PFU-sak 19-042Go-Ahead Norge AS v/mobiliseringsdirektør Cathrine Elgin mot Klassekampen

SAMMENDRAG:

Klassekampen publiserte fredag 1. februar 2019 en nyhetsartikkel på nett og papir med tittelen: «Hemmeleg britisk togtilbod» og stikktittelen «Nesten alt om personalpolitikk sladda i tilbodet frå Go-Ahead – No startar kampen om Bergensbanen».

Innledningsvis i brødteksten sto:

«Jernbanedirektoratet har etter ein lang og omfattande prosess opna noko meir opp for innsyn i tilboda frå dei seks togselskapa som konkurrerte om å operera Trafikkpakke 1 sør. Det britiske selskapet Go-Ahead vann kampen. Ein gjennomgang Klassekampen har gjort av Go-Ahead sitt tilbod, viser at berre innhaldsforteikninga på to sider er usladda. Dei andre 245 sidene er alle sladda, enten delvis eller heilt. Mesteparten av sidene er enten heilt eller nesten heilt dekt av svarte sladdar, utan nokre talande opplysningar for innhaldet i Go-Aheads vinnande tilbod.»

Nederst i brødteksten sto det:

«Go-Ahead var ikkje tilgjengeleg for ein kommentar i går.»

KLAGEN:

Klager er Go-Ahead Norge AS v/ mobiliseringsdirektør Cathrine Elgin. Klager skriver:

«Klagen er knyttet til […] usanne formuleringer om Go-Aheads tilgjengelighet og villighet til å svare på spørsmål fra Klassekampen. Formuleringene er brudd på punktene 3.2 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten. I papirartikkelen står det opplyst at «Go-Ahead var ikkje tilgjengeleg for ein kommentar i går.» Det samme stod i nettsaken, inntil dette ble endret 1. februar cirka klokken 1530 til ‘Go-Ahead hadde ikkje tid til å svare på våre spørsmål før avisa gikk i trykken i går.’. Ingen av disse utsagnene er korrekte. Vi ba Klassekampen om mer enn de 45 minuttene de ga oss til å svare. Da Klassekampen ikke ville gi oss dette, ga vi Klassekampen et svar som redaksjonen valgte ikke å benytte. Vi har senere bedt Klassekampen rette og beklage at redaksjonen fremsatte uriktige opplysninger. Det har Klassekampen avslått.»

Go-Aheads svar, som Klassekampen valgte ikke å publisere, var:

«Vi svarer gjerne på Klassekampens spørsmål, men å gi oss en times frist til å svare på en innsynsprosess dere sikkert har brukt betydelig mer tid på er intet mindre enn useriøst. Vi minner om at Pressens Faglige Utvalg i flere uttalelser har gjort det helt klart at de som utsettes for kritisk journalistikk skal få tid nok til å kunne svare seriøst. Jeg lover å komme tilbake til deg så raskt jeg kan, men får ikke dette til før sent i kveld eller i morgen tidlig.»

Da partene utvekslet e-poster før og etter publisering (se vedlagt e-postkorrespondanse, sekr. anm.), argumenterte Klassekampen for at artikkelen ikke utløste Go-Aheads rett til samtidig imøtegåelse (Det er avklart at klager ikke anfører brudd på 4.14, og at PFU ikke skal vurdere klagen opp mot dette punktet, sekr. anm.). På den bakgrunn skriver klager:

«Dersom Klassekampen vurderte at Go-Ahead ikke hadde imøtegåelsesrett, hvorfor mener redaksjonen at det var relevant å opplyse at vi angivelig ikke er tilgjengelig/ikke har tid til å svare på spørsmålene? […] Når Klassekampen velger å omtale kontakten med oss […] må Klassekampen sørge for at det som skrives om denne kontakten er korrekt. Slik saken ble publisert, gis det inntrykk av at vi er tilbudt imøtegåelsesrett, men at vi har valgt ikke å benytte denne. Vi legger mye tid og energi i å vise at vi er et åpent, tilgjengelig selskap som ikke har noe å skjule. Med sine feilaktige påstander skaper Klassekampen inntrykk av det motsatte[.]»

Endelig anfører klager at redaksjonen ikke rettet opp den feilaktige opplysningen på tilfredsstillende vis, og dermed brøt med Vær varsom-plakatens (VVP) 4.13. Formuleringen «Go-Ahead hadde ikkje tid til å svare på våre spørsmål før avisa gikk i trykken i går» var også feil, anfører klager, som skriver:

«Det er ingen tvil om at Klassekampen begikk en feil ved å publisere begge formuleringene som ble brukt i papiravisen og på nettet, knyttet til Go-Ahead. Presseetikken er klokkeklar når det gjelder plikten en redaksjon har til å rette opp sine feil. […] I tillegg pådrar de seg denne klagen, som redaksjonen ville unngått dersom de kom oss i møte på vårt rimelige ønske om en rettelse og beklagelse.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen avviser brudd på god presseskikk. Videre mener Klassekampen at VVPs 4.14 om samtidig imøtegåelse er sentralt for å ta stilling til de andre delene av klagen, selv om redaksjonen registrerer at klager velger å ikke klage inn dette punktet. Klassekampen er enig i at klager fikk knapp tid til å svare på spørsmål til den første saken, men viser til at redaksjonen derfor var tydelige på at selskapet skulle få slippe til med sine svar så snart de var klare, som en del av en løpende dekning. Redaksjonen anfører at dette går tydelig frem av e-postkorrespondansen som ble lagt ved klagen.

Videre fremholder redaksjonen at det var Jernbanedirektoratet og ikke Go-Ahead som hadde imøtegåelsesrett i artikkelen. Klassekampen kan ikke se at avisen var forpliktet til å sette på trykk en uttalelse fra klager som verken svarte på spørsmål eller sa noe substansielt om saken. Redaksjonen oppgir at den landet på formuleringen «ikke tilgjengeleg for ein kommentar i går» ettersom Go-Ahead ikke hadde tid til å svare på spørsmål. Da klager dagen etter publisering krevde en beklagelse for denne formuleringen, medga redaksjonen at den kunne ha vært mer presis. Formuleringen i nettversjonen ble derfor endret til «Go-Ahead hadde ikkje tid til å svare på våre spørsmål før avisa gikk i trykken i går.». Siden klager selv skrev at hun gjerne ville svare på spørsmål, men at svarfristen var for kort, mener redaksjonen det var en korrekt gjengivelse å skrive at selskapet ikke hadde tid til å svare.

Videre gjentar redaksjonen at den underveis (blant annet i den siste e-posten til klager), understreket at klager ville få slippe til så snart hun ønsket å svare på spørsmål om innholdet i saken. Redaksjonen viser i den forbindelse til at den fremdeles ikke hadde fått noe svar fra klager om sakens innhold før avisen mottok PFU-klagen og skrev sitt tilsvar.

Når det gjelder klagers påstand om brudd på VVPs 4.13 om retting av feil, mener redaksjonen at klager underslår det faktum at redaksjonen faktisk gjorde en endring så raskt som mulig etter at klager tok kontakt. Klager har aldri gitt uttrykk for misnøye med denne endringen før i PFU-klagen, skriver redaksjonen. Etter Klassekampens syn bidro endringen til å presisere og klargjøre hvorfor Go-Ahead ikke hadde besvart spørsmålene.

Som en minnelig ordning har klager bedt Klassekampen publisere følgende beklagelse:

«Klassekampen beklager

I en artikkel som blant annet omtalte selskapet Go-Ahead Norge AS, publisert i Klassekampen på papir og nett 1. februar, skrev Klassekampen henholdsvis at «Go-Ahead var ikkje tilgjengeleg for ein kommentar» og at «Go-Ahead hadde ikkje tid til å svare på våre spørsmål før avisa gikk i trykken i går.». Klassekampen erkjenner at dette ikke medfører riktighet. Det korrekte er at Klassekampen kontaktet Go-Ahead med flere spørsmål og 45 minutters svarfrist. Go-Ahead sa at selskapet ønsket å svare på spørsmålene, men trengte mer tid enn de 45 minuttene Klassekampen tilbød for å gjøre det.

Da Klassekampen ikke innvilget dette, ga Go-Ahead et svar som påpekte den korte tidsfristen man var gitt, og at man hadde bedt om å få tid til neste dag med å gi svar. Dette svaret valgte Klassekampen ikke å benytte. Klassekampen erkjenner at de to formuleringene om Go-Aheads tilgjengelighet som ble publisert, ikke er korrekte.

Klassekampen beklager at man brøt pressens etiske regelverk ved å ha publisert opplysninger som var uriktige og belastende for Go-Ahead, og ved at man heller ikke tidligere har vært villig til å rette opp feilen som ble begått. Gjennom denne beklagelsen er det inngått en minnelig ordning mellom Klassekampen og Go-Ahead, som etter publisering av beklagelsen trekker en klage fra videre behandling i Pressens Faglige Utvalg.»

Klassekampen mener denne fremstillingen er feil og har derfor takket nei til å trykke den.

Klager ønsket å knytte kommentarer til Klassekampens tilsvar.

Klager gjentar at klagen ikke gjelder imøtegåelsesrett som sådan, men det at Klassekampens fremstilling, etter klagers syn, urettmessig ga inntrykk av at Go-Ahead hadde avslått å benytte seg av imøtegåelsesretten. Klager skriver:

«Det er feil at Go-Ahead ikke var tilgjengelig for kommentar. Tvert imot viser den tidligere vedlagte e-postkorrespondansen at vi var tilgjengelige og svarte raskt. Det er heller ikke riktig at vi ikke hadde tid til å svare. Innenfor en tidsfrist som var uforsvarlig knapp ga vi faktisk et svar, som Klassekampen mener ikke var relevant og som avisen derfor valgte å ikke benytte. Men det er usant at vi ikke hadde tid til å svare, siden vi faktisk ga et svar til Klassekampen. […] Det er ikke tvil om at Klassekampen begikk en feil ved å publisere de to før nevnte formuleringene. Feil skal rettes opp og beklages. Klassekampen rettet ikke opp feilen fra papirutgaven, slik de selv hevder, i sin nettutgave, men begikk en ny feil fordi de publiserte nok en uriktig formulering. Feilen Klassekampen selv innrømmer ble begått i papirutgaven er heller ikke blitt rettet opp eller beklaget.»

Endelig skriver klager:

«[S]om uerfaren intervjuobjekt føler man seg ganske sjakk-matt når en avis sender en e-post og krever svar innen 46 minutter. Jeg forstår at det formelt sett ikke er PFUs rolle å ivareta min opplevelse av møtet med en journalist, men jeg tror kanskje likevel det kan være nyttig for utvalget (og kanskje til og med journalister og redaktører) å få et innblikk i hvordan det faktisk oppleves.»

Klassekampen hadde ikke ytterligere å tilføye saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel publisert på nett og papir i Klassekampen. Artikkelen omtalte blant annet det britiske togselskapet Go-Ahead, som hadde vunnet kampen om å operere Trafikkpakke 1 sør. Artikkelen satte et kritisk søkelys på at Jernbanedirektoratet ga et begrenset innsyn i tilbudene fra selskapene som deltok i anbudskonkurransen. Nederst i brødteksten sto det «Go-Ahead var ikkje tilgjengeleg for ein kommentar i går.»

Klager er Go-Ahead Norge AS v/mobiliseringsdirektør. Klager anfører at redaksjonen ga urimelig kort svarfrist, og at hun ba om noe mer tid til å svare på spørsmålene. Samtidig viser klager til at hun faktisk ga et svar innen fristen som redaksjonen valgte ikke å publisere. Oppsummert mener klager at Klassekampen feilaktig ga inntrykk av at Go-Ahead hadde valgt ikke å benytte seg av imøtegåelsesretten. Dette er skadelig for et selskap som ønsker å være åpent og tilgjengelig, fremholder klager, som viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 og 4.13. Dagen etter publisering endret redaksjonen formuleringen i nettversjonen, men klager mener at også denne formuleringen er feilaktig.

Klassekampen avviser brudd på god presseskikk og anfører at klager ikke hadde rett på samtidig imøtegåelse. Redaksjonen kan ikke se at den var forpliktet til å publisere en uttalelse fra klager som verken svarte på spørsmål eller sa noe substansielt om saken. Klassekampen medgir at den omstridte formuleringen kunne ha vært mer presis ved publisering, men mener at redaksjonen presiserte tilstrekkelig dagen etter ved å skrive at selskapet ikke hadde tid til å svare på spørsmål før avisa gikk i trykken. Endelig viser redaksjonen til at klager ikke ga uttrykk for misnøye med endringen før i PFU-klagen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er enig med partene i at klager fikk knapp tid til å svare på spørsmålene før publisering.

Utvalget registrerer at klager sa seg villig til å svare på redaksjonens spørsmål innen rimelig kort tid, men at det ikke lot seg gjøre å svare på omfattende spørsmål innen fristen Klassekampen hadde satt på tre kvarter. Utvalget forstår klagers misnøye med formuleringen om at Go-Ahead ikke hadde vært tilgjengelig for kommentar, og registrerer at Klassekampen korrigerte dette dagen etter med formuleringen «Go-Ahead hadde ikkje tid til å svare på våre spørsmål før avisa gikk i trykken i går».

PFUs flertall konstaterer at heller ikke den korrigerte formuleringen var dekkende for kommunikasjonen med klager, jf. VVPs 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig». Utvalgets flertall vurderer det slik at det tvert imot var redaksjonen som ikke hadde tid til å vente på at klager kunne svare fyllestgjørende på spørsmålene.

I formildende retning viser utvalgets flertall til at redaksjonen har tilbudt klager å få frem sitt syn på både nett og papir i etterkant.

Klassekampen har opptrådt kritikkverdig etter 4.13 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. april 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Lars Helle, Liv Ekeberg

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff

Slik utvalgets mindretall ser det, var endringen i nettversjonen i tråd med VVPs 4.13 om korrigering. Utvalgets mindretall mener at det var tilstrekkelig presist av Klassekampen å skrive at Go-Ahead ikke hadde hatt tid til å svare på spørsmålene før avisa gikk i trykken. Klager hadde riktignok kommet med en uttalelse innen fristen, men uttalelsen var ikke et svar på spørsmålene som ble stilt.

Utvalgets mindretall registrerer at klager sa seg villig til å svare på redaksjonens spørsmål innen rimelig kort tid, om enn ikke innen fristen på tre kvarter. Sånn sett mener utvalgets mindretall at det ville ha vært rausere av Klassekampen om klagers uttalte samarbeidsvilje i større grad hadde fremgått av den opprinnelige publiseringen. Utvalgets mindretall forstår klagers misnøye med formuleringen om at Go-Ahead ikke hadde vært tilgjengelig for kommentar. Det fremgikk verken at selskapet fikk kort svarfrist, at klager sa seg villig til å svare allerede samme kveld eller påfølgende morgen, eller at klager teknisk sett kom med en kommentar innen fristen.

Etter en samlet vurdering lander likevel utvalgets mindretall på at Klassekampen har opptrådt innenfor det presseetisk akseptable. Redaksjonen justerte nettpubliseringen, og utvalgets mindretall mener det veier tungt at klager er blitt gitt adgang til å få frem sitt syn på både nett og papir i etterkant. Go-Ahead har dermed hatt anledning til å vise at selskapet er villig til å svare på kritiske spørsmål og bidra til allmenn opplysning rundt en sak av offentlig interesse.

Etter en samlet vurdering har Klassekampen ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. april 2019

Anne Weider Aasen