PFU-sak 19-047NN ved advokat mot Fædrelandsvennen

SAMMENDRAG:

Fædrelandsvennen publiserte 27. desember 2018 en artikkel på nett med tittelen:

«Fortvilet etter at mora døde: – Legen tok hjertemedisinene fra mamma».

I ingressen stod det:

«En lege som har praktisert i Kristiansand har ifølge Statens helsetilsyn brutt loven en rekke ganger. Søstrene Babro Hansen og Mona Hoslemo mener deres mor døde da legen tok fra henne hjertemedisiner. Nå har Statens helsetilsyn begrenset autorisasjonen hans, en avgjørelse som vil bli anket.»

I brødteksten fortalte Fædrelandsvennen at 83 år gamle avdøde kvinnen hadde hatt hjerteflimmer og lavt blodtrykk i mange år, og at hun hadde fått medisiner for dette.

Videre stod det:

«Da hun skulle skrives ut fra ØHD kom Mona Hoslemo for å hente henne.

- Jeg har fulgt mamma på hver eneste legetime i mange år, jeg har fulgt med på medisineringen og lært meg mye om dette, forteller Hoslemo.

Derfor ble hun sjokkert da legen under utskrivningssamtalen ga beskjed om at han hadde bestemt at Ellen ikke lenger skulle ta to av hjertemedisinene og at en tredje skulle halveres i dose. Legen begrunnet dette med lavt blodtrykk.»

Fædrelandsvennen opplyste at datteren ble sint og frustrert da legen sa hun ikke skulle ta medisinene, men at hun til slutt ga seg. Videre stod det:

«I løpet av natta økte pulsen til Hansen kraftig. På morgenkvisten var hun på toalettet, men klarte ikke reise seg igjen og trykket på trygghetsalarmen. Med ambulanse ble hun brakt til Sørlandet 4 sykehus. Da var pulsen på 170, hun hadde vondt for å puste og smerter i brystet, viser pasientjournalen.»

Ved midnatt samme dag, døde kvinnen, skrev avisen. Lenger ned skrev Fædrelandsvennen om legen:

«Legen, NN, har hevdet at han fjernet medisinene etter å ha rådført seg med kolleger, men det legges til grunn i tilsynet at dette ikke skjedde.

(…)

Saken ble sendt videre til Statens helsetilsyn som skriver at det å stoppe disse medisinene gir stor risiko for forverring av hjertesvikt, som kan være potensielt livstruende.

(…)

Legen har nå fått begrensninger i sin autorisasjon. Det går fram av vedtak i Statens helsetilsyn datert 11. desember 2018. Legen kunne sluppet unna med en advarsel, men helsetilsynet mener dette ikke er tilstrekkelig fordi legen er ‘uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig’.»

Det kom frem i artikkelen at legens advokat mente avgjørelsen var for streng, og han derfor hadde påklaget den.

Videre stod det:

«Saken om Ellen Hansen er bare en av sakene som er årsak til den svært strenge reaksjonen fra helsetilsynet. Den kommer på bakgrunn av til sammen 21 klagesaker på behandling i perioden 2013 til 2018. Disse gjelder både legens praksis ved Kristiansand legevakt, et legesenter og ØHD.»

Fædrelandsvennen beskrev andre episoder som legen var anklaget for og gjenga blant annet kritikk mot ham fra en kollega.

Artikkelen ble også publisert samme dag, 27. desember 2018, i papirutgaven. Artikkelen var så å si lik. Den ble også presentert med en henvisning på forsiden.

KLAGEN:

Klager er legen, og han klager via advokat. Klager mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten, om identifisering.

Klager opplyser at han ba Fædrelandsvennen innstendig om ikke å identifisere legen. «(…) jeg hadde to samtaler med [redaktøren] 22.12 uten at det var mulig å endre avisens avgjørelse om å opplyse klagers navn», opplyser advokaten.

Advokaten forteller videre at han gikk rettens vei for å hindre avise i å navngi mannen. Avisen publiserte imidlertid artikkelen – med legens navn – før saken kom opp, og saken ble ifølge advokaten deretter avvist fordi den var blitt gjenstandsløs.

Klager mener det kun er i helt spesielt alvorlige situasjoner det er nødvendig å identifisere en leges navn, og det var ikke tilfelle når det gjelder hans klient, anfører advokaten. Han skriver videre:

«Meg bekjent er det meget sjelden at fagpersoners navn blir offentliggjort slik Fævennen har gjort her, og denne saken har ikke hatt noen allmenn utbredelse til andre media og dermed gitt bakgrunn for diskusjoner. Men det har skjedd at andre har sett mulighet til å "kaste bensin på bålet" ved å melde inn klagesaker som er åpenbart grunnløse.

Jeg mener etter dette at Fævennen ikke har hatt et saklig berettiget informasjonsbehov ved sin publisering av klagers navn - i hvert fall var det ingen grunn til ikke å avvente rettens behandling av klagers begjæring.»

Klager mener også det var urimelig av Fædrelandsvennen å publisere artikkelen midt i juleferien, «av hensyn til klagers forhold og mulighetene til å fremme rettslig begjæring om å stanse publiseringen av klagers navn».

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen mener det var berettiget å identifisere legen.

Avisen begynner med å fortelle om rettsprosessen som klager viser til:

«På julaften (24.12) ble vi orientert om at klager hadde inngitt begjæring om midlertidig forføyning til Kristiansand tingrett. Klager gikk altså rettens vei for å forsøke å stanse publiseringen av artikkelen. Klager ba i begjæringen til tingretten om at det ble truffet forføyning umiddelbart, uten muntlige forhandlinger. Det fikk han ikke medhold i.

Tingretten ga i stedet avisen tilsvarsfrist etter det forhåndsvarslede publiseringstidspunktet.

Vi valgte da å publisere som planlagt.

Det er undertegnede som redigerer Fædrelandsvennen. Ikke tingretten i Kristiansand eller advokater. Begjæringen ble dessuten avvist av tingretten og Fædrelandsvennen ble tilkjent saksomkostningene.»

Fædrelandsvennen opplyser at det ble gjort nøye vurderinger før redaktøren konkluderte med at legen skulle identifiseres. Avisen skriver:

«I tre konkrete saker fant Helsetilsynet at legen brøt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Helsetilsynet fant at en advarsel ikke ville være tilstrekkelig fordi det var grunn til å tro at legen kan være uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke ble begrenset.

Sakens kjerne er at pasienter, ifølge tilsynsmyndigheten, ble utsatt for uforsvarlig og uaktsom behandling fra legen som medførte store belastninger og alvorlig fare for liv og helse. Saken har stor allmenn interesse. Videre har allmennheten krav på å få vite om saken og om de begrensninger som nå gjelder for legens autorisasjon.»

Videre redegjør Fædrelandsvennen detaljert for Helsetilsynets vedtak om legen, og avisen trekker frem følgende sentrale elementer som begrunnelse for at identifiseringen var riktig:

«At legen har hatt mange klagesaker mot seg

At det, ifølge tilsynsmyndigheten, er gjentatte lovbrudd (helsepersonelloven) over tid

At det, ifølge tilsynsmyndigheten, er alvorlige brudd.

Fare for gjentagelse (han er fremdeles i praksis)

At han får en kraftig begrensing i sin autorisasjon og i praksis ikke får lov til å praktisere som selvstendig lege. At Helsetilsynet uttrykker klart at de tviler på om legen vil lære, endre adferd (…)»

Fædrelandsvennen skriver at de vanligvis ikke identifiserer leger som har gjort feil, men mener i denne saken var nødvendig å gi offentligheten muligheten til å ta et opplyst valg om «de ønsker å underlegge seg behandling av vedkommende».

Fædrelandsvennen påpeker at det kommer frem i artikkelen at vedtaket fra Helsetilsynet om begrenset autorisasjon er anket. For å gjøre publiseringen mer varsom har avisen unnlatt å bruke bilder av legen, ikke identifisert hans arbeidssted og ikke brukt navnet hans i tittel, ingress eller bildetekster. Avisen opplyser også at de bevisst unnlot å legge kommentarfelt i artikkelen.

Når det gjelder klagers anførsel om urimelig publiseringstidspunkt (i romjula), skriver Fædrelandsvennen:

«Denne saken tok lenger tid i kvalitetssikringen enn vi hadde planlagt. Planen var opprinnelig å publisere i god tid før juleferien, men det rakk vi ikke. Vår vurdering var da følgende: Vi ville unngå å publisere en av de siste dagene før jul, og valgte derfor første hverdag etter julehøytiden. Og som tidligere nevnt varslet vi altså klager om dette i god tid i forkant.»

Klager fastholder at Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk. Advokaten skriver:

«Det sentrale poeng i klagen er det forhold at innklaget avis unnlot å vente med å identifisere klagers navn til rettens avgjørelse forelå. (…)

Begjæringen om midlertidig forføyning ble levert tingretten i Kristiansand 24.12 og retten satte frist til første hverdag over julehelgen nemlig 27.12.2018 kl 12. Allikevel publiserte avisen navnet på klager i nettutgaven 26.12. og i papirutgaven 27.12.

Spørsmålet blir da om det var et berettiget informasjonsbehov for allmennheten i et døgn til for å avvente rettens avgjørelse i saken. På denne måte avskar avisen klagers rett til å få en rettslig beslutning før publiseringen.»

Klager opplyser at publiseringen har alvorlige følger ikke bare for legen personlig, men også for hans profesjonelle virke som lege.

Klager mener det ikke var nødvendig å identifisere legen:

«Jeg kan ikke se at offentliggjøringen av klagers navn har interesse for allmennheten. Helsevesenets avgjørelse som er endelig men påklaget, er registrert i helsevesenets datasystem fra vedtaksdato 11.12.2018. Det betyr at klager ikke kan behandle pasienter og henvise de til andre, skrive ut resepter, gi erklæringer, kommunisere med NAV og alt annet som hører til legevirksomhet uten at det er etablert en veilederfunksjon som skal godtas av Helsetilsynet.»

Fædrelandsvennen understreker at PFU bør skille mellom det rettslige kravet fra klager og presseetikken:

«Det faktum at klager forsøkte å gå rettens vei for å stanse identifiseringen, er på siden av den presseetiske vurderingen som er gjort i dette tilfellet. Som nevnt i avisens tilsvar, ville det uthult både ytringsfriheten og redaktøransvaret hvis en begjæring om midlertidig forføyning skulle ha forhindret avisen fra å publisere. Terskelen for inngrep overfor pressen er svært høy, og at klagers begjæring om midlertidig forføyning uansett ikke ville ha ført frem (hvis den hadde blitt realitetsbehandlet).»

Videre påpeker Fædrelandsvennen at en endelig avgjørelse i forføyningssaken kunne tatt flere måneder.

«Ut fra det klager skriver virker det som det forutsettes at tingrettens avgjørelse ville ha foreligget innen et døgn (fjerde avsnitt). Det er helt utenkelig at tingretten ville ha truffet en avgjørelse om forhåndssensur av pressen uten muntlig forhandling (rettsmøte), noe som i praksis innebar at det ville tatt vesentlig lengre tid før en avgjørelse hadde foreligget. En slik avgjørelse ville uten tvil blitt påanket videre i rettssystemet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Fædrelandsvennen om en lege som fikk begrenset sin autorisasjon av Statens helsetilsyn på grunn av gjentatt feilbehandling. En kvinne fortalte at hennes mor døde da legen ba moren om å slutte med hjertemedisiner. Fædrelandsvennen navnga legen.

Klager er den omtalte legen, som klager via advokat. Klager mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk fordi avisen identifiserte ham. Det var ikke nødvendig å identifisere når han uansett hadde fått begrenset autorisasjon, mener klager. Klager understreker at identifiseringen har vært en stor belastning. Videre skriver advokaten at de gikk rettens vei for å hindre identifisering, men at Fædrelandsvennen publiserte før retten hadde konkludert, og at saken deretter ble avvist fordi den var blitt gjenstandsløs.

Fædrelandsvennen mener det var riktig å navngi legen. Gjentatte lovbrudd, og helsetilsynets påstand om at legen ikke lærer av sine feil, gjorde det nødvendig å opplyse offentligheten om hvem legen er, mener avisen. Avisen opplyser å ha tatt hensyn gjennom å unngå navn i tittel, ingress og bildetekster, samt unngå å bruke bilde av legen. Fædrelandsvennen mener det ikke er relevant i presseetisk sammenheng at avisen publiserte selv om advokaten forsøkte å få en midlertidig forføyning av retten.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er ansvarlig redaktør som avgjør hva som skal publiseres, jf. VVP 2.1, om redaktøransvaret. PFU vil her kun vurdere de presseetiske forhold opp mot Vær Varsom-plakaten.

PFU forstår at artikkelen har vært en belastning for legen. VVP 4.7 pålegger pressen å være varsom med å identifisere personer i forbindelse med klanderverdige forhold, nettopp fordi identifisering i mange tilfeller kan være belastende.

Like fullt vil det være tilfeller der det er berettiget å identifisere. Det sentrale spørsmålet i en slik presseetisk vurdering er om offentligheten har et behov for å vite hvem personen er, og om dette behovet veier tyngre enn belastningen som det utgjør for vedkommende å bli identifisert.

I dette tilfellet gjelder det en lege som gjentatte ganger skal ha feilbehandlet pasienter, feilbehandling som skal ha fått alvorlige konsekvenser. PFU mener av den grunn det var presseetisk akseptabelt å publisere legens navn. Utvalget viser til siste setning i VVP 4.7: «Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere (…) når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales (…)».

PFU noterer for øvrig at Fædrelandsvennen har gjort publiseringen mer varsom gjennom ikke å publisere bilder av legen, og heller ikke bruke navnet på førstesiden eller i tittel og ingress.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2019

Alf Bjarne Johnsen

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Liv Ekeberg

Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff, Lars Helle

Anonymisert