PFU-sak 95-019Pharma Nord Norge A/S v. adm.dir. Oddvar Utgårdsløkken mot Arbeiderbladet

PFU-SAK NR. 95-019

PFU-SAK NR. 95-019 KLAGER: Pharma Nord Norge A/S v. adm.dir. Oddvar Utgårdsløkken ADRESSE: Syretårnet 25, 3048 Drammen TELEFON/FAX: 32 82 70 00 (tlf) / 32 82 70 35 (fax) PUBLIKASJON: Arbeiderbladet PUBLISERINGSDATO: 18.01.1995 STOFFOMRÅDE: Helse GENRE: Nyhetsartikler SØKERSTIKKORD: Råderett over uttalelser/premisser for intervju REGISTRERT: 30.01.95 BEHANDLET I SEKR.: 07.02.95; tilsvarsrunden innledet BEHANDLES I PFU: 05.04.1995 FERDIGBEHANDLET: 05.04.1995 BEHANDLINGSTID: 66 dager KLAGEGRUPPE: Firma/bedriftsleder PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk HENVISNING VVPL.: 3.8 RETTSBEHANDLING: OMTALE/ANONYM.: MERKNADER:



SAMMENDRAG:

Arbeiderbladet presenterte onsdag 18. januar 1995 tilsammen fire artikler om tidsskriftet Familiemagasinet. Hovedartikkelen har tittel "Anmelder ulovlig helsereklame". Ingressen har følgende tekst: "Forbrukerombud Kjersti Graver anklager tidsskriftet Familiemagasinet for brudd på markedsføringsloven, og for å være et fordekt reklameskriv for helsekostfirmaet Pharma Nord. Dette firmaet er fra før anmeldt for brudd på legemiddelloven, og Graver ber nå politiet intensivere etterforskningen." I teksten omtales innholdet i magasinet, som i januar ble distribuert gratis til 1,3 millioner norske husstander, samt at lignende magasiner er gitt ut også i Danmark, Sverige og Finland. Det opplyses at utgivelsene i Sverige og Finland har resultert i betingede gebyrer og bøter på 500 000 kroner. I artikkelen er også lederen for Bransjerådet for naturmidler, Tom J. Myhre, intervjuet. Han sier følgende: "Dette er villedende reklame for kvasimedisin, og det er andre gang på under et år at Pharma Nord får markedsstøtte på denne måten." Artikkelen er illustrert med et bilde av Myhre, og bildeteksten: " - Villedende reklame for kvasimedisin, sier Tom J. Myhre, leder for bransjerådet for naturmidler." I en undersak til hovedartikkelen, med tittel "Benekter forbindelse", intervjues administrerende direktør Oddvar Ustgårdsløkken i Pharma Nord Norge AS, ansvarlig redaktør Alv B. Aronsen i Familiemagasinet og Tom J. Myhre. Ingressen lyder: "Administrerende direktør Oddvar Ustgårdsløkken i helsekostfirmaet Pharma Nord Norge AS benekter enhver økonomisk forbindelse mellom Pharma Nord og utgiverne av Familiemagasinet; Norsk Opplysningsinstitutt og World Wide Publishing." Videre heter det: "Han ønsker ikke å svare på om det er riktig at Pharma Nord har formidlet intervjuobjektene til Familiemagasinet. - Vi har kun bidratt med informasjon, sier Utgårdsløkken. Arbeiderbladet har snakket med mange av intervjuobjektene i Familiemagasinet, og samtlige er blitt kontaktet av Pharma Nord med spørsmål om å stille opp til intervju. Navnene deres hadde Pharma Nord fra svarkort som lå inni helsekostpakkene. Flere er blitt lovet ett års gratis forbruk som belønning. Når Utgårdsløkken blir konfrontert med dette, sier han at det er helt vanlig praksis av firmaer å formidle intervjuobjekter på denne måten. Han benekter også at Pharma Nord har fått en bot på 500 000 kroner i Sverige. I intervjuet med redaktør Alv B. Arnonsen heter det blant annet: "Ansvarlig utgiver og redaktør Alv B. Aronsen sier at Familiemagasinet helt og holdent er hans redaksjonelle produkt. Konfrontert med at identiske intervjuer har stått på trykk i utenlandske blader med helt andre utgivere, innrømmer han at en rekke artikler og bilder er kommet fiks ferdige fra Pharma Nord og har stått på trykk i andre blader,..." Og senere: "Redaktør Aronsen innrømmer at det er Pharma Nord selv som har formidlet de fleste norske intervjuobjektene, men at frilansjournalist Hans Fredrik Stenland har skrevet intervjuene". Artikkelen avsluttes med følgende avsnitt: "Både direktør Utgårdsløkken og redaktør Aronsen forlangte å få intervjuet med seg selv tilsendt for gjennomlesning. Deretter trakk de sine uttalelser". I ytterligere to undersaker intervjues direktør Gunn-Elin Bjørneboe i Statens Ernæringsråd om middelet Q10 som kosttilskudd, samt at avisen omtaler et brev fra Pharma Nord Sverige til ett av intervjuobjektene i de svenske publikasjonene Familiemagasinet og Høstmagasinet.



KLAGEN:

Klageren er Oddvar Utgårdsløkken, administrerende direktør for Pharma Nord Norge AS. Han mener seg dårlig behandlet av Arbeiderbladet. Utgangspunktet er at klageren "...bad om å få lese gjennom det som skulle på trykk hvor jeg ble sitert, eller dersom det skulle brukes opplysninger som er fremkommet gjennom samtale med meg". (Jfr. bilag 1 til klagen) Klageren opplyser at han fikk oversendt journalistens manuskript på telefaks (bilag 2 til klagen) og at han deretter oversendte sine ønsker om rettelser til avisen (bilag 3 til klagen). Av denne fremgår det at klageren ville ha rettet teksten i 2. og 3. avsnitt. Sekretariatet har, for oversiktens skyld, foretatt en sammenstilling av journalistens manuskript, klagerens ønske om rettelser og hva som til slutt sto på trykk. Resultatet er dette: Opprinnelig tekst i journalistens manus (1. og 2. avsnitt): "Administrerende direktør Oddvar Utgårdsløkken i helsekostfirmaet Pharma Nord Norge benekter at firmaet er den egentlige utgiver av 'Familiemagasinet'. Han avviser enhver økonomisk forbindelse mellom Pharma Nord, utgiveren Norsk Opplysningsinstitutt eller World Wide Publishing." Klagerens ønske om rettelse (2. avsnitt) "Han avviser enhver økonomisk forbindelse mellom Pharma Nord Norge AS, utgiveren Norsk Opplysningsinstitutt eller World Wide Publishing i forbindelse med utgivelsen." Endelig tekst på trykk (1. og 2. avsnitt): "Administrerende direktør Oddvar Utgårdsløkken i helsekostfirmaet Pharma Nord Norge AS benekter enhver økonomisk forbindelse mellom Pharma Nord og utgiverne av FamilieMagasinet; Norsk Opplysningsinstitutt og World Wide Publishing." Opprinnelig tekst i journalistens manus (3.avsnitt): "- Vi har kun bidratt med informasjon, slik vi gjør med all presse. Vi påvirker så godt vi kan, sier han. - Men dere har bidratt aktivt til å formidle intervjuobjektene til Familiemagasinet? - Det ønsker jeg ikke å svare på, sier Utgårdsløkken." Klagerens ønske om rettelse (3. avsnitt): "Vi påvirker alle medier så godt vi kan, det gjelder både radio, fjernsyn så vel som uke- og dagspresse, sier han. Men dere har bidratt aktivt til å formidle intervjuobjektene til Familiemagasinet. Ja, det har vi fordi vi syntes at de erfaringene man har hatt med harmløse tilskuddsprodukter også burde fortelles til andre slik at de også kan ha nytte av de. Men vi forstår jo at det er noen som ikke ønsker at den slags informasjon skal komme den alminnelige forbruker for øre." Endelig tekst på trykk (3. avsnitt): "Han ønsker ikke å svare på om det er riktig at Pharma Nord har formidlet intervjuobjektene til FamilieMagasinet. - Vi har kun bidratt med informasjon, sier Utgårdsløkken." Klageren presiserte at han, dersom avisen ikke etterkom hans ønske om rettelser, ville at "...alt jeg er sitert på eller som er fremkommet i intervjuet med meg skal tas bort". Etter en telefonsamtale med journalisten samme dag sendte klageren en ny beskjed via telefaks (bilag 4) hvor han gjentar sitt ønske om at intervjuet med ham skal tas ut, med mindre ønske om rettelser blir imøtekommet. Ifølge klageren ble han deretter oppringt av journalisten som "...sier at hun ikke vil rette dette, og i tillegg begynner hun å stille flere spørsmål. Til slutt ber jeg henne stoppe spørsmålsstillingen sin samtidig som jeg sier at jeg ikke ønsker å kommentere saken videre fordi hun ikke retter teksten slik jeg ville for at den skulle bli riktig. Hun var svært aggressiv og pågående og jeg ble beklageligvis nødt til å legge på røret til slutt". Dagen etter sto den påklagede artikkelen på trykk i Arbeiderbladet, uten de rettelser klageren hadde bedt om. "...hun avslutter til og med med at jeg egentlig ville trekke min uttalelse, uten at hun oppgir den egentlige grunn til det. (...) Dette for å stille meg i et dårlig lys. (...) Slik som dette ser ut, er det ødeleggende for meg privat og for det firma jeg representerer. Dette kunne vært unngått dersom pressens etiske regler hadde blitt fulgt".



TILSVARSRUNDEN:

Arbeiderbladet skriver i sitt tilsvar at klageren ikke påpeker noen faktiske feil i avisens oppslag, og at man heller ikke oppfattet at det var faktiske feil han ønsket å korrigere. Avisen mener bilag 3 til klagen dokumenterer dette. "Derimot ønsket han å føye til uttalelser som aldri ble gitt i intervjuet, ved å kreve seg sitert på noe som ville fremstå som ren produktreklame og å tåkelegge andre faktiske forhold. Blant annet ville han endre en uttalelse fra Pharma Nord AS til Pharma Nord Norge AS. Da vår journalist spurte hvorfor, svarte han med å avslutte samtalen og trekke alle sine uttalelser", heter det i tilsvaret. Avisen sier at klageren og journalisten, rett før klageren trakk sine uttalelser, hadde kommet frem til et "kompromiss" begge kunne leve med om resten av klagerens rettelser, men at klageren da gjentok sitt opprinnelige krav om å få tatt bort alt han var sitert på - dersom ikke alle hans endringer i bilag 3 ble etterkommet. "Den siste delen av kravet kunne vi umulig etterkomme. Opplysninger som kom fram under intervjuet er en viktig del av vår dokumentasjon, og har stor betydning for helheten. (...) Fra vår side gjensto da spørsmålet om vi skulle publisere intervjuet eller ikke." Avisen har lagt Vær Varsom-plakatens punkt 3.8 til grunn for sin vurdering. Der heter det: "Endring av avgitte uttalelser bør kun begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale." Avisen mener også at klageren, i tidligere henvendelser, ikke har vist "overdreven vilje til å klarlegge faktiske forhold" , og viser blant annet til at han har benektet at Pharma Nord Sverige har fått en bot på 500 000 kroner. "Han gjorde ingenting for å oppklare at det dreier seg om et betinget gebyr og ikke en bot i tradisjonell forstand". I tilsvaret anføres det også at klageren skal ha benektet formidling av intervjuobjekter til Familiemagasinet, inntil han ble konfrontert med fakta som viste det motsatte. Arbeiderbladet mener Utgårdsløkkens brev til redaksjonen er et forsøk på å påvirke avisens dekning av saken. "I en slik sammenheng må hensynet til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold veie tyngre enn eiendomsretten til egne uttalelser. Når vi på slutten av artikkelen opplyste at Utgårdsløkken etter gjennomlesing trakk intervjuet, var det en reell informasjon til våre lesere om intervjuets gang".



Klageren mener avisens tilsvar "er å snu saken fullstendig på hodet". "Da jeg ble kontaktet av Arbeiderbladets journalist satte jeg som betingelse for intervjuet at jeg skulle få det til gjennomlesning og godkjennelse. Disse betingelsene godkjente journalisten helt og holdent. Hadde avisens journalist ikke gått med på dette ville jeg heller ikke uttalt meg. Min klage er derfor til syvende og sist et spørsmål til PFU om hvorvidt det er god presseskikk å føre et intervjuobjekt bak lyset ved hjelp av løftebrudd og dermed en usannhet?"



Avisen holder fast ved at den ikke har begått noe løftebrudd overfor klageren. "Vår journalist gjorde en avtale med Oddvar Utgårdsløkken om at han skulle få tilsendt artikkelen hvor vi siterte ham. Dette fikk han, slik det kommer frem av vedleggene. (...) Det springende punkt for oss var om Utgårdsløkken skulle få endre meningsinnholdet i sine uttalelser, og også få legge til ren produktreklame". Avisen gjentar ellers mange av synspunktene i sitt første tilsvar, og viser igjen til Vær Varsom-plakatens punkter: "Hvis vi, og andre, aksepterer at intervjuobjektet kan blokkere oss fra å publisere intervjuer ved i ettertid å redigere/frisere sine egne uttalelser, så er vi fortsatt i en umulig situasjon. (...) Vi oppfatter endringen i Vær Varsom-plakaten, paragraf 3.7 og 3.8, helt motsatt av dette. Det er ikke tvil om at vi har gjengitt Utgårdsløkken korrekt (3.7), og etter vår mening forsøker han å endre avgitte uttalelser utover korrigering av faktiske feil (3.8.). Arbeiderbladet fastholder at den ikke har brutt god presseskikk.



PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er administrerende direktør i firmaet Pharma Nord Norge AS, mener Arbeiderbladet brøt god presseskikk i forbindelse med et intervju avisen hadde med ham om bladet FamilieMagasinet. Klageren påpeker at han, til tross for avtale om gjennomlesning og godkjennelse av egne uttalelser, ikke fikk sine rettelser på trykk slik han ønsket, og mener dette var et løftebrudd fra avisens side. Klageren kritiserer primært avisen for at den ikke etterkom hans krav om å få fjernet alle sine uttalelser, da det ble klart at partene ikke kom til enighet om de omstridte rettelsene. I tillegg mener klageren at avisen har stilt ham i et dårlig lys, ved å omtale på trykk hans krav om å få trekke sine uttalelser.



Arbeiderbladet benekter at avisen har begått noe løftebrudd, og viser til at klageren, som avtalt, fikk manuskriptet til gjennomlesning. Når avisen valgte ikke å imøtekomme alle klagerens ønsker om rettelser, var det fordi rettelsene gikk lengre enn korrigering av faktiske feil og at klageren ønsket å legge til ting som for avisen fremsto som ren produktreklame. Arbeiderbladet har her vist til blant annet punkt 3.8 i Vær Varsom-plakaten, hvor det heter at "endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil". Avisen fant ikke å kunne akseptere klagerens krav om å ta ut alle hans uttalelser, da dette intervjuet var en viktig del av dokumentasjonen i oppslaget. Avisen anfører også at klagen ikke påviser noen faktiske feil i den påklagede artikkelen.



Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til nøyaktig hvilke premisser som lå til grunn for avtalen om klagerens gjennomlesning og eventuelle godkjennelse av egne uttalelser i den påklagede artikkel. Utvalget konstaterer at klageren fikk lese igjennom manuskriptet, og at det var en etterfølgende dialog mellom klageren og avisen. I klagebrevet gjøres det ikke gjeldende at klageren hadde forbeholdt seg retten til å trekke uttalelsene tilbake. Selv om klageren skulle ha fått et løfte om å "godkjenne" sine uttalelser, kan det ikke forstås som at klageren har krav på å få inn tilleggsuttalelser, særlig ikke når uttalelsene går utover rammen for korrigering av faktiske feil.



Utfra Vær Varsom-plakatens punkt 3.8, om begrensningene i intervjuobjektets råderett over egne uttalelser, kan ikke utvalget se at avisen var forpliktet til å etterkomme alle klagerens ønsker om rettelser. Klageren har heller ikke hevdet at det opprinnelige intervjuet inneholdt feil. Spørsmålet blir da om klageren, fordi han ikke får gjennomslag for sine ønsker om rettelser, kan kreve alle sine uttalelser trukket. Utvalget mener en slik adgang ligger utenfor både tekst og intensjon i Vær Varsom-plakatens punkt 3.8.



Selv om siste avsnitt i den påklagede artikkel kunne vært formulert annerledes, vil ikke utvalget kritisere avisen for å ha gjort leserne oppmerksomme på at klageren i siste omgang ønsket å trekke sine uttalelser. Sett i lys av de spesielle omstendigheter rundt intervjuet, fremsto dette, etter utvalgets mening, som relevant informasjon til leserne.



Arbeiderbladet har ikke brutt god presseskikk.



Fredrikstad, 5. april 1995

Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen