PFU-sak 19-059Nina Jentoft mot Agderposten

Agderposten publiserte 26. februar 2019 en artikkel på forsiden av sin papiravis. I tittelen stod det: «Ektepar frykter de må leve hver for seg».

Ekteparet var avbildet, og i en boks innlemmet i bildet stod det:

«*Lillian og Fridtjof Haugenes har delt hus og seng i over 50 år. Nå frykter paret at kommunen vil skille dem, fordi de ikke får bygge tilrettelagt bolig.

*Et flertall i kommuneplanutvalget mener hensynet til landbruk veier tyngre enn hensynet til ekteparet.»

På innsiden av avisen var det to artikler om saken.

Den første hadde tittelen: «Ektepar frykter kommunen vil skille dem».

I brødteksten kom det frem at ekteparet hadde kjempet i to år for å bygge en ny tilrettelagt bolig på tomta si, slik at den 91 år gamle ektemannen fremdeles kunne bo hjemme. Et stykke ned i teksten stod det:

«Politikerne sier nei. De mener det er en landbrukseiendom og vil ikke la sønnen, som har overtatt gården, skille ut ei lita tomt der foreldrene kan få bygge. Den aktuelle tomta ligger i tunet til huset der de to bor nå (…). Totalt dreier det seg om rundt 800 kvadratmeter av en eiendom på 75 mål.

(…)

Hensynet til landbruket må veie tyngst, mente flertallet i kommuneutvalget da saken var opp etil behandling i august i fjor.»

Ekteparet gikk hardt ut mot kommunen og sa de fryktet ektemannens død hvis man måtte flytte hjemmefra.

På neste side stod en artikkel med tittelen: «– Hensynet til landbruk viktigere enn hensynet til ekteparet».

I ingressen stod det:

«Et flertall av kommuneplanutvalgsmedlemmene mener at hensynet til landbruk veier tyngre enn hensynet til ekteparet Haugenes.»

I brødteksten kom det frem at Agderposten hadde spurt de ni medlemmene i kommuneplanutvalget «om hvorfor de har stemt nei til å gi dispensasjon til fradeling».

Nina Jentoft (Ap) var en av politikerne som svarte. Det stod:

«Nina Jentoft (Ap)

Stemte nei da kommuneplanutvalget behandlet saken i august i fjor. Sier dette om hvordan hun vil stemme når klagesaken skal behandles i mars:

– Det kan jeg ikke svare på før jeg har sett saksdokumentene, herunder klagens innhold. Disse dokumentene har vi ikke sett. Basert på innholdet i klagen og rådmannens vurdering, må Kpu vurdere om klagen tas til etterretning eller hvorvidt den går til fylkesmannen for avgjøring.»

KLAGEN:

Klager er Nina Jentoft. Hun mener Agderposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

Punkt 2.3, om bakenforliggende forhold

Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

Punkt 3.3, om klare premisser

Punkt 3.7, om sitatbruk

Klager forklarer at hun var i kontakt med Agderposten i to omganger:

«Den 19.2.19 ble medlemmer av Kommuneplanutvalget i Arendal kommune som har stemt ‘nei’ i en jorddelingssak kontaktet på mail av Agderpostens journalist og bedt om å svare på konkrete spørsmål knyttet til denne saken. Jeg oppfattet dette lik en intervjusituasjon. Se eget vedlegg som angir journalistens spørsmål og mine svar. Jeg fikk samme dag et ekstraspørsmål på mail om jeg kom til å stemme ‘nei’ også i klagesaken. Jeg svarte at jeg ikke kunne svare på det før jeg hadde få se saksdokumentene.»

Videre mener klager at avisen har utelatt sentrale opplysninger:

«Agderposten velger å dekke saken fra et helse- og omsorgsperspektiv. Men til tross for det gjøres ingen bestrebelse i å belyse hvilke muligheter ekteparet har for å bo sammen i eget hus, for eksempel med tilrettelegging, i et annet hus på jordbruket, eller i grenda, eller hvilket tilbud kommunen ellers kan tilby for øvrig.

(…)

Alle svarene som forklarer etter hvilke lover utvalget har myndighet og hva utvalget har lovhjemmel til å gjøre er systematisk utelatt. Det er også myndighetenes retningslinjer i forhold til vern av dyrkbar mark.»

Klager skriver at hun i sitt svar til avisen forsøkte å forklare hva saken dreier seg om, og hun reagerer på at avisen ikke tok med dette.

«Resultatet blir en meget feilaktig fremstilling av saken. Det er ikke etterstrebet en kritisk balanse eller bredde, da flere elementer av kildenes svar så systematisk ikke er brukt», skriver klager.

Avslutningsvis skriver hun:

«Jeg opplever at Agderposten har plukket ut deler av kildenes svar for å støtte opp under en fortelling en hadde bestemt seg for å fortelle. (…) Oppslaget etterlater et inntrykk av utvalgets flertall som både hodeløse, hjerteløse og uten folkelig fornuft, når en derimot forsøker å håndheve lover og regler som er gitt oss av norske myndigheter, og hvor rom for skjønn er minimalt.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver:

«Agderposten har, etter at vi kjent med Jentofts PFU-klage, gjennomgått mailkorrespondansen med journalisten. Agderposten erkjenner at det i denne mailkorrespondansen ikke ble gitt en tydelig beskjed om at vi kun ville bruke Jentofts siste svar i saken, og at vi burde gjort henne oppmerksom på dette.

Samtidig er det slik at kildeintervjuer, også via e-post, ikke innebærer noen trykkeplikt, men er en del av den journalistiske research i forkant av saken.

Vi mener derfor at de synspunktene Jentoft på generelt grunnlag ønsker fremmet er godt ivaretatt i artikkelen fra kommuneplanutvalgets flertall, ved at vi har viet en hel artikkel/side til kommuneplanutvalgets meninger.»

Avisen kan ikke se at det redaksjonen tok med i artikkelen fra klagers svar, gir et feilaktig bilde av saken.

Agderposten opplyser også at klager er en av de hyppigste bidragsyterne i avisens debattspalter, og at hun er en svært medievant kilde.

Avisen understreker at klager er blitt tilbudt å slippe til på debattplass, men at hun ikke ønsket dette.

Når det gjelder fremstillingen av det omtalte ekteparet, skriver Agderposten:

«Jentoft reagerer på at Agderposten har brukt mye plass på å vie ekteparet Lillian og Fridtjof

Haugenes sine synspunkter stor plass i vår artikkel. Slik vi ser det, utfører Agderposten i denne saken det som i er en av kjerneoppgavene i vårt samfunnsoppdrag: Å være den lille manns talsperson i møte med mektige kilder, herunder ‘bystyrets mektigste’.»

Klager fastholder at Agderposten har brutt god presseskikk. Hun skriver:

«Hva er det egentlig [Agderposten] skriver? Fordi jeg er folkevalgt og innehar flere tillitsverv i kommunen i inneværende valgperiode, og fordi jeg bør være vant med media, så kan de skrive hva de vil om meg eller en sak jeg er involvert i. God presseskikk og etikk skal ikke gjelde folkevalgte, og spesielt ikke dem som har flertallet i bystyret. Hvis jeg ikke er fornøyd med deres vinkling, eller enig i det de skriver, skal jeg få lov til å skrive et leserinnlegg.»

Og videre:

«Min påstand er at Agderposten på forhånd har hatt en vinkling for øye. De har valgt å kjøre denne og har ved å selektivt velge ut enkeltsetninger i svarene fra flere intervjuede (alle som svarte nei på vedtaket i Kommuneplanutvalget), svar som hver for seg hadde en sammenheng, så har de klart å fremstille beslutningstakerne som hodeløse, hjerteløse, og uten sunn fornuft.

Agderposten mener at klagers argument om at flere politikere angivelig reagerte på oppslaget, er irrelevant for klagebehandlingen.

Avisen skriver videre.

«Som representant for flertallet i Kommuneplanutvalget, mener vi at hennes svar må kunne sees i sammenheng med svarene til flertallet for øvrig. De tilsammen gir et dekkende bilde av Kommuneplanutvalgets mening i saken. Hennes svar er isolert sett, ikke avgjørende for saken.»

Avisen understreker at det er redaktørens ansvar å bestemme vinkling.

Pressens Faglige Utvalg uttaler:

Klagen gjelder en artikkel i Agderposten om et eldre ektepar som ville bygge en tilrettelagt bolig, så ektemannen skulle slippe å bo på sykehjem. Ekteparet hadde fått avslag av kommunen fordi tomten var regulert til landbruk. Flere lokalpolitikere ble intervjuet om dette, blant annet en Ap-politiker som uttalte at hun ikke visste hvordan hun ville stemme når ekteparets klagesak skulle behandles.

Klager er den omtalte Ap-politikeren. Hun mener Agderposten har unnlatt å ta med sentrale poenger fra hennes intervju med avisen. Ifølge klager har Agderposten plukket ut en liten del av intervjuet for å støtte opp under ekteparets historie. Klager mener også avisen har unnlatt å belyse hvilke andre muligheter ekteparet har, for eksempel tilrettelegging av et annet hus.

Agderposten avviser at det var et presseetisk brudd å inkludere bare deler av klagers svar. Agderposten mener redaksjonen gjerne kunne fortalt klager hvilket sitat som ble tatt med, men understreker at avisen ikke har «trykkeplikt». Avisen påpeker også at klager er en medievant kilde som hyppig bidrar til avisens debattspalter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager gjerne skulle uttalt seg mer utfyllende, men understreker at man ikke kan forvente at mediene tar med alt man uttaler i et intervju. Mediene velger selv hva som skal gjengis, jf. siste setning i VVP 3.3, som fastslår at redaksjonen bestemmer hva som endelig publiseres.

Samtidig påpeker PFU at det kan være i strid med god presseskikk å redigere et intervju på en måte som skaper et usaklig eller uriktig bilde av saken. Utvalget kan imidlertid ikke se at det er tilfellet her. PFU mener avisen ikke har utelatt opplysninger som var så sentrale at VVP 3.2, om kildebredde, er blitt brutt. Utvalget mener det kommer klart frem hva klager uttaler seg om i sitatet som ble publisert. PFU mener at sitatet var saklig og relevant.

Ut fra sakens dokumenter kan PFU heller ikke se at avisen har brutt noen avtale eller operert med uklare premisser overfor klager. Utvalget påpeker at avisen ikke var presseetisk forpliktet til å opplyse klager hva avisen kom til å publisere.

Agderposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2020

Alf Bjarne Johnsen

Frode Hansen, Stein Bjøntegård, Nina Hernæs

Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku