PFU-sak 19-055Solvor Kleppe mot Telemarksavisa

 PUBLIKASJON:Telemarksavisa (TA)PUBLISERINGSDATO:05.03.2019STOFFOMRÅDE:HelseSJANGER:Videoinnslag i nyhetsartikkelSØKERSTIKKORD:Premisser, bildebruk, saklighet og omtanke, privatlivREGISTRERT:11.03.2019BEHANDLET I PFU:19.06.2019BEHANDLINGSTID:98 dagerKLAGEGRUPPE:Offentlig ansattPFU-KONKLUSJON:Ikke brudd på god presseskikkHENVISNING VVPL.:3.3.OMTALE/ANONYM.: MERKNADER:

KLAGER:

SAMMENDRAG:

Telemarksavisa (TA) publiserte tirsdag 5. mars 2019 en nyhetsartikkel på nett med tittelen: «I går ble Kåre (96) sendt hjem fra sykehjemmet – i dag ble han lagt inn på sykehus.»

«- Jeg får veldig vondt inni meg når det er sånn. Han har vært snill hele sitt liv. Den mannen har ikke vært en byrde for samfunnet i det hele tatt. Han har jobbet og betalt skatt hele livet, sier sønnen Ronald Olsen»

Artikkelen inneholdt en video, tatt av sønnen, da faren ble hentet av ambulansen. På videoen så man ambulansepersonell hjelpe mannen over på båre, og en hjemmesykepleier som snakker med mannen.

Hjemmesykepleieren sier: «Da går vi inn og så låser, vi. Da låser vi døra når vi drar. Nå får du hjelp med pusten din. Du får ha god bedring da, Kåre. Ha det godt, da.»

KLAGEN:

Klager er hjemmesykepleieren. Hun reagerer på at TA har publisert et videoopptak av henne uten samtykke.

Klager opplyser at hun var på jobb og ble sendt hjem til en bruker som skulle til sykehuset. Når sykebilen kom for å hente mannen, filmet sønnen situasjonen. Opptaket ble deretter sendt til TA som la det ut på sine nettsider.

Klager fikk senere på kvelden plutselig høre at noen hadde sett henne på nettsidene til TA. Hun ante ingenting om at dette ble publisert og følte et sterkt ubehag. Hun kontaktet Porsgrunn kommune og Fagforbundet, som også reagerte på publiseringen, skriver hun.

Til slutt: «Følelsen jeg hadde etter dette var at vi som helsepersonell ikke kan føle oss trygge på jobb. Vi kan da ikke ha det slik at pårørende kan ta opptak og sende til aviser? Håper det blir tatt tak i slike ting, sik at dette ikke gjentar seg. Som helsepersonell vil vi ha en trygg hverdag og kunne gjøre jobben vår på den beste måten uten å bli publisert ut i media uten samtykke.»

Klager viser til punktene 3.3 (premisser), 3.9 (misbruk av andres uvitenhet), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.3 (privatliv) og 4.12 (bildebruk).

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Telemarksavisa (TA) skriver at avisen har publisert to artikler om en 96 år gammel mann som følte seg urettferdig behandlet av kommunen. Den første artikkelen handlet om at han sendt hjem fra sykehjemmet mot sin vilje. Den andre handlet om at han ble sendt til sykehus dagen etter at han kom hjem. I forbindelse med artikkel nummer to filmet sønnen.

Avisen trodde opptaket var klarert med de involverte: «Sønnen forklarte til TA at de involverte var klar over at han filmet og det ble forstått som at de involverte syntes det var greit at sønnen delte videoen med TA.»

Da avisen ble kjent med klagers reaksjon, ble videoen fjernet: «Til tross for at vi mener at vi var i vår fulle rett til å publisere videoen, slettet vi den så fort vi ble gjort oppmerksomme på at hjemmesykepleieren ønsket det. Vi var i tvil om dette, men tok spesielt hensyn til klagers ønske. I utgangspunktet oppfattet vi også den samtalen som avsluttende og mente vi bidro ved å ta bort videoen.»

Avisen mener ikke det var brudd på god presseskikk å publisere denne videoen, da klager ikke er krenkende fremstilt: «[Hun] kommer inn i bildet helt mot slutten av videoen. Hun har ingen sentral rolle og vises mye med ryggen mot kamera. Hun fremstår dessuten svært omsorgsfull og verken videoen eller saken for øvrig retter noen form for kritikk mot henne. Ingen av de involverte i videoen blir satt i et kritikkverdig lys.»

Videre: «Som nyhetsformidler ser vi på det som innskrenkende for vår virksomhet dersom vi ikke skal kunne benytte foto og video tatt på et privat og offentlig sted fordi en offentlig ansatt kommer inn i bildet. Spesielt når det er andre personer som er sentrale i saken og bildet. I videoen representerer hun helsevesenet som er med på å få den gamle mannen i trygghet – ut fra sitt eget hjem og på sykehus.»

TA svarer opp punktene slik:

«3.3: Dette var ikke en intervjusituasjon. Hjemmesykepleieren ble ikke stilt spørsmål eller sitert på noe. Hun valgte selv å spasere inn i det som må ha kommet tydelig frem som videoopptak.

3.9: Når det gjelder klagers henvisning til 3.9 kan vi ikke se at det kommer til anvendelse. Klager er ikke gjengitt, og vi har ikke antydet - eller formidlet - noe som helst som kan tyde på følelser, uvitenhet eller forhold som fører til sviktende dømmekraft fra klager. Heller ikke sjokk eller sorg. Sønnens omsorg for sin far og forholdene knyttet til at han ble hjemsendt og hans behov for helsetjenester var vårt anliggende.

4.1: Vi legger absolutt vekt på saklighet om omtanke i innhold og presentasjon. Det var saklig å fortelle leserne om at 96-åringen ble fraktet bort fra hjemmet sitt igjen allerede dagen etter at han ble sendt hjem fra sykehjemmet. Videoen illustrerer saksgangen godt. Vi viser omtanke ved at ingen av de involverte er presentert i negativt lys.

4.3: Hjemmesykepleieren er der som offentlig ansatt. Vi fremhever ikke personlige og private forhold hva angår henne.

4.12: Som nyhetsformidler er det viktig at vi i vårt samfunnsoppdrag viser våre seere og lesere hva som foregår. Vi synliggjør den eldre mannens tilstand ved videoen.»

Klager avviser at hun ble informert av sønnen: «Jeg kom ut og ante ikke at dette var et opptak som skulle publiseres i TA: Hadde TA vært tilstede, hadde jeg kunnet tenke meg at dette var noe som ville komme ut i avisen, men da hadde vi som jobbet antakelig også blitt spurt om saken.»

Klager er enig i at aviser må kunne benytte film og video, men mener det problematiske er at det er en privatperson som filmer, og ikke avisen. Klager ser på dette som to ulike ting, med tanke på premisser og samtykke.

Klager skriver at hun er urolig for utviklingen: «Eldrebølgen kommer og det blir større press på oss arbeidstakere. Kan det være slik at pårørende kan filme situasjoner for å få evt sykehjemsplass og sende dette til avisen for et slags pressmiddel. Vi ønsker en arbeidsplass (ute hos brukerne) hvor vi ikke skal være redd for at ting blir brukt mot oss i slike situasjoner. Jeg reagerer derfor kraftig over at dette skjer og at avisen bare tar dette til seg og sender det ut i sosiale nettverk».

Telemarksavisa hadde ingen ytterligere kommentar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en video publisert i en nyhetsartikkel på nettsidene til Telemarksavisa (TA).

Artikkelen handlet om en 96 år gammel mann som ikke fikk sykehjemsplass. På videoen blir mannen hentet av en ambulanse utenfor sitt eget hjem. Det er sønnen som filmer. Ambulansepersonell jobber med å få mannen over i en båre. En hjemmesykepleier kommer ut og snakker med mannen.

Klager er hjemmesykepleieren. Hun reagerer på at TA har publisert et opptak uten hennes samtykke. Klager ante ingenting før hun litt senere på kvelden fikk høre at noen hadde sett henne på nett. Hun følte et sterkt ubehag av eksponeringen, og skriver at hun etter dette ikke kan føle seg trygg på jobb. Slik klager ser det, hadde det vært annerledes om TA selv hadde vært tilstede og filmet, da hadde hun forstått at opptaket kunne bli publisert.

Telemarksavisa (TA) hevder avisen handlet i god tro, da den trodde opptaket var klarert med involverte. Avisen fjernet videoen da de ble kjent med klagers reaksjon. TA mener likevel at avisen hadde rett til å publisere opptaket, og at dette ikke kan være brudd på god presseskikk. Det anføres: Videoen viser publikum hva som foregår, sykepleieren har ingen sentral rolle, og hun blir ikke framstilt på en kritikkverdig måte eller på en måte som setter henne i et dårlig lys, snarere tvert imot, hun fremstår som svært omsorgsfull.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil understreke at det er redaktøren som bærer ansvaret for alt som publiseres, også for bilder, video eller tekst som er tilsendt avisen utenfra.

Utvalget har tidligere uttalt at stoff utenfra må behandles som en kilde avisen har fått tilgang til. Det sentrale for PFU er hvordan mediene tar i bruk informasjonen.

I dette tilfellet publiserte avisen opptaket. Etter utvalgets mening var opptaket aktuelt og hadde allmenn interesse.

Utvalget kan forstå at klager opplever det ubehagelig at videoen ble publisert, uten at hun var varslet. TA trodde klager var informert, men utvalget mener TA kunne gjort mer for å forsikre seg om at klager var orientert om publiseringen, jf. VVP 3.3 om klargjøring av premissene.

Imidlertid, sett i lys av opptakets innhold og klagers rolle, mener utvalget at det i dette tilfellet ikke var en presseetisk nødvendighet. Klager er ikke fremstilt på en etisk sett krenkende eller kritikkverdig måte. Hadde klager blitt satt i et kritikkverdig lys, så vil andre punkter i Vær Varsom-plakaten vært relevant. Klager opptrer også i en profesjonell rolle, på jobb, og opptaket er verken personlig eller privat overfor klager.

Etter en samlet vurdering har Telemarksavisa ikke brutt god presseskikk.

Oslo 19. juni 2019

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård

Mindretallet kan forstå at klager opplever publiseringen ubehagelig, uten å være forberedt. Det kan være viktig å informere og varsle om en eventuell publisering, spesielt når det gjelder ikke medievante personer. Opptaket ble gjort av en pårørende, og klager hadde ingen forutsetninger for å forstå at opptaket skulle publiseres i et medium på et senere tidspunkt.

Selv om klager ikke er fremstilt på en etisk sett krenkende eller kritikkverdig måte, er hun tydelig identifisert. Mindretallet mener derfor at avisen i det minste skulle gjort klager oppmerksom på at de ville publisere opptaket, jf. VVP 3.3 om å gjøre premissene klare.

Mindretallet konkluderer med at Telemarksavisa har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 19. juni 2019

Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes