PFU-sak 25-126NN ved advokat mot Romerikes Blad

Romerikes Blad (RB) omtalte et sameie der det ble klaget på støy fra en familie som bodde i en kommunal leilighet. Støyen ble beskrevet som et mareritt for naboene, og at det gikk på helsa løs. Avisen rapporterte at kommunen forsøkte å flytte familien. I artiklene kom det frem at familien har et barn med en diagnose. RB publiserte et lydopptak av støy fra barnet, som en nabo hadde tatt opp. I en kommentarartikkel skrev RBs politiske redaktør at det var en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne». Han etterlyste tvangsflytting og sammenlignet situasjonen med mobbing.

Klagers syn:
Familien klaget til PFU via advokat, som mente RB brøt god presseskikk på en rekke punkter. Ifølge klager ble familien identifisert selv om den ikke ble navngitt, fordi naboen stod frem og avisen beskrev hvor de bodde. Klager mente det var sterkt klanderverdig at avisen publiserte lydopptaket av barnet, som klager kan bekrefte har en diagnose. Videre mente klager at avisen ikke hadde dekning for artiklene. Det stemmer ikke at det er kommet hundrevis av naboklager mot familien. Slik klager så det, var hele dekningen i praksis basert på én kilde, nemlig naboen som stod frem. Familien snakker lite norsk og er ikke vant med medier. Da avisen tok kontakt, forstod ikke moren i familien at det var en journalist hun pratet med. Familien fikk derfor ikke en reell mulighet til å forsvare seg, ei heller klargjort premissene for kontakten med journalisten. Klager mente videre at kommentarartikkelen var stigmatiserende. Språkbruken og holdningen i artikkelen gir grunn til å spørre om familiens etnisitet ligger til grunn for kommentatorens synspunkter, argumenterte klager. Klager påpekte at RB ikke gjenga familiens syn på saken i denne artikkelen.

Mediets syn:
Romerikes Blad avviste å ha brutt god presseskikk. Ifølge avisen var det dekning for alle opplysningene. Redaksjonen har hatt et bredt kildetilfang, blant annet skriftlig dokumentasjon og kontakt med flere naboer. Da journalisten møtte opp hos familien, presenterte han seg og fortalte at han jobbet med en sak om naboer som opplever støy. Ifølge avisen forstod moren dette, og svarte på forståelig norsk. Redaksjonen var i kontakt med familien to ganger, opplyste avisen. RB har forståelse for at omtalen har vært belastende, og tok av den grunn grep for å gjøre artiklene mer varsomme. Sameiet ble ikke identifisert, og naboen ble bare omtalt med fornavn. Det ble bare brukt et «totalbilde» av området der sameiet ligger. Lydopptaket ble publisert som dokumentasjon på støy, ikke som en karakteristikk av barnet, fremholdt avisen. RB avviste at kommentartikkelen var stigmatiserende, og påpekte at familiens etnisitet ikke ble omtalt. Kommentaren handler først og fremst om saksbehandlingen i kommunen, og drøftet problemstillingen uten å fremsette nye beskyldninger mot familien, mente avisen, som påpekte at det ble lenket til andre artikler om saken.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Romerikes Blad var i sin fulle rett til å formidle støykonflikten og naboenes oppfatning av situasjonen.

PFU merker seg at klager mener RBs dekning er uriktig og har et mangelfullt kildegrunnlag. PFU understreker at mediene skal sikre nødvendig kildebredde og kontrollere at opplysninger er riktige, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, og utvalget er kritisk til enkelte formuleringer og titler som kan fremstå konstaterende. Samtidig ser PFU at RB har flere kilder, og ulike typer dokumentasjon, for at naboene har opplevd støy fra den omtalte familien. Slik utvalget ser det, var det nettopp naboenes opplevelser som ble formidlet.

Klare premisser og retten til forsvar

Like fullt understreker PFU at det kreves varsomhet når en familie med manglende medieerfaring skal omtales i en slik sammenheng. Familien kommer fra et annet land, har tre barn, utfordrende helseproblemer og et barn med en diagnose, og må kunne anses som en sårbar part som pressen bør vise hensyn til.

PFU merker seg at RB var i kontakt med familien før publisering, men at klager mener at familien ikke forstod at det var en journalist de pratet med. Mediene er forpliktet til å klargjøre premisser i kontakten med kilder, jf. VVP 3.3. Det betyr at pressen bør forsikre seg om at folk som blir kontaktet, forstår hva de er med på. Dette kravet praktiseres strengere når det gjelder folk som ikke er vant med mediene, og som kan ha problemer med å forstå hva journalisten sier eller hva det innebærer.

PFU har imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at RB var uklare i kontakten med familien. Journalisten presenterte seg og fortalte hva det gjaldt, og PFU merker seg at moren ble sitert på hva hun mener om saken. Ut ifra det som er forelagt i PFU-saken, finner utvalget at familien fikk mulighet til å forsvare seg, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Kommentar over streken
PFU merker seg videre at RBs politiske redaktør skrev en kommentarartikkel som tok naboenes side og argumenterte for tvangsflytting av familien. Det var i seg selv ikke et presseetisk brudd, men innenfor den store takhøyden mediene skal ha i meningsjournalistikken. Like fullt understreker PFU at den angrepne part i dette tilfellet var en sårbar familie, som påkaller større varsomhet i måten man fremfører slike meninger.

PFUs vurdering er at kommentaren ikke tok hensyn til dette. I ingressen spørres det retorisk om familien burde sendes til Svalbard eller Jan Mayen. De omtales som «bråkmakerne» og «trøbbelfamilien» «uten kustus på barna sine», og de sammenlignes med mobbere. PFU finner at dette var en språkbruk som gikk utover hva familien skal måtte tåle, og et brudd på VVP 4.1, som krever at mediene viser saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Overtrampet forsterkes av at familiens syn på konflikten ikke var inkludert i artikkelen, i motsetning til nyhetsdekningen.

Særlige hensyn til barn
For PFU er det avgjørende at omtalen gjelder en barnefamilie, og at det er nettopp barna som beskrives som kilden til støyen. PFU understreker at mediene er forpliktet til å vise særlige hensyn når det gjelder barn, og at redaksjonen må vurdere hvilke konsekvenser omtalen kan få for dem, jf. VVP 4.8.

I lys av dette reagerer PFU på at RB publiserte et lydopptak av familiens barn. Barnet som høres har en diagnose, og lydopptaket er publisert i en sammenheng som fremstiller lyden fra barnet utelukkende negativt. PFU ser at opptaket har dokumentasjonsverdi, men finner ikke at dokumentasjonsverdien i dette tilfellet veier tyngre enn behovet for å trå varsomt. Publiseringen gjøres mer rammende av at familien bare delvis er anonymisert, fordi en nabo står frem med bilde og fornavn, og det beskrives hvor familien bor i forhold til naboen.

Romerikes Blad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.1 og 4.8.

Oslo, 29. oktober 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Kjetil H. Dale, Øyvind Kvalnes,
Ole Kristian Bjellaanes, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys