Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 24-267Halden kommune mot Halden Arbeiderblad
Presseetiske temaer
Halden Arbeiderblad brøt ikke god presseskikk
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Halden Arbeiderblad (HA) omtalte i oktober 2024 en skole der en lærer var blitt dømt for personforfølgelse. Læreren fikk fortsette å undervise til tross for dommen, og det reagerte foreldre ved skolen på.
Klager:
Kommunens undervisningsdirektør ble intervjuet om saken på epost, men kommunen mente HA ikke klargjorde premissene før publisering. Direktøren fikk spørsmål uten god nok informasjon om hva saken dreide seg om, ifølge klager. Selv om han ba om mer informasjon, fikk han ikke vite at ordføreren og lederen for Foreldreutvalget (FAU) skulle uttale seg. Ifølge klager inneholdt artikkelen kritikk mot kommunen som de burde fått mulighet til å forsvare seg mot før publisering. Denne mangelen gjorde også at opplysningskontrollen ble mangelfull, argumenterte klager.
Mediet:
Halden Arbeiderblad avviste at premissene var uklare før publisering. Kommunen hadde tidligere avvist å uttale seg fordi det gjaldt en personalsak, og redaksjonen ba derfor om svar på generelt grunnlag. Ifølge HA ble kommunen informert om hvilken sak svaret skulle brukes i. Kommunen hadde allerede fått en rekke spørsmål som skolens rektor besvarte, og disse var også undervisningsdirektøren informert om. HA beklaget likevel at kommunen ikke fikk muligheten til å kommentere flere av påstandene i artikkelen. Det ville vært i tråd med HAs vanlige praksis i konfliktsaker. Avisen var samtidig ikke sikker på om påstandene i dette tilfellet var sterke og av faktisk art, slik at de utløste imøtegåelsesretten. HA ba PFU om å vurdere dette.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3. Dette innebærer at kilder skal kunne forstå hva de er med på når de uttaler seg. PFU understreker at det er medienes ansvar å sørge for at premissene er klargjort, og at det kan gå utover tilliten til mediene dersom kilder føler seg lurt i kontakt med journalister.
Fikk vite om artikkelen
PFU kan forstå at klager opplevde kontakten i forbindelse med det ene epostintervjuet som noe uklar. Klager var opptatt av å vite hvilken sak svarene skulle brukes til, og måtte spørre flere ganger før dette ble besvart. Slik PFU forstår saken, fikk imidlertid undervisningsdirektøren underveis i kommunikasjonen en god del informasjon om hva saken gjaldt, fordi han ble fortalt at det var til samme artikkel som rektoren tidligere hadde uttalt seg til. PFU merker seg også at det kommer tydelig frem i artikkelen at undervisningsdirektøren uttalte seg på generelt grunnlag, slik at premisset for besvarelsen var klart for leseren.
Forsvar og opplysningskontroll
PFU mener det er mer relevant å se til Vær Varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse og opplysningskontroll. Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten å forsvare seg mot beskyldningene i samme publisering, jf. VVP 4.14. For at muligheten skal bli reell, må den angrepne få vite hva beskyldningene dreier seg om. Dette kravet går ofte hånd i hånd med kravet om å kontrollere opplysninger, jf. VV 3.2, fordi den som utsettes for en beskyldning, ofte er en relevant kilde for å kontrollere om beskyldningen stemmer.
Tilsvarsretten ble utløst
PFU merker seg at klager ikke ble forelagt kritikk fra foreldre som uttalte seg i artikkelen. Det kunne vært problematisk sett opp mot de ovennevnte krav. PFU forstår at klager synes skoleledelsen burde fått vite om kritikken, og utvalget ser at enkelte formuleringer var i et presseetisk grenseland. Utvalget viser blant annet til en påstand om at skolen ikke har foretatt seg noe som helst, til tross for foreldrenes bekymringer om den dømte læreren.
Utvalget leser imidlertid kritikken fra foreldrene først og fremst som karakteristikker av kommunens håndtering og tilstanden på skolen. PFU konkluderer med at det ikke var beskyldninger som utløste imøtegåelsesretten. Utvalget viser heller til tilsvarsretten, som gir muligheten til å svare på kritikk og angrep i etterkant, jf. VVP 4.15.
Når det gjelder kravet om opplysningskontroll, jf. VVP 3.2, kan ikke PFU se at klager har påpekt konkrete feil. Utvalget har ikke grunnlag for å konkludere med at HA publiserte opplysninger som ikke ble kontrollert godt nok. Artikkelen inneholdt flere kilder, og kildebredden var slik sett god.
Halden Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. februar 2025
Anne Weider Aasen,
Asle Toje, Øyvind Kvalnes, Ådne Lunde,
Kjersti Thorbjørnsrud, Eivind Ljøstad, Ellen Ophaug
Klagen
Klager er Halden kommune, som klager med samtykke fra undervisningsdirektør Kent Arne Andreassen. Klager mener HA har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
3.3, om klare premisser
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager opplyser at HA gjennomførte to intervjuer med representanter for administrasjonen i Halden kommune. 26. september sendte redaksjonen spørsmål på epost til rektor ved den omtalte skolen, en epost som også gikk til undervisningsdirektøren.
«Direktør representerer skoleeier og har ansvar for alle skoler m.m. i kommunen. Ettersom det er spørsmål om en bestemt skole, er det rektor ved denne skolen som svarer på vegne av kommunen.»
En uke senere kontakter journalisten direktøren på nytt. Klager reagerer på hvordan denne kontakten foregikk og forteller om hva som ble kommunisert:
«3. oktober klokken 11.46: Høistad [journalisten, sekr.anm.] sender epost til rektor med kopi til Andreassen.
3. oktober klokken 11.59: Andreassen mottar en SMS fra Høistad med samme innhold som i eposten. I tekstmeldingen spør hun:
‘Hei igjen. Håper jeg kan få en rask tilbakemelding på to spørsmål. Dette er ikke spørsmål om personalsaken, men generelt. Mener dere at XX skole fungerer på en tilfredsstillende måte per i dag? Kan dere gå god for kvaliteten i opplæringen og at den skjer på opplæringslovens premisser?’
3. oktober klokken 12.07 svarer Andreassen til Høistad:
‘Du må nesten gi meg en kontekst på dette – er det noen som mener noe, er det enkeltpersoner, grupper eller klasser dette spørsmålet er knyttet til? Eller er dette et spørsmål om hvordan administrativ skoleeier følger opp sine enheter gjennom dialoger, revisjoner og annet? Dette opplever jeg langt på vei er de samme spørsmålene som ble stilt i epost til meg og rektor, men nå tatt ut av den konteksten?’
3. oktober klokken 12.11 svarer Høistad:
‘Hei igjen, det er et generelt spørsmål med utgangspunkt i nå-situasjonen på XX skole.’
3. oktober klokken 12.11 svarer Andreassen:
‘Jeg ringer deg om litt.’
3. oktober klokken 12.29 svarer Høistad:
‘Ringer straks.’
3. oktober klokken 12.30 svarer Andreassen:
‘Hei igjen. Har forsøkt å ringe deg noen ganger. Det jeg ønsker å vite er konteksten. Er dette en annen artikkel enn det som rektor har svart ut spørsmål på, eller er dette det samme? Å svare generelt på spørsmålene er en ting, men å forstå sammenhengen dette inngår er viktig, og om det er fremsatt kritikk mot skolen – i så fall av hvem? Kent-Arne’
3. oktober klokken 12.44 snakker Andreassen og Høistad sammen på telefon. Journalisten hevder å ha informasjon om at alle 7 trinn ved skolen ikke var forsvarlig for elevene. Andreassen spør på nytt om kontekst og hvem som kritiserer kommunen uten å få tydelig svar på dette. Først når Andreassen spør konkret om det er en ny artikkel, bekrefter journalisten at intervju 2 er til samme artikkel som intervju 1.
3. oktober klokken 20.30: Andreassen sender epost til Høistad med svar på de to spørsmålene som er stilt. Innledningsvis i eposten skriver Andreassen følgende:
‘Premisser for svaret: Det fremgår av informasjonen at spørsmålene ikke er tilknyttet en personalsak. Som vi har opplyst om tidligere, så kan vi ikke svare på spørsmål i eventuelle eller faktisk personalsaker. Halden kommune har taushetsplikt i slike spørsmål om ansatte.’»
Dagen etter, 4. oktober, publiserer avisen den innklagede artikkelen. Ifølge klager er svaret som undervisningsdirektøren ga, publisert uten at direktøren ble gjort kjent med premissene for saken. Klager skriver:
«* Han visste ikke at foreldrerepresentanter rettet kritikk mot kommunen/skolen i artikkelen.
* Han visste ikke at kommunens politiske ledelse uttalte seg i artikkelen.
Til tross for at Andreassen aktivt etterspurte informasjon om sammenhengen spørsmålene var ment brukt til, og om noen fremmet kritikk, så valgte journalisten å ikke svare på slike spørsmål om premisser.
I tillegg skriver journalisten til Andreassen på forhånd at ‘Dette er ikke spørsmål om personalsaken, men generelt.’ Svarene er likevel brukt i en artikkel om en personalsak.»
Klager opplyser at de ville gitt andre svar dersom de visste mer om sammenhengen og hvem som kritiserte kommunen.
Ifølge klager inneholdt artikkelen sterke beskyldninger som utløste kommunens rett på samtidig imøtegåelse, uten at de fikk vite om disse beskyldningene før publisering. Klager lister opp utdrag fra artikkelen som de fremholder ikke ble forelagt:
«* ‘Skoleledelsen har ikke foretatt seg noe som helst, og virker å stikke hodet i sanden og håper saken forsvinner av seg selv, sier FAU-lederen til HA.’
* ‘Gjennom sommeren og før skolestart var det sterke reaksjoner fra flere foreldre på trinnet som læreren jobber på, uten at de nådde fram til skoleledelsen med sine bekymringer og ønsker om at læreren ikke skulle få jobbe med elever.’
* ‘HA er kjent med at kontaktpersoner for trinnet som denne læreren jobber på har tatt kontakt med kommunen og skolen flere ganger, uten å få svar på sine innspill og bekymringer.’
* Sitat fra FAU-leders brev til kommuneledelse og skole:
‘Nå går den pågående saken også utover undervisningstilbudet til barna…’
* Sitat fra FAU-leders brev til kommuneledelse og skole:
‘Hvis det fortsetter i samme sporet som nå med de tilbakemeldingene som vi mottar er det mange spørsmål som åpner for spekulasjoner rundt den totale tilliten. Begynner man å sette tvil med tillit, kommer spørsmålene også rundt vurderingsevne, både hva gjelder habilitet, men også handlingskraft.’»
Klager mener disse beskyldningen burde vært kontrollert bedre. Klager påpeker at artikkelen også inneholdt henvisning til anonyme kilder, som «flere foreldre» og «kontaktpersoner for trinnet».
Klager argumenterer:
«Selv om Halden kommune har uttalt seg i artikkelen, har ikke Halden kommune blitt gitt muligheten til å uttale seg om påstandene vi her henviser til. Halden kommune er en relevant kilde for informasjon om en skole som både eies og drives av Halden kommune. Ønsker redaksjonen korrekte opplysninger og bredde i kildeutvalget i en reportasje, mener Halden kommune det er naturlig at også skoleeier eller skoleledelsen gis mulighet til å kommentere påstander om våre skoler.»
Klager forteller at kommunen kontaktet avisen dagen etter publisering, og at avisen da tilbød kommunen å kommentere saken ytterligere.
«(…) men det skjedde over et døgn etter at artikkelen var publisert. Å oppdatere en gammel artikkel som allerede er langt nede på nettsiden, har ikke samme verdi som samtidig imøtegåelse.»
Klager forteller videre
«Mandag 7. oktober oppsummerte ansvarlig redaktør i HA følgende i epost til Andreassen: "Vi beklager at dere ikke ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse i denne saken og følger gjerne opp med en nyhetsartikkel der dere kan kommentere påstandene, i stedet for å legge inn sitater fra dere i en allerede publisert sak."»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Halden Arbeiderblad bekrefter at klager ikke ble forelagt påstandene som kommunen referer til. Avisen bekrefter også at de har beklaget dette, både i epost og et fysisk møte med kommunen.
«(… ) vi har tilbudt oss å trykke en beklagelse og vi har tilbudt kommunen å følge opp saken med tilsvar. Kommunen har takket nei både til en beklagelse og til en oppfølging av artikkelen.»
Å gi kommunen mulighet til å svare på kritikken, ville vært i tråd med slik avisen normalt vil dekke en konflikt, opplyser HA. Uavhengig om det er kritikk elle sterke påstander av faktisk art.
Uansett påpeker HA at det er opp til PFU å vurdere om utdragene som kommunen viser til, utløste rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
«Vi mener at utvalget også bør lese den første artikkelen HA skrev om saken. Der var kommunen gjort kjent med all kritikken som de ble utsatt for, i forkant av publisering», skriver HA, og lenker til artikkelen.
HA opplyser at svaret fra kommunen den gangen var:
«– Vi kan ikke svare på spørsmål i eventuelle eller faktisk personalsaker. Som arbeidsgiver har vi taushetsplikt, sier Kent Arne Andreassen, som er direktør for oppvekst og undervisning i Halden kommune.»
HA spør seg om påstandene i den innklagede artikkelen er nye, og om de er sterke og av faktisk art.
Når det gjelder klagers argumenter om uklare premisser, avviser HA disse.
«Vi mener at Andreassen i arbeidet med saken ble gjort godt kjent med årsaken til at vi spurte om situasjonen ved den aktuelle skolen. Det var tydelig avklart før Andreassen svarte på spørsmålet de har klaget inn.
Vi referer til kommunens klage:
“Først når Andreassen spør konkret om det er en ny artikkel, bekrefter journalisten at intervju 2 er til samme artikkel som intervju 1.”»
HA forklarer at de ønsket stille spørsmål situasjonen på skolen generelt fordi Halden kommune i svaret fra rektor flere ganger skrev at de ikke kunne svare på spørsmål i personalsaker.
«Som journalisten vår forklarte på telefonen, ønsket vi likevel å få direktørens vurdering av hvordan nå-situasjonen er ved den aktuelle skolen.
I artikkelen gjengir vi hele tilsvaret fra Andreassen i en faktaboks. Der har vi også valgt å inkludere Andreassens egen avklaring av premisset for hva han svarer på - slik at det er tydelig for leseren.»
Avisen skriver også:
«I de første spørsmålene som ble sendt både til rektor og direktøren, så fremkommer mye informasjon om hva artikkelen dreier seg om. Det viser vedleggene Halden kommune selv har sendt inn. Det var Andreassen kjent med på forhånd. Han var også kjent med hva rektor svarte på spørsmålene fra HA. Og han var kjent med at svaret han ga skulle brukes i den samme konteksten, som kommunen selv bekrefter i sin klage.»
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at god presseskikk er brutt.
«Halden kommune mener fortsatt at artikkelen har flere påstander som burde gi samtidig imøtegåelse. I vår klage er det listet opp fem sitater som eksempler på sterke beskyldninger. Det er flere påstander der som er av faktisk art og som det er mulig å gi en annen beskrivelse av, om man får muligheten til det.»
Klager skriver også:
«HA ser ut til å mene at vi skulle ha forstått hva påstandene i innklaget artikkel handlet om fordi vi ble intervjuet om samme saksmaterie tidligere. Dette er ikke en reportasjeserie med nye saker ukentlig, men noen få artikler publisert med et par måneders mellomrom. Vi mener at en redaksjon ikke kan legge til grunn at intervjuobjektet husker påstander fra to måneder tilbake. Vi må kunne forvente at påstander og premisser presenteres klart ved hvert enkelt intervju.»
Klager opplyser at det ikke er noen automatikk at de ville valgt å svare likt som i den første saken, selv om de da svarte kort. «Det kan være nye momenter i en nyhetssak eller andre forhold eller vurderinger som ligger bak et svar, uten at redaksjonen alltid kjenner til dette.»
Klager fastholder også at premissene var uklare.
«Vi mener fortsatt at premissene ikke er klarlagt når det er først i etterkant av en kontakt, og på vårt initiativ, vi får til svar at to henvendelser henger sammen. Vi mener det må være tydelig fra start hva en henvendelse handler om, uten at vi skal måtte stille en rekke spørsmål.»
Det ville vært svært relevant for dem å vite at politisk ledelse var en del av artikkelen, og at foresatte uttalte seg med kritikk.
«Det er kritikkverdig at det ikke kommer på eget initiativ, men det er enda mer overraskende at ikke slik informasjon kan deles med kommunen når Andreassen spør direkte om det er andre som har ment noe. For oss er det vanskelig å se at HA da har klargjort premissene for dette intervjuet.»
Som følge av dette står artikkelen med flere påstander som bare er kommenterte fra en side, hvorav flere ifølge klager er feil.
Halden Arbeiderblad skriver i sin sluttreplikk:
«Kommunen gjør (…) et poeng ut av at deres tilbud om tilsvar kom etter at de selv tok kontakt. Slik vi leser Vær Varsom-plakaten og Norsk presseforbunds forklarende artikkel “Når må motparten få svare samtidig” så er det ikke avgjørende for om rett til tilsvar er oppnådd hvem som har tatt kontakt med hvem først. Kommunen fikk raskt anledning til å komme med et tilsvar. De fikk også valget mellom tilsvar i publisert artikkel, eller en ny oppfølgingsartikkel. Det ønsket de ikke benytte seg av, og har heller ikke kommet med noe ønske om å kommentere kritikken i etterkant.»
Når det gjelder påstanden om uklare premisser, fremholder avisen at kommunen selv, i både klagen og replikken, beskriver godt hvordan premisset for intervjuet ble klargjort før kommunen svarte.
«Det er en generell uttalelse vi spør etter. Den trykkes i sin helhet, og kommunen er før de kommer med uttalelsen gjort kjent med at den skal inn i en kontekst som dreier seg om personalsaken.
Selv om Halden kommune mener at HA tidligere i kommunikasjonen kunne avklart premisset for uttalelsen, så må PFU forholde seg til hvorvidt det var avklart før intervjuet ble gjennomført. Ikke om den første henvendelsen var klar nok.»
Når det gjelder ordføreren og FAU-lederens uttalelser i artikkelen, fremholder HA at disse ikke kommer noe med noen påstander mot kommunens administrasjon. «Vi forstår derfor ikke hvorfor deres medvirkning til saken er problematisert i kommunens PFU-klage eller replikk i saken.»
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: