PFU-sak 18-074Helse Nord RHF mot Nordlys

SAMMENDRAG:

Nordlys publiserte torsdag 19. oktober 2017 en nettartikkel med tittelen «UNN-direktøren advarer: - Vil ramme kreftbehandling». Artikkelen var illustrert med bilde av UNN-direktør Tor Ingebrigtsen. I bildeteksten sto det at han «sier et PCI-senter i Bodø uten tvil vil ramme satsingen på andre helsetilbud i landsdelen», og i brødteksten het det:

«– En etablering av et PCI-senter i Bodø vil ha en betydelig kostnad.

Det sier UNN-direktør Tor Ingebrigtsen dagen etter at Helse Nord-topp Lars Vorland la fram sin innstilling der han anbefaler styret å gå inn for et slikt senter

som i nord bare tilbys ved UNN i Tromsø.»

Under mellomtittelen «Ingen økte budsjetter» ble anslåtte kostnader omtalt:

«Det er anslått et investeringsbehov på 17 millioner kroner i Bodø for å etablere et nytt PCI-tilbud som vil tilby en avansert form for utblokking av tette blodårer i hjertet. I tillegg kommer årlige driftsutgifter på 11,9 millioner, som gradvis er ventet å falle til 9 millioner kroner. 

Ingebrigtsen mener disse kostnadene vil gå utover andre helsetilbud i nord.»

Av artikkelen fremgikk det at UNN-direktøren også får støtte i sitt syn fra fylkespolitikere i Finnmark, som «frykter et dårligere helsetilbud til sine innbyggere».

Videre under mellomtittelen «Avviser behov» fremkom det at UNN-direktøren mener det allerede eksisterer en «velfungerende behandlingslinje», og at han derfor avviser innstillingen fra Helse Nords administrerende direktør:

«Lars Vorland har innstilt på å etablere et PCI-tilbud i Bodø for å ‘sikre befolkningen i denne regionen et mer likeverdig tilbud’. Han viser til at de vel 100.000 innbyggerne i dette området må ha like nær tilgang til denne behandlingen som innbyggerne i UNNs region.»

Det ble opplyst at styret i Helse Nord skal behandle saken 25. oktober. I den sammenheng het det blant annet:

«Styreleder i Helse Nord, Marianne Telle, vil ikke si stort om saken før styremøtet går av stabelen, men hun fastslår at det blir et endelig vedtak.

- Fra styrets side legger vi opp til en bred og grundig diskusjon og behandling. Vedtak blir fattet i styremøtet 25. oktober, sier Telle til Nordlys.»

Dagen etter, fredag 20. oktober 2017, ble artikkelen, i en noe redigert versjon, publisert i Nordlys’ papirutgave under tittelen «– Vil ramme kreftbehandling». Her var avsnittet om «Støtte fra Finnmark» (fylkespolitikerne) ikke med, heller ikke Telles uttalelse. Til gjengjeld var artikkelen utvidet med noen avsnitt om at flere «profilerte leger ved UNN går hardt ut mot Helse Nord-direktørens forslag». Det ble i denne sammenheng henvist til en pressemelding signert elleve leger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Det ble dessuten referert en uttalelse fra direktør Vorland, gitt i et intervju med Nordlys noen dager tidligere. Under mellomtitlene «Starte med Finnmark» og «Håper forslag trekkes» fremkom det:

«Legene ved UNN (…) mener at forslaget [fra Vorland] bygger på feilaktige faglige premisser og at styret i Helse Nord inviteres til å gjøre et vedtak som er politisk, ikke faglig begrunnet.»

«Videre viser de til at ny data fra Helse Nord som skal ha vist at det ikke er påvist vesentlige forskjeller i behandlingstilbudet mellom sykehusene i Helse Nord. (…) Avslutningsvis skriver legene at de mener at opprettelse av et PCI-tilbud i Bodø ‘vil svekke den totale regionale hjertemedisinske beredskapen til befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard.’»

En uke senere, fredag 27. oktober 2017 fulgte Nordlys opp saken i en kommentarartikkel med tittelen «Helse Nord er i dyp og alvorlig krise» signert politisk redaktør. Redaktøren startet med å omtale at lønnsnivået til de mange (ni) direktørene i Helse Nord er høyt. Han fortsatte:

«Med slike nivåer på lønningene skulle man forvente at direktørene makter å legge fram innstillinger til styret som ikke har svært alvorlige mangler.

Men nei. Eller rettere sagt, tvert imot. PCI-saken var så elendig utredet at Lars Vorland nok en gang har fått den i retur. (…)

Han er nå direktøren som to ganger i løpet av få måneder ikke klarer å få flertall i styret sitt, på en av de desidert viktigste sakene i Helse Nord de siste fem årene. (…)

PCI-saken har nå gjort stor skade for samarbeid og fellesskap i Nord-Norge. Den har virvlet opp unødvendig støy, rett og slett fordi verken den faglige eller økonomiske begrunnelsen er god nok.

Et intervju med Lars Vorland i Nordlys tidligere denne uken er selvforklarende: ‘Denne saken er det riktig å prioritere, selv om vi ikke kan bevise at det vil gi økt helsegevinst i bedre overlevelse eller livskvalitet for pasientene.’

Hva hadde skjedd med en direktør i næringslivet som overfor sitt styre hadde levert en så syltynn begrunnelse for å bruke 17 millioner kroner i investeringer, pluss 10 millioner årlig i drift?»

Redaktøren viste også til hva direktøren hadde uttalt til et annet medium; i intervjuet «innrømmet Vorland ‘at fagmiljøet ved UNN har faglige innvendinger som det ikke er så lett å gå imot’». Videre skrev redaktøren at det nå må ryddes opp i Helse Nord:

«Man har en stor jobb å gjøre for å gjenvinne tillit, ikke minst i Finnmark.

For det første kan ikke de nye ROS- og konsekvensanalysene gjennomføres av Helse Nords administrasjon, som er ribbet for troverdighet. (…)

For det andre må Helse Nord selv gjøre en risikovurdering av sitt eget nordnorske omdømme, som er i fritt fall. Det er en krise som er 100 prosent selvforskyldt og skapt av direktører og spinndoktorer i eget hus, understøttet av en politisk kampanje med et usant narrativ om liv og død.

PCI-saken har blottlagt Helse Nord fullstendig. Et spørsmål som raskt melder seg er om foretaket kan fortsette med en medisinsk fagdirektør, Geir Tollåli, som er helt uten tillit ved landsdelens universitetssykehus?»

I kommentaren ble det også stilt spørsmål «om Helse Nord – med sin lokalisering i Bodø - er så tett vevd inn i uformelle nettverk med Nordlandssykehuset og Nordland fylkeskommune, at de ikke lenger er i stand til å tjene landsdelens interesser». I den sammenheng het det:

«Det er klare indikasjoner på at det i Bodø finnes nettverk i aksen mellom medisin og politikk som er monomant opptatte av å svekke pasientgrunnlaget ved Universitetssykehuset Nord-Norge, til fordel for Nordlandssykehuset. Det er farlig, ikke minst for folk i Finnmark.»

Noen uker senere, onsdag 29. november 2017, publiserte Nordlys enda en nyhetsartikkel om PCI-saken med tittelen «Gilbert og UNN-kollegene etter PCI-rapport: - Det er ingen som har regnet på hva dette vil koste». I artikkelen het det innledningsvis:

«Et hjertesenter (PCI) i Bodø vil trolig koste flere titalls millioner kroner i årlige ekstrakostnader. UNN-leger mener investeringer og driftskostnader blir uforsvarlig store. – Dette vil gå utover behandlingstilbudet for andre pasientgrupper, sier overlege Terje Steigen, som sammen med tre kolleger ved UNN, onsdag innkalte til pressemøte på vegne av de 16 spesialistene som har skrevet notatet til Helse Nord med vurderinger av den ferske risikorapporten. Styret i Helse Nord skal behandle saken 12. desember.»

Det fremkom at en risikoanalyse som er gjort, viser at de opprinnelige planene, om å etablere et dagtilbud, «må oppgraderes vesentlig dersom tilbudet skal bli forsvarlig»:

«Gruppen, som er oppnevnt av Helse Nord, konkluderer med at et nytt tilbud i Bodø må være døgndrevet, ha to PCI-laboratorier og egen bemanning.»

Under mellomtittelen «– Betydelige kostnader» uttalte klinikkoverlege Mads Gilbert:

«– Det nye forslaget om døgntilbud endrer kostnadsbildet radikalt, og jeg kan ikke skjønne at styret i Helse Nord kan vedta dette uten å ta en ny runde for å beregne investerings- og driftsutgifter og kartlegge konsekvensene for andre prioriterte pasientgrupper i hele landsdelen[.]»

Videre sto det:

«Det er ingen som har regnet på hva dette vil koste. Både investeringer og drift får et helt annet omfang enn det man tidligere har lagt til grunn. – Jeg tviler på at man kan gjennomføre prosjektet uten at samle[d]e årlige driftskostnader blir i størrelsesorden 50-60 millioner, sier Gilbert. – Kostnadene er bare en side ved dette. I tillegg vil endringen føre til at kompetansen blir redusert ved at man sprer et allerede begrenset antall pasientbehandlinger på to enheter, sier Gilbert.»

Artikkelen ble også publiserte fredag 1. desember 2017 i papirutgaven med tittelen «UNN-leger etter PCI-rapport: – Ingen har regnet på hva det vil koste».

Noen dager senere, mandag 4. desember 2017, hadde Nordlys en ny nettartikkel med tittelen «Kaster seg inn i PCI-debatt – sier nei til Bodø-etablering». Artikkelen omtalte at Troms Høyre ikke ønsker PCI-etablering i Bodø, og derfor ber Helse Nord i en uttalelse videreføre tilbudet slik det er. Innimellom brødteksten ble det under tittelen «LES OGSÅ» henvist til den tidligere publiserte artikkelen med tittelen «Gilbert og UNN-kollegene etter PCI-rapport: - Det er ingen som har regnet på hva dette vil koste» (publisert 29. november, se over).

Tirsdag 5. desember 2017 publiserte Nordlys en ny kommentarartikkel skrevet av politisk redaktør under tittelen «Noen må ta regningen». Her påpekte redaktøren at Helse Nord-direktør Lars Vorland har en vanskelig oppgave foran seg når PCI-saken skal styrebehandles. Redaktøren stilte i den forbindelse også spørsmål:

«Situasjonen ser ut til å være som følger: Vorland kan innstille på et dagtilbud i Bodø, slik hans opprinnelige forslag til styret lød på. Problemet er at et ekspertutvalg i forrige uke slo fast at et slikt medisinsk tilbud er uforsvarlig. Mennesker kan dø. Kan en erfaren helseleder som Vorland anbefale en ren pasientfelle?»

Videre het det:

«Alternativt kan han innstille på ‘full pakke’, altså oppbygging av et døgntilbud i Bodø med to høyteknologiske lab'er. Men det vil medføre store ekstrakostnader som må dekkes inn over foretakets budsjetter. Det er i dag umulig å tallfeste prisen, men det vil være flere titalls millioner kroner hvert eneste år. 50, 60, 70 millioner? Det vet ingen så lenge det ikke er utredet. (…)»

«(…) Hvem er det egentlig som skal betale for dette? Ettersom helseministeren ikke har slike planer fordi PCI-etableringen strider mot nasjonale retningslinjer, ville det eneste rette være at de som ivrer mest for tilbudet også er de som må stå for inndekningen.»

Redaktøren skrev dessuten:

«Det hjelper lite hvor mye Helse Nord-direktørene nå vil forsøke å glatte over den enorme tillitskrisen som har oppstått mellom dem og et samlet UNN.

Saken har blitt et mareritt. Og verre kan det bli, når leger ved UNN skal stå for opplæringen i Bodø. (…)Så kommer den virkelige rosinen i PCI-pølsa: Helse Nord skal i neste uke ta beslutningen i en situasjon hvor hele tre av de faste styremedlemmene, samtlige med tilhold i Troms og Finnmark, av ulike grunner er fraværende, og ikke kan stille i styremøtet. Det skal ikke innkalles vara. Alle ser at det kloke da vil være om saken ble utsatt til et nytt, og ikke minst fulltallig styre i Helse Nord er på plass på nyåret. Det vil likevel ikke forbause noen om PCI-saken presses gjennom i desembermørket, slik at avgjørelsen blir tatt med et absolutt minimum av legitimitet. Det vil passe godt til den øvrige dramaturgien i saken, som mer og mer minner om selvdestruksjon i stor skala fra Helse Nords direktører.»

Søndag 10. desember tok administrerende direktør i Helse Nord RHF, Lars H. Vorland, til orde gjennom et tilsvar med tittelen «Hvorfor sjekker ingen fakta i stedet for å spre rykter?». Her imøtegikk han flere påstander:

«For oss i Helse Nord RHF er det merkelig å være vitner til at både media og enkeltpersoner i Troms har meninger som ikke er basert på fakta. Det er også påfallende at vi ikke blir kontaktet verken av Nordlys eller profilerte enkeltpersoner for å sjekke om det er hold i de påstandene de sprer videre og har synspunkter om.En påstand som går igjen er at tre styremedlemmer har meldt forfall til styremøtet i Helse Nord RHF 13. desember, når PCI-saken skal behandles. Det er feil.»

Direktøren forklarte at ett styremedlem har permisjon og ingen vara, og at det kun er ett medlem som har meldt forfall, og at vara stiller for dette medlemmet. Dermed er styret redusert fra ti til ni. Vorland fortsatte:

«En annen påstand som spres, er at det er ingen styremedlemmer fra Finnmark som møter i styremøtet. Som redegjort ovenfor, er det feil. To av styrets medlemmer bor i Finnmark. Begge møter. (…)»

«En tredje påstand er at en avgjørelse nå i desember i PCI-saken er en avgjørelse i hastverk. Forstå det den som kan. En første redegjørelse for saken var i styremøtet i november 2016. Nå er det tredje gang styret skal ta stilling til PCI-tilbudet. (…)»

Vorland kritiserte også Nordlys for omtalen av de økonomiske sidene i PCI-saken og at avisen ikke hadde kontaktet ham:

«Her påstås det fra Nordlys’ side at det er umulig å tallfeste prisen, men det spres like fullt beløp. (…) Hadde Nordlys kontaktet meg for å svare på disse sakene, hadde bildet blitt mer balansert. Men Nordlys er tydeligvis ikke interesserte i det. Fredag 8.12. satt jeg klar til å bli intervjuet av Nordlys, etter en forespørsel kvelden før. Men jeg ble aldri kontaktet, til tross for at vi purret. (…).»

Også dagen etter, mandag 11. desember 2017, fikk Vorland et innlegg på trykk. Dette var et tilsvar til politisk redaktør med tittelen «Jo, Skjalg Fjellheim, vi har regnet på PCI-økonomien»:

«Hadde Fjellheim og Nordlys øvrige journalister kontaktet Helse Nord RHF ville de fått svar. Vi har utredet. Og vi har tallfestet. Dessverre får Nordlys’ énkildejournalisitikk og lemfeldige omgang med fakta spre seg til andre debattinnlegg og kommentarer.

Helse Nord RHFs analyse, som er vedlagt styresaken og har vært tilgjengelig siden januar 2017, har beregnet hva det vil koste å etablere et PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset Bodø. Både som dagtilbud, slik jeg foreslår i styresaken, og som et døgntilbud, hvis en evaluering innen fem år viser at det er ønskelig.»

Derpå listet direktøren kort opp beregnede kostnader, og han kommenterte beregningen:

«Vi har tatt med så mye vi per nå evner å forutse: flere stillinger og reisekostnader til helsepersonell på UNN, investeringer, pasientreiser, mindre bruk av luftambulanse med mer. En økonomisk analyse som beregner konsekvenser for fremtiden er beheftet med usikkerhet. Endringer i premissene vil gi andre svar. For å unngå å påføre oss uforutsette kostnader etter en eventuell etablering, er kostnaden ‘rundet opp’ og inntektene forsiktig beregnet.»

Avslutningsvis påpekte Vorland:

«Jeg er sikker på at vi sammen vil finne løsninger på de økonomiske spørsmålene. Det som er synd, er at feilinformasjon får spre seg, og at journalister som har som oppgave å hente inn informasjon fra flere kilder her har sviktet sin oppgave.»

Også onsdag 13. desember 2017 publiserte Nordlys en kommentarartikkel skrevet av avisens politiske redaktør, denne med tittelen «Veivalg for Marianne Telle». Her ble styrelederen kritisert:

MOT at saken utsettes til styret er fulltallig. Man skulle tro dette var styrelederens oppgave. (…)»

«Telles periode som styreleder i Helse Nord kan ikke sies å ha vært spesielt vellykket. (…)»

«Telle forsøker tilsynelatende å legitimere sin rolle i den mest politisk betente saken i Nord-Norge på flere år med at det hun (og direktør Vorland) bedriver ikke handler om politikk, men utelukkende fag og vitenskap. (…)»

«Det kan naturligvis tenkes at Marianne Telle fremdeles ikke TROR at PCI-saken er politikk, og derfor ikke er i stand til å ta inn over seg det helt overtydelige i en konflikt som nå river helseforetaket i stykker. (…)»

«Men så enkelt er det jo ikke. Telle leser vel aviser og må ha fått med alle de andre som er skeptiske til den farlige demonteringen av spesialisthelsetjenesten ved UNN: (…)»

«Styreleder Telle har jo samfunnsvitenskapelig embetseksamen og leder i dag en stor bedrift med virksomhet i Finnmark, Troms og Nordland. Kan det likevel være at hun helt og fullstendig er blind for politiske realiteter og maktspill i Nordland?

Direktørene, aktivistene og kampanjelederne i Bodø må i så fall gni seg i hendene over at statsråd Høie endelig har velsignet dem med en slik styreleder, etter de mange tunge årene med Bjørn Kaldhol, som lyktes så overmåte godt med å holde lokalpolitikken unna dørene. Han visste jo, at slapp han den innenfor, ville det gå galt.»

Redaktøren omtalte i kommentaren også administrerende direktør:

«Direktør Vorland har på mange måter min medfølelse. En høyt respektert professor og helseleder som opplever at det glipper forferdelig for ham, på tampen av en lang karriere. Tilliten hans ved UNN er sølt bort i løpet av få måneder, det vil prege hans ettermæle, og det er muligens i et slikt lys man kan forstå behovet for ansvarsfraskrivelse, noen å skylde på i en sak som har kommet helt ut av kontroll.

Det er forståelig, ja menneskelig, at Vorland oppfatter det slik at undertegnede og Nordlys er årsaken til de fleste av hans problemer, og det massive omdømmetapet Helse Nord nå lider nord for Ofoten, etter å ha gitt etter for hoveddoktrinen i Bodø, som handler om at UNN og Nordlandssykehuset på sikt må bli tilnærmet like sykehus.»

«(…) At PCI-saken bare er en forsmak på flere lignende slag som vil tappe universitetsklinikken i Tromsø for pasientinntekter og fagmiljøer, vedder jeg en kasse småsei på.»

«PCI-saken er en indikasjon på at isolasjonismen og den gnagende mindreverdsfølelsen i Bodø på sikt kan føre til at Helse Nord går helt opp i limingen, noe som blir en ulykke for nordnorske pasienter.»

To måneder senere, mandag 20. februar 2018 publiserte Nordlys en nettartikkel med tittelen «UiT-professoren sperret opp øynene da han i ettermiddag så hvem som skulle finne nye folk til UNN-styret». I brødteksten ble det opplyst:

«Nordlys kunne tirsdag fortelle at .

- Dette er en ekstremt provoserende valgkomite. Det er 2-1 til Bodø, sier professor Kjell Arne Røvik ved UiT-Norges Arktiske Universitet.»

Under mellomtittelen «- Lukter ikke godt», het det:

«Etter PCI-striden mellom miljøene i Tromsø og Bodø, og trusselsaken med avgått UNN-direktør Tor Ingebrigtsen, trodde Røvik at Helse Nord ville bestrebe seg på å finne en valgkomite som miljøene i Troms og Finnmark hadde tillit til. Det mener han man absolutt ikke har gjort når styreleder i Helse Nord, Marianne Telle, og styremedlem Svenn Are Jenssen utgjør flertallet.»

Røvik uttalte blant annet følgende om Telle og Jenssen:

«– Telle drar en historie med seg i bagasjen som sterkt delaktig i den striden som har vært, og Jenssen har vært en særdeles markant aktør for Bodø-perspektivet i PCI-striden. Han har vært en av de fremste våpendragerne, og nærmest uttrykt mistillit til fagfolkene i Tromsø.»

Det fremkom også at Røvik mener valgkomiteen har «null legitimitet»:

«– (…) Jeg var nokså sikker på at de [Helse Nord] nå ville ta grep for å skape legitimitet og roe gemyttene, iallfall for syns skyld, men det gjør de altså overhodet ikke med denne valgkomiteen, sier professor Kjell Arne Røvik.»

Det ble også åpnet for leserkommentarer til denne publiseringen (se vedlegg). I en kommentar het det:

«Det som først og fremst slår en i denne tragikomedien, er den himmelropende mangelen på profesjonalitet i det Bodø-styrte kjeltringreiret ‘Helse Nord’.»

KLAGEN:

Klager er Helse Nord RHF, som reagerer på Nordlys’ dekning av saken knyttet til om det skulle opprettes et PCI-senter i Bodø. Slik klager ser det, har Nordlys vært sterkt kritisk til en slik etablering. Klager mener politisk redaktør har skrevet en serie kommentarartikler som har vært «kampanjepregede og usaklige», og at Nordlys dekning har vært preget av ensidighet, idet klager «gjennomgående ikke er blitt brukt som kilde i Nordlys’ dekning for å oppnå bredde og relevans, og kontrollere at opplysninger er korrekte». «Slagsiden» har også vist seg gjennom ordvalg og språkbruk; saksforhold og personer som støtter et PCI-tilbud, er forsøkt fremstilt som useriøse og inkompetente, mener klager.

I klagegrunnlaget er det anført brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2, som gjelder kildekritikk/-bredde og kontroll av opplysninger

• 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon

• 4.4, om dekning for titler etc.

• 4.13, om å rette feil

• 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger

• 4.17, redigering av digital meningsutveksling

Etter klagers mening har Nordlys publisert faktiske feil ved å publisere påstanden om at ingen har regnet på hva det vil koste å etablere PCI-senter i Bodø. Klager viser til at Nordlys var kjent med at Helse Nord hadde regnet på slike kostnader, ettersom avisen hadde omtalt dette tidligere (se vedlegg 3A). Videre viser klager også til en styresak om dette (som ligger offentlig tilgjengelig på Helse Nords hjemmeside, se vedlegg 4, s. 28). Etter klagers mening brukes påstanden til å skape et inntrykk av at Helse Nords utredning av saken er useriøs.

Klager innvender også at Nordlys ikke har dekning for tittelen der påstanden er brukt (29.11. og 01.12.2017). Klager viser til at det er benyttet sitatstrek foran påstanden i tittelen, men at slik strek ikke finnes foran påstanden i brødteksten. Slik klager ser det, må det derfor være Nordlys selv som står bak påstanden. Påstanden fremkommer mellom to siterte uttalelser fra kilden Mads Gilbert. Klager skriver: «Det fremgår av brødteksten at kilden Mads Gilbert sier at styret i Helse Nord må ‘ta en ny runde for å beregne kostnader’. Det er noe annet enn at ‘ingen har regnet på hva det vil koste’.» I denne sammenheng siterer klager fra PFU-sak 355/14, der PFU frarådet mot bruk av sitatstrek foran påstand i tittel når det ikke er et korrekt gjengitt sitat.

Etter klagers mening utløser både denne påstanden og en annen («dette vil gå ut over behandlingstilbudet til andre pasientgrupper»), helseforetakets rett på samtidig imøtegåelse. Klager tilføyer at fraværet av Helse Nords imøtegåelse også innebærer manglende kildebredde.

Videre reagerer klager på at politisk redaktør gjentar påstanden i sin kommentar 05.12.2017, da også han – blant annet på bakgrunn av hva han selv skrev i tidligere publiseringer (i oktober 2017) – var kjent med at det var gjort «økonomiske beregninger for etablering av både PCI-dag- og døgntilbud i Bodø». Det vises i denne sammenhengen til at redaksjonen i Faktisk.no har faktasjekket påstanden og konkludert med at den var «faktisk helt feil», og at kommentatoren har tatt selvkritikk (se vedlegg 9).

I lys av erkjennelsen av feil mener klager at Nordlys skulle rettet påstanden. Klager innvender at Nordlys også burde rettet etter at Helse Nords administrerende direktør hadde fått komme til orde med tilsvar 11.12.2017 (se vedlegg), der også han påpekte feilen.

Klager finner også flere feil i Nordlys’ publiseringer: «Det finnes ikke dekning for påstanden om at PCI-etablering i Bodø ‘strider mot nasjonale retningslinjer’. Nordlys har ingen kilder som sier noe slikt.» Det er også «[f]eil at tre styremedlemmer ikke kunne stille til styremøte», skriver klager. Sistnevnte feil skal ansvarlig redaktør ha innrømmet 14.12.2017 (se vedlegg 11), men ikke rettet.

Slik klager ser det, skulle også ovennevnte påstander vært imøtegått. Det samme gjelder påstanden om at «Mennesker kan dø» (kommentaren, 05.12.2017): «Påstanden (…) er av faktisk art. Det siktes her til et PCI-tilbud som opprettes som et dagtilbud, altså uten døgndrift. Å slå fast at dette er ‘en ren pasientfelle’, er grovt usaklig. Det innebærer at den ansvarlige helsemyndigheten i Nord-Norge, Helse Nord RHF, foreslår å etablere et behandlingstilbud så uforsvarlig at pasienter kan dø. Hadde Nordlys kontaktet Helse Nord, ville avisen fått vite at de siste PCI-tilbudene i Norge er etablert nettopp som dagtilbud.»

Etter klagers mening gjør «summen av gale opplysninger og feilaktige påstander og beskyldninger i kommentarartikkelen ‘Noen må ta regningen’» (05.12.2017) at den fremstår usaklig.

Klager finner også politisk redaktørs kommentar 13.12.2017, «Veivalg for Marianne Telle», usaklig, og mener dessuten at retten til samtidig imøtegåelse også er utløst her. Klager skriver: «Det finnes ikke grunnlag for å påstå at etablering av PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset innebærer en ‘farlig demontering av spesialisthelsetjenesten ved UNN’. Verken Helse Nord eller vår styreleder Marianne Telle ble før publisering forelagt påstanden for samtidig kommentar, jf. VVPs punkt 4.14. Å påstå at PCI-saken er ‘en konflikt som nå river helseforetaket i stykker’ er også usaklig. Det er usaklig å trekke inn Marianne Telles utdannelse. Det er videre usaklig å bruke uttrykk som ‘ikke i stand til å ta inn over seg’ om Telle. Å påstå at tillitten til Lars Vorland er ‘sølt bort’, at han har behov for ansvarsfraskrivelse og ‘noen å skylde på i en sak som har kommet helt ut av kontroll’, er heller ikke saklig.»

Slik klager ser det, er Nordlys’ innhenting av samtidig imøtegåelse altså mangelfull i flere artikler. Klager reagerer dessuten på at politisk redaktør i kommentaren publisert 27.10.2017 konstaterer at Geir Tollåli «er helt uten tillit», uten å vise til kilder, og uten at Tollåli fikk mulighet til å kommentere påstanden samtidig.

Klager skriver: «Geir Tollåli har ikke deltatt i den offentlige debatten om PCI-tilbud i Bodø, og dette er, så vidt vi har registrert, første gang hans navn nevnes i Nordlys’ mange kampanjeartikler om denne saken. Hadde Fjellheim skrevet at ‘det er umulig å forstå hvordan Geir Tollåli kan ha tillit ved UNN’, ville dette vært en meningsytring. Men Fjellheim konstaterer at Tollåli er helt uten tillit (…).»

Etter klagers mening inneholder kommentaren også sterke beskyldninger om Helse Nords utredning av PCI-saken som ikke ble forelagt klager før publisering. Klager innvender blant annet at det ikke finnes dekning for at administrerende direktør Lars Vorland «nok en gang» fikk PCI-saken i retur. Klager avviser også at innstillingen til styret skulle ha «svært alvorlige mangler» og at saken var «elendig utredet».

Klager skriver: «Det vises til utredningen publisert på Helse Nords hjemmeside i februar 2017 (vedlegg 4). Ingen i styret har uttalt noe som indikerer at innstillingen har alvorlige mangler, og Nordlys har heller ingen kilder som ytrer seg slik.» For øvrig mener klager at Lars Vorland blir utsatt for sterke beskyldninger i kommentaren, og at også denne som helhet «skaper et usaklig inntrykk av at Helse Nord har utredet PCI-saken på en svært kritikkverdig måte».

Videre mener klager at retten til samtidig imøtegåelse er utløst i nyhetsartikkelen av 19.10.2017: «Telle ble ikke forelagt påstanden om at PCI-senter i Tromsø vil ramme kreftbehandlingen og satsingen på andre helsetilbud i landsdelen. Helse Nord har gode argumenter for hvorfor påstanden er feil.»

Slik klager ser det, fremmes dessuten «sterk kritikk mot valgkomiteen» i publiseringen i februar 2018, som også skulle vært imøtegått. Artikkelen fremstår dessuten som énkilde-journalistikk, og det finnes også leserkommentarer i tilknytning til denne som skulle vært fjernet, mener klager.

Om Nordlys kontakt med Helse Nord RHF, skriver klager: «Avisens ensidighet i dekningen tydeliggjøres ved at Nordlys fra oktober til 13. desember 2017 knapt nok kontaktet oss som kilde. Vi har klart å finne tre kontakter med Nordlys i denne perioden. Første gang fikk Marianne Telle to SMS-spørsmål (vedlegg 15), andre gang sa Lars Vorland ja til et lørdagsintervju, tredje gang ble det ikke noen artikkel.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, men uten at dette har ført fram (se vedlegg).

TILSVARSRUNDEN:

Nordlys erkjenner at redaksjonen kunne fulgt PCI-saken «tettere, med nyheter og reportasjer som kunne gitt enda flere svar på konsekvenser og potensielle konsekvenser av en PCI-etablering i Bodø, og flere svar på plusser og minuser ved en slik etablering».

Nordlys forklarer at avisen tok et tydelig standpunkt i flere kommentar- og lederartikler, og at dette «medførte at meningsjournalistikken relativt sett fikk stor plass». Avisen fortsetter: «[D]en fikk trolig for stor plass fordi vi ikke la nok kraft og ressurser i nyhetsdekningen.»

Nordlys påpeker imidlertid: «Selv om nyhetsdekningen av PCI-saken har hatt mangler, er det viktig å understreke at Nordlys ikke har hatt noen agenda som nyhetsmedium. Nyhetsdekningen har vært fri og objektiv, og helt uavhengig av de standpunkt Nordlys har hatt på kommentar- og lederplass.»

Når det gjelder manglene Nordlys erkjenner, så handler disse blant annet om kildebruken: «Når man oppsummerer hele dekningen, ser vi at vi med hell kunne brukt flere kilder, inkludert kilder i Helse Nord-systemet. Vi understreker imidlertid at vi ikke bevisst har valgt bort kilder, heller ikke kilder i Helse Nord. Vi ser heller ikke at kildevalgene våre i seg selv medfører brudd på god presseskikk i denne saken.»

Selv om Nordlys mener at kildebruken kunne vært bredere, er avisen ikke enig med klager i at den har vært ensidig og at Helse Nord ikke er hørt: «Nordlys har brukt Helse Nord som kilde ved gjentatte anledninger i PCI-saken.»

Avisen opplyser: «I perioden som Helse Nord angir (oktober 2017 til 13. desember 2017) har Nordlys publisert minst 12 nyhetsartikler hvor Helse Nord-ledelsen kommer til orde på ulikt vis (se vedlegg 5). I tillegg har vi publisert et større portrettintervju med adm. dir. Lars Vorland (se vedlegg 6) hvor han får uttale seg utførlig om PCI-saken. To dager etter styremøtet hvor PCI-etableringen ble vedtatt, publiserte Nordlys et tilsvarende portrettintervju med styreleder Marianne Telle i Helse Nord (se vedlegg 7). Nordlys har i den aktuelle perioden gjort egne intervjuer med Helse Nord-ledelsen. Vi har referert fra pressemelding og åpne møter, og vi har publisert artikler fra søsteraviser i Amedia hvor Helse Nord-ledelsen uttaler seg. Ved minst ett tilfelle har Helse Nord-ledelsen avstått fra å kommentere.»

Nordlys bemerker også at Helse Nord har fått komme til orde når de har bedt om det; administrerende direktør fikk to tilsvar på trykk til kommentarartikkelen «Noen må ta regningen».

Videre vedgår Nordlys feil og/eller unøyaktigheter i dekningen. Avisen innrømmer følgende tre faktiske feil i kommentarartikkelen «Noen må ta regningen»:

• at kostnadene ved en PCI-etablering i Bodø ikke var utredet

• at styret var desimert

• at en etablering i Bodø ville stride med nasjonale retningslinjer

Avisen opplyser at feilene er korrigert i etterkant (se vedlegg 8). Nordlys tilføyer: «De to første feilene ble også korrigert i offentligheten på et tidlig tidspunkt, gjennom henholdsvis Faktisk.no og Avisa Nordland, noe som også refereres til i klagen.»

Etter Nordlys mening burde avisen også innhentet kommentar fra Helse Nord da Mads Gilbert på en pressekonferanse, som ble streamet 29.11.2017 og også gjengitt i tekstreferat, uttalte at «kostnadene ved en etablering i Bodø ikke var utredet». Også dette er korrigert, skriver Nordlys (se vedlegg 9).

Nordlys opplyser dessuten at det er gjort endringer i kommentartikkelen «Helse Nord er i dyp og alvorlig krise» (publisert 27.10.17). Setningen om at medisinsk fagdirektør, Geir Tollåli, er helt uten tillit ved landsdelens universitetssykehus, «burde enten vist til kilde eller vært formulert annerledes», skriver Nordlys, som har fjernet setningen og også gjort leserne oppmerksom på dette (se vedlegg 9). Videre forklarer Nordlys at påstanden om at administrerende direktør fikk saken i retur, også er korrigert (se vedlegg 9).

Nordlys skriver: «Vi mener det må tale i formildende retning at vi offentlig, samt på egen plattform, har korrigert og beklaget de feil vi har gjort. Disse innrømmelsene var også en vesentlig del av vårt forslag til minnelig løsning.»

Hva gjelder den feilaktige påstanden, som også ble brukt i tittel, uten sitatstrek, skriver Nordlys: «For ordens skyld: Dette er et sitat fra Mads Gilbert, selv om sitatstreken rent teknisk mangler. Dette underbygges av at det samme sitatet – med sitatstrek – var den opprinnelige tittelen på artikkelen. Vi understreker, som nevnt ovenfor, at sitatet ikke medfører riktighet. Derfor er sitatet fjernet i etterkant.»

Når det gjelder innvendingene mot kommentarartiklene, påpeker Nordlys at det må være stor takhøyde og et vidt handlings-/tolkningsrom innen den meningsbærende journalistikken.

Nordlys skriver: «Dette er ikke faktiske opplysninger, det er en ytring fra vår kommentator i en løpende og pågående debatt av stor allmenn interesse, der media har et ekstra ansvar for å være kritiske til beslutninger som har vidtrekkende konsekvenser. Å kritisere den fremste helsemakten i Norge i kommentarartikler i en løpende debatt, som i dette tilfellet, utløser etter vårt skjønn ikke samtidig imøtegåelse/tilsvarsrett.»

Slik Nordlys ser det, måtte avisen derfor kunne omtale dagtilbudet som «en ren pasientfelle». Nordlys viser til sitt grunnlag for påstanden: en arbeidsgruppe, som har gitt en risikoanalyse av PCI-tilbudet i Bodø, har klassifisert «dagtilbud uten back-up» som en «kritisk risiko», fordi «driftsstans i PCI-lab kan medføre alvorlige pasientskader». Avisen opplyser også å basere seg på advarsler i den offentlige debatten fra fagfolk innen kardiologi: «I sum mener vi det er klart innenfor rammen av vårt tolkningsrom å vurdere Helse Nord-administrasjonens opprinnelige anbefaling av dagtilbud som en pasientfelle med en meget høy risiko.»

Slik Nordlys ser det, må formuleringene i kommentarartikkelen «Veivalg for Telle» også leses i konteksten: «Man må lese hele kommentarartikkelen for at formuleringene skal gi mening, og man må også ha med seg at dette er skrevet like i forkant av en stor og viktig beslutning som skulle tas på styremøtet 13. desember i fjor, hvor styreleder og direktør hadde en helt sentral rolle. (…) Helse Nord er den mektigste institusjonen i Nord-Norge. Styrelederen og direktøren i Helse Nord forvalter dermed enormt stor makt, både økonomisk og helsepolitisk, og må etter vår oppfatning tåle denne type kritisk søkelys som omhandler utøvelsen av rollene de har, standpunkter de har i kraft av sin rolle, og konsekvensene av dem – samt vurderinger av om ledelsen i helseforetaket har tillit eller om tilliten er svak.»

Nordlys avviser også at kommentarartikkelen «Helse Nord er i dyp og alvorlig krise» bryter med god presseskikk, og viser igjen til konteksten og tolkningsrommet.

Avisen skriver: «Når behandlingen av saken ble utsatt på nytt foran styremøtet (…), gir det grunnlag for en kommentator å stille spørsmål ved jobben som er gjort av administrasjonen. Det er i denne konteksten man bør lese kommentatorens tolkninger av det som skjer i kulissene i en av de mest omfattende helsepolitiske debatter i Nord-Norge på svært lang tid. Det er innenfor den meningsbærende journalistikkens mandat å gjøre denne type fortolkninger, med hensikt om å tilføre flere dimensjoner til debatten, dimensjoner som nyhetsjournalistikken med sin form ikke alltid makter å fange opp. Vi har vanskelig for å forstå hvordan man skal oppnå å få fram slike dimensjoner i debatten dersom maktinstitusjoner som Helse Nord gjennomgående og systematisk skal kunne kreve samtidig imøtegåelse hver gang de utsettes for skarp kritikk i den meningsbærende journalistikken. Det vil utgjøre en uheldig innskrenking av takhøyden for frie ytringer og meningsdannelse i kommentarjournalistikken.»

For øvrig tilføyer avisen at kommentatoren ikke påstår at det er krefter i Helse Nord som er opptatt av å svekke pasientgrunnlaget ved UNN.

Nordlys avviser dessuten at kommentarene er usaklige, og at fagdirektør Ingebrigtsens uttalelse om at PCI-senteret vil ta penger fra andre behandlingstilbud, herunder kreftbehandlingen, utløser retten til samtidig imøtegåelse. Avisen skriver: «Når vi likevel har kontaktet styreleder Marianne Telle, (…) var det for å få en status foran det nært forestående styremøtet.»

Også kritikken mot valgkomiteen mener Nordlys må betraktes som ledd i en løpende debatt, og som ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse: «Debatten om sammensetningen av UNN-ledelsen (både styre og administrativ ledelse) startet allerede samme dag som UNN-direktør Tor Ingebrigtsen kunngjorde sin avgang. Debatten ble ytterligere forsterket da også styreleder og nestleder ved UNN trakk seg fra sine verv med umiddelbar virkning få dager senere. (…) På samme måte som en statsminister eller en landslagstrener i fotball må tåle å bli vurdert når de skal sette sammen et mannskap, må også helseledere som skal utnevne styre ved landsdelens største sykehus, tåle at det blir satt kritisk søkelys på vedkommende sin habilitet, uten at det utløser tilsvarsrett.»

Etter Nordlys’ mening er også karakteristikken («kjeltringreir») i en kommentar under artikkelen, «godt innenfor ytringsfrihetens rammer». Nordlys skriver: «Han hevder ikke at en navngitt enkeltperson er en kjeltring (…) Utsagnet hans må leses i lys av hvordan han oppfatter at Helse Nord opptrer i offentligheten (over tid). Nordlys vurderte aldri å fjerne denne ytringen fra kommentarfeltet.»

Avisen erkjenner også at den ikke er feilfri: «I kjølvannet av PCI-saken har vi hatt en selvkritisk gjennomgang internt av jobben vi har gjort. Ingen skal være i tvil om at vi har lært av feil som er gjort, og vi har allerede kommet styrket ut av saken, uavhengig av hvilke konklusjoner PFU faller på.»

Klager berømmer Nordlys for å innrømme feil og ta selvkritikk, men fastholder at avisen har brutt god presseskikk.

Slik klager ser det, innebærer det forhold at Nordlys i liten grad har brukt Helse Nord som kilde, «manglende etterlevelse av journalistisk arbeidsmetode». Klager mener også det finnes flere andre kilder som kunne vært benyttet for å få mer balanse i dekningen.

Klager kan dessuten (for perioden det er snakk om) ikke finne «flere kontakter med Nordlys enn de vi allerede har oppgitt i vår klage». I denne sammenheng bemerkes det at portrettintervjuet med Marianne Telle ble gjort etter 13. desember, og: «Vi finner det riktig å bemerke at blant de tolv nyhetsartiklene hvor Nordlys hevder at Helse Nord RHF kommer til ordet, så finner vi artikler hvor det bare er sitater fra eldre saker, bare er sitater fra styresaker eller bare er sitater fra pressemeldinger. Ved ett tilfelle finner vi en sak hvor leder av gruppen som gjorde risikoanalysen, Andreas Moan, åpenbart er tatt til inntekt av Nordlys for å representere Helse Nord RHF. Moan var engasjert som uavhengig, i likhet med resten av risikoanalysegruppa, for å gjøre et oppdrag for Helse Nord.»

Med hensyn til rettelsene Nordlys har gjort, så mener klager det ikke er godt nok at andre medier korrigerer. Klager påpeker at feilene først ble korrigert etter at PFU-klagen var en realitet. Dessuten stiller klager spørsmål ved korrigeringen knyttet til formuleringen om tilliten til fagdirektør Geir Tollåli: «Påstanden er fjernet fra selve kommentaren, men er egnet til å forstås på samme måte i korrigeringen.»

Klager finner heller ikke korrigeringen knyttet til påstanden om at saken kom i retur, tilfredsstillende. Etter klagers mening har Nordlys ikke forstått saksgang og årsaksforhold: «Styresaken ble trukket to dager før behandling i styremøtet i februar (…) På styremøtet i oktober ble saken behandlet. I Nordlys rettelse står: ‘Det riktige var at saken ikke ble behandlet på styremøte i oktober, til tross for at den sto på sakslisten. Ifølge eget utsagn trakk administrasjonen saken to dager før på grunn av klimaet som rådet etter at innstillingen ble kjent. Vi mener fortsatt dette var en konsekvens av at saken ikke var godt nok utredet.’ Saken ble altså behandlet i oktobermøtet, og det fremstår underlig at Nordlys kan ha meninger om årsaksforhold basert på feil. For oss er dette nok et eksempel på at undersøkelser i forkant av publiseringer og forståelse av faktiske forhold, har mangler i Nordlys’ journalistikk i PCI-saken. Mangler, unøyaktigheter og feil bidrar til å jekke opp debattklimaet, på sviktende grunnlag.»

Klager står også fast på at Nordlys skulle gjort en bedre jobb knyttet til punktet om samtidig imøtegåelse: «Påstanden om pasientfelle er så alvorlig at den krever samtidig imøtegåelse, selv om den er fremmet innen rammen av en kommentarartikkel.»

Klager påpeker også at når Helse Nord ikke fikk kommentere, får Nordlys blant annet heller ikke frem den faglige uenigheten som eksisterer på feltet, og fremstillingen blir ensidig.

Etter klagers mening endres heller ikke meningsinnholdet i påstandene selv om de leses i kontekst, slik Nordlys argumenterer. Klager skriver: «At vi i klagen trekker fram enkelte påstander, er fordi vi har oppfattet at PFU i sine klagebehandlinger tar stilling til utsagn og påstander, ikke hele artikler.»

Klager bemerker også: «Vi ber ikke om samtidig imøtegåelse hver gang vi utsettes

for skarp kritikk i meningsbærende journalistikk. Vi er vant til kritikk, vi skal kritiseres og vi tåler kritikk. Nordlys’ gjennomgående harselerende og nedlatende kommentarjournalistikk i PCI-saken har vi aldri opplevd maken til, verken før eller etter. Heller ikke fra andre medier som kommenterte PCI-saken.»

Med hensyn til kommentarartikkelen «Helse Nord er i dyp og alvorlig krise», står klager fast på at Nordlys’ kommentator peker på «krefter i Helse Nord»: «Hvordan skal den ‘klare indikasjonen på at det i Bodø finnes nettverk i aksen mellom medisin og politikk’ forstås uten å ta med det Nordlys selv omtaler tidligere i dette tilsvaret som ‘den mektigste institusjonen i Nord-Norge’, nemlig Helse Nord, lokalisert i Bodø? Vi påstår at svært få, om noen, lesere vil lese påstanden uten å ha Helse Nord RHF i tankene. Vi skjønner godt at kommentarjournalistikk skal få fram dimensjoner som nyhets-journalistikken med sin form ikke makter å fange opp. Men en påstand om at det er krefter som monomant er opptatte av å svekke pasientgrunnlaget ved Universitetssykehuset Nord-Norge, er etter vår oppfatning så sterk, at den ikke er innenfor kommentarjournalistikkens friheter. Den krever samtidig imøtegåelse etter VVPs 4.14.»

Klager mener dessuten det også i løpende debatt er «god journalistisk praksis å

sikre bredde og relevans av kilder, jf. VVP 3.2». Slik klager ser det, er dette også et argument for at klager skulle fått anledning til samtidig imøtegåelse i flere publiseringer.

For øvrig etterspør klager hvor Nordlys tidligere har omtalt valg av nye styrer, jf. formuleringen «oppsto en debatt om valgkomiteen og valgkomiteens medlemmer». Klager skriver: «Å påstå at dette er en del av en løpende debatt, er å trekke det langt. Det er første gang noen uttaler seg, i sterke ordelag, om ordningen for å velge nye styrer i helseforetak. De sterke påstandene og tydelige misnøyen med valgkomiteen bør etter vår mening utløse samtidig imøtegåelse. Igjen mangler Nordlys bredde og relevans i kildebruk, jf. VVP 3.2.»

Nordlys skriver at selv om avisen har erkjent at den kunne hatt flere kilder i dekningen, vil spørsmålet om kildetilfanget er bredt nok, være en skjønnsmessig vurdering. Nordlys fastholder at god presseskikk ikke er brutt.

Videre viser Nordlys til forrige tilsvar og artiklene som avisen mener dokumenterer at Helse Nord «på ulike vis har kommet til orde». Nordlys skriver: «En kilde er ikke nødvendigvis et muntlig intervju i alle tilfeller. Som tidligere nevnt kan en kilde også komme til uttrykk gjennom pressemeldinger, referat fra åpne møter og/eller ved gjentakelse av kommentarer som er gitt tidligere. Det er også vesentlig at Nordlys i den aktuelle perioden gjorde et større portrettintervju med adm. dir. Lars Vorland. Her får Vorland redegjøre for en rekke sentrale momenter i saken. Det er riktig at portrettintervjuet med Marianne Telle ble gjort dagen etter at PCI-avgjørelsen fant sted, men saken var fortsatt høyaktuell og må utvilsomt anses som en del av PCI-dekningen.» Etter Nordlys’ mening har den fått frem ulike kilder i dekningen av PCI-saken.

Når det gjelder rettingene, sier Nordlys seg enig i at feil må rettes opp så fort som mulig på egne plattformer. Nordlys tilføyer imidlertid at avisen har rettet opp så raskt som mulig i ettertid, når redaksjonen gjennom klagen ble konfrontert med feil som var erkjent. For øvrig forstår ikke Nordlys hva klager mener med at den ene korrigeringen «fortsatt er egnet til å forstås på samme måte som i den opprinnelige kommentaren».

Med hensyn til omtalen av at styresaken som kom i retur, skriver Nordlys: «Helse Nord har rett i at PCI-saken ble behandlet på styremøtet i oktober 2017, men det ble ikke fattet vedtak om etablering av PCI-tilbud i Bodø, slik planen egentlig var. I stedet ba styret i Helse Nord om ytterligere utredninger fra adm. dir.» Nordlys viser videre til møteprotokollen, og: «Dette var utgangspunktet til vår kommentator da han skrev at adm. dir. Lars Vorland fikk saken i retur fra styret.»

For øvrig fastholder Nordlys at deres kommentator har operert «innenfor det handlingsrommet en kommentator har og bør ha», og at han verken fremmer UNN eller andre institusjoners syn, «men analyserer og fortolker saken med basis i ulike kilder».

Nordlys kan heller ikke se at kommentarene er usaklige, eller at utsagn som «den farlige demonteringen av spesialisthelsetjenesten ved UNN», krever samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder påstanden om at det finnes krefter som er opptatt av å svekke pasientgrunnlaget, som klager mener henviser til Helse Nord RHF, innvender Nordlys: «For det første: Det finnes personer/miljøer i Bodø innen medisin og politikk som ikke har sitt virke i Helse Nord. For det andre: Når vi ikke peker på konkrete personer eller institusjoner i kommentarartikkelen, kan vi heller [ikke] søke samtidig imøtegåelse fra disse. Vi mener uansett ikke at påstanden som det refereres til er så sterk at den krever samtidig imøtegåelse.»

For øvrig skriver Nordlys: «Hva som er en løpende debatt og når den startet, kan fort bli et subjektivt spørsmål. Etter vårt syn var debatten om ulike konsekvenser av en etablering av et PCI-tilbud i Bodø, godt etablert lenge før daværende UNN-direktør Tor Ingebrigtsen uttalte seg om dette i Nordlys.»

Avisen skriver også: «Debatten om den nye lederkabalen ved UNN ble implisitt utløst i samme øyeblikk som avgangen til UNN-direktøren, styrelederen og nestlederen ble kjent. Hvem som skulle overta disse posisjonene og hvem som skulle utpeke det nye UNN-styret, hadde utvilsomt stor allmenn interesse, all den tid disse avgangene ble utløst etter en betent konflikt mellom UNN-direktør Tor Ingebrigtsen, Helse Nord-styreleder Marianne Telle og til dels også UNN-styreleder Jorhill Andreassen. Da valgkomiteen som skulle utnevne nytt styre ved UNN blant annet besto av Helse Nord-styreleder Telle som hadde vært i konflikt med Ingebrigtsen (og Andreassen), utløste det ikke unaturlig en debatt rundt blant annet Telles rolle i valgkomiteen. Professor Kjell Arne Røvik er en ivrig samfunnsdebattant som har ytret seg flere ganger i PCI-debatten, og i denne nyhetsartikkelen stiller han blant annet spørsmål ved to av medlemmene i valgkomiteen. Vi kan ikke se at han kommer med utsagn som går over en grense for hva to maktpersoner (Marianne Telle og Svenn Are Jenssen) må tåle. Vi ser gjerne at Helse Nord utdyper hva i Røvik sine uttalelser de mener utløser samtidig imøtegåelse.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhets- og kommentarartikler publisert av Nordlys. Artiklene inngikk i dekningen av saken knyttet til om det skulle opprettes et PCI-tilbud i Bodø. PCI er et behandlingstilbud om utblokking og åpning av tette blodårer ved hjerteinfarkt.

Klager er Helse Nord RHF, som mener Nordlys’ kommentarartikler har vært kampanjepregede og usaklige, og at dekningen har vært ensidig. Klager mener avisen omtrent ikke har brukt Helse Nord som kilde, og at det er publisert en rekke feilaktige påstander, som skulle vært imøtegått, og rettet. Slik klager ser det, har «slagsiden» vist seg gjennom ordvalg og språkbruk; saksforhold og personer som støtter et PCI-tilbud, er forsøkt fremstilt som useriøse og inkompetente. Klager reagerer også på en leserkommentar under en nettartikkel.

Nordlys innrømmer mangler i dekningen, men avviser at god presseskikk er brutt. Nordlys er uenig i at kildebruken har vært ensidig; Helse Nord har vært kilde i en rekke publiseringer, og har fått komme til orde når de har bedt om det. Nordlys vedgår også feil, men mener disse er korrigert tilstrekkelig, da redaksjonen gjennom klagen ble konfrontert med feil som var erkjent. Videre understreker avisen at nyhetsdekningen har vært fri selv om den har tatt stilling på kommentarplass. Slik Nordlys ser det, har den holdt seg innenfor den store takhøyden og det vide tolkningsrommet som må gjelde på meningsplass. Å kritisere et mektig helseforetak i kommentarartikler i en løpende debatt, utløser etter Nordlys mening ikke klagers rett på samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Nordlys har omtalt PCI-saken i en rekke publiseringer, også i artikler som ikke inngår i selve klagen. Ut fra det foreliggende materialet kan utvalget ikke finne grunnlag for å kritisere Nordlys’ for en ubalansert eller usaklig dekning. Slik utvalget ser det, har avisen tydelig fått frem at det finnes motstridende synspunkter i saken.

At Nordlys på kommentarplass har stilt seg kritisk til en etablering av et PCI-tilbud i Bodø og håndteringen av saken, måtte avisen være i sin fulle rett til. Utvalget merker seg også at klager har fått komme til orde med tilsvar og kritikk mot Nordlys, i tråd med punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Slik utvalget ser det, må de påklagede publiseringene anses som ledd i en løpende debatt og dekning av PCI-saken. Som utvalget har påpekt tidligere, må man akseptere både kraftig ordbruk og høy temperatur i det offentlige ordskiftet. Av VVP 4.14 fremgår det at retten til samtidig imøtegåelse forutsetter to ting: det må handle om sterke beskyldninger, og det må være et faktisk grunnlag som skal imøtegås. Utvalget mener at noen av de publiserte påstandene er i gråsonen for kravet til samtidig imøtegåelse. Etter utvalgets mening fremgår det imidlertid at de aktuelle påstandene er kommentatorens subjektive mening, og det må være stor takhøyde i den løpende debatten.

Utvalget mener også at leserkommentaren om «kjeltringreir» er innenfor det presseetisk akseptable, jf. VVP 4.17. I dette påklagede tilfellet handler det dessuten om institusjoner og personer i lederposisjoner, som også må akseptere sterk kritikk av både virksomhet og egen rolle.

Derimot finner utvalget det problematisk at en del av kritikken er basert på feilaktige opplysninger og/eller manglende fakta. Det gjelder for eksempel påstanden om at kostnadene ved etableringen av et PCI-senter ikke er utredet, at tre styremedlemmer hadde meldt forfall til et styremøte, og at saken var sendt i retur. Som det fremgår av Vær Varsom-plakaten, har mediene en plikt til å kontrollere at opplysninger er korrekte (jf. VVP 3.2), og feil skal rettes snarest mulig (jf. VVP 4.13). Dette gjelder også i kommentarjournalistikken.

Utvalget noterer seg at Nordlys har erkjent feil og mangler i publiseringen. PFU mener imidlertid det tok for lang tid før Nordlys gjorde endringer og publiserte rettelser. Etter utvalgets mening skulle korrigeringene skjedd så snart feilene var erkjent. Utvalget minner om viktigheten av å rydde opp etter seg, og synliggjøre egne feil overfor publikum. Dette er redaksjonens selvstendige ansvar, og det kan øke mediets troverdighet. Det skal ikke være nødvendig at involverte må be om en korrigering når redaksjonen allerede er klar over feil.

Nordlys har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. august 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes

Klage med samtykke. Nordlys har publisert flere artikler i dekningen av den omtalte PCI-saken. I sammendraget er det bare gjengitt artikler som klager konkret har påklaget, samt to tilsvar fra klager som bl.a. påpeker feil. Se vedlegg til klage og tilsvar for ytterligere publiseringer. PCI er en forkortelse, brukt om perkutan koronar intervensjon, og omtales ofte som utblokking, en metode for å åpne opp trange blodårer i hjertet.