist, det er også en alvorlig og udokumentert anklage om gjengjeldelse etter varsling (arbeidsmiljøloven § 2 A-4).
* 14. mars delte hun en post fra Lørdagsklubben (et arbeid som ledes av den nå oppsagte medarbeideren) med teksten: ‘«Kommer Hilde i morgen 15.mars på Lørdagsklubben?» Jada! Hun og alle medarbeiderne vil enda en gang lage en strålende samling Støtt Lørdagsklubben og kom i morgen på Sønsterud skole kl:11-13.’»
Klager skriver også:
«I spørsmålet om arbeidsrettssak peker redaktøren i sitt svar på den setningen der det er korrekt opplyst hvem som eventuelt går til retten, mens han unnlater å nevne de setningene som bidrar til et feilaktig inntrykk:
* ‘Partene har 14 dager på seg for å ta siste forhandling før saken går til retten.’
* ‘Vil fellesrådet benytte muligheten til å trekke saken?’»
Glåmdalen avviser klagers syn på dekningen, både i artikkelen og generelt. Avisen er ikke kjent med at begrepet «helsefarlig ledelse» er brukt andre steder enn i faktaboksen som ble slettet.
Ifølge klager kunne formuleringen uansett publiseres, dersom det var gitt samtidig imøtegåelse.
«At det skulle være et etisk brudd i seg selv å omtale varsler eller saker der ansatte mener seg utsatt for helsefarlig ledelse, er vi sterkt uenige i.»
Når det journalistens Facebook-innlegg som klager viser til, skriver Glåmdalen:
«Journalisten er selv bosatt i Åsnes og pleier å dele artiklene hun skriver fra hjemkommunen også på sin egen Facebook-profil. Vi avstår imidlertid å kommentere dette ytterligere, da Facebook-publiseringer ikke er en del av det innklagede materialet. Dersom også dette skal vurderes, ber vi om å få beskjed om det, slik at vi kan svare mer utfyllende.
Det samme gjelder poenget med at journalisten har delt et Facebook-innlegg fra Lørdagsklubben. Her er ikke teksten skrevet av journalisten. Innlegget ble delt på hennes private Facebook-profil fordi Lørdagsklubben ble flyttet fra Hof til Sønsterud, hvor den oppsagte trosopplæreren skulle drive klubben videre sammen med frivillige. Det var således relevant informasjon i hennes nærmiljø. Ønsker PFU å gå dypere inn i dette, ber vi om å bli informert om det, slik at vi kan svare mer utfyllende.»