PFU-sak 23-304Merete og Katrine Berg-Hansen mot Namdalsavisa

KLAGEN:

Klager er de to omtalte søstrene som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 3.3, om klargjøring av premiss
• 3.7, om å gjengi kilden korrekt
• 3.8, om sitatsjekk
• 3.9, om hensyn i journalistisk prosess
• 4.1, om saklighet og omtanke
• 4.3, om respekt for privatliv

Slik klagerne ser det, viser publiseringen at hovedhensikten med artikkelen var skattelistene. Dette opplyste journalisten aldri om, noe klagerne mener innebærer brudd på god presseskikk. Klagerne anfører at intervjuet med dem omhandlet den nylig oppstartede brukthandelen.

Klagerne skriver: «Problemet med denne saken er at vårt privatliv og vår jobb blandes. Dette kommer uheldig ut for vår arbeidsplass og for oss som privatpersoner.» «Det at vi har en ‘solid formue i ryggen’ har ingenting å gjøre med at Frivilligsentralen har startet bruktbutikk. Som leser kan det oppfattes som at vi har brukt private midler for å få til dette.»

Ifølge klager blir også deres uttalelser misvisende i konteksten de er satt inn i: «Sammen med journalistens skriftliggjøring av skattelistene blir bildet helt feil. For en leser gis det inntrykk av at vi har vært med på hele intervjuet, og fortalt om vår private økonomi, vår familie og våre barn. At NA vil skrive om skattelistene er helt ok - men ikke bland kortene.
Vi føler oss i denne saken lurt, da NA bevisst har unnlatt å fortelle om motivet for saken.»

Videre opplyser klagerne at det er feil at de jobber frivillig i butikken, da de er ansatt 50 %, noe journalisten skal ha blitt orientert om.

For øvrig opplyser klagerne at det var avtalt at saken skulle sendes den ene av dem på epost, men at meldingen dessverre havnet i søppelposten: «Mailen ble sendt kl 12.46 og det bes om tilbakemelding innen kl 15. Altså ca to timer. Da hun ikke hører fra Katrine tar hun likevel ikke kontakt på sms eller tlf.»

Klagerne anfører også at eposten ikke inneholdt omtalen av skattelistene, kun formuleringen i ingressen om at de har en solid formue i ryggen.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Namdalsavisa anfører at det var «et interessant journalistisk poeng at to medlemmer av Berg-Hansen familien, som er registrert med store formuer, velger å jobbe i Bindal frivilligsentral og i en nyåpnet bruktbutikk». I intervjuet ble det derfor «stilt spørsmål om formuen, og om dette var grunnlaget for at de valgte å jobbe for frivilligheten», noe Katrine Berg-Hansen svarte «at det ikke var». Avisa skriver videre: «Vi fikk forståelsen av at hun ikke ønsket å kommentere ytterligere rundt formuen, men det ble ikke fremsatt noe krav eller premiss om at opplysninger om formuen ikke skulle omtales.»

Namdalsavisa forklarer at intervjuet ble gjennomført før skattetallene i Bindal ble lagt frem, og at det var naturlig for avisa å vinkle på det «mest interessante journalistiske poenget» da skattetallene kom: «Av de 10 på formuetoppen i Bindal, har seks etternavnet Berg-Hansen, og de har til sammen en skattbar formue på over 400 millioner kroner. Det at Lisbeth Berg-Hansen er øverst, er ikke overraskende (…) Men at to andre medlemmer av familien, som også er på topp ti-lista, velger en annen retning som handler om bærekraft og redusert forbruk, er naturlig for oss å velge som vinkel og inngang på saken, basert på en journalistisk og redaksjonell vurdering.»

En første versjon av artikkelen ble oversendt, som klagerne også opplyser om, skriver avisa: «Her er både tittelforslag og ingress, og dermed vinkling på saken, og sitatene tatt med. Det fremgår derfor av saken hva som er vår vinkling, og at det er en kobling mot skattelistene.»

Når det gjelder den siste delen av artikkelen og versjonen som ble publisert, anfører Namdalsavisa at klagerne ikke hadde uttalt seg om dette: «I denne delen av saken gjengis navn på andre medlemmer av familien på topp ti-lista, og vi har gjengitt hva skatten familien Berg-Hansen betaler til Bindal betyr for bygda. Her har vi innhentet fakta fra Kommunenes sentralforbund og fått kommentar fra kommunedirektøren i Bindal.»

Avisa opplyser at den utsatte publiseringen til ett døgn etter at eposten var sendt, da redaksjonen ikke mottok svar innen tida angitt i eposten. Namdalsavisa forklarer også at sjefredaktøren i samtale med klager etter publisering blant annet «beklaget at NA ikke forvisset seg om at e-posten var mottatt, og at [NA] burde fulgt opp med en telefonsamtale da [de] ikke hørte noe innen ett døgn». Namdalsavisa fortsetter: «Sjefredaktør tilbød derfor å fjerne medvirkningen fra Katrine Berg-Hansen i saken, det vil si sitatene som var tillagt henne, og rette opp det som Berg-Hansen mente var faktisk feil. Berg-Hansen fastholdt at hele saken måtte avpubliseres. Dette var et krav vi ikke kunne etterkomme.»

Namdalsavisa anfører: «Det at to av de mest formuende i kommunen jobber i det som er et sentralt samlingspunkt i bygda, basert på bærekraft og redusert forbruk, gjør det til en naturlig journalistisk vinkling på en sak om skattelistene, selv uten Berg-Hansens medvirkning. Vi forsøkte derfor å forklare at selv uten Berg-Hansens medvirkning, ville vi ha skrevet en sak om skattelistene i Bindal med samme vinkel, basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Vi gjentok derfor at vi kunne fjerne Berg-Hansen medvirkning, og rette opp feil, men at saken i seg selv ikke ville bli avpublisert.»

Da klager heller ønsket at artikkelen skulle stå med sitater, opplyste redaktøren at feil ville bli rettet, og endringer ble foretatt «som dempet inntrykket av at Bruktbutikken var noe søstrene Berg-Hansen sto bak som frivillige, og presiserte at de var ansatt». Det ble også publisert en presisering i papir.

Selv om Namdalsavisa beklager at klager ikke fikk lest sitater, viser avisa til at «det ikke var kontroversielle sitater eller opplysninger», samt at klager heller ikke har hatt innvendinger til disse i ettertid.

For øvrig påpeker avisa at det ikke handlet om en grafsing i privatliv eller uthenging for å ha en stor formue. Avisa skriver: «Vi beklager likevel at dette [at eposten havnet i søppelposten] førte til at Berg-Hansen ikke oppfattet at skattetallene kom til å bli omtalt i forbindelse med at de sto fram og snakket om sin virksomhet i Bruktikken. Vi forstår at det kan oppfattes ubehagelig, og at dette ikke var det de hadde sett for seg. Dette ble også beklaget og meddelt overfor Merete Berg-Hansen i samtale med sjefredaktør. Vi beklaget også i samtale med Berg-Hansen at den manglende gjennomlesningen førte til at det ble publisert detaljer som kunne oppfattes feil.»

Slik Namdalsavisa ser det, har den «gjort det [den] kunne for å rette opp denne skaden, både ved å tilby å trekke deres medvirkning i saken, og presisere det de mener ga feil inntrykk».

Avisa påpeker: «Det er likevel slik at det også i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, er redaksjonen selv som avgjør hva som endelig publiseres. Det er altså ikke opp til kilden, i dette tilfellet Katrine Berg-Hansen, å bestemme hva som blir vinklingen på saken, eller om vi skal publisere det i to separate saker, uten at relevante og offentlige opplysninger tas med, slik det kreves i klagen.»

Namdalsavisa fastholder at premissene for intervjuet var klare, og anfører: «Vi mener det var åpenbart at premisset var at dette skulle resultere i en sak i avisa, men vi kan forstå at Berg-Hansen i ettertid reagerer på konteksten det er satt inn i. Det er likevel ikke slik at vi kan akseptere som premiss at det i en sak der de uttaler seg om bakgrunnen for at de arbeider i Bruktikken, ikke kan omtale offentlig informasjon som er relevant. Dette premisset kom ikke tydelig nok fram i intervjusituasjonen, og det beklager vi.»

«Selv om vi hadde laget en sak som bare handlet om Bruktikken og søstrene Berg-Hansen, før publiseringen av skattelistene, ville det vært å utelate et relevant og journalistisk interessant nyhetspoeng hvis vi ikke nevnte at de også har en betydelig formue, basert på tidligere års skattelister. Vinkel, bilde og inngangen på saken handler også om Bruktikken og Berg-Hansen, ikke skattelistene,» skriver avisa, og påpeker dessuten at formue og skatt ikke er en privatsak.

Klager anfører at viktige fakta «om at Bruktikken faktisk er startet i samarbeid med Bindal kommune (integreringskonsulent) og drevet av frivillige ildsjeler (Som ikke mottar lønn fra Bindal frivilligsentral» er utelatt». Klagerne anfører også at flere feilaktig har oppfattet at Katrine Berg-Hansen har gitt intervju om skattelistene.

Klager bemerker også at det i eposten sto «Her er artikkelen», noe det ikke var.

Videre påpeker klagerne at det som er problemet, er at Namdalsavisa ikke orienterte om det de i tilsvaret opplyser er den naturlige journalistiske vinklingen på saken, og klager fastholder derfor at premissene ikke var klare.

Klager skriver: «Det ble spurt et konkret spørsmål som omhandlet formue formulert noe slik som ‘Har dere bruk noe av deres formue inn i Bruktikken?’, men konteksten gjorde at vi ikke koblet disse sakene sammen. Dette kunne vært stilt som et spørsmål til hvem som helst: Har du hadde bidratt med egenkapital i oppstart av et foretak? (for eksempel en bruktbutikk).»

Namdalsavisa påpeker at «det ikke kreves samtykke fra kildene til å redigere en sak, og at Berg-Hansen i dette tilfellet ikke har noen myndighet til å redigere i eller styre [avisas] vinkling av saken».

Slik Namdalsavisa ser det, «virker det som det avgjørende punktet er at Namdalsavisa her har redigert inn avsnitt som omtaler skattelistene, i en sak der Berg-Hansen har uttalt seg om Bruktikken». Avisa anfører: «Sitatene er ikke bestridt. Angivelige feil er rettet opp og presisert. Vær Varsom-plakaten punkt 3.3 slår fast at det er redaksjonen selv som avgjør hva som endelig publiseres. Vær Varsom-plakatens punkt 3.8 presiserer at ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Sletting av artikkelen eller fjerning av relevant journalistisk innhold, slik Berg-Hansen krever, vil derfor etter Namdalsavisas oppfatning være i strid med Vær Varsom-plakaten.»