Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.
SAMMENDRAG:
Fremover publiserte torsdag 21. juni 2018 en nyhetsartikkel som refererte en dom. Tittelen var «Full seier mot vrien nabo», og i stikktittelen sto det: «Par fra Narvik saksøkt i strid om fortøyningsplass:». Av brødteksten fremgikk det at saksøker må betale saksomkostninger på 15000 kroner. Avisen skrev også med henvisning til dommen:
«Dommen oser av at i naboforholdet var det én part som ønsket løsning, én som ikke ønsket det. Alle forsøk på å finne ut av konflikten i minnelighet over en kopp kaffe, strandet.
Derfor aksepterte også retten handlinger som beskrives som nært opp mot selvtekt.»
Avisen opplyste om bakgrunnen for nabokonflikten, og refererte også mer fra rettens vurderinger.
KLAGEN:
Klager er den omtalte saksøkeren, som opplyser at dommen ikke var rettskraftig på publiseringstidspunktet, og at dommen nå er anket.
Klager forklarer at han var i kontakt med Fremover og etterspurte hvilke retningslinjer avisen har ved omtale av dommer som ikke er rettskraftige, men at han ikke fikk noe svar. Dette reagerer klager på.
Slik han ser det, fremstår det som om dommen er endelig i Fremovers publisering, noe klager mener innebærer en forhåndsdømming. Klager skriver: «Her formidler - og sprer - FREMOVER noen ‘sannheter’ - som i ettertid kan vise seg å være feil - når den endelige dommen foreligger. Dersom også denne dommen blir publisert – verserer det – sannsynligvis – to doms-versjoner av samme sak – ute blant folk – uten at bakgrunnen for dette går tydelig fram.»
Etter klagers mening burde Fremover undersøkt om dommen var rettskraftig før publisering, og rettet opp i etterkant.
Videre skriver klager at avisen kun har valgt motparten som kilde, og at avisen har referert saken partisk. Klager viser blant annet til tittelen og beskrivelsen av ham som «vrien». Klager anfører: «Dersom FREMOVER hadde kontaktet min advokat - ville hans kommentar vært: Det er paret fra Narvik som er den vriene naboen. Når denne saken er blitt så partisk referert – og er kommet så skeivt ut - skyldes dette; FREMOVER’s ensidige valg av kilde.»
Klager tilføyer også: «Den aktuelle saken har to parter – og dommen er ikke rettskraftig. Derfor burde FREMOVERS’s omtale vært nøytral og ballansert.»
Klager etterspør hvilke retningslinjer som bør gjelde ved referering fra ikke rettskraftige dommer, og viser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:
Fremover avviser at publiseringen bryter med god presseskikk.
Avisen opplyser å ha snakket med klager på publiseringsdagen, og at han da gjorde oppmerksom på at dommen ikke var rettskraftig: «På spørsmål fra vår journalist om dommen er anket, ville ikke klager opplyse om dette. Han ønsket ikke å fortelle oss om dommen faktisk var anket eller ikke, og viste til at det ikke var hans men journalistens jobb å finne ut av slike ting. Vi tok derfor kontakt med motparten som fortalte at dommen på det tidspunktet ikke var anket.»
Fremover forklarer videre: «I og med at klager overfor vår journalist antydet at dommen kom til å bli anket, hadde vi saken “på blokka” for sjekk når klagefristen nærmet seg for å sjekke om dommen faktisk ble anket. I ettertid har Fremover vært i kontakt med klager på nytt, som nå bekrefter at dommen ikke var anket på det tidspunktet han pratet med vår journalist, men at den nå er anket. Dommen ble anket først to dager etter vår omtale. I et forsøk på å få en minnelig løsning har vi foreslått å omtale anken, som vi for øvrig uansett ville gjort. Til dette svarer klager: “Jeg ønsker ikke at dere skal skrive noe som helst nå”.»
Fremover opplyser å ha publisert omtale av anken 2. juli 2018.
Slik Fremover ser det, er det en sentral oppgave for pressen å dekke rettsprosesser, blant annet for å bidra til rettssikkerheten. Fremover mener det er helt vanlig å omtale dommer når de foreligger, og derpå følge opp eventuelle anker, ny behandling etc. Avisen påpeker: «Å omtale domsutskriften er en del av en slik løpende og nødvendig dekning, og helt normalt. Dette kan ikke forhindres av at partene ikke vil kommentere ankespørsmålet. Å omtale anken når den faktisk foreligger, og deretter lagmannsrettens dom, vil være helt i tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.5 - som har som intensjon at det skal bringes nye og korrigerende opplysninger når de framkommer. Vi vil altså presisere at vi på det tidspunktet vi snakket med klager altså fikk bekreftet at dommen ikke var anket, og - basert på samtalen med klager denne dagen - bare kunne anta at den ville bli anket.»
Etter Fremovers mening er punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP) det mest sentrale i klagen, og avisen avviser at omtalen bryter med dette: «Å omtale en dom som fortsatt kan ankes, er ikke det samme som å forhåndsdømme.»
Avisen kommenterer imidlertid også de andre punktene klager har nevnt. Fremover anser ikke punkt 1.4 som relevant, og kan heller ikke se at 1.5 skulle være aktuelt.
Avisen kan heller ikke se å ha publisert feil som skulle vært rettet: (jf. VVP 4.13): «At det ikke fremkommer at dommen ikke er rettskraftig på publiseringstidspunktet, er ingen faktisk feil. I vår videre oppfølging av saken forteller vi at dommen nå er anket. Vi kan ikke beklage at den ikke var det da vi omtalte saken første gang.»
Når det gjelder kildebruken (VVP 3.2), opplyser Fremover at saken er basert på domsutskriften, «der begge parters side omtales». Fremover skriver: «Det kan etter vår vurdering ikke være påkrevd å innhente flere kilder utover dette når dommer omtales.»
Avisen kan heller ikke se at det skulle være påkrevd å innhente samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14) ved gjengivelse av rettsavgjørelser, «da partene har fått komme til orde under rettsprosessen».
Med hensyn til tittelen, og bruken av ordet «vrien», forklarer Fremover at dette blant annet er basert på opplysningene fra dommen, som også er omtalt i brødteksten, om at det kun var en part som ønsket løsning, og at alle forsøk på å løse konflikten i minnelighet, strandet. Avisen viser også til at det skal ha vært så vanskelig at retten «til og med aksepterte handlinger som ‘beskrives som nært opp mot selvtekt’». Slik Fremover ser det, har den altså grunnlag for å si at klageren opptrådte vanskelig, eller som en «vrien nabo».
For øvrig mener Fremover at det er utvist tilstrekkelig hensyn i omtalen: «Vi identifiserer ingen, og har heller ikke en for detaljrik omtale av dommen.»
Klager reagerer på Fremovers tilsvar, og mener avisen ikke synes å utvise noen «evne og vilje til selvinnsikt og empati med rammet part». Klager står fast på alle sine klagepunkter.
Når det gjelder forsøket på løse saken i minnelighet, forklarer klager at han svarte avisen at de ikke behøvde publisere omtale av anken «fordi skaden som FREMOVER hadde forvoldt, allerede var gjort - ved ikke å opplyse at dommen kunne ankes (dommen var ikke rettskraftig) – og det å prøve å bøte på dette – slik som FREMOVER foreslår – ikke ville ha noen reell hensikt for meg [klager]». Slik klager ser det, forsøker Fremover å «ro» seg ut av problemstillingen. Han mener også avisen «angriper» ham i sitt tilsvar «ved å antyde at [han] prøver å forhindre en løpende og nødvendig dekning – ved ikke å ville kommentere ankespørsmålet».
Klager presiserer at det var han som ringte Fremover publiseringsdagen, og da spurte om retningslinjer for omtale av dommer som ikke er rettskraftige. Klager innvender at han fremdeles ikke har fått noe svar på dette. Klager understreker at hans poeng i klagen er at Fremover burde undersøkt ankefristen før publisering, og også tydelig omtalt den og at dommen ikke var rettskraftig i første publisering. At anken ble omtalt i etterkant, finner klager irrelevant for hans poeng og klagegrunnlag.
Slik klager ser det, bør dommer dessuten omtales nøytralt, og ikke «kommenteres med egne ord, uttrykk og beskrivelser». Klager skriver blant annet: «FREMOVER burde ha tatt høyde for at dommen ville bli anket av den tapende part – og uttrykt seg i langt mer generelle vendinger.– i en langt mer forsiktig presentasjon. FREMOVER burde tenkt at kanskje så er det Narvik-paret som er aggressiv og ‘vrien’– og som har tatt seg til rette – ved å dra opp min fortøyning – uten noen som helst grunn – og deretter plassert ut 2 stk. av sine egne fortøyninger - istedenfor. FREMOVER burde vært betydelig mer forsiktig med ord og maleriske beskrivelser!»
For øvrig skriver klager at Fremover bør «gå en runde med seg selv – og sette opp retningslinjer for hvordan dommer skal dekkes av avisa – eller kanskje aller mest hvordan dommer ikke skal dekkes, for å vise varsomhet/ ydmykhet og respekt - for partene».
Fremover beklager i sitt tilsvar at klager føler avisen bruker «angrep som forsvar». Avisens ansvarlige redaktør skriver: «Vi mener ikke å angripe klager, men det er rett oppfattet at vi forsvarer vår artikkel. Jeg ser også at det kan oppfattes som om det var vi som kontaktet klager i mitt tilsvar. Klager har helt rett i at det ikke var vi som tok kontakt. Jeg har heller ikke ment å hevde annet enn at vi snakket med ham, og det bekrefter klager at vi har gjort. Jeg beklager hvis det kommer utydelig fram at det var klager som kontaktet oss.»
Videre skriver Fremover at det ikke er «å komme løpende etter» eller «å slukke en brann» å omtale en anke: «[D]et er del av en løpende dekning av en prosess selv om vi ikke skrev i første artikkel at dommen fortsatt kan ankes. Vi mener vi bør kunne forvente av leserne våre at de vet at en del av en slik prosess er at dommen kan ankes.»
Fremover legger også til: «At den dømte føler at dommen er urettferdig eller gal kan likevel ikke være til hinder for å omtale dommen fra tingretten, eller legge noen føringer for hvordan vi omtaler dommen.»
Klager kom etter avsluttet tilsvarsrunde med ytterligere kommentarer: «Jeg konstaterer at FREMOVER – fortsatt - har ei aggressiv – arrogant - og ‘u-empatisk’ tilnærming til problemstillingen. Gjengivelse av en midlertidig dom skal tydeligvis vær ‘god underholdning’ for FREMOVER’s lesere – og derfor mener FREMOVER at doms-teksten må kunne ‘sprites opp’ av journalisten, for at leserne skal få en god (best mulig) lese-opplevelse. Store illustrasjonsfoto hører også med som ‘tilbehør’. FREMOVER hevder også at dette er en helt vanlig praksis – både i FREMOVER og i pressen for øvrig. Om dette er riktig, kan det se ut som om flere enn FREMOVER behøver et hint om å utvise varsomhet. Det kan godt være at denne type journalistikk – for lenge – har fått lov til å «skli ut» i feil – og uakseptabel retning.»
Fremover skriver i en kort sluttreplikk at den «ikke kjenner [seg] igjen i at [avisens] artikkel om dommen fra tingretten er ‘spritet opp’ eller at [avisen] har brukt ‘store illustrasjonsfoto’».
Fremovers ansvarlige redaktør skriver også: «Og igjen må jeg bare beklage hvis jeg oppleves som arrogant, aggressiv eller som om jeg angriper klager. Det er ikke ment slik.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Fremover omtalte i juni en dom som gjaldt en nabostrid om en fortøyningsplass.
Klager er den omtalte saksøkeren, som reagerer på at det ikke fremkom av publiseringen at dommen ikke var rettskraftig, og at avisen ikke sjekket dette før publisering. Etter klagers mening har avisen dermed fremstilt dommen som endelig i sin omtale. Det finner klager forhåndsdømmende. Videre mener han at Fremover kun har valgt motparten som kilde og har referert saken både partisk og kommenterende. Klager viser blant annet til at avisen har omtalt ham som «vrien» i tittelen. Slik klager ser det, bør en dom omtales nøytralt og balansert.
Fremover opplyser at klager på publiseringsdagen gjorde avisen oppmerksom på at dommen ikke var rettskraftig. Avisen forklarer at klager da ikke ville si om saken ville bli anket. Etter Fremovers mening er det vanlig å omtale dommer når de foreligger, og følge opp eventuelle anker etc. Fremover opplyser også å ha omtalt anken. Avisen avviser at det er forhåndsdømmende å omtale en dom som fortsatt kan ankes. Fremover kan heller ikke se at den har publisert feil, og mener den hadde tilstrekkelig kildegrunnlag for det publiserte. Det vises til at omtalen er basert på domsutskriften, «der begge parters side omtales». For øvrig mener avisen å ha utvist hensyn i omtalen blant annet ved at ingen er identifisert.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) noterer seg at klager har anført brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget viser imidlertid kun til de punktene utvalget mener er nødvendige å omtale spesifikt i denne presseetiske vurderingen. Det gjelder for det første punkt 4.5: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»
Som det fremgår av VVP 4.5 er den presseetiske vurderingen av forhåndsdømming knyttet til spørsmålet om skyld. Utvalget noterer seg at den omtalte saken handler om en interessekonflikt mellom naboer, og ikke påstander om lovbrudd og skyldspørsmål. Slik utvalget ser det, er det derfor vanskelig å snakke om noen forhåndsdom i dette tilfellet.
Utvalget forstår at klager reagerer på at det ikke opplyses at dommen ikke er rettskraftig. På generelt grunnlag vil utvalget anmode pressen om å informere publikum om hvorvidt en dom er rettskraftig eller ei. PFU har imidlertid ikke hatt praksis for å felle redaksjoner for en slik unnlatelse alene. Det er også relevant for vurderingen at Fremover fulgte opp og omtalte anken da den var en realitet.
Videre mener utvalget det var presseetisk akseptabelt at Fremover baserte omtalen på domsutskriften (jf. VVP 3.2). Det er vanlig praksis at mediene refererer fra rettsavgjørelser, og det er normalt ikke presseetisk påkrevd å kontakte partene og innhente samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14) ved gjengivelse av en rettsavgjørelse, siden kontradiksjonen ligger til grunn for avgjørelsen. Det er imidlertid en forutsetning at omtalen er tro mot dommen.
Så langt utvalget forstår, har Fremover fått frem sakens faktum. Utvalget reagerer imidlertid på at avisen kommer med egne karakteristikker, blant annet at klager omtales som «vrien», og at dommen «oser av» at én part ikke ønsket løsning. Dette er en sammenblanding av fakta og kommentar som ikke hører hjemme på nyhetsplass, jf. VVP 4.2: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.» Utvalget er enig med klager i at det bør tilstrebes nøkternhet i rettsreferatet, ikke minst når det er snakk om omtale av en avgjørelse som fremdeles ikke er rettskraftig.
Fremover har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.2 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 26. september 2018
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Nina Hernæs,
Sylo Taraku, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU