PFU-sak 17-255NN mot Nettavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Nettavisen om en idrettsutøver som hadde tatt ut penger fra en konto med sparepenger til sitt barn. Idrettsutøveren disponerte kontoen sammen med sin ekskone.

Klager er idrettsutøverens manager, som klager med samtykke fra vedkommende. Klager mener at Nettavisen har brutt god presseskikk gjennom å omtale en sensitiv sak som angår barn. Klager opplyser at klienten er i konflikt med sin ekskone, blant annet om samvær med barnet, og mener at saken tilhører privatlivet. Saken vil følge barnet resten av livet, mener klager. Klager understreker at klienten hverken er siktet eller tiltalt, kun politianmeldt av ekskona. Slik klager ser det, burde saken aldri vært publisert, og klienten burde aldri vært identifisert. Videre mener klager at Nettavisen har fremstilt saken uriktig. Pengene ble tatt ut for at ikke ekskona skulle få tak i dem, og pengene står nå trygt plassert på en annen konto inntil barnet når myndighetsalder, skriver klager.

Nettavisen kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen mener at saken hadde offentlig interesse, og at det var presseetisk riktig å identifisere idrettsutøveren. Nettavisen opplyser at redaksjonen har vurdert eventuelle konsekvenser for barnet nøye, også i samråd med ekskona og hennes advokat. Ekskona og barnet bor i utlandet, og Nettavisen mener at barnet derfor i liten grad blir utsatt for mulig mobbing fra jevnaldrende. Avisen påpeker at idrettsutøveren er en offentlig kjent person og at barnets navn ikke er publisert. Nettavisen mener videre å ha dekning for alt som står i artiklene, og avisen understreker at klager har fått mulighet til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at det står ord mot ord mellom klager og Nettavisen både når det gjelder hva som har skjedd under arbeidet med artiklene og om hva som er faktum i den omtalte saken. PFU gjør oppmerksom på at utvalget ikke gjør selvstendige undersøkelser av fakta, men må forholde seg til det som legges frem i klage og tilsvarsrunde.

Klagen omfatter en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Selv om ikke alle punktene svares opp i PFUs uttalelse, påpeker utvalget at alle er blitt vurdert. Slik utvalget ser det, er det punkt 4.7, om å være varsom med identifisering, og punkt 4.8, om å ta hensyn til konsekvenser for barn, som er de mest sentrale.

Punkt 4.7 ber mediene vise «særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning». Det betyr at jo tidligere en straffesak er i prosessen, jo mer varsom må mediene være med å identifisere den anklagede. PFU noterer at den omtalte hverken er siktet eller tiltalt av politiet; på publiseringstidspunktet forelå det kun en politianmeldelse. I noen tilfeller kan det være legitimt å identifisere personer som anklages for straffbare eller klanderverdige forhold også på et tidlig tidspunkt. PFU mener imidlertid at dette ikke er tilfelle for de påklagede artiklene. Selv om idrettsutøveren er en kjent person, har han ingen offentlig rolle som er relevant for den omtalte saken.

PFU merker seg at saken gjelder en konflikt mellom to tidligere ektefeller, og at en barnefordelingssak er del av konflikten. Punkt 4.8 sier at barns identitet som hovedregel ikke skal røpes i «familietvister, barnevernssaker eller rettssaker». I det påklagede tilfellet er både faren og moren til barnet omtalt med navn. Dette utgjør en indirekte identifisering av barnet, slik utvalget ser det.

Mediene skal også ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn. Dette er viktig selv om barnets foresatte samtykker til publisering; mediene skal først og fremst vise hensyn overfor barnet. Utvalget mener den påklagede saken gjelder en sensitiv konflikt mellom to foreldre, som et barn har havnet i midten av. I slike tilfeller må mediene trå særlig varsomt. PFU mener at Nettavisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til barnet da avisen identifiserte barnets foreldre.

Nettavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.7 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. mars 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,

Liv Ekeberg, Eva Sannum

Anonymisert