PFU-sak 19-036NN og ZZ mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte 14. desember 2019 en artikkel om det kommunale foretaket Omsorgsbygg og en rapport fra kommunerevisjonen.

Tittelen var:

«- Omsorgsbygg-sjefer brøt reglene da direktørens nærstående fikk lønnsøkning og utdanning»

I ingressen stod det:

«– Tilliten er svekket, konkluderer Kommunerevisjonen i Oslo i en knusende rapport om Omsorgsbygg. Tre direktører får kritikk for hvordan de gikk frem da sjefens nærstående fikk fordeler.»

I artikkelen tok NRK for seg en rekke feil som ledere i Omsorgsbygg, og spesielt tidligere adm.dir. Per Morten Johansen, hadde gjort.

Det stod:

«Per Morten Johansen ble nylig fjernet fra stillingen som direktør i det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Dette skjedde etter avsløringer om hvordan både kommunens regler og norsk lov ble brutt i forbindelse med at hans forlover, datter og svigersønn fikk en rekke jobber i Omsorgsbygg.»

NRK påpekte at ingen av Johansens nærmeste selv fikk kritikk av kommunerevisjonen

Lenger ned omtalte NRK hvordan Johansens datter og svigersønn fikk goder i foretaket. NRK lenket til en artikkel i Dagbladet om saken. Det stod:

«Dagbladet har tidligere omtalt at direktørens datter i 2013 og 2014 fikk støtte av Omsorgsbygg for å studere til en mastergrad. Hun ble innvilget permisjon med lønn for å delta på alle studiesamlinger og eksamener.

(…)

Revisjonen kritiserer at både datteren og svigersønnen til direktøren fikk innvilget kurs mens andre fikk avslag.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte datteren og hennes mann. De mener NRK har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• Punkt 3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

• Punkt 4.7, om identifisering

• Punkt 4.16, om lenking

Innledningsvis skriver klagerne:

«Fremgangsmåten til Venli (journalisten, sekr.anm.) tyder på at han har oppfattet at vi kan behandles som profesjonelle kilder som har et apparat til å håndtere slike henvendelser. Vi mener det bør være en betydelig forskjell på hvordan media håndterer kontakten mot offentlige personer/toppledere, og hvordan de håndterer vanlige ansatte i en kommune.»

Klagerne argumenterer for at det ikke var behov for å vite deres identitet og er derfor glad for at NRK valgte ikke å navngi dem. Klager er imidlertid kritisk til at NRK lenket til artikler i Dagbladet der de ble navngitt.

Klagerne reagerer videre på en episode som skjedde i 2019. De skriver:

«Etter at Venli fortsatte med spørsmål om NNs arbeid i 2019, ringte hun til nyhetsredaktøren i NRK for å fortelle hvordan hun opplever situasjonen, sykemelding og trusler. At det er vanskelig å sove fordi man er redd for at det skal komme nye spørsmål til ny arbeidsgiver som fører til ytterligere belasting. NRK og Vegard Venli sender bare dager etter denne telefonsamtalen spørsmål til tidligere arbeidsgiver om hvor hun jobber nå. Det er vanskelig å ikke oppfatte dette som en form for gjengjeldelse. Det oppleves ubehagelig at man som vanlig ansatt i kommunen, skal måtte tåle vedvarende press fra en journalist som leter gjennom alle sider ved sitt arbeidsliv. Selv etter at man har byttet jobb (forøvrig uten noen habilitetsutfordringer) fortsetter journalisten å utøve press.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser at journalisten har opptrådt hensynsløst. Mediehuset opplyser at journalisten ikke har rettet mange henvendelser til Oslo kommune om klagerne etter at han sluttet i Dagbladet og begynte i NRK. «Så langt vi kan finne i journalistens oversikt over arbeidet med saken handler det om fem-seks henvendelser i denne perioden.»

Når det gjelder journalistens spørsmål om hvor NN hadde fått ny jobb, som klager opplevde som en gjengjeldelse, skriver NRK:

«24. januar kontaktet Venli kommunaldirektør Eli Vorkinn i byrådsavdeling for næring og eierskap med spørsmål om hun visste hvor NN jobbet på det tidspunktet, og om det fantes dokumenter i byrådsavdelingen knyttet til overgang til ny stilling. Bakgrunnen for spørsmålet er at vi mener det er relevant å undersøke omstendighetene rundt ansettelse andre steder i kommunen i en sak der det er konstatert en rekke brudd på kommunens regler om habilitet og utlysning av stillinger i tidligere tilsettinger. Vorkinn opplyste at NN hadde søkt og fått et vikariat i en annen kommunal virksomhet, og at byrådsavdelingen ikke var involvert i ansettelsen.»

NRK mener formålet med journalistens spørsmål hele tiden har vært å undersøke faktaopplysninger og stille relevante spørsmål om sakene.

Når det gjelder spørsmål om identifisering jf. VVP 4.7, skriver NRK:

«NRK har valgt å ikke identifisere klagerne i vår omtale av saken, fordi vi mener at deres rolle i saken på de tidspunktene vi har omtalt den ikke har vært av en slik karakter at vi mener det er nødvendig å bruke deres navn. Samtidig ser vi at dette kan ha vært mer relevant i enkelte sammenhenger på et tidlig stadium av saken, blant annet fordi begge har vært offentlig profilert som representanter for Oslo kommune i andre sammenhenger. De er uansett indirekte identifisert gjennom beskrivelse av slektskapsforhold.

NRK har lenket til artikler om Omsorgsbygg-saken i Dagbladet i tråd med Vær varsom-plakatens krav om å oppgi kilde for opplysninger hentet fra andre medier (VVP 4.4), og presseetikkens sedvane om at dette på nett gjøres i form av lenking til artikkelen det gjelder. Klagernes navn er publisert i saker det lenkes til, men det rettes ikke noen form for kritikk mot dem i Dagbladets artikler.»

Klagerne fastholder at NRK må ta sin del av ansvaret for det klager mener er hensynsløs opptreden fra journalisten. De skriver:

«NN tok kontakt med NRK og fortalte at hun nå var tilbake etter en sykemeldingsperiode på 2,5 måneder i ny jobb og opplevde de vedvarende innsynsbegjæringene mot seg selv over en svært lang periode som veldig belastende. NRK responderer med å sende nye innsynsbegjæringer der de etterspør blant annet

• evaluering av avsluttet prosjekt i byrådsavdelingen for næring og eierskap

• hvor hun jobber nå»

Når det gjelder spørsmålet om identifisering jf. VVP 4.7, skriver klagerne:

«NRKs påstand om at vi har vært offentlig profilerte representanter for Oslo kommune mener vi er uriktig. Deltakelse på fagkonferanser i faglige sammenhenger er ikke det samme som å være offentlig profilerte representanter. Samtlige ansatte i Oslo kommune er representanter for Oslo kommune, og mange deltar på konferanser og holder innlegg om sine fagområder.»

NRK fastholder at spørsmål og innsynsbegjæringer var relevante i det journalistiske arbeidet med saken. NRK fastholder også at det ikke var presseetisk galt å identifisere klagerne, selv om NRK selv valgte ikke å navngi dem. NRK viser til at klagerne har vært i offentligheten på vegne av kommunen flere ganger:

• I 2016 deltok NN på et møte med SMK og hun møtte statsminister Erna Solberg.

Både NN og ZZ var med i en artikkel på no i 2016, og en artikkel i fagbladet VVSForum i 2017.

NN var med i en artikkel sammen med sin far i Byggfakta i 2016.

• Klagerne er flere ganger blitt intervjuet sammen om solcellepanelene på Økern sykehjem.

• ZZ er omtalt som prosjektleder for Tåsen sykehjem, som er blitt kalt verdens mest miljøvennlige sykehjem.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på NRK.no om regelbrudd i det kommunale foretaket Omsorgsbygg. Mediehuset viste til en rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo og skrev blant annet at datteren og svigersønnen til daværende direktør ble ansatt på inhabilt grunnlag.

Klager er datteren og svigersønnen. Tatt i betraktning at de ikke har noen fremtredende offentlig rolle, mener klagerne at NRKs journalist har opptrådt hensynsløst med en lang rekke urimelige spørsmål og innsynsbegjæringer om deres arbeidsliv. Klagerne opplevde det som gjengjeldelse at journalisten spurte om datterens nye arbeidssted etter at hun hadde ringt NRKs nyhetsredaktør for å fortelle hvor belastende saken var for henne. Videre mener klagerne at NRK har brutt god presseskikk gjennom å lenke til en artikkel i Dagbladet der deres navn er publisert.

NRK avviser at god presseskikk er brutt. Mediehuset kan ikke se at journalisten har opptrådt hensynsløst. Han har kun rettet fem-seks henvendelser om klagerne etter at han begynte i NRK, forteller mediehuset. NRK avviser også at spørsmålet om nytt arbeidssted var gjengjeldelse; spørsmålet ble stilt fordi det var relevant å undersøke i journalistisk øyemed, mener NRK. Videre påpeker NRK at de har valgt ikke å identifisere klagerne med navn, men mener samtidig at det ikke nødvendigvis hadde vært brudd på god presseskikk dersom de hadde gjort det. Lenkingen utgjorde ikke et presseetisk brudd, ifølge NRK.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at saken hadde stor offentlig interesse og at klagerne måtte akseptere at den ble omtalt.

PFU forstår at klagerne har opplevd de journalistiske undersøkelsene som ubehagelige og massive. Samtidig understreker PFU at NRK var i sin fulle rett til å undersøke saken grundig. Journalister skal opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen, jf. VVP 3.9, men PFU kan ikke se at journalistens granskning har vært i strid med dette punktet. PFU finner ikke grunnlag for at henvendelsen fra journalisten var en hevnaksjon. Undersøkende journalistikk kan ofte oppleves urimelig for den som blir gransket uten at det trenger å være brudd på god presseskikk.

PFU understreker at pressen skal være varsom med å identifisere personer i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold, jf. VVP 4.7, men utvalget kan ikke se at identifiseringen utgjør et brudd på dette punktet. Det var andre personer som ble anklaget for inhabile ansettelser, og PFU mener NRK måtte kunne opplyse hvem som ble ansatt på inhabilt grunnlag. For øvrig merker utvalget seg at NRK har unngått å bruke klagernes navn i artiklene, men opplyst om deres relasjon til den avgåtte direktøren, samt lenket til et annet medium der navnene fremkom.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2019

Anne Weider Aasen,

Øyvind Kvalnes, Lars Helle, Liv Ekeberg

Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Nina Hernæs

Anonymisert. Hører sammen sak 035/19.