PFU-sak 18-056Sven Jarle Knoll mot Smaalenenes Avis

SAMMENDRAG:

«Det er svært sjelden at NAF går ut med en advarsel mot navngitte bilforhandlere. Etter en rekke klager gjør de nå nettopp det – mot Svenn Jarle Knoll sitt bilforhandlerfirma Autopris AS i Fredrikstad som blant annet har annonsert i Follo-aviser. – Vi gjør alltid opp, sier forhandleren selv.»

I brødteksten ble det referert (og lenket) til magasinet Motors omtale av advarselen. SA skrev:

Vigdis Svennungsen, leder i NAF Advokat (NAFs egen advokatavdeling) ble sitert om årsaken til advarselen:

«– Bruktbilfirmaene signerer kontrakter med private bruktbilselgere. Kundene leverer fra seg bilen, og blir lovet at pengene samtidig blir overført. Men pengene kommer ikke (…)»

Videre viste SA til at Fredriksstad Blad (FB) noen uker tidligere var i kontakt med en kvinne, som «slet med å få pengene etter å ha solgt en bil til firmaet for nesten 20.000 kroner». Hun hadde uttalt seg anonymt om saken til FB (og SA lenket også til FBs omtale):

«– Jeg måtte true med anmeldelse og å gå til avisen. Da ble plutselig pengene utbetalt. Men det var først etter flere uker og en rekke telefonsamtaler. Jeg har hørt mye om firmaet i ettertid, og forstår ikke hvordan noen kan få lov til å holde på slik, sier hun.»

SA refererte videre til at flere NAF-medlemmer ifølge Motor.no skal ha blitt lurt, og at FB også tidligere har hatt kontakt med personer som har klaget etter handel med Knoll. Krimsjef ved Fredrikstad politistasjon ble under mellomtittelen «Flere anmeldelser i høst» sitert slik:

«– Det stemmer at vi har mottatt flere anmeldelser mot dette firmaet så sent som i høst. Men anmeldelsene har blitt trukket etter at forhandleren har gjort opp for seg etter at anmeldelsen er levert, sier Albertsen.»

Videre fremkom det at krimsjefen anmoder folk om å utvise forsiktighet «når man inngår avtale med firmaet»:

«– Det er vanskelig for oss å konkludere med noe siden de anmeldelsene er trukket, men det er åpenbart at man her driver med slurvete forretningsdrift. Derfor er det også all grunn til å advare og oppfordre eventuelle kunder til å være påpasselige med kontrakter og lignende. Vær forsiktig, sier han.»

Under mellomtittelen «Knoll svarer» opplyste SA at FB hadde vært i kontakt med daglig leder i Autopris AS, som kun ville besvare avisens spørsmål per epost. SA gjenga i den sammenheng blant annet følgende spørsmål og svar:

«– FB har vært i kontakt med flere som har slitt med å få utbetalt oppgjør fra Autopris AS – som vi vet at du har en rolle i. Politiet bekrefter også at det har vært flere anmeldelser over årene. Hva er din kommentar til det?

– Hva betyr ‘en rekke anmeldelser’? De anmeldelsene over årene som har gått og som jeg har blitt orientert om, gjelder helt spesielle enkelttilfeller og handler utelukkende om privatrettslige tvister. Stort sett har de endt med at motparten har akseptert vårt syn, men vi justerer oss også når vi etter en vurdering finner at de er riktig. Vi gjør alltid opp våre forpliktelser i forbindelse med de bilkjøpene vi gjør.»

Det fremgikk at Knoll også var spurt om NAFs advarsel mot selskapet hans, og han ble sitert på hva han synes om artikkelen:

«– Artikkelen stemmer ikke. Akkurat nå har jeg mest lyst til å legge ned hele virksomheten. Når det er så lett å få journalister til å skrive slik, så mister jeg all lyst og motivasjon.

Knoll fremholder at han på ingen måte ønsker å lure kundene sine på noen måte.

– Jeg vet kun om politianmeldelser som er kommunisert meg og de er henlagt og i en av dem ble anmeldelsen trukket så vidt jeg har forstått. For de sakene jeg kjenner til skulle det bare mangle at de ble henlagt. Avtalene vi inngår er ikke vanskelig for noen å forstå og vi forklarte oppgjørsmekanismen når vi inngikk avtalene, sier han.»

Helt til slutt i artikkelen skrev SA for øvrig at avisen og flere andre Amedia-aviser stopper annonseringen fra Knolls firma som følge av NAFs og politiets advarsel.

KLAGEN:

Klager er daglig leder av Autopris AS. Han mener Smaalenenes Avis har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.1, saklighet og omtanke

• 4.7, identifisering

• 4.14, samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, er han hengt ut gjennom omtalen. Han kan ikke se at det var grunnlag for å identifisere ham, og viser til at alle anmeldelser er trukket, og at det ikke er avdekket «hverken klanderverdig eller straffbare forhold». Klager skriver: «De har i realiteten ødelagt et livsgrunnlag og påført min familie en voldsom belastning.»

Etter klagers mening synes redaktøransvaret i Smaalenenes Avis å være helt fraværende. Klager mener avisen ikke gjort noe for å kontrollere opplysningene før publisering, og reagerer på at den heller ikke har forsøkt å kontakte ham for samtidig imøtegåelse.

Klager skriver: «Smaalenenes Avis har uten å undersøke noe som helst publisert et stort og svært skadelig stykke for undertegnede med familie. (…) I dette tilfellet så har vi en sak hvor det spekuleres i om noen kan ha slurvete forretningsdrift, resultatet er offentlig gapestokk. Det kan umulig være slik vi vil at aviser skal opptre.»

Etter klagers mening burde politiets uttalelser i saken, om at de vanskelig kan konkludere med noe da anmeldelsene er trukket, innebære at SA var tilbakeholden med å identifisere. Klager skriver: «Aviser har en særlig plikt til å vurdere hva som er nødvendig, er det nødvendig med identifisering i en sak som Politiet i realiteten ikke vet noe om? De fleste vil selvfølgelig svare nei på et slikt spørsmål.»

For øvrig mener klager at politiet aldri har uttalt at det er «åpenbart at selskapet driver med slurvede forretningsdrift», men derimot at «det kan tyde på at selskapet har en slurvete forretningsdrift». Klager viser til vedlagte korrespondanse mellom politiet og hans advokat.

TILSVARSRUNDEN:

Smaalenenes Avis (SA) avviser at avisen har brutt god presseskikk i denne saken.

Avisen viser til at en artikkel i Motor var bakgrunnen for omtalen (påklaget i PFU-sak 013/18), og skriver: «For Smaalenenes Avis hadde bladet Motors omtale av saken selvstendig nyhetsmessig interesse, samtidig som det var oppsiktsvekkende at en tung bransjeaktør som NAF og politiet advarte mot en bilforhandler i vårt fylke.»

SA viser også til at klagers virksomhet tidligere er omtalt i media, blant annet i «TV 2 hjelper deg» i 2003, noe Fredriksstad Blad (FB) også skrev om den gang. Klager tok saken til PFU og fikk medhold for manglende samtidig imøtegåelse. SA viser til at PFU den gang uttalte at FB «måtte være i sin fulle rett til å omtale hva ‘TV2 hjelper deg’ ville komme til å sende dagen etter». SA skriver: «Når NAF sentralt 15 år senere på nytt advarte mot den samme bruktbilselgeren, denne gang også med tilslutning fra politiet, mente avisene i Follo/Østfold, og deriblant Smaalenenes Avis at det var riktig å fortelle hva bladet Motor skrev om dette.»

SA forklarer at artikkelen er skrevet av en journalist i Fredriksstad Blad (FB), og at saken er delt gjennom Amedias stoffutvekslingsavtale: «Avisene utveksler og diskuterer jevnlig saker som kan ha felles interesse. Amedia som konsern har en utvekslingsavtale som regulerer denne typen bruk av saker. Dette er saker som har kryssende interesse på tvers av kommune- og avisgrensene. (…) Denne gangen gjaldt det en sak om firmaet til Jarle Knoll. Saken ble varslet på epost av redaktøren i Fredriksstad Blad, og diskutert. I dette tilfellet betyr stoffutvekslingsavtalen de facto at journalisten som skriver saken har en avtale også med Smaalenenes Avis. Den etiske vurderingen går således på om Knoll har fått svare på spørsmål som er relevant for saken og det har han. Den samtidige imøtegåelsen er således imøtekommet.»

SA fortsetter: «Smaalenenes Avis og de andre avisene i region Follo/Østfold har imidlertid et selvstendig ansvar ved å publisere de påstandene som kom fram i Motors reportasje, og vi forsikret oss derfor om at det var foretatt egne undersøkelser og selvstendige vurderinger i tillegg til at Knoll var kontaktet for å gi anledning til samtidig imøtegåelse. På vegne av avisene i regionen var derfor Fredriksstad Blad blant annet i kontakt med krimsjef Albertsen, som gjentok utsagnet i Motor, og enda tydeligere tilkjennega at han mente Knoll betalte først etter at han ble anmeldt (…)»

Hva gjelder klagers påstand om at krimsjefen er feilsitert, så avviser avisen dette. Det vises til journalistens notater, samt at krimsjefen heller ikke har tatt kontakt og hevdet seg feilsitert.

For øvrig opplyser SA at saken kun er publisert på nett, uten bilder av klager. Avisen forsvarer imidlertid identifiseringen: «I denne vurderingen lå også det faktum at Knoll har drevet med kjøp og salg av bruktbiler under flere forskjellige firmanavn, både Autopris, Autosalongen, Østlandske Bilomsetning og Frederiksborg Invest. Det gjorde at vi valgte å bruke både navn og bilde [sic] av Jarle Knoll, siden det er hans person som er fellesnevneren for den kritiserte virksomheten.»

Klager viser til sitt tilsvar i parallell klagesak mot FB, sak 014/18, der han skriver at FB forsøker å begå karakterdrap: «De [FB] forsøker å skape amnesti for seg selv ved å henvise til forhold som ikke har noen relevans for det stykket man nå har debatt om. Saken handler som tidligere nevnt om det var korrekt av Fredriksstad Blad å gå så langt som de gjorde i DENNE saken sett i lys av de opplysninger de besatt på publiseringstidspunktet. Alt annet er å betrakte som sidestøy (…).»

Slik klager ser det, villeder FB i stedet for å veilede når det henvises til tidligere rettstvister.

Videre mener klager at FB bruker formuleringen «en rekke anmeldelser» i omtalen når det kun er snakk om to: «Å bruke ordet en rekke anmeldelser er egnet til å stigmatisere undertegnede.»

Klager oppsummerer sin klage: «Faktum i denne saken er at Fredriksstad Blad har gått for langt, de skulle aldri identifisert undertegnede på et slikt grunnlag. De har heller ingen øvrige dommer som reiser spørsmål som berører samme tema som i avisstykket. (…) Saken kan avgjøres på ett enkelt grunnlag. Politimannen sier at de ikke har undersøkt og at de ikke vet om det er begått noe klanderverdig eller straffbart. Denne ene setningen er tilstrekkelig for at Fredriksstad Blad skulle avstått fra å identifisere. (…)»

Smaalenenes Avis har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel i Smaalenenes Avis (SA), om at NAF og politiet advarer mot en navngitt bruktbilforhandler. Artikkelen var laget av Fredriksstad Blad (FB) og distribuert gjennom Amedias stoffutvekslingsavtale.

Klager er bruktbilforhandleren, som mener seg hengt ut av SAs publisering. Han kan ikke se at avisen hadde grunnlag for å identifisere ham, og opplyser at omtalen har vært en belastning, også for tredjepart. Slik klager ser det, har redaktøransvaret vært fraværende da SA aldri foretok noen kontroll av opplysningene og kontaktet ham før publisering for samtidig imøtegåelse.

Smaalenenes Avis mener saken hadde nyhetsinteresse og at avisen måtte kunne omtale den. Avisen forklarer at selv om artikkelen er publisert gjennom stoffutvekslingsavtalen i konsernet, har redaksjonen forsikret seg om at det var gjort nødvendige undersøkelser av publiserte påstander, og at klager var kontaktet for samtidig imøtegåelse. SA mener også det var berettiget å identifisere klager. Avisen viser til at klager har drevet i bransjen under forskjellige firmanavn, men at det er klagers person som er fellesnevneren for den kritiserte virksomheten. Avisen opplyser at klager kun er navngitt, ikke avbildet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis fastslå at Smaalenenes Avis har redaktøransvaret, selv om det publiserte er hentet inn gjennom en stoffutvekslingsavtale. I dette tilfellet kom artikkelen fra Fredriksstad Blad (FB), som gjorde det redaksjonelle forarbeidet.

Videre minner PFU om at pressen har en samfunnsrolle som innebærer retten til å informere, stille kritiske spørsmål og avdekke eventuelt kritikkverdige forhold. For aktørene som havner i medienes søkelys, kan omtalen selvsagt oppleves urimelig. Et grunnleggende prinsipp i presseetikken er derfor at man behandler angrepne parter rettferdig; at man gir dem muligheten til å forsvare seg, og tilstreber en mest mulig balansert og saklig fremstilling.

PFU merker seg at klager mener at han ikke har fått forsvare seg tilstrekkelig. Utvalget konstaterer imidlertid at klager er kontaktet forut for publisering, og at han har fått en rekke spørsmål; flere spørsmål og svar gjengis i det publiserte. Slik utvalget ser det, har klager derigjennom fått imøtegå de sentrale påstandene, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Utvalget har likevel forståelse for at klager reagerer på at han ikke ble forelagt uttalelsene fra en kunde som er sitert anonymt. PFU mener at mediene skal tilstrebe at den som kritiseres, blir forelagt alle påstander (beskyldninger) som publiseres. Klager burde derfor vært gjort kjent med kildens påstander. Når PFU i dette tilfellet, under tvil, likevel kommer til at mangelen ikke innebærer noe presseetisk overtramp, henger det sammen med at klager er stilt et overordnet spørsmål, om flere kunder, og at dette spørsmålet fremstår dekkende for innholdet i uttalelsene fra den ene kunden.

Hva gjelder spørsmålet om identifisering, kommer utvalget til at dette var berettiget. Den omtalte advarselen har allmenn interesse, og utvalget mener det ville være vanskelig å omtale denne uten å peke på hvem det ble advart mot. Som det fremgår av VVP 4.7 skal man være varsom med å identifisere i forbindelse med klanderverdige forhold. Det innebærer ikke et forbud mot identifisering. Det er også et viktig poeng i den presseetiske vurderingen at klager henvender seg til et bredt publikum i sin forretningsvirksomhet, og at han har fått komme til orde. Det er dessuten ikke uvanlig at parter blir identifisert når det blir stilt kritiske spørsmål ved ens virksomhet, som her.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Smaalenenes Avis ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,

Erik Schjenken, Reidun Førde

Parallelle klagesaker mot div. medier (sak 013-014/18, sak 052-059/18)