PFU-sak 18-175Innovasjon Norge mot E24

SAMMENDRAG:

«Slik kastet HR-avdelingen i Innovasjon Norge seg rundt i kulissene da Norges rikeste kvinne søkte et praktikantopphold i selskapet.»

Oppslagsbildet i artikkelen var av Innovasjon Norges sjef, Anita Krohn Traaseth.

Innledningsvis i brødteksten ble kildegrunnlaget for saken omtalt:

«E24 har fått innsyn i et omfattende materiale med telefonmeldinger og e-poster mellom Katharina Andresen og Innovasjon Norge, og interne e-poster i HR-avdelingen i et 90 sider langt dokument.

Om bakgrunnen for saken het det dessuten:

«Stillingen var ikke utlyst, og flere har stilt spørsmål ved om HR-avdelingen for stillingen eller gjorde et unntak for milliardærarvingen.»

Artikkelen var bygd opp som en tidslinje over hva som skjedde i forbindelse med at Katharina Andresen ble ansatt i Innovasjon Norge. Det ble fortalt når og hvordan Andresen kom i kontakt med Innovasjon Norge, og det ble referert til eposter som ble sendt, og hvem som var involvert i prosessen:

«Mars 2018: Traaseth i jury med Johan Andresen

(…)

10. april: Nytt Mette-Marit-arrangement

(…)

Dette er det første møtet mellom Traaseth og Andresen, og 23-åringen benytter anledningen til å fortelle at hun er på utkikk etter nye karrieremuligheter etter endt praktikantopphold i Ernst & Young i juni.

Traaseth anbefaler Andresen å se på praktikantmulighetene i Innovasjon Norge (…)

12. til 16. april: Ber Traaseth anbefale lederprofiler

(…)

30. mai: Plutselig behov flagges i HR

Ifølge Innovasjon Norge starter prosessen med stillingen som Andresen til slutt får, den 30. mai. Da flagget HR-avdelingen et uforutsett behov for å avlaste personen i avdelingen som jobber med praktikantstillinger (…)

31. mai: Andresen sender e-post til Traaseth

(…)

E-posten må ha blitt videresendt, for tre timer senere skriver Traaseths personlige assistent Eva Finseth en mail til kollega og Athina Holm Veberg, som jobber i avdelingen for praktikantstillinger (…)

E24 har ikke fått innsyn i eventuelle e-poster som fører til at Andresens henvendelse til Traaseth har havnet hos Eva Finseth, og hva som foregår de neste dagene etter Holm Veberg får e-post.

4. juni: Hektisk aktivitet innad HR-avdelingen

(…)

Selv om det er en person internt som har ansvar for internships, blir bare HR-direktør Yvonne Fosser koblet på henvendelsen fra Andresen. (…)

4. juni: HR-direktøren åpner for ekstraordinær praktikantplass

Parallelt jobber HR-medarbeiderne Athina Holm Veberg og Eva Finseth også med å håndtere henvendelsen. Tre personer i HR-avdelingen jobber med Andresen-henvendelsen, men rollene er uklare.

Holm Veberg sender en formell mail til Andresen og informerer om at praktikantordningen for 2018 er avsluttet, men at en ny runde kjøres i 2019.

Andresen skriver i en ny e-post at ’det var ikke slik jeg forsto det - henviser bare til en mail jeg fikk tidligere i dag (journ.anm. fra HR-direktør Yvonne Fosser):

‘Hei Katharina, send meg gjerne en søknad og din cv, så kan du ringe meg.’’

Fosser reagerer i løpet av et kvarter på at Andresen er blitt avvist, og gir en annen beskjed enn Holm Vebergs over e-post – det kan likevel være en mulighet for Andresen til å få et praktikantopphold, slik hun ønsker.

‘Hei Katharina, det har nok vært flere mailer på tvers her. Beklager dette.

Våre programmer er som Athina beskriver. Dersom det er en søknad om et internship ved siden av skolen kan det være muligheter.’

4. juni: HR-medarbeidere blir usikre på Fossers rolle

(…)

Mens det pågår forskjellige dialoger mellom ulike HR-arbeidere, svarer Andresen Fosser at hun har tatt pause fra studier.

Andresen sier åpent til HR-direktøren at hun er ‘litt usikker på om ‘min situasjon’ faller innenfor deres søknads krav’.

Idet Andresen forteller at hun ikke skal ta studier til høsten, blir det klart for HR-direktør Fosser at Andresen uansett er utelukket fra praktikantstillingene.

Det

5. juni: En ny mulighet åpner seg for Andresen

(…)

6. juni: Ny runde i HR for Andresen-henvendelsen

Det er onsdag og den syvende dagen siden Andresen henvendte seg til Traaseth.

Nå er det et akutt behov i HR-avdelingen for folk, ifølge Innovasjon Norge. Derfor får Andresen-henvendelsen en ny runde i HR-avdelingen, hvor rekrutteringsansvarlig Anette Matre kobles på.

(…)

13. juni: Første jobbintervju

(…)

18. juni: Referanse – tidligere Innovasjon Norge-direktør

Andresen sender fem dager etter det første jobbintervjuet over en CV til rekrutteringsansvarlig Anette Matre. Andresen sender ikke over søknad, slik HR-direktør Yvonne Fosser først etterspurte 4. juni.

(…)

19. juni: Andre jobbintervju – tilbud samme dag

Internt i HR-avdelingen er det akutte behovet som Andresen skal fylle nå definert til ti måneder, utenfor lovens krav på seks måneder som .

(…)

19. juni: ‘Så tilpasser vi oss tilsvarende’

I e-posten står det ingenting om et akutt uforutsett behov som Andresen skal bidra til å fylle. Tvert imot er arbeidsoppgaven vidt definert, og Innovasjon Norge strekker seg langt for å tilby Andresen stor fleksibilitet. (…)

Innovasjon Norge har tidligere sagt at Andresen skulle avlaste én person i HR-avdelingen med oppgaver som er knyttet til internship.

Men i e-posten står det at Andresen kan avtale for de påfølgende ukene ‘hvordan og når du jobber direkte med Athina/Johanna, og evt med meg om det er aktuelt’.

Fredag 22. juni: Kritikken kommer

Denne fredagen pryder Andresen forsiden av med et langt intervju om hennes karriere, hvor det kommer frem at hun skal være i Innovasjon Norge det neste året. (…)

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth forteller at stillingen ikke ble utlyst, men at stillingen er en såkalt administrativ ansettelse på seks måneder.

Mellom onsdag 20. juni og fredag 22. juni endrer Innovasjon Norge kontraktskissen fra ti måneders varighet til seks måneders varighet.

(…)

Noe tid etter får Andresen oversendt et kontraktsforslag på seks måneders varighet. Det står ingenting i arbeidskontrakten om at det er en administrativ ansettelse etter statsansatteloven, som Traaseth viste til med lenke på Twitter, men det står at det er en ordinær midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14–9.

En behovsanalyse som bekrefter at det er et umiddelbart behov for arbeidskraft blir utarbeidet rundt samme tid, men behovsanalysen er ikke datert.

Fredag kveld melder E24 at Norges rikeste kvinne er blitt ansatt i Innovasjon Norge uten at stillingen er blitt offentlig utlyst etter hovedregelen som gjelder statlige selskaper.

Innovasjon Norge avviste tirsdag 26. juni at statsansatteloven gjelder det statlige selskapet. I motsetning til resten av det offentlige, hevder selskapet at kravet om offentlig utlysning ikke gjelder Innovasjon Norge.

28. juni: Andresen signerer kontrakten

(…)

29. juni: Styremøte

(…)

Fredag orienterer Traaseth styret om den kontroversielle ansettelsen av Andresen (…).»

Nederst i artikkelen var det lagt inn en video der Anita Krohn Traaseth uttalte seg kort til mediene etter styremøtet. Over videoen sto det:

«Styremøtet starter klokken 10.00 fredag ettermiddag. Traaseth kom inn bakveien.»

«Flere reagerte da Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseths venninne Yvonne Fosser suste forbi 88 søkere på fire dager og fikk HR-direktørjobb med millionlønn.»

Artikkelens hovedbilde var av Anita Krohn Traaseth, og innfelt i bildet var det et mindre Instagram-bilde av Krohn Traaseth og Yvonne Fosser. I bildeteksten sto det:

«ANSATTE VENNINNEN: Yvonne Fosser (innfelt, til høyre) fikk jobben som HR-direktør i Innovasjon Norge av Anita Krohn Traaseth i 2015.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Ansettelsen provoserte flere av Traaseths kolleger i det statlige selskapet, men også flere av de tyngst kvalifiserte søkerne til stillingen, som sier de aldri ble innkalt til intervju.

Da Fosser fikk jobben i starten av 2015, hadde hun i flere år hatt en nær relasjon til Traaseth, ifølge kildeintervjuer, foto og meldinger i sosiale medier.

Jobben som HR-direktør ble offentlig utlyst, men flere av søkerne opplevde den lynraske prosessen som en ren formalitet:

• Torsdag 15. januar utløp søknadsfristen, og det forelå 90 søknader. Da hadde den første intervjurunden allerede startet.

• Så fikk rekruttererne det travelt: I løpet av de neste dagene var Fosser blant syv personer som var inne til førstegangsintervju, og fire som returnerte til annengangsintervju.

• Onsdag 21. januar, fire virkedager etter stillingens søknadsfrist, hadde Yvonne Fosser utkonkurrert 88 søkere og var inne til sitt tredje og siste intervju som én av to finalekandidater. Senest to dager i forveien ble det fortsatt avholdt førstegangsintervju, får E24 opplyst.

• januar ble Fosser offisielt annonsert som Innovasjon Norges nye HR-direktør.»

Under mellomtittelen «Kaller Traaseth ‘venn’» het det:

«Måneder før ansettelsen holdt Fosser og Traaseth foredrag sammen. De er før og etter ansettelsen avbildet på reise til utlandet, skitur, middag og fest.

I et innlegg på Facebook omtaler Fosser Traaseth som ‘en venn’.

De to er også tidligere kolleger fra Hewlett Packard Norge, hvor Traaseth var administrerende direktør mens Fosser var HR-sjef.»

Videre het det under mellomtittelen «’Skinnprosess’»:

«E24 har kartlagt alle de 90 søkerne og snakket med et titalls kandidater.

Minst 15 hadde tunge HR- og lederstillinger i store norske og internasjonale selskap og organisasjoner på CV-en.

Flere stusset over at de, gitt sine kvalifikasjoner, aldri hørte et ord tilbake fra rekrutteringsselskapet.

Noen reagerte svært sterkt på prosessen, og bruker beskrivelser som ‘skinnprosess’, ‘pro forma’ og ‘avtalt spill’.

E24 har også snakket med en rekke kilder i miljøet rundt Traaseth og Fosser som reagerte på ansettelsen.

– Ingen skjønte hvordan Yvonne Fosser fikk stillingen, sier en kilde.»

Under mellomtittelen «Ble advart» opplyste E24:

«Styret ble ikke orientert om Traaseths direktørvalg, ifølge tre kilder som satt i ulike posisjoner i Innovasjon Norge.

Å involvere styret i slike ansettelser var ikke formelt pålagt, men likevel helt naturlig for en sjefsjobb av dette kaliberet, og dessuten viktig for å bevare tilliten til administrerende direktør, ifølge disse personene.

Traaseth ga likevel muntlig beskjed til noen før ansettelsen ble offentliggjort. Ifølge E24s opplysninger ble hun ved minst én anledning advart mot å velge Fosser, grunnet de nære koblingene.»

Det fremgikk at Krohn Traaseth var kontaktet for kommentar til saken, men i stedet uttalte kommunikasjonsdirektøren seg. Det ble henvist til dokumentasjon på «en lovlig og ryddig prosess», og «helt ordinære ansettelsesprosesser», samt innstillingen fra rekrutteringsselskapet Visindi, som E24 hadde fått tilgang til.

Heidi Wiggen, partner i rekrutteringsselskapet Visindi som ble brukt, bekreftet at Fosser var blant de to som sto igjen til slutt, og at prosessen gikk raskt, etter ønske fra Innovasjon Norge. Hun avviste også påstander om at det handlet om en proforma-prosess:

«Hun avviser at prosessen kun var en formalitet.

– Flere søker sier også at de reagerte på å ikke bli kalt inn til noe intervju, gitt deres høye kvalifikasjoner?

– Det må man også leve med i slike prosesser, det var en vurdering basert på den kravprofilen som lå der.

– Hvorfor var Fosser blant de to best egnede til stillingen?

– Det var ut ifra en samlet, omfattende vurdering, hvor man også ville finne kandidaten som ville passe best sammen med resten av lederteamet, forklarer Wiggen.»

Artikkelen var for øvrig utstyrt med flere bilder hentet fra sosiale medier av Traaseth og Fosser sammen i ulike settinger.

«Arbeidsrettsekspert reagerer på hvordan Traaseths venninne fikk direktørstilling.»

Arbeidsrettseksperten uttalte:

«– Vennskapsbåndene mellom HR-direktøren og Traaseth bidrar ikke til å styrke tilliten til at den beste kandidaten har fått jobben. Den raske rekrutteringsprosessen styrker heller ikke tilliten til at rett person er ansatt, sier arbeidsrettsekspert Thor-Arne Wullum i SBDL til E24.»

Videre het det:

Under mellomtittel «Til finaleintervju på fire dager», ble det referert til at andre søkere mente de aldri fikk noen «reell sjanse» og at det var «avtalt spill». E24 gjenga samtidig at dette ble avvist av rekrutteringsbyrået og Innovasjon Norge, men at andre hodejegere og rekrutteringsselskaper også reagerer på tidsbruken. Arbeidsrettseksperten ble i denne sammenheng sitert slik:

«- En så rask prosess eksponerer nettopp for kritikk, blant annet om proforma prosess, mener Wullum. – Dette er egentlig litt synd, for det kan jo være at Fosser faktisk var den best kvalifiserte søkeren, fortsetter han.

E24 har fått bekreftet at Fosser av inne til sitt avsluttende finaleintervju 21. januar 2015, fire virkedager etter søknadsfristen til stillingen. På disse dagene jobbet Innovasjon Norge seg ned fra 90 søknader.

Fosser ble offisielt annonsert som ny HR-direktør 30. januar.»

Det ble også opplyst at Innovasjon Norge ikke ville uttale seg om «hvorfor de hadde det så travelt».

Videre ble det igjen referert til ansettelsen av Katharina Andresen, og at Innovasjon Norges sjef i den sammenheng var «raskt ute på Twitter og viste til , som åpner for unntak fra lovkravet om offentlige utlysninger dersom den ansatte skal avlaste et akutt behov i selskapet i inntil seks måneder». Det het også:

«Senere har Innovasjon Norge gått tilbake på at denne loven gjelder dem. Og det stemmer, opplyser Næringsdepartementet til E24.

Dette betyr også at ansettelser i Innovasjon Norge ikke må formelt behandles i innstillingsråd og ansettelsesråd, forklarer Wullum.»

KLAGEN:

Klager er Innovasjon Norge som mener E24 har brutt god presseskikk av flere grunner. For det første fordi nettavisen identifiserte fire medarbeidere i Innovasjon Norges HR-avdeling i omtalen av ansettelsen av Katharina Andresen.

Klager skriver: «Vi mener dette er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 og 4.7. Vår oppfatning er at navnene på våre medarbeidere ikke har offentlighetens interesse. De navngitte medarbeiderne er konsulent, rådgivere og avdelingsleder i Innovasjon Norge, bare en av dem har lederansvar, som avdelingsleder.» Slik klager ser det, kan navngivningen ikke begrunnes i et «berettiget informasjonsbehov», og klager opplyser at de omtalte har opplevd omtalen belastende. Etter klagers mening peker omtalen på klanderverdige forhold, noe som underbygges gjennom bruken av ord som «innsidespill», «skinnprosess» etc.

Av klagen fremgår det at kommunikasjonsdirektøren i Innovasjon Norge kontaktet ansvarlig redaktør etter publiseringen og ba om at navnene ble fjernet, men at henstillingen ble avvist, blant annet med henvisning til at saken har offentlig interesse (se vedlegg 2 for innholdet i korrespondansen).

Videre reagerer Innovasjon Norge på E24s fremstilling av ansettelsen av HR-direktør. I denne sammenheng viser klager til punktene i Vær Varsom-plakaten som handler om kildebruk og kontroll av opplysninger (3.1, 3.2), saklighet og omtanke (4.1), skillet mellom kommentar og fakta (4.2) og dekning for titler etc. (4.4).

Klager skriver: «Omtalen er etter vårt syn på flere punkter basert på feil bruk av fakta og er spekulativ. Blant annet skriver nettstedet: ‘E24 har fått bekreftet at Fosser var inne til sitt avsluttende finaleintervju 21. januar 2015, fire virkedager etter søknadsfristen til stillingen. På disse dagene jobbet Innovasjon Norge seg ned fra 90 søknader.’ E24 har ikke dekning for å hevde at Innovasjon Norge har jobbet seg ned fra 90 søknader på fire dager. Stillingen ble utlyst etter styremøtet 18. desember med søknadsfrist 15. januar, og Fosser fikk et jobbtilbud 28. januar.»

Etter klagers mening er tittelen «Traaseth ga direktørjobb til venninne – informerte ikke styret» og vinklingen i publiseringen «svært spekulativ». Klager skriver: «E24 har fått tilgang til intern informasjon fra 2015 som dokumenterer at denne ansettelsen er gjennomført i tråd med retningslinjer og via ekstern rekrutteringspartner som innstilte Fosser som en av to toppkandidater. At Fosser og Krohn Traaseth er tidligere lederkolleger, er kjent informasjon. Fosser opplyste også om sin arbeidsrelasjon med Krohn Traaseth allerede i søknaden til Innovasjon Norge, og det ble informert på allmøte i Innovasjon Norge om at de var tidligere lederkolleger, da hun tiltrådte.» (Se for øvrig vedlegg 6 for korrespondanse mellom redaksjon og klager om publiseringen.)

Når det gjelder påstanden om at E24 har brukt feil fakta, viser klager til en rekke momenter i publiseringene (se opplisting nedenfor). Klager innvender i denne sammenhengen også at E24 har basert mye av omtalen på anonyme kilder, «uten at E24 viser at en identifisering ville komme i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson». Slik klager ser det, har E24 gitt en «skjev og unyansert framstilling av fakta i saken», og også blandet sammen fakta og kommentarer slik at helheten gir et ukorrekt bilde.

Innvendinger til artikkelen «E-poster viser innsidespillet i Innovasjon Norge»:

• fremstilling av at Innovasjon Norge har en egen avdeling for praktikantstillinger, noe som er feil.

• fremstilling av at E24 ikke har fått innsyn i alle e-poster, at Innovasjon Norge holder tilbake informasjon; det fremstår som om det har skjedd noe «som fører til at Andresens henvendelse til Traaseth har havnet hos Eva Finseth». Klager skriver: «Eva Finseth er (…) administrerende direktørs personlige assistent. Det betyr blant annet at hun leser og svarer på e-post som er stilet til Krohn Traaseth, slik alminnelig praksis er for ledere som har personlig assistent.»

• påstanden: «Dette er den mest hektiske dagen med e-poster på kryss og tvers i HR-avdelingen.» Klager skriver: «Fremstillingen er egnet til å skape et inntrykk av at det skjedde noe helt ekstraordinært denne dagen. Det er ikke tilfelle.»

• ingen grunnlag for påstanden «HR-direktøren åpner for ekstraordinær praktikant-plass», da det ikke var en slik stilling, men en administrativ stilling.

• feil om hvor mange som jobbet med saken og at Eva Finseth jobber i HR-avdelingen.

• at rollene var uklare, er en udokumentert påstand.

• det oppsto ikke noe akutt behov for folk i HR-avdelingen 6. juni.

• E24 blander sammen fakta når det påpekes at Andresen ikke sendte over søknad slik Fosser hadde bedt om. Det var ikke behov for søknad til stillingen.

• tendensiøs fremstilling av stillingen Andresen ble tilbudt og kontrakten

• omtalen av om statsansatteloven gjelder Innovasjon Norge.Klager skriver: «Redaksjonen velger aktivt å skape tvil ved fakta. Innovasjon Norge er ikke omfattet av statsansatteloven. Innovasjon Norge er et særlovsselskap, og statsansatteloven gjelder ikke for selskapet.»

Innvendinger til artikkelen «Traaseth ga direktørjobb til venninne – informerte ikke styret»:

• ukritisk kildebruk og utstrakt bruk av anonyme kilder, som også kommer med «grove anklager».Klager skriver: «E24 velger å slippe til personer som får komme med sin vurdering, uten noen forbehold, og uten at leseren får noen mulighet til å vite hvilke egne interesser disse har i saken. Det er ikke klart hvorfor disse kildene skal være anonyme.»

• feil og spekulativ fremstilling av ansettelsesprosessen.Klager skriver: «Det er ikke uvanlig i denne typen ansettelsesprosesser at man vurderer kandidater løpende ettersom søknadene kommer inn. Det gjelder særlig der det er viktig å få på plass rett person raskt, som var tilfelle i Innovasjon Norges situasjon, fordi selskapet skulle gjennom en omfattende nedbemanningsprosess. Det er også full anledning til å sette i gang intervjurunder før søknadsfristen er gått ut. Det viktige er at alle kandidatene blir gjenstand for en lik vurdering. For å sikre det brukte Innovasjon Norge rekrutteringsselskapet Visindi.»

• sår tvil om Yvonne Fossers kompetanse

• feil å påstå at Krohn Traaseth og Fosser er venninner, mangelfull dokumentasjon. Klager skriver at E24 baserer seg kun på «anonyme kilder og fortolkning av meldinger og bilder i sosiale medier. Utsagnet stemmer ikke. I sosiale medier finnes det flere bilder av Anita Krohn Traaseth sammen med Yvonne Fosser, akkurat som det finnes bilder av Krohn Traaseth sammen med en rekke andre personer hun har jobbet med og jobber med. Det betyr ikke at Krohn Traaseth har en nær relasjon som kan klassifiseres som vennskap til alle disse menneskene. Bildeteksten til et av bildene viser også at det er andre gang Fosser og Krohn Traaseth gjør noe sammen etter åtte år som kollegaer.»

• påstanden «Så fikk rekruttererne det travelt:…» er en udokumentert påstand fra E24

• påstanden om at styret ikke ble orientert om direktørvalget.Klager skriver: «Den eneste ansettelsen styret i Innovasjon Norge er ansvarlig for, er administrerende direktør. Det foreligger retningslinjer for hvordan administrerende direktør involverer styret i organisering og valg av nøkkelroller i selskapet. Traaseth la frem ny organisering og nøkkelroller i styremøtet i desember 2014, og det la grunnlaget for lederrekrutteringer. Det hører til unntakene at styret er direkte involvert i andre ansettelsesprosesser eller informert om kandidater. Verken hos Innovasjon Norge eller i andre, tilsvarende virksomheter er det vanlig.»

Innvendinger til artikkelen «– Har gått uvanlig raskt»:

• tendensiøs fremstilling som ikke er faktabasert, men heller feilaktig.Klager viser til at Krohn Traaseth og Fosser ikke er venninner og skriver: «E24 har med dette fått ekspertene til å uttale seg på bakgrunn av en feil fremstilling av saken.»

• bruker anonyme kilder for å forsterke inntrykket av at styret skulle vært orientert

• spekulative påstander og vinklinger basert på anonyme kilder

• bevisst sammenblanding å trekke inn andre stillinger når det opplyses at HR-stillingen ble offentlig utlyst «i motsetning» til disse andre.Klager skriver: «Det er ingen sammenheng mellom ansettelsen av HR-direktør og Katharina Andresen, og det handler om ansettelser på fullstendig ulikt nivå og med totalt forskjellig ansvar og omfang.»

• feil om søknads-/ansettelsesprosessen

TILSVARSRUNDEN:

E24 mener å ha jobbet i kjernen av sitt samfunnsoppdrag i publiseringene om Innovasjon Norge, og at journalistikken har vært grundig.

Hva gjelder navngivningen, som klager har reagert på, mener E24 at hovedregelen er at «alle som omtales som hovedregel omtales med navn».

E24 skriver: «Det handler dypest sett om å gjøre journalistikken mest mulig korrekt og informativ for leserne. Det er altså ikke slik at vi i denne sammenheng har identifisert noen - men vi har unnlatt å anonymisere. Og skal man anonymisere noen, må det foreligge gode grunner for det. Det er her punkt 4.7 i Vær varsom-plakaten kommer til anvendelse. VVP sier at man skal være varsom med bruk av navn og bilde i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. I slike saker er det journalistiske hovedprinsippet gjerne motsatt: Her anonymiserer vi inntil det foreligger gode grunner for å identifisere. Men da snakker vi om grove klanderverdige forhold, straffesaker, tiltaler eller lignende. Omtalen som denne PFU-klagen retter seg mot, handler på ingen måte om slike forhold.»

E24 fortsetter: «Her snakker vi om en ansettelse i et statseid selskap, hvor det fra flere forhold rettes kritikk mot ansettelsen og prosessen. Men at noe får kritikk betyr selvsagt ikke at det er et klanderverdig forhold som omfattes av punkt 4.7 - langt mindre straffbart. Og det er selvsagt ikke slik at kritikk mot prosesser eller ansatte i det offentlige utløser noe krav om anonymisering.»

Slik E24 ser det, må den påklagede publiseringen også ses i lys av andre publiseringer knyttet til den omtalte ansettelsesprosessen. E24 mener saken hadde offentlig interesse, og at det var «naturlig (…) å lage en sammenstilling og tidslinje på hvordan denne prosessen faktisk fant sted». E24 skriver: «Når vi skal omtale den prosessen, er det naturlig også å omtale personene som var involvert i den. Ikke minst fordi nettopp den brede involveringen og antall personer var et poeng i seg selv. Samtidig - og det er verdt å merke seg - det er ingen i denne saken som retter noen uttalt kritikk mot de omtalte personene. Publiseringen er en ren faktabasert beskrivelse av prosessen. Og navnene deres står å lese i dokumentasjon og dokumenter som vi har fått fra Innovasjon Norge selv, gjennom våre innsynsbegjæringer.»

Om klagen generelt, skriver E24 også: «Vi opplever store deler av klagen mer som et forsøk på å skille ut nær sagt setning for setning og forsøke å finne noe som isolert sett kan framstå som feil. Det er en interessant øvelse, men klagen blir ikke mer riktig av den grunn. Tidvis forholder klagepunktene seg heller ikke til virkeligheten, eller INs egne beskrivelser. Dette gjør klagen noe rotete - hvor IN trekker ut enkeltsetninger, uten å forholde seg til det som står å lese rett før eller rett etter.»

E24 påpeker: «Klager bruker også mye plass på å informere om sakens fakta, som om disse ikke står saken. Men alt fins i publiseringene - bare ikke i akkurat den ene setningen som trekkes fram.»

Når det gjelder omtalen av ansettelsen av HR-direktør, mener E24 at klager «later til å mene at to forhold - som ikke utelukker hverandre - ikke begge kan være riktig». E24 viser til at det av omtalen fremgår det at søknadsfristen utløp 15. januar, og at Yvonne Fosser ble presentert 30. januar, og at det var 90 søknader ved søknadsfrist 15. januar. Videre at Fosser var inne til avsluttende finaleintervju fire virkedager senere, 21. januar.

E24 skriver: «Det vil si at man fra søknadsfrist og 90 søknader i løpet av fire dager står igjen med to kandidater i finalen.» «Opplysningen om at finaleintervjuet fant sted 21. januar er blant opplysningene E24 fikk fra Visindi, som gjorde oppdraget for Innovasjon Norge. IN har forøvrig ikke bestridt verken dette eller annet da selskapet fikk artikkelen til gjennomlesing. Det framstår noe absurd at klager nå prøver å så tvil om opplysninger som kommer fra dem selv eller selskapets leverandører. Det er også verdt å merke seg at IN i denne avsluttende runden før publisering ikke hadde noen innsigelser eller kommentarer til vår sak.»

Videre avviser E24 at det å omtale Traaseth og Fosser som venninner er spekulativt.

E24 viser til kildene og opplysningene som utgjør grunnlaget for beskrivelsen i publiseringene, samt at Fosser selv har omtalt Traaseth som en venn (se skjermdump i vedlagte tilsvar). E24 skriver: «Spørsmålet her har vært hvordan man håndterer vennskap i jobbsammenhenger - for eksempel ved ansettelsesprosesser. At vennskapet i utgangspunktet kommer fra en jobbrelasjon gjør det ikke mindre relevant for en slik håndtering. Kanskje tvert i mot - særlig når vi snakker om en ansettelsesprosess som dette.»

For øvrig kan E24 heller ikke se at klager direkte avviser påstanden, og påpeker også at Innovasjon Norge «ble stilt mange spørsmål, var tilbudt intervju - og fikk lese gjennom hele teksten på forhånd, uten ytterligere innsigelser eller kommentarer».

Etter E24s mening tar klager dessuten feil når det påstås at store deler av artiklene er basert på anonyme kilder. E24 opplyser at publiseringene bygger på «offentlig tilgjengelig informasjon, gitt via innsyn og forespørsler til Innovasjon Norge, opplysninger fra rekrutteringsbyrået Visindi – eller som aktørene selv har publisert i sosiale medier. Samt intervjuer og synspunkter fra intervjuobjekter». Det tilføyes også at de påklagede publiseringene inngår i en større kontekst av flere publiseringer om saken.

Slik E24 ser det, fremgår det av publiseringen hvilke og hvordan anonyme kilder er brukt. Det vises til opplysningene om at redaksjonen kartla de 90 søkerne til HR-direktørstillingen, og snakket med «et titalls kandidater», der minst «15 hadde tunge HR- og lederstillinger i store norske og internasjonale selskaper og organisasjoner». I tillegg at E24 snakket med «en rekke kilder i miljøet rundt Traaseth og Fosser».

E24 kommenterer: «I vårt særdeles grundige kildearbeid forsøkte vi å få noen til å stille seg bak noe av kritikken med fullt navn, men det var det ingen som ønsket. Særlig vanskelig var det for kilder med en eller annen form for relasjon til Innovasjon Norge, og som fryktet at slik kritikk kunne få konsekvenser for denne relasjonen. Vi har gjort strenge vurderinger av hvilke kilder som har fått bidra til saken, men kommet til at noen av opplysningene og noe av kritikken har vært så viktig at den var riktig å ta med. Disse har brakt fram vesentlig informasjon og merknader om en ansettelsesprosess i et offentlig selskap, som nettopp skal og må tåle denne formen for kritisk søkelys.»

E24 påpeker også: «Vi har ikke basert omtalen på enkeltstående kilder, men snakket med et betydelig antall. Dette er ikke spekulasjoner eller beskrivelser fra én eller to personer. Og alle opplysningene som er brukt stammer fra flere uavhengige kilder.»

Når det gjelder listen med innvendinger mot publiseringene, mener E24 det handler mye om «flisespikkeri, semantikk og mer eller mindre bevisst villedning fra klager». E24 erkjenner imidlertid: «På enkelte av punktene kan vi også erkjenne at vi også kunne ha valgt andre formuleringer, uten at det medfører noen brudd på god presseskikk.»

For eksempel innrømmer E24 at det «selvsagt [er] korrekt at Innovasjon Norge ikke er omfattet av statsansatteloven, men følger arbeidslivets øvrige regler som et særlovselskap». E24 fortsetter: «Her er det imidlertid verdt å merke seg at denne misforståelsen også ble skapt fordi direktør Traaseth selv - blant annet i sosiale medier - viste til regelverket for ansettelser i staten. Det fritar likevel selvsagt ikke redaksjonen fra vårt ansvar for å undersøke fakta og publisere korrekt informasjon. Derfor vil vi i etterpåklokskapens lys gå gjennom også disse avsnittene for å se om vi kan justere formuleringene noe.»

E24 avviser imidlertid at det er gitt en feilaktig fremstilling, bortsett fra at Finseth et sted ble omtalt som HR-medarbeider. E24 anser imidlertid dette som en mindre betydelig feil, og opplyser at feilen vil bli justert og rettet.

I sin avvisning av klagers liste av innvendinger mot artikkelen om ansettelsen av Katharina Andresen, skriver E24 blant annet:

• «Vi skriver at de omtalte personene jobber i avdelingen som håndterer praktikantstillinger.»

• «Det er selvsagt relevant informasjon hvor mange som jobbet med denne ansettelsen - inkludert toppsjefens personlige assistent.»

• «Vi har ikke skrevet om normale dager i HR-avdelingen, men beskrevet en prosess - hvor den omtalte dagen altså er den mest hektiske for nettopp denne prosessen.»

• «Det er godt dokumentert at HR-direktøren åpner for en ekstraordinær praktikantplass. Her er det bare å vise til setningen som avslutter avsnittet, signert nevnte HR-direktør (…)»

• «Vi skriver ikke at behovet oppstod juni, vi beskriver at det nå er et akutt behov - etter at det ble identifisert 30. mai og vedtatt noen dager senere. Dette står å lese andre steder i saken, og det er merkelig når IN mener vi ikke har sjekket dette.»

• «Vår beskrivelse av stillingen og arbeidsoppgavene er ikke tendensiøse, men faktabaserte og utfra Innovasjon Norges egne beskrivelser.»

Slik E24 ser det, var det også grunnlag for å karakterisere rollene ved ansettelsen av Katharina Andresen som uklare, «all den tid et usedvanlig høyt antall mennesker blir involvert i en meget begrenset og liten midlertidig ansettelse».

Hva gjelder listen av innvendinger mot omtalen av ansettelsen av HR-direktør, avviser E24 denne og at fremstillingen er tendensiøs. E24 mener omtalen er faktabasert, og skriver blant annet:

• «Dette er ingen ladet fremstilling, men en faktabasert fremstilling av prosessen.»

• E24 viser også til at det er «flere kilder i saken som begrunner hvorfor Fosser ble valgt. Blant disse rådgiverne som gjennomførte selve rekrutteringen».

• «Her kan man selvsagt diskutere ordvalget, men da er vi på vei inn i en semantisk diskusjon heller enn en etisk refleksjon. Det er uansett godt belegg for å skrive at rekruttererne hadde det travelt.»

• «Her leser også klager noe som ikke står skrevet i teksten. (…) E24 har ikke hevdet at Fosser ikke har relevant erfaring, eller at hun alene er valgt ut på grunn av relasjonen til Traaseth. Men vi har omtalt denne relasjonen.»

Utover dette ber E24 utvalget merke seg «at klager selv valgte å ikke bidra i særlig grad til saken, eller belyse den ved å la seg intervjue eller svare på spørsmål».

Klager påpeker at pressen har rett til å informere og avdekke kritikkverdige forhold, og at det ikke er dette klagen handler om. Klager tilføyer imidlertid at det også er en forutsetning at pressen må «stille høye krav til egen nøyaktighet og etterrettelighet».

Klager fastholder at deres ansatte ikke skulle vært navngitt, og stiller spørsmål ved E24s argumentasjon for det motsatte, ettersom avisen samtidig forsvarer bruken av anonyme kilder når det fremsettes «sterk kritikk mot den samme virksomheten».

Etter klagers mening har E24 ikke begrunnet bruken av anonyme kilder, bortsett fra at disse ikke ønsket å stille seg bak kritikken med fullt navn. Klager skriver: «For medarbeiderne i Innovasjon Norge eksisterte ikke noe slikt valg. Det valget tok E24 for dem.»

Klager skriver også: «I denne sammenhengen kan det være interessant å merke seg at flere andre medier omtalte den samme saksgangen som E24, og samtlige valgte å la være å gjengi navnene på medarbeidere som ikke var i overordnede posisjoner.»

For øvrig mener klager at «E24 velger å tolke punkt 4.7 i VVP som om det bare gjelder kriminelle forhold», og klager «ser fram til PFUs vurdering av dette».

Klager ber også PFU vurdere E24s bruk av sosiale medier som kildegrunnlag: «Omtalen av ansettelsen av Yvonne Fosser er i hovedsak basert på anonyme kilder og bilder fra Instagram.» Klager viser også til at E24 i sitt tilsvar, har «unnlatt å ta med informasjon under det ene bildet hentet fra Instagram som er brukt i artikkelen, der Krohn Traaseth skriver: ‘I 8 år har vi jobbet sammen, men dette er faktisk andre gang vi to møtes utenfor jobbsammenheng.’»

For øvrig skriver klager: «E24 fremholder at vår klage på en lang rekke feil i framstillingen framstår som ‘et forsøk på distraksjon med klagepunkter som bærer preg av ‘cherrypicking’. Vi ser fram til en vurdering av hvordan dette harmonerer med pressens plikt til å gjengi fakta korrekt i enhver artikkel, slik det framgår av Vær Varsom-plakaten.»

E24 viser i all hovedsak til sitt første tilsvar når det gjelder spørsmålet om anonymisering: «I denne saken vil det naturlige utgangspunktet være å omtale aktørene med navn, og vi finner ingen grunn til å anonymisere dem. (…) Når IN sammenligner vår bruk av anonyme kilder med at vi skal ha tatt et valg for INs ansatte blir det smått spesielt.»

Hva gjelder kildebruken, vises det også til første tilsvar. E24 innvender imidlertid: «INs påstand om at informasjonen under bildet ikke er med i saken, er jo beviselig feil (…).» (se skjermdump i tilsvaret, vedlegg)

For øvrig skriver E24: «Selvsagt skal pressen gjengi fakta korrekt i enhver artikkel, men vårt poeng handler om at IN i sin klage plukker ut enkeltsetninger fra artikler og ser på dem helt frakoblet kontekst og resten av artikkelen. Altså har klager anført mangler som framkommer andre steder i samme artikler. I vårt vokabular er det cherrypicking.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

E24 omtalte i slutten av juni (2018) prosessen som førte til at Innovasjon Norge ansatte Katharina Andresen i en administrativ stilling. En uke senere fulgte E24 opp med to artikler om ansettelsen av ny HR-direktør i 2015. I artiklene ble det blant annet påstått at Innovasjon Norge-sjef, Anita Krohn Traaseth, ansatte sin venninne, og at ansettelsesprosessen gikk uvanlig raskt.

Klager er Innovasjon Norge som mener E24 har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Etter klagers mening var det verken omtenksomt eller berettiget å navngi medarbeidere i HR-avdelingen i artikkelen om ansettelsen av Katharina Andresen. Videre mener klager det ikke er dekning for å påstå at Traaseth og HR-direktøren er venninner. Slik klager ser det, har E24 også publisert flere andre feilaktige opplysninger. Klager mener dessuten at fremstillingen er tendensiøs og spekulativ, og det stilles spørsmål ved kildebruken. Slik klager ser det, har E24 ikke begrunnet bruken av anonyme kilder, og også blandet sammen fakta og kommentarer.

E24 mener omtalen av ansettelsesprosessene hadde offentlig interesse, og at det var naturlig å navngi de omtalte. E24 bemerker at det ikke rettes «noen uttalt kritikk» mot de navngitte. Slik E24 ser det, har journalistikken og fremstillingen vært grundig og faktabasert. E24 viser til flere kilder, og at det er gjort «strenge vurderinger av hvilke kilder som har fått bidra». Slik E24 ser det, bidro de anonyme kildene med vesentlig informasjon som det var riktig å ta med. E24 avviser at det er publisert feil av betydning, men erkjenner at redaksjonen på enkelte punkter kunne ha formulert seg annerledes. Redaksjonen opplyser også at klager fikk flere spørsmål, ble tilbudt intervju og også fikk lese den ene artikkelen før publisering, men uten å ha noen innsigelser.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at E24s omtale er basert på flere typer kilder, både skriftlige og muntlige, og åpne og anonyme. Sistnevnte har klager reagert spesielt på. Slik utvalget ser det, er bruken av anonyme kilder akseptabel, blant annet fordi E24 har gitt opplysninger om disse som underbygger deres troverdighet. Opplysningene bidrar dessuten til at publikum også kan vurdere informasjonen. I tillegg bygger E24 ikke omtalen utelukkende på de anonyme kildene.

Etter utvalgets mening var det også akseptabelt å navngi medarbeidere i omtalen av prosessen som førte til ansettelsen av Katharina Andresen. Utvalget forstår at det kan oppleves ubehagelig, i lys av de kritiske spørsmålene som var stilt til ansettelsen. Samtidig konstaterer PFU at E24 verken retter direkte kritikk mot de omtalte eller konkluderer med at det er begått feil. I publiseringen forsøker E24 derimot å peke på fakta om prosessen, etter at redaksjonen har gått gjennom relevant kommunikasjon mellom partene.

Utvalget merker seg imidlertid at E24 ikke bare omtaler rene fakta, men bruker enkelte formuleringer som kan oppleves noe kommenterende. Etter utvalgets mening handler det likevel ikke om en sammenblanding av faktiske opplysninger og kommentarer, som punkt 4.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) omtaler.

PFU mener E24 heller ikke har gått lenger enn det er dekning for, jf. punkt 4.4 i VVP. Slik utvalget ser det, måtte E24 kunne karakterisere relasjonen som et vennskap ut fra de presenterte opplysningene. Synliggjøringen av hva E24 baserte påstanden på, gjorde dessuten at også publikum selv hadde mulighet for å vurdere relasjonen. Som utvalget har påpekt tidligere, er det dessuten akseptabelt med en viss forenkling eller spissing i det journalistiske språket.

Utvalget minner likevel om viktigheten av å tilstrebe en mest mulig presis og korrekt fremstilling, jf. punkt 3.2 i VVP. Det er sentralt å kontrollere opplysningene, og også rette opp, når feil inntreffer, jf. punkt 4.13 i VVP. Dette er viktig for å skape tillit til journalistikken.

Utvalget merker seg at E24 også har erkjent at noen formuleringer kunne vært annerledes, og at det er publisert upresisheter og mindre feil, som er eller vil bli gjennomgått og eventuelt korrigert. PFU legger til grunn at det følges opp.

For øvrig kan utvalget ikke se at det er dokumentert feil om ansettelsesprosessen av HR-direktøren, selv om enkelte formuleringer og titler gir en forenklet versjon av fakta. I denne sammenheng mener utvalget det også må legges vekt på at Innovasjon Norge fikk hele den første artikkelen til gjennomlesing før publisering, uten å komme med innvendinger. Utvalget merker seg også at både klager og rekrutteringsselskapet har fått anledning til å kommentere ansettelsen.

E24 har ikke brutt god presseskikk.

1. 1.
   oktober 2018

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Hernæs,

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim

Klage med samtykke