PFU-sak 19-063Magne K. Eckhoff mot Sandefjords Blad

SAMMENDRAG:

Sandefjords Blad (SB) publiserte i 2018 og 2019 flere artikler om HR-sjefen i Sandefjord kommune, Magne K. Eckhoff. Saken handlet om at Eckhoff hadde oppgitt mangelfulle opplysninger i CVen da han søkte jobb i kommunen, og at Eckhoff mistet jobben som HR-direktør i Helfo i 2014.

Syv av publiseringene er klagen inn til PFU:

Publisering 1

Den 5. oktober 2018 publiserte SB en artikkel i papiravisen med følgende tittel/stikktittel:

«Kritiserer lovanvendelsen i hemmeligholdet av rapportene om personalsjefen, men sier ja til at søknadene unntas / Fylkesmannen refser rådmannen»

I ingressen stod det:

«Sandefjord kommune legger lokk på all dokumentasjon rundt kommunetoppen som fikk refs for hull i CV-en. Fylkesmannen i Vestfold gir rådmann Lars Petter Kjær kritikk for feilaktig bruk av offentlighetsloven.»

I artikkelen kom det frem at Sandefjords Blad hadde bedt om innsyn i CV og søknad fra kommunens HR-sjef Magne Ekchoff, samt to granskningsrapporter som hadde undersøkt ansettelsen av Ekhoff. Artikkelen handlet om hvordan avisen var nektet innsyn, og at Fylkesmannen refset kommunen for lovanvendelsen.

Publisering 2

17. november 2018 publiserte Sandefjords Blad en artikkel med stikktittel/tittel:

«For andre gang legger Rådmannen lokk på CV-saken i rådhuset / SB klager inn på nytt»

I ingressen stod det:

«Fylkesmannen i Vestfold forkastet lovanvendelsen da rådmannen la lokk på CV-saken i rådhuset sist, og ba ham vurdere alt på nytt. Nå unntas dokumentene offentlighet for andre gang, men med nye paragrafer og argumenter.»

Artikkelen handlet om at avisen på ny krevde innsyn i Magne Eckhoffs CV. Avisen forklarte bakgrunnen for saken:

«I midten av august meldte Sandefjords Blad at organisasjons og HR-sjef Magne K. Eckhoff hadde fått en muntlig irettesettelse av daværende konstituert rådmann Stein Rismyhr.

Årsaken var hull i CV-en fra den gang han søkte og fikk jobben som personalsjef i tidligere Sandefjord kommune i 2014.

Eckhoff hadde unnlatt å opplyse om en tre måneders periode som HR-direktør i Helfo i Tønsberg. Han sluttet på dagen i juni.

(…)

CV-saken ble innlevert som varsel til Sandefjord kommune. Til granskningen bestilte Rismyhr rapporter fra KS-Advokatene og Wiersholm i Oslo.»

Publisering 3

20. februar 2019 publiserte Sandefjords Blad en artikkel som ble presentert som hovedoppslag på førstesiden med følgende tittel og undertekst:

«Uløst konflikt i toppledergruppa

KOMMUNEN: En hittil uløselig konflikt innad i ledergruppa er grunnen til at fylkesmannen aksepterer utstrakt innsynsnekt i innholdet fra rapportene til Wiersholm og KS-Advokatene om organisasjons- og HR sjefen. Ordføreren mener konflikten er ettervirkninger av varslersaken.»

Artikkelen inne i avisen hadde stikktittel/tittel:

«Derfor Hemmeligholder fylkesmannen deler av granskningsrapportene om personalsjefen / Konflikt i rådmannens ledergruppe»

I ingressen stod det:

«En hittil uløselig konflikt innad i toppledergruppa i rådhuset er ifølge fylkesmannen grunnen til at han aksepterer utstrakt innsynsnekt i innholdet fra de to rapportene om kommunens organisasjons- og HR-sjef.»

Artikkelen handlet om avisens innsynskrav og kommunens begrunnelse for å nekte innsyn.

Den ble også publisert på nett i en så å si lik versjon.

Publisering 4

Dagen etter, 21. februar 2019, presenterte Sandefjords Blad en ny artikkel på førstesiden. Det stod:

«‘Det mest problematiske ved Eckhoffs søknad og CV er at ansettelses forholdet hos Helfo er utelatt, og at denne perioden er forsøkt dekket over’

Granskning: Fylkesmannen utleverte for en uke siden den ett år gamle rapporten fra Advokatfirmaet Wiersholm. Organisasjons- og HR-sjefen får kritikk for å ha oppgitt for tung jusskompetanse og ledererfaring, og skjult en kortvarig direktørkarrière i Helfo. Magne Eckhoff beklager at han ikke opplyste om Helfo i 2014, men viser til at han har både tidligere og nåværende rådmanns fulle tillit.»

På innsiden av avisen stod følgene stikktitler og tittel:

«* Frigitt Wiersholm-rapport kritiserer personalsjefen for å ha utelatt jobb i CV

* Setter spørsmålstegn ved oppgitt jusskompetanse og ledererfaring

– Ser i ettertid at jeg burde fortalt om Helfo»

Og i ingressen:

«Advokatfirmaet Wiersholm i Oslo gir Sandefjord kommunes organisasjons- og HR-sjef hard kritikk i en ett år gammel rapport, som nå er frigitt av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.»

I artikkelen kom bakgrunnen for saken frem, samt detaljer om hva Eckhoff ble kritisert for. Eckhoff uttalte seg til slutt i artikkelen.

En versjon av artikkelen ble også publisert på nett.

Publisering 5

29. mars 2019 publiserte Sandefjords Blad en artikkel med stikktittel/tittel: «Varselet mot kommunens personalsjef / Måtte fratre og ble fratatt arbeidsrett».

I ingressen stod det:

«Medarbeidere i Helfo erklærte mistillit til Magne Eckhoff. I en e-post til administrerende direktør varslet de om «situasjoner» og «hendelser», og krevde at ledelsen tok affære.»

Artikkelen handlet om hvorfor Magne Ekchoff sluttet i en lederstilling i en Helfo i 2014. Avisen skrev blant annet at Ekhoff måtte gå på dagen og at han fikk fem måneders sluttpakke.

Det stod videre at Ekchoff hadde unnlatt å kommentere saken overfor avisen.

En versjon av artikkelen ble også publisert på Facebook og SBs nettsider.

Publisering 6

30. mars 2019 publiserte Sandefjords Blad en nyhetsartikkel i papiravisen med følgende tittel:

«Midlertidige rådmenn uenige om hvorvidt det er en konflikt i toppledergruppa i rådhuset».

I ingressen stod det:

«Begge er eller har vært fungerende rådmann i påvente av at den nye tiltrer 1. mai. Nå strides de to kommunetoppene om hvorvidt toppledergruppa er rammet av en pågående konflikt eller ikke.»

Artikkelen var en oppfølger til Publisering 2.

På neste side stod en ny artikkel med stikktittel/tittelen:

«Én av rapportene i «CV-saken» gikk aldri til fylkesmannen / Har brukt 220.000 til advokater»

I ingressen stod det:

«STORE UTLEGG: Sandefjord kommune har bestilt tre rapporter om «CV-saken», to fra KS-Advokatene og én fra Wiersholm. Foto: Jan Roaldset KS-Advokatene ble i august 2017 bedt om å granske påstandene om uregelmessigheter ved Magne Eckhoffs jobbsøknad og CV. Men advokaten fikk ikke tilgang til hva som skjedde under oppholdet i Helfo i 2009»

Denne artikkelen ble også presentert på forsiden med en forsidehenvisning.

Publisering 7

1. april 2019 publiserte Sandefjords Blad en lederartikkel på nett med tittelen: «Hvorfor bryr Sandefjords Blad seg om CV-saken?».

I ingressen stod det:

«Sandefjord kommunes behandling av CV-jukset til personalsjef Magne Ekchoff vekker ikke tillit. Derfor er dette en sak som lokalavisa fortsatt skriver om.»

I lederartikkelen forklarte avisens sjefredaktør hvorfor saken er viktig for avisen, og hvorfor redaksjonen har fortsatt å forfølge den.

Et stykke ned i teksten, stod det:

«I sitt innlegg til avisa bagatelliserer Wøllo det faktum at Eckhoff også ble fratatt arbeidsretten fra neste morgen, hvilket det ifølge Høyesterett er en svært høy terskel for å kunne gjøre. Det sier noe om alvorlighetsgraden.»

En så å si lik versjon av artikkelen ble publisert i papirutgaven dagen etter.

KLAGEN:

Klager er Magne K. Eckhoff. Han mener Sandefjords Blad (SB) har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• Punkt 3.1, om åpne kilder

• Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

• Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

• Punkt 4.4, om dekning for titler etc.

• Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager reagerer på at SB skrev at han ble «fratatt arbeidsrett» da han sluttet i Helfo i 2014. Det er feil, mener klager, som skriver:

«Slik reaksjon brukes ved avskjed på grunn av vesentlig mislighold fra arbeidstager. Fratas man arbeidsrett og må gå på dagen, er man blitt avskjediget med umiddelbar virkning.»

Klager viser til at SB redegjorde detaljert for hva som skal til for å bli fratatt arbeidsrett ved oppsigelse. Han mener det understreker at SB fremstilte det som om Helfo brukte en reaksjon overfor ham som ikke stemmer. Klager viser også til lederartikkelen fra 1. april (Publisering 7), der redaktøren skrev at klager «også ble fratatt arbeidsretten fra neste morgen, hvilket det ifølge Høyesterett er en svært høy terskel for å kunne gjøre».

Klager forteller at Helfo opplyste overfor avisen at han hverken ble «gitt advarsler eller ilagt arbeidsrettslige reaksjoner» i forbindelse med oppsigelsen.

«Når SB visste dette før publisering 28.03/29.03.19, blir det ekstra vanskelig å forstå hvorfor avisen i overskriften likevel påstår at jeg ”ble fratatt arbeidsrett”.»

Klager mener også at møteoppsummeringer fra Helfo viser at han aldri ble «avskjediget i arbeidsrettslig forstand, aldri ble ‘fratatt arbeidsrett’, og ikke ‘Måtte gå på dagen’».

Deretter forteller klager om bakgrunnen for at han sluttet som HR-direktør i Helfo:

«I 2009 hadde jeg permisjon fra Sykehuset i Vestfold. I konkurranse med over 50 andre fikk jeg en nyopprettet stilling som HR-direktør i Helfo, og tiltrådte i mars -09. På dette tidspunkt var min kone blitt alvorlig syk, og våre tenåringsbarn bodde fortsatt hjemme. (…)

I Helfo ledet jeg tre personer som tidligere hadde rapportert direkte til toppleder. Det var flere grunner til at dette ikke falt heldig ut, men hovedårsaken var at jeg slet. Med alvorlig sykdom hjemme mestret jeg dessverre mindre, og jeg fikk ikke sove.

De tre jeg skulle lede var misfornøyd og klaget til adm. direktør Kjell Arne Knutsen, som så kalte inn til et møte der vi alle deltok 19.06.09.»

Klager opplyser at han inngikk en minnelig løsning med Helfo om å slutte i stillingen. Klager viser til møtereferat hvor det står at han «fritas og godtar (…) at arbeidsrett og plikt frafalles». Ifølge klager er det vesentlig forskjell mellom «frafall av arbeidsrett» og det å bli «fratatt arbeidsrett».

Slik klager ser det, har SB skrevet feil til tross for at også redaksjonen hadde disse møtereferatene fra Helfo. Klager skriver videre:

«I møtereferatene fremkommer det tydelig at jeg ble tilbudt å arbeide for Helfo i en overgangsfase. Avisen har ikke dekning i stoffet for den bastante påstanden om at jeg ”ble fratatt arbeidsrett” (…)»

Klager understreker at det ikke forelå noe mislighold av den typen som kunne gjort det mulig for Helfo å ta fra ham arbeidsretten.

«Helfos møtereferater viser at tre kollegers klage ikke omhandlet alvorlig mislighold. 19.06.09-referatet viser at mine tre medarbeidere i HR-avdelingen mente at ”faglig og personlig grunnlag for å utøve HR-direktør rollen ikke er til stede.” Det stemmer at relasjonen mellom oss fire ikke fungerte, noe som var synd og uheldig. Men dette kan vanskelig anses som grove pliktbrudd, illojalitet ovenfor arbeidsgiver eller mislighold av arbeidsavtalen som kunne ført til at jeg måtte gå på dagen og bli fratatt retten til å arbeide, slik SB påstår.»

Ifølge klager mangler SB også dekning for at han måtte «gå på dagen»:

«SB hadde Helfos møteoppsummeringer der det klart fremgår at jeg ble tilbudt engasjementstilling i en overgangsfase.

(…)

Hadde SB skrevet ”Gikk på dagen” eller ”Valgte å gå på dagen”, ville avisen hatt faktisk dekning. ”Måtte gå på dagen” har SB derimot ikke dekning i stoffet for. Slik ordbruk benyttes når noen avskjediges med umiddelbar virkning. Det var ikke dette som skjedde da jeg sluttet i Helfo.»

Klager mener at SB har utelatt hans samtidige imøtegåelse i Publisering 5:

«25.03.19 sendte journalist Roaldset meg første versjon av artikkelen som ble publisert 28./29.03.19 i e-post (vedlegg 22 A og B). Samme dag ber jeg i sms-melding til SB-sjefredaktør Ulrichsen om utsatt tilsvarsfrist og om et møte. Ulrichsen aksepterer og bekrefter i sms 26.03.19 at hensikten med møtet for SB var å få ”tilsvar på artikkelen” (vedlegg 23) (…)

På møtet imøtegikk jeg påstandene om at jeg ”ble fratatt arbeidsrett” og ”måtte gå på dagen”. SB tok ingen av mine imøtegåelser med i artikkelen som ble publisert 28./29.03.19. Ikke noen steder fremkommer det at jeg bestrider disse konkrete påstandene.»

Klager mener også at konstituert rådmann i Sandefjord kommune, Øyvind Wøllo, leverte skriftlige kommentarer på vegne av ham som ikke ble tatt med i artikkelen. Klager skriver:

«Når Ulrichsen ber om ”kommentarer/tilsvar” i sms til Wøllo og meg, og bare Wøllo svarer, burde det være klart at han svarte på mine vegne. Hvis SB var usikker på hvorvidt dette var en kommentar eller imøtegåelse, burde avisen påtatt seg å avklare dette.»

Klager opplyser at Wøllo skrev til avisen at Eckhoff ikke ble ilagt advarsler eller arbeidsrettslige reaksjoner av Helfo, at han ble spurt om han ønsket «en annen stilling i form av et engasjement en periode» og at Eckhoff selv valgte å avslutte arbeidsforholdet.

«Wøllo avviser (…) at jeg ”mistet retten til å arbeide”. Hvorfor tok ikke SB denne avvisningen/imøtegåelsen med i artikkelen 28./29.03.19?» spør klager.

Videre mener klager at SBs dekning har vært usaklig og uten omtanke. Klager skriver:

«Alt i alt har SB i papirutgaven publisert tre fulle og to små 1.sideoppslag, og 14 helsider om” CV-saken”, ”Varselet mot kommunens personalsjef” og at jeg ”ble fratatt arbeidsrett” da jeg sluttet i Helfo. Samtlige artikler er skrevet av Jan Roaldset. I tillegg kommer redaktør Ulrichsens helsides kommentarartikkel 01./02.04.19 (vedlegg 5 og 6). I tre 1.side-oppslag og i samtlige artikler nevnes jeg ved navn. I tre artikler er jeg avbildet. Artikkelserien må sies å være meget personfokusert.»

Klager skriver også:

«Å bli utsatt for så mange store og rammende avisoppslag, der de samme påstandene gjentas om og om igjen, og der du på ny og på ny fratas all troverdighet og integritet, er helt forferdelig. Jeg tror det er umulig å forstå hvor ille det er hvis man ikke har vært utsatt for noe tilsvarende selv.

(…)

Dimensjoneringen, det at SB har brukt så mange forsider og helsider på samme sak, og varigheten over mange måneder, har vært noe av det verste. Gjennom 1.sidene og de store oppslagene befester avisen fremstillingen av meg som upålitelig og uærlig, og at jeg er skyldig i noe svært alvorlig. Det er jo bare de aller største skandalene og kriminelle handlingene som omtales så mye.»

Klager mener det var usaklig av avisen å skrive at han hadde drevet med «CV-juks» i kommentarartikkelen (Artikkel 7). Klager opplyser at granskningsrapportene ikke kaller det for CV-juks. «Begge konkluderer med at det ikke foreligger noe som er så kritikkverdig at det er grunnlag for å iverksette reaksjoner», skriver klager.

Slik klager ser det, har han heller ikke fått samtidig imøtegåelse til påstanden om CV-juks:

«”CV-juks” var en ny og sterk beskyldning som jeg ikke fikk mulighet til å imøtegå. Dette begrepet/beskyldningen har kommentatoren selv utledet, men har ikke dekning for å bruke det verken fra rettspraksis, de to advokatrapportene om saken eller fra arbeidsgiver.»

Ifølge klager har SB også fremstilt det som om han har sagt at det var hans avgjørelse alene å slutte i Helfo. Klager viser til følgende setningen i Publisering 5: «Eckhoff har til Sandefjords Blad forklart at han selv valgte å forlate Helfo, av personlige grunner».

Klager understreker at han fortalte avisen at han ble enig med sjefen i Helfo om å slutte og at han tok ansvar for at det ikke fungerte i Helfo.

«Det var derfor feil og uredelig av SB å fremstille det i artikkelen 28./29.03.19 som at jeg har sagt at det kun var personlige grunner som gjorde at jeg valgte å forlate Helfo.»

Klager reagerer også på at SB har skrevet at den såkalte CV-saken oppstod som følge av et varsel mot ham. Klager mener dette både er feil og noe han skulle fått imøtegå samtidig. Han skriver:

«Et ”varsel mot” og å bli ”varslet på/mot” er uttrykk som i dag har et presist innhold, og som er definert i arbeidsmiljøloven. Jeg har aldri blitt forelagt et ”varsel” på meg om min CV.»

Han skriver videre:

«Det er en sterk påstand av faktisk art at det er blitt varslet på meg. SB skulle derfor tatt med imøtegåelsen som jeg ga i e-post 07.03.19. Men det gjorde ikke SB i artiklene 28./29.03.19 og 30.03.19 (VVP 4.14).

Konst. rådmann Wøllo imøtegikk også påstanden om varsel mot meg i sin e-post 28.03.19 (vedlegg 26):

”For øvrig benyttes en tilleggs-overskrift som er: «Varselet mot kommunens personalsjef». Rådmannen imøteser at redaktøren fremviser faktagrunnlaget for å benytte en slik overskrift.”

SB tok heller ikke denne imøtegåelsen med.»

TILSVARSRUNDEN

Sandefjords Blad mener å ha tatt tilstrekkelig hensyn til belastningen som saken har vært for klager. Avisen lister opp følgende hensyn som redaksjonen har tatt:

«* Vi har bedt om tilsvar på en mandag, slik at arbeidet med dette ikke skulle ødelegge fridager for Magne Eckhoff og hans familie.

* Vi har samlet så mye vi kan i en og samme publisering.

* Ansvarlig redaktør ringte mandag 25. mars for å forsikre seg om at rammene for tilsvar var greie. Vi ba om frist tirsdag. Eckhoff ba senere om frist onsdag - det fikk han. (…)

* Vi brukte ikke personfoto på førstesideoppslaget.

* Vi slo ikke saken opp stort på førstesiden, selv om vi mener det var den viktigste saken dagen for publisering, 28. mars.

* Vi unnlot å publisere en sak som utdypet hans fungering i tidligere stilling og tidligere konflikt med ansatte i annen jobb. Her er vår vurdering at saken er samfunnsmessig viktig nok til å forsvare publisering, men at samfunnsnytten overstiger ikke den belastning den vil påføre Magne Eckhoff.»

SB skriver at de har forståelse for at klager likevel opplever dekningen som en belastning, men avisen mener at saken hadde så stor offentlig interesse at publiseringene kan forsvares.

Avisen skriver:

«(…) når den øverste personalansvarlige for 5.500 arbeidstakere i Sandefjord kommune blir tatt for bevisst å ha unnlatt å gi informasjon i sin CV om et turbulent ansettelsesforhold i Helfo i 2009, og i tillegg er blitt irettesatt av rådmannen ni år (!) senere, med dokumentasjon inntatt i personalmappen, er dette så oppsiktsvekkende at avisen, ut fra samfunnsoppdraget, har ansvar for å informere allmennheten, selv om omtale er en stor personlig belastning for Magne Eckhoff.»

SB mener det var full dekning for å skrive at klager oppa «personlige grunner» til at han sluttet i Helfo – det var dette klager skrev til avisen på epost, forteller SB.

SB avviser at formuleringene «måtte gå» og «fratatt arbeidsrett» må leses som arbeidsrettslige reaksjoner. Avisen mener formuleringene er presise. SB skriver:

«Eckhoff antyder i klagen av vi har brukt begreper som “sparken” og “avskjed”. Det stemmer ikke - disse begrepene er ikke brukt av oss. Tvert imot gjengir vi opplysinger fra Helfo som gjør det tydelig for leserne at dette ikke er tilfellet her, men det ble startet en prosess som fikk det utfall at Eckhoff måtte gå med frafall av arbeidsrett.

Det at Eckhoff ikke fikk anledning til å jobbe ut den korte oppsigelsestiden, var en forutsetning for at Helfo ville godta at Eckhoff og ikke Helfo leverte oppsigelse. Den åpne delen av referatene fra møte 19. juni, to dager etter mistillitsbrevet fra de tre ansatte i hans avdeling, dokumenterer med all ønskelige tydelighet at Magne Eckhoff måtte gå (…)»

SB mener at redaksjonen hadde dekning for - i møtereferater fra 19. juni 2018 (SBs vedlegg 3) – at klager ikke hadde noe valg om å fortsette i jobben:

«Helfo ville ha ham ut av organisasjonen. Det var først på møtet 30. juni, 11 dager senere (!), at Eckhoff fortalte sjefen at han ønsket å komme ut av stillingen så raskt som mulig, og ville si opp selv. Begrepet «å få sparken», som Eckhoff viser til i klagen, har ikke vært benyttet av Sandefjords Blad, av den enkle grunn at han formelt ikke ble avskjediget. For å sukre pillen tilbød Helfo et midlertidig engasjement, ingen ny fast ansettelse, hvilket Eckhoff avslo.»

SB opplyser at formuleringen «frafall av arbeidsrett» er nevnt tre stedet i møtereferatene. «Denne delen av avtalen mellom Helfo og Eckhoff er ikke arbeidsrettslige reaksjoner. De er del av en minnelig ordning for å få ham ut av huset fortest mulig», skriver avisen.

SB mener videre at klager har fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse. Avisen opplyser at det har vært vanskelig å få kontakt med klager, fordi klager ikke har svart på henvendelser.

«Eckhoff har systematisk unnlatt å ta telefonen, han responderer sjelden på sms og gir omtrent ikke kommentarer på epost, til tross for at han har fått tilsendt komplette artikler for samtidig imøtegåelse. Eckhoff har nærmest gjort seg systematisk utilgjengelig for kommentarer.»

Ifølge SB har avisen gjengitt klagers svar, de få gangene han har besvart redaksjonen.

SB bekrefter at det ble holdt et møte mellom klager og avisen i forkant av Publisering 5. Ifølge SB avtalte imidlertid partene at det som ble sagt i møtet, ikke skulle være klagers samtidige imøtegåelse. Eventuell samtidig imøtegåelse til artikkelen skulle sendes direkte til journalisten i løpet av dagen, skriver SB:

«Å sitere Magne Eckhoff fra møtet ville være å bryte med hans eget ønske om “fritt kunne fortelle om personlige forhold og fritt kunne dele sine vurderinger”.»

Da klager ikke leverte tilsvar i løpet av dagen, ventet redaksjonen likevel en dag til, opplyser SB. Da konstituert rådmann Øyvind Wøllo sendte en epost til redaksjonen dagen før publisering, oppfattet ikke redaksjonen dette som et tilsvar på vegne av klager, skriver SB:

«At mailen ikke er å oppfatte som et tilsvar, presiserer også rådmannen i mailen. Jeg siterer her første avsnitt der Wøllo viser til møtet forutgående dag - vår uthevning: “Redaktøren uttrykte at møtet bare skulle handle om Eckhoffs tilsvarsrett på selve saken. Rådmannen ønsker likevel å redegjøre kort for de underliggende utfordringer i denne saken, og mange av de underliggende sakene SB har trykket, utgjør”»

Avisen oppsummerer sitt syn slik:

«●Det var avtalt direkte med Magne Eckhoff at tilsvar skulle gis direkte fra ham til Jan Roaldset. Dette er avtalt i møte 1. mars. På telefon 25. mars. På mail og sms 25. mars. og i sms 27.mars.

• Mailen fra kommunens rådmann er kommentarer til vår dekning.

• Mailen fra kommunens rådmann er skrevet i formell stil der han omtaler seg selv som “rådmannen” som skriver på vegne av “kommunen”.

• Mailen fra rådmannen omtaler også typografiske elementer i presentasjonen.

• Henvendelsen er rettet til redaktøren om dekningen.»

Når det gjelder bruken av ordet «CV-jukset» i kommentarartikkelen (Publisering 7), mener SB at redaktørens mening at handlingene til klager kan anses som juks. SB mener det var grunnlag for å bruke ordet, og viser blant annet til et notat fra advokatfirmaet Wiersholm:

«I advokatfirmaet Wiersholms notat blir det anført følgende i oppsummeringen (se vedlegg

10): “Det mest problematiske forholdet ved Eckhoffs søknad/cv er at ansattelsesforholdet

hos Helfo er utelatt, og at denne perioden er forsøkt dekket over ved at Eckhoff i

Helfo-perioden har oppgitt at han fortsatte i en lederstilling ved helseforetaket. (…)“.»

SB mener også det var grunnlag for å skrive at saken kom frem som følge av et varsel mot klager. Avisen skriver:

«Begrepet ‘varsel’ er ikke et juridisk beskyttet ord, selv om det også forekommer i arbeidsmiljøloven, men innebærer i denne sammenheng at det fra flere kilder er meldt om angivelige uregelmessigheter rundt Eckhoffs CV da han søkte personalsjefstillingen i tidligere Sandefjord kommune i 2014. Varslene er formidlet via kommuneadvokaten til tidligere rådmann Gisle Dahn, som til konstituert rådmann Stein Rismyhr, gjengitt av KS-Advokatene, også bruker begrepet ‘varslet om saken’.»

SB er ikke enig med klager i at arbeidsforholdet i Helfo ble avsluttet i dialog mellom klager og Helfo. «I vår dokumentasjon kommer det fram at arbeidsforholdet ble avsluttet etter bakenforliggende “situasjoner/hendelser” og uttrykt mistillit fra ansatte», skriver avisen.

Klager fastholder at god presseskikk er brutt.

Klager understreker at SB selv viste til den rettslige betydningen av formuleringen «fratatt arbeidsrett». I lederartikkelen (Publisering 7) skrev avisen følgende, påpeker klager:

«I sitt innlegg til avisa bagatelliserer Wøllo det faktum at Eckhoff også ble fratatt arbeidsretten fra neste morgen, hvilket det ifølge Høyesterett er en svært høy terskel for å kunne gjøre. Det sier noe om alvorlighetsgraden.»

Klager påpeker også at SB i Publisering 5 hadde en egen faktaboks om tap av arbeidsrett som en rettslig reaksjon.

Klager kommenterer:

«Sjefredaktørens henvisning til Høyesterett etterlater ingen tvil om at han og SB la til grunn at jeg ble fratatt arbeidsrett som arbeidsrettslig reaksjon (…)

Ulrichsen henviser i kommentarartikkel til Høyesterettsdommen om fratagelse av arbeidsrett som omtales i faktaboksen i 28./29.03.19-reportasjen. Dette viser med all tydelighet at jeg, ifølge SB, ble ilagt den svært alvorlige arbeidsrettslige reaksjonen fratagelse av arbeidsrett.»

Videre argumenterer klager at det er forskjell på å skrive «måtte gå på dagen» og «måtte gå»:

«”Måtte gå” kan skyldes at man leverte et dårlig resultat, er uenig med styret om strategi o.l. ”Måtte gå på dagen” betyr at man som ansatt har forbrutt seg grovt og misligholdt arbeidsavtalen. Når du må gå på dagen, blir du også automatisk fratatt arbeidsrett.»

Klager mener at «måtte gå på dagen» er synonymt med «sparken» og «avskjediget».

Klager reagerer på følgende formuleringen i SBs tilsvar:

«Det at Eckhoff ikke fikk anledning til å jobbe ut den korte oppsigelsestiden, var en forutsetning for at Helfo ville godta at Eckhoff og ikke Helfo leverte oppsigelse.»

Dette stemmer ikke, ifølge klager, og klager ber avisen legge frem dokumentasjon for påstanden. Han skriver:

«Den er åpenbart feil fordi, som det fremgår av Helfo-møtereferatene (vedlegg 20 og 21), hadde ikke Helfo en arbeidsrettslig sak mot meg. Helfo kunne ikke sagt meg opp på grunn av at tre medarbeidere klaget på min lederstil og personlige egenskaper om jeg hadde motsatt meg det.»

Klager har innhentet en ekstern juridisk vurdering av hans sak i Helfo og av avisens fremstilling av denne (klagers vedlegg 31). Klager opplyser at vurderingen støtter hans syn.

Ifølge klager gjennomførte SB mangelfull samtidig imøtegåelse også fordi avisen hadde valgt vinkling på forhånd. Avisen sendte ham hele artikkelen, som allerede var ferdigskrevet, fremfor å kontrollere opplysninger med ham før teksten ble skrevet. Klager skriver:

«Da jeg fikk oversendt ferdige artikler på til sammen 2456 ord og ble bedt om ”evt kommentarer”, forstod jeg ikke hvordan jeg skulle klare å svare opp alle de gale påstandene. I desperasjon ba jeg derfor redaktør om et møte.

(…)

Jeg var i mars 2019 i to møter med SB om saken, på det ene var også Roaldset var til stede. Jeg gjorde da alt jeg kunne for å oppklare og forklare hvorfor påstandene var gale.

Roaldset sender ikke e-poster der han stiller spørsmål om den konkrete saken han jobber med eller ber om intervju. Siden august 2018 har han kun én gang bedt om intervju (24.02.19), og da samtidig med at han sendte over en ferdig skrevet artikkel for kommentar.»

Klager gjentar han på det sterkeste avviste påstandene om at han måtte gå på dagen og ble fratatt arbeidsrett i møtet med avisen, men at dette ble oversett i publiseringen. Klager skriver:

«Jeg oppfattet det aldri slik at det jeg sa på møtet ikke kunne/skulle siteres, heller ikke at eneste mulighet for å slippe til med ”tilsvar” var å sende dette skriftlig til Roaldset og kun til ham. Min klare forståelse var at det jeg sa på møtet, skulle siteres som mitt forsvar mot de uriktige påstandene. Som redaktør Ulrichsen skrev til meg i SMS-melding dagen før om hensikten med møtet (vedlegg 23): ”Jeg tillater meg å minne om at vi ønsker primært tilsvar på artikkelen.”»

Klager fremholder at det ikke nevnes med et ord at han bestrider påstandene som SB valgte å publisere.

«Påstandene innebærer at jeg har gjort noe så alvorlig at et statlig foretak måtte avskjedige meg med øyeblikkelig virkning og frata meg arbeidsretten. Når SB ønsker å publisere så sterke og ødeleggende beskyldninger, må avisen være forpliktet til å nevne at jeg bestrider dem, og brøt VVP 4.14 når avisen ikke gjorde det.»

Klager fastholder også at det feilaktig er blitt fremstilt som om han opplyste til avisen at det bare var «personlige grunner» til at han sluttet i Helfo:

«Jeg har overfor Roaldset og Ulrichsen vært åpen om at jeg hadde et ansvar for at arbeidsforholdet ikke fungerte, og har aldri fremstilt det som om det kun var mitt valg at jeg sluttet.»

Sandefjords Blad fastholder at avisen hadde dekning for alt i artiklene. Avisen mener at klagers syn på formuleringene «måtte gå på dagen» og «ble fratatt arbeidsrett» er klagers tolkning av begrepene.

Ifølge SB er klagers tolkning åpenbart urimelig:

«(…) vår dekning har dreid seg om å skrive om hva som var innholdet i sluttavtalen til Eckhoff og om hva som var den forutgående situasjon. Vi har da altså ikke skrevet om denne saken som en ‘avskjedssak’ - som vi ville ha gjort dersom det var tilfellet.»

SB skriver videre:

«(…) at Eckhoff mistet arbeidsretten og at han måtte gå på dagen er en gjengivelse av det som er innholdet i avtalen. Det er dessuten ettertrykkelig forklart for leserne at det dreier seg om innholdet i en sluttavtale.»

Avisen påpeker at det står i artiklene at det var en sluttavtale mellom klager og Helfo, og avisen mener at dette gjør det klart for leserne at det ikke var en avskjedssak – når det foreligger en avtale kan det ikke være en avskjed, mener SB.

Når det gjelder den juridiske vurderingen som klager har innhentet, skriver SB:

«(…) vi [mener] at vurderingen til Brækhus ikke har vært gjennom en kontradiktorisk saksbehandling der vi eller andre kan legge fram andre syn på saken.

Vi synes dessuten at Brækhus Advokatfirma ikke vurderer vår dekning, men har tatt for seg enkelte setninger, som de så har tolket uten hensyn til den sammenheng de ble presentert i.»

Avisen mener klager i sitt tilsvar fremmer grunnløse påstander om redaksjonens arbeidsmetode:

«Vi ble allerede i første møte, av 22. februar 2019, enige om at Jan Roaldset skulle sende artikkel med ønske om tilsvar der han skulle få mulighet til å gi tilsvar per mail dersom det skulle bli nødvendig. Når det ble nødvendig forlenget vi fristen for tilsvar flere ganger uten at det førte fram.

I forkant av møtet 27/3 2019 ble det satt som premiss for møtet at det ikke skulle siteres fra møtet direkte. Det ble også satt som premiss at tilsvar skulle gis direkte til Jan Roaldset. Dette skulle ivareta Magne Eckhoffs ønsker, men også avisens behov for klare og tydelige linjer i arbeidsmetoden.

Senere kommunikasjon mellom oss og Eckhoff dokumenterer da også dette, jmf Sms sendt etter møtet (se vedlegg 7 i tilsvar 1.)»

Sekr.anm: Klager hadde ytterligere kommentarer etter avsluttet tilsvarsrunde, men disse er ikke av betydning for opplysningene som er tatt med i sammendraget. SB hadde også en kort kommentar til klagers ekstrakommentar. Alt ligger i sakspapirene.

Pressens Faglige Utvalg uttaler:

Klagen gjelder flere artikler i Sandefjords Blad (SB) om HR-sjefen i Sandefjord kommune. Avisen skrev at HR-sjefen ble fratatt arbeidsrett og måtte gå på dagen da han jobbet i Helfo. Avisen skrev også at han hadde unnlatt å opplyse om Helfo-stillingen da han noen år senere søkte jobb i Sandefjord kommune.

Klager er den omtalte HR-sjefen. Slik klager ser det, har SB publisert flere uriktige opplysninger om ham. Klage avviser blant annet at han måtte gå på dagen og ble fratatt arbeidsretten. Oppsigelsen i Helfo var en minnelig løsning der han selv valgte å slutte umiddelbart, opplyser klager. Klager mener videre at avisen ikke har gitt ham tilstrekkelig samtidig imøtegåelse. Ifølge klager har dekningen vært overdimensjonert, omtankeløs og usaklig.

Sandefjords Blad avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener å ha dekning for alt som er skrevet. Ifølge avisen må ikke begrepet «fratatt arbeidsrett» leses i juridisk forstand, slik klager gjør. SB mener også at klager har fått god mulighet til samtidig imøtegåelse; klager har selv valgt ikke å uttale seg, opplyser avisen. SB understreker at saken hadde stor offentlig interesse, og avisen kan ikke se at dekningen var overdimensjonert.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener saken hadde offentlig interesse og at den måtte kunne omtales. Utvalget forstår like fullt at saken har vært en belastning for klager, og vil på generelt grunnlag minne om VVP 4.1, som ber mediene vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

VVP 4.14 krever at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å svare på beskyldningene i samme publisering. PFU merker seg at det står ord mot ord om hva som ble avtalt forut for et møte mellom klager og avisen. Avisen mener det ble avtalt at det ikke skulle siteres fra møtet, mens klager mener avisen burde tatt med argumentene han la frem i møtet. Slik utvalget ser det, burde avisen fått frem klagers syn i større grad, noe som burde være mulig å få til sett i lys av den utstrakte kontakten mellom partene før publisering. Samtidig vektlegger PFU at klager ble forelagt de faktiske opplysningene før publisering, og at han fikk gjentatte muligheter til å sende samtidig imøtegåelse på epost – også etter det avholdte møtet.

PFU mener det er riktig å se klagers manglende stemme og sakens fremstilling opp mot VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Utvalget påpeker at det skal være et visst rom for forenkling og spissformuleringer i journalistikk, spesielt på meningsplass. Likevel reagerer PFU på hvordan SB fremstilte klagers oppsigelsessak i Helfo. Det var ikke dekning for å skrive at klager ble «fratatt arbeidsretten» og at han dermed var tvunget til «å gå på dagen». Ofte trenger ikke begreper å leses i rettslig forstand, og utvalget understreker at mediene ikke er bundet av den rettslige definisjonen av ord og uttrykk. I dette tilfellet påpekte imidlertid avisen selv – både på nyhets- og meningsplass – hvor mye som skal til ifølge loven for å bli «fratatt arbeidsretten». PFU mener avisen fremstilte det som at klager ble fratatt arbeidsretten nettopp i rettslig forstand.

Etter PFUs syn var dette et presseetisk overtramp som forsterkes gjennom at avisen ikke lyttet til innvendinger før publisering. Både klager og hans overordnede påpekte overfor avisen at en slik fremstilling ikke stemmer, uten at det ble tatt hensyn til i publiseringene.

Sandefjords Blad har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Liv Ekeberg

Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes

Opplysninger om tredjepart er utelatt fra sammendraget