PFU-sak 17-216Hans Lysglimt Johansen mot Vårt Land

SAMMENDRAG:

Vårt Land publiserte onsdag 6. september 2017 en meningsartikkel på nett signert daværende kommunalminister Jan Tore Sanner og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Tittelen var «Uakseptable ord».

Ingressen gikk slik:

«Norske jøder skal vite at regjeringen tar sterk avstand fra konspirasjonsteorier fremsatt av en kynisk partileder for å skaffe seg oppmerksomhet før valget.»

Brødteksten ble innledet på denne måten:

«(…) Fra tid til annen dukker det opp uriktige, uhyrlige og uakseptable påstander om jøder eller andre minoriteter i den offentlige debatten. Denne gangen er det Vårt Land som har omtalt de oppsiktsvekkende uttalelsene fra det kontroversielle partiet Alliansen.

(…)

Vi som ansvarlige statsråder og politikere står da i et dilemma: Hvis vi er tause kan vi bli oppfattet som unnfallende overfor denne type uakseptable utsagn. Hvis vi tar til motmæle vil de som fremmer slike utsagn få enda mer oppmerksomhet.

Ettersom den seriøse avisen Vårt Land nå har gjengitt kontroversielle påstander om skjult jødisk innflytelse, finner vi det riktig å si tydelig fra: Dette er ikke akseptabelt.»

De to statsrådene skrev videre at partiet Alliansen ikke skydde noen midler for å få oppmerksomhet, og at partiet spiller på «grumsete mistenksomhet og mistro mot jøder». De skrev også at regjeringen har lagt frem en strategi mot «hatefulle ytringer». Videre stod det:

«Vi mener den aktuelle partilederen har tydd til hatefulle ytringer når han legger frem konspirasjonsteorier om sionistisk innflytelse. Vi beklager at dette fremsettes som påstander i offentligheten.»

Statsrådene avsluttet innlegget slik:

«Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer mot seg. Det er et ansvar vi som storsamfunnet skal ta sammen. Vi skal stå sammen mot hatet og fordommene.»

Samme artikkel ble publisert i papiravisen dagen etter, torsdag 7. september 2017.

KLAGEN:

Klager er Hans Lysglimt-Johansen, partileder i Alliansen. Han mener Vårt Land har brutt god presseskikk på følgende punkter:

• Punkt 3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

• Punkt 4.5, om forhåndsdom

• Punkt 4.7, om identifisering

• Punkt 4.13, om rettelse

• Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

• Punkt 4.15, om tilsvarsrett

Klager skriver at han blir utsatt for alvorlige anklager i det påklagede meningsinnlegget. Han påpeker at anklagene kommer fra en mektig aktør – regjeringen – og mener at det er påstander om potensielt straffbare forhold, nemlig «hatytringer».

Klager skriver:

«Undertegnede blir ikke nevnt ved navn selv om det er åpenbart at det er undertegnede det siktes til, dette er nedrig og del av en ikke-person strategi.

Anklagelsene er siste resultat av en profesjonelt håndtert informasjons prosess Ervin Kohn har drevet mot undertegnede og Alliansen over tid, der Vårt Land har vært en aktiv del av denne prosessen.»

Klager opplyser at han ikke ble kontaktet av Vårt Land før innlegget kom på trykk og har således ikke fått komme med samtidig imøtegåelse.

Slik klager ser det, bygger artikkelen på informasjon fra en falsk Twitter-konto som ble forvekslet med hans egen Twitter-konto. Klager mener regjeringen må ha lagt til grunn meldinger fra den falske Twitter-kontoen da de skrev artikkelen. Da det ble kjent at Twitter-kontoen var falsk, burde Vårt Land rettet artikkelen, ifølge klager. Han skriver:

«Undertegnede har drevet provoserende kritikk av Israel, av sionisme og nevnt jøder som en mektig gruppe. Men de uttalelsene undertegnede har kommet med i denne anledning kvalifiserer overhode ikke til noe man kan halle ‘hatytringer’ og dermed til den kraftige reaksjonen fra Regjeringen. Kun i lys av den falske Twitter kontoen blir Regjeringens reaksjon mulig å forstå.»

Han skriver videre:

«Dersom jeg hadde fått komme til motmele og fått samtidig imøtegåelse ville jeg informert om den falske Twitter kontoen og saken ville fått et annet lys i det perspektivet.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har ikke kommet frem til en minnelig ordning.

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Land opplyser at avisen hverken direkte eller indirekte sitert innhold «fra noen twitterkonto som Johansen kaller falsk».

Avisen viser videre til uttalelser fra Johansen om jøder og sionisme, blant annet:

«Til Vårt Land avviser Lysglimt Johansen at han ønsker jødeparagrafen tilbake i norsk lov, men er klar over at andre i partiet ønsker det. Han er heller ikke enig i anklagene om at han har antisemittiske holdninger.

– Jeg er ingen antisemitt. Men jeg ønsker en seriøs debatt om sionistisk påvirkning på vår utenrikspolitikk. Krigene i Syria, Irak og Libya er i stor grad styrt av sionistiske interesser.’»

Vår Land mener dette gir Sanner og Isaksen dekning for å karakterisere Johansens uttalelser som «kontroversielle påstander om skjult jødisk innflytelse» og «konspirasjonsteorier om sionistisk innflytelse».

Når det gjelder påstanden om at klager har kommet med hatefulle ytringer, understreker Vårt Land at dette presenteres tydelig som skribentenes meninger. «Det må være mulig å sette på trykk slike meninger, uten at det skal klassifiseres som forhåndsdømming fra avisens side.»

Vårt Land opplyser at klager ikke har påpekt konkrete feil som bør rettes i artikkelen, og kan derfor ikke se at punkt 4.13 er brutt.

Slik avisen ser det, inneholder ikke artikkelen etterprøvbare, sterke beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14.

Vårt Land opplyser videre at klager sendte avisen «en slags anmodning» om å få et tilsvar til innlegget. Avisen vurderte imidlertid det ikke som en seriøs henvendelse, og begrunner det slik:

«Vårt Land skrev 01.09.2017 en leder (vedlegg 5) der vi tok avstand fra Lysglimt Johansens retorikk. Heller ikke denne artikkelen hadde nye, faktiske beskyldninger mot politikeren. Lysglimt Johansen sendte oss 05.09.2017 et innlegg som han ønsket å få inn som et tilsvar på lederen (vedlegg 6).

Det fantes imidlertid ingen ting i dette innlegget som refererte til lederen han kritiserte. Derimot inneholdt det:

• kraftige personangrep på Ervin Kohn for påståtte forhold som Vårt Land aldri har skrevet om.

• En presentasjon av partiet Alliansen og dets syn på EØS, samt på omskjæring av guttebarn.

• En presentasjon av seg selv som partiets førstekandidat, og sine kampsaker.

• En liste over ‘overtramp fra media sin side’.

Det eneste ‘overtrampet’ som angår Vårt Land i denne listen er at vi tas med som en av flere aviser som ‘skal ha det til at flere i partiet har tatt til orde for at jødeparagrafen skal innføres’. Han unnlater å nevne at Vårt Lands kilde for påstanden var ham selv.»

Vårt Land forteller at de avviste innlegget og orienterte om hvorfor, men at de i ettertid ser at svaret de ga Lysglimt Johansen var «noe upresist og kunne misforstås». Avisen skriver: «Hovedbudskapet var likevel at det innsendte tilsvaret ‘ikke gir noe svar som imøtegår konkrete påstander i teksten med oppklarende fakta. I stedet bruker du anledningen til å fortelle om partiets politikk’ (vedlegg 7).»

Avisen opplyser videre at Lysglimt Johansen ba om tilsvar igjen, etter at det påklagede meningsinnlegg var publisert, men at det var nøyaktig samme innlegg som allerede var avvist, han ville ha på trykk.

Vårt Land skriver:

«Etter vår oppfatning avhenger tilsvarsretten av at man gjør et seriøst forsøk på benytte denne retten til det den er ment. Vi oppfattet ingen tegn på at Lysglimt Johansen faktisk var interessert i tilsvar på påstandene i den innklagde artikkelen, han var interessert i å få presentere partiets agenda, samt teorier om Ervin Kohns ‘makt over politikere og medier i Norge’.

At han ikke forholdt seg seriøst til vårt forrige avslag, men tvert imot sendte den samme avviste artikkelen inn igjen som tilsvar på en ny artikkel, opplevde vi som et klart tegn på dette. Vi avsluttet derfor oppfølgingen av Lysglimt Johansen.»

Klager fastholder at «hele saken» er basert på meldinger fra en fast Twitter-konto.

Klager beskriver deretter en tidslinje som han mener leder opp til det påklagede meningsinnlegget fra Sanner og Isaksen.

Klager opplyser også at hans krav om å få tilsvar på trykk etter innlegget, ikke ble besvart av Vårt Land.

Klager skriver:

«Den falske twitter kontoen er overhode ikke nevnt av Vårt Land til denne dag, noe som gjør at den jevne leser av Vårt Land altså ikke er kjent med det mest sentrale bærende element at det hele bygger på falske twitter meldinger. Det er rett og slett fake news. Den jevne Vårt Land leser får altså ikke med seg i sammenhengen at det figurerer en falsk twitter konto.»

Vårt Land fastholder at avisen ikke har skrevet om meldinger fra en falsk Twitter-konto. Det har heller ikke Sanner og Isaksen i den påklagede artikkelen, understreker avisen.

Avisen legger til:

«For oss er det et hovedpoeng at Lysglimt Johansen ikke har krav på tilsvar hvis han ikke ønsker å kommentere det som faktisk står i vår avis.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et meningsinnlegg i Vårt Land, skrevet av daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). De to statsrådene skrev at lederen av partiet Alliansen hadde kommet med hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier om jøder.

Klager er Hans Lysglimt Johansen, den omtalte lederen av Alliansen. Johansen mener at Vårt Land har brutt god presseskikk fordi avisen hverken ga ham samtidig imøtegåelse eller tilsvar til det påklagede leserinnlegget. Slik klager ser det, inneholder innlegget sterke beskyldninger mot ham. Klager mener også at Vårt Land har unnlatt å rette feil, vært forhåndsdømmende og ikke vist hensyn i arbeidsprosessen.

Vårt Land kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Avisen mener at det påklagede meningsinnlegget ikke utløste retten til samtidig imøtegåelse. Vårt Land opplyser videre at tilsvaret som klager ønsket på trykk, ble nektet publisert fordi redaksjonen ikke anså det som en seriøs henvendelse. Det var en tekst som klager allerede hadde fått avvist fordi han ikke holdt seg til saken. Avisen opplyser videre at klager ikke har påpekt konkrete feil i artikkelen, og mener for øvrig at de to regjeringsmedlemmene hadde dekning for sine påstander.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at den som angripes i mediene, normalt skal få muligheten til å svare på angrepet.

Hvis angrepet inneholder sterke, faktiske beskyldninger, har den angrepne part rett til å svare i samme publisering som beskyldningene, jf. VVP punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU mener at det påklagede innlegget ikke inneholdt slike beskyldninger. Artikkelen inneholdt sterke anklager, men slik utvalget ser det, var ikke anklagene av faktisk art. Statsrådene skrev at klager hadde «tydd til hatefulle ytringer». Hatefulle ytringer kan være straffbart etter norsk lov, og hvis påstanden var at klager hadde gjort noe straffbart, ville retten til samtidig imøtegåelse blitt utløst. Utvalget mener imidlertid at den kan leses som en verdivurdering av tidligere publiserte utsagn – ikke nødvendigvis som påstand om lovbrudd.

Videre kommer det klart frem at det er artikkelforfatternes meninger som er publisert. Utvalget viser til at det skal være stor takhøyde på meningsplass, og til at artikkelen må kunne anses som del av en løpende politisk debatt under valgkampen i 2017. For øvrig gjør utvalget oppmerksom på at politikere som selv kommer med sterke meninger i offentligheten og aktivt benytter seg av ytringsfriheten, må akseptere mer enn mange andre.

Slik utvalget ser det, ble imidlertid tilsvarsretten utløst, jf. VVP punkt 4.15. Når tilsvarsretten utløses, kan den angrepne part be om å få slippe til i etterkant. PFU merker seg at Vårt Land avviste klagers første forespørsel om tilsvar. Denne forespørselen gjaldt en lederartikkel, som ikke er påklaget. Da avisen deretter publiserte det påklagede meningsinnlegget, gjentok klager overfor avisen at han ønsket tilsvaret på trykk, men Vårt Land svarte ikke på henvendelsen.

I noen tilfeller kan det være legitimt å avvise et tilsvar; punkt 4.15 sier at tilsvaret skal være anstendig og av rimelig omfang, samt holde seg til saken. PFU mener Vårt Land kunne avvise tilsvaret i den formen som klager sendte inn, men utvalget understreker at avisen burde gitt klager muligheten til å redigere om teksten, slik at den kunne publiseres.

Vårt Land har brutt god presseskikk på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten.

1. 1.
   april 2018

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug

Martin Riber Sparre, Sylo Taraku, Nina Fjeldheim