PFU-sak 19-073Tolga kommune ved rådmann Siv S. Sjøvold mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

Verdens Gang (VG) publiserte lørdag 6. oktober 2018 en historie om «Tre brødre på Tolga» som var registrert av hjemkommunen med en diagnose to av dem ikke har, og satt under vergemål, uten å være spurt om samtykke.

Saken var hovedoppslag på papirutgavens førsteside. Brødrene var avbildet, og følgende titler var lagt over bildet:

«KOMMUNEN FANT EN MÅTE Å FÅ MER PENGER PÅ»

«BRØDRE FRATATT FRIHETEN»

Det fremkom at VG hadde fulgt brødrene Arvid, Magnus og Lars Peder i ett år. Historien ble fortalt i en artikkel som gikk over åtte sider.

I tre stikktitler til saken sto det:

«■ Tenk deg at du ikke lenger får styre din egen bankkonto.

■ Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå.

■ Tenk at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har.»

Brødteksten åpnet med et tilbakeblikk til høsten 2013 i Tolga kommune:

«Hedmarkskommunen med drøyt 1600 innbyggere har i flere år slitt med en stram økonomi. I det brunbeisede kommunehuset i sentrum jobber administrasjonen med å ferdigstille budsjettet for neste år.

Rådmann Stein Halvorsen ønsker å sette av flere millioner kroner i et fond som skal være en sikkerhet for trangere tider.

I kommunestyret i november presenterer han et budsjettforslag han mener kan gi en ‘skattesvak og folkefattig’ kommune som Tolga et nødvendig handlingsrom.

Ifølge rådmannens forslag er det mest å hente i pleie- og omsorgssektoren:

Inntektssystemet til kommunene fungerer slik at én psykisk utviklingshemmet kan øke statlige overføringer med en halv million kroner i året. Penger kommunene kan bruke på hva de vil.

Tolga har nylig fått kritikk for oppfølgingen av nettopp denne gruppen. Manglende kartlegging har også ført til at kommunen har gått glipp av statlige tilskudd, påpekte en revisjonsrapport få uker tidligere.

Rådmannen i Tolga tror det er mulig å registrere ytterligere fem. Selv om det vil koste å gi dem tjenester, vil kommunen fortsatt gå i overskudd:

‘Nettoen blir da 1.500.000’, skriver rådmannen.

Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti.»

VG hopper så frem i tid i historien til «Tolga, høsten 2018»:

«Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. Gjennom VGs undersøkelser har Lars Peder (35), Arvid (32) og Magnus Holøyen (25) for første gang fått vite at hjemkommunen i flere år har registrert dem som psykisk utviklingshemmede.

Diagnosene ga ikke bare mer penger til Tolga kommune. De ble også brukt til å sette brødrene under personlig og økonomisk vergemål. Det vil si at staten griper inn i brødrenes liv og økonomi.

Lovens hovedregel sier at den som skal få verge, skal samtykke. I over to år har brødrene kjempet for å bli kvitt et vergemål hverken kommunelegen eller Fylkesmannen spurte dem om de ville ha.

VG kan nå avsløre at nye tester viser at to av brødrene ikke er psykisk utviklingshemmede. Den tredje broren ble registrert av kommunen før han fikk diagnosen.»

I et fakta-avsnitt forklarte VG hva et vergemål er. Videre ble brødrene intervjuet og deres oppvekst og bakgrunn ble omtalt. Det fremkom at VG i arbeidet med saken hadde fått tilgang på blant annet brødrenes pasientjournaler, og dokumenter fra kommunale tjenester og offentlige instanser som NAV.

«Dokumentene viser at alle brødrene har hatt behov for ekstra hjelp fra både skolen og kommunen.»

«Lars Peder Holøyen (35) har lærevansker, men i journalen hans er det ingen spor av diagnosen psykisk utviklingshemming.

Arvid Holøyen (32) er født med cerebral parese og har diagnosen moderat psykisk utviklingshemming, ifølge en utredning fra 2014.

Magnus Holøyen (25) fikk diagnosen ADHD i tenårene. I en utredning fra BUP i 2006 står det at det ikke er riktig å sette diagnosen psykisk utviklingshemming. Tre år senere står den likevel i en avsluttende rapport.»

I artikkelen fremgikk det også at VG hadde vært i kontakt med Tolga kommune:

«Brødrene har fritatt Tolga kommune fra taushetsplikten, men kommunen har ikke ønsket å gi ut opplysninger eller svare på om det finnes annen dokumentasjon eller legeerklæringer som forklarer hvorfor de har registrert brødrene som utviklingshemmede.

VG har også spurt kommunen om hvilke tjenester brødrene har fått de siste fem årene. Heller ikke dette har kommunen valgt å svare på.»

VG siterte fra flere av dokumentene avisen hadde fått tilgang på. I tilknytning til omtalen av hvordan vergemål ble opprettet for brødrene, ble det sitert fra hva kommunelege Karen Prytz hadde skrevet i et dokument:

«Når det gjelder samtykke, er det en klar oppfatning av at i hvert fall to av de tre brødrene kvier seg for å foreta seg noe uten morens samtykke. (...). Det burde vært logisk å innkalle disse brødrene på time for å spørre de direkte hvordan det ligger an, men det synes vanskelig å få gjennomført praktisk uten mors viten og deltakelse.»

Det ble også referert til hva kommunelegen hadde skrevet om moren i et brev til Fylkesmannen:

«Brødrene har ‘en dominerende mor som vi har stor grunn til å tro utnytter sine voksne barn økonomisk’, skrev kommunelege Karen Prytz i et senere brev til Fylkesmannen. Det sto at moren ønsker at Arvid skal bli boende hjemme ’og at dette dreier seg mye om tilgang til Arvids penger’.

Kommunelegen skrev at familiegården snart skulle selges, og at hverken Lars Peder eller Magnus ville være i stand til å drive den lønnsomt. Hun opplyste at begge hadde betalingsanmerkninger og manglet evnen til å styre sin egen privatøkonomi.

Prytz skrev at det var kommunen som hadde tatt kontakt med henne om vergemålssakene, og at opplysningene stammet fra NAV, kommunen, den tilrettelagte arbeidsplassen TOS-Asvo og den kommunale tjenesten for funksjonshemmede (TFF). Vurderingene var gjort i samråd med disse.

Kommunelegen hadde også forhørt seg med en rådgiver hos Fylkesmannen før brevet ble sendt.»

Under mellomtittelen «- Ondskapsfullt snakk» ble påstander imøtegått:

«VG har snakket med alle de tre brødrene på tomannshånd. De avviser at de blir utnyttet økonomisk av moren (…).

Påstandene om henne er ikke dokumentert i noen av dokumentene VG har sett. Ingen av dem som har fremsatt anklagene, vil begrunne dem. (…)»

«[Moren] sier hun opplever det som ondskapsfullt snakk som det er vanskelig å forsvare seg mot. (…)»

«Kommunelege Karen Prytz vil ikke utdype hvorfor hun beskrev [moren] som dominerende eller hvordan påstanden om økonomisk utnyttelse var dokumentert. Hun henviser alle spørsmål til rådmannen i Tolga.»

Det ble videre opplyst at brødrene og moren hadde klaget på vergemålene og kommunelegen:

«De påpekte at kommunelegen aldri hadde møtt dem, at diagnosene var feil og at vergemålene var opprettet mot deres vilje.

I behandlingen av brødrenes klagesaker skilles veiene deres.

Etter at Fylkesmannen i Hedmark først hadde avvist Arvid Holøyens klage, fikk han medhold i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF).

(…)

I mars i år ble dermed Arvid, den eneste av brødrene med diagnosen psykisk utviklingshemming, den første broren som fikk opphevet vergemålet.»

Litt senere i brødteksten opplyste VG imidlertid at også Lars Peder Holøyen fikk opphevet sitt vergemål; det skjedde i juni 2018.

Det fremkom dessuten at fylkeslegen i Hedmark åpnet tilsynssak mot kommunelege Karen Prytz i mai 2017, og at fylkeslegen i februar 2018 slo fast «at Prytz ikke hadde grunnlag for å vurdere hverken helsetilstand eller spørsmålet om samtykkekompetanse. Fylkeslegen viste til at erklæringene bygde på gammel informasjon og at begrunnelsene ikke var gode nok».

Under mellomtittelen «VIL IKKE SVARE» opplyste VG:

«VG har vært i kontakt med tidligere og nåværende kommunelege på Tolga. Ingen av dem ønsker å svare på spørsmål om diagnoser eller vergemål.

Rådmannen i Tolga kommune svarer at kommunen, til tross for fritak fra taushetsplikten, ikke vil kommentere enkeltsaker. Rådmannen er Siv Sjøvold, den tidligere sektorlederen for helse, som var involvert i beslutningen om å begjære vergemål for brødrene.

Den tidligere sjefen for NAV Tolga, som i dag er sektorleder for velferd i Tolga kommune, viser til rådmannen. Den lokale TOS-Asvo-bedriften eller Tjenesten for funksjonshemmede vil ikke uttale seg om saken.»

Under mellomtittelen «- Har fulgt reglene» ble imidlertid et svar fra rådmannen gjengitt:

«– På generelt grunnlag kan vi si at registreringen fra kommunene via Altinn-skjema ‘Registrering av tal på personar med psykisk utviklingshemming i kommunane’ skjer i Tolga kommune etter de krav som ligger i ordningen, skriver rådmann Siv Sjøvold i en e-post.»

Artikkelen ble også publisert i VGs nettutgave, og saken ble fulgt opp med flere artikler.

KLAGEN:

Klager er Tolga kommune ved rådmann Siv S. Sjøvold, som mener VG har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det vises til følgende:

• 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon

• 4.2, om å skille fakta og kommentar

• 4.4, om å ha dekning for titler, ingresser etc.

• 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse

• 4.15, om tilsvarsretten

Når det gjelder muligheten for å kommentere og svare på anklager, opplyser klager at VG kun sendte «enkelte spørsmål», og at kommunen kunne svart opp og nyansert noen av beskyldningene om hele saken hadde blitt fremlagt.

Klager skriver: «Tolga kommune kunne bl.a. forklart rutiner knyttet til brukeres behov og krav om tjenester. De spørsmålene som kommunen fikk forelagt før publisering, men vurderte at vi ikke kunne svare på grunnet taushetsplikt, kan ikke regnes som et rimelig tilsvar.»

Klager forklarer også hvorfor kommunen ikke kunne svare VG selv om det ble sendt med fritak fra taushetsplikten fra brødrene: «Selv om fullmakt foreligger kan ikke kommunens helse- og omsorgstjeneste utlevere taushetsbelagt informasjon uten at man har forsikret seg om at samtykket er gyldig og informert, dvs. at brukeren må være klar over hva vedkommende samtykker til, ha innsikt i hvem opplysningene skal formidles til og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få. Dette ble begrunnet overfor VG.»

Klager opplyser dessuten at kommunen «hadde informasjon som stilte spørsmål ved om dette [samtykket/fullmakten] var frivillig eller under tvang/påvirkning».

Videre mener klager at kommunen blir utsatt for en urettmessig beskyldning som det ikke er dekning for gjennom tittelen på papiravisens førsteside. Det vises til granskningsrapport fra Fylkesmannen i Vestland (se vedlegg), og klager skriver: «Her [på avisens førsteside] skaper man et inntrykk som ikke stemmer med fakta i saken. Kommunen har ikke bevisst ‘funnet en måte å få mer penger på’ - dette er en svært alvorlig anklage som ble klart tilbakevist i granskningsrapporten. ‘Brødrene fratatt friheten’ - dette framstilles som om det har sammenheng med ‘kommunens penger.’ Det har ingen sammenheng.»

Slik klager ser det, har VG gjennom presentasjonen og vinklingen skapt et feilaktig inntrykk av at «kommunen har satt diagnoser på brødrene og satt dem under vergemål for å tjene penger».

Klager innvender at kommunen ikke setter diagnoser, og heller ikke setter folk under vergemål. Det opplyses også at innrapporteringen «er en del av inntektssystemet som alle kommuner skal benytte», og at kommunen altså «ikke bevisst [har] funnet en måte å tjene penger på». Dessuten påpeker klager at brødrene ikke var del av den omtalte økningen på fem personer fra 2013 til 2014.

Slik klager ser det, kunne sistnevnte vært avklart om VG hadde forelagt saken for kommunen. For øvrig viser klager til en tidligere henvendelse (i 2017) om dette forholdet, der kommunen skal ha gitt unøyaktige opplysninger til VG «ettersom vi da ikke hadde tilgang på arkiv lenger tilbake enn 2012».

Klager skriver: «I vårt fjernarkiv fant vi nøyaktige og korrekte opplysninger. (….) Det vises for øvrig til at granskningsrapporten finner at økningen av de andre 5 personene dette året er helt korrekt; dette er personer som har vedtak om tjenester, har aktuelle diagnoser og da skal dette antallet personer registreres i forhold til denne delen av inntektssystemet.»

Videre er klager kritisk til VGs kildekritikk og kontroll av opplysninger. Klager stiller derfor flere spørsmål til hva VG faktisk har gjort i dette henseendet, for eksempel om redaksjonen har kontaktet uavhengige kilder og vurdert eventuelle bakenforliggende motiv (se klagen, s. 3). Etter klagers mening kan eventuelle mangler i det kildekritiske arbeidet ha ført til at redaksjonen er med på «å lage en bevisst fordreining av sannheten».

Slik klager ser det, har VG dessuten «unnlatt å forholde seg til hvordan vergemålsordningen faktisk fungerer i perioder man har verge». Klager viser til metoderapporten til SKUP (se vedlegg) om saken: «I metoderapporten heter det at man ikke har fått svar fra kommunen. VG/personene selv har fått beskjed om at svar på forespørsler/dokumentasjon sendes til vergene – og så er det opp til vergen, sammen med den de er verge for - å vurdere hva man gjør med den informasjonen (om den utleveres til VG eller ikke).»

Klager avslutter: «Det er krevende å komme i medienes søkelys slik Tolga kommune har gjort i denne saken. Vi har ikke ønske om mer negativ medieoppmerksomhet, men det undergraver ordningen med PFU dersom man ikke tør å melde inn saker i frykt for at den negative omtalen fortsetter. Vi ønsker å få vurdert om denne saken, slik den ble presentert av VG er ‘innafor’ rent presseetisk og opp mot Vær Varsomplakatens etiske normer. Dersom det er deres konklusjon, så tar vi det til etterretning.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) viser innledningsvis til konsekvenser publiseringen har fått – saken ble gransket. VG skriver: «Statens helsetilsyn konkluderte med at det hadde skjedd alvorlige feil på alle nivåer av forvaltningen. Granskningen slo fast at Tolga kommune hadde fått syv millioner de ikke skulle hatt. Helseminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og fylkesmann Sigbjørn Johnsen ba brødrene Holøyen om unnskyldning. Det samme gjorde Tolgas ordfører, Ragnhild Aashaug.» VG opplyser også at vergemålsordningen endres som følge av VGs journalistikk.

VG bemerker at avisen har publisert mer enn 50 artikler om Tolga-saken og beslektede temaer: «Kommunen velger å klage på én artikkel. De inviterer utvalget til å vurdere mulige tolkninger av enkelte setninger i et journalistisk prosjekt som strakk seg over flere måneder. Ettersom det hevdes at VG har skapt et uriktig inntrykk, har vi samlet lenker til en rekke andre saker i artikkelserien. Vedlegg 1. Utvalget vil se at alle relevante sider ved sakskomplekset er grundig belyst. Informasjon som ikke var tilgjengelig i første fase av dekningen, ble omtalt da myndighetene valgte å dele dem med VG.»

Slik VG ser det, har avisen ikke brutt god presseskikk.

VG avviser for det første at klager ikke skulle være gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse. Det vises til at kommunen var kjent med familien Holøyens misnøye da VGs journalister tok kontakt, ettersom saken hadde vært omtalt allerede i juni året før.

VG opplyser å ha tatt kontakt med rådmann Siv Sjøvold 22. august: «Vi fortalte at vi fulgte opp saken fra året før - om tre brødre som hadde fått vergemål mot sin vilje, og som hevdet diagnosene som ble brukt ikke stemte. Vi opplyste at vi hadde en rekke spørsmål, og at vi også ønsket å møte rådmannen for et intervju. Reporterne tilbød seg å komme til Tolga.

Samme dag mottok rådmannen en e-post med VGs spørsmål, sammen med brødrenes erklæring om at de fritok kommunen fra taushetsplikt.»

VG påpeker at denne kontakten skjedde «45 dager før publisering», og at det var for «å gi kommunen tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken», og fordi VG var «oppriktig interessert i opplysninger som kunne utfylle eller korrigere vår informasjon». (Se vedlegg 2 for konkrete spørsmål som ble stilt.)

VG går også gjennom den videre kontakten med rådmannen/kommunen (se punk5. t 2.1 i vedlagte tilsvar fra VG for flere detaljer):

• 27. august: rådmannen opplyser på telefon at svar kommer i løpet av et par dager. Hun ønsker ikke å stille til intervju. Nye spørsmål må sendes på e-post.

• 5. september: VG er på Tolga og tar ny kontakt med rådmannen. Rådmannen har ikke anledning til å møtes. Kommunen jobber med et svar.

• 11. september: VG mottar et skriftlig svar, men VG mener kommunen ikke svarer på spørsmålene som er stilt.

• 13. september: VG gjør et nytt forsøk og ringer ordføreren. Hun vil heller ikke kommentere saken, og mener VG har fått et godt svar fra rådmannen.

• 17. september: VG ringer rådmannen for å følge opp det skriftlige svaret. VG ønsket å finne ut hvorfor kommunen ikke kunne kommentere enkeltsaker, selv om taushetsplikten var opphevet.

VG opplyser: «Kommuneledelsen fikk mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter. I løpet av telefonsamtalen gjenga VG noen av hovedfunnene fra researchen.»

«Vi gjentok at vi gjerne ville vite hvilket grunnlag kommunen hadde for å rapportere inn brødrene. Sjøvold ønsket ikke å svare konkret, men fortalte at kommunen i en periode gjorde et målrettet arbeid for å kartlegge brukere. VG ønsket at rådmannens betraktninger skulle inn i saken. Vi oppfordret henne til å bidra til dekningen. Sjøvold ba oss sende et sammendrag på e-post.»

• 18. september: VG sendte tekstforslag til rådmannen. Rådmannen responderte med at hun ikke ville bidra. Nye spørsmål ble sendt. (se vedlegg 3)

VG kommenterer: «Det fremstår da underlig at hun [rådmannen] kritiserer VG for ikke å ha gitt henne mulighet. På dette tidspunkt måtte VG vurdere å publisere uten bidrag fra Tolga kommune. Selv om rådmannen ikke ønsket å svare, ville VG gi henne mulighet til å se spørsmålene. Vi sørget for at kommunen fikk referert de faktiske opplysningene i saken.»

• 28. september: VG mottok svar fra rådmannen.«Hun ga et generelt svar om uføretrygd, opplyste at hun var kjent med at VG hadde kontaktet den tidligere rådmannen, og presiserte at hun ikke startet i kommunen før 2015. ‘Ut over dette har jeg ingen flere kommentarer’, skrev rådmannen.»

• 5. oktober: VG gjorde et siste forsøk på å få svar, uten å lykkes.

For øvrig viser VG til kontakt med ytterligere kilder, som henviste til rådmannen.

Videre viser VG til at kommunen fikk tilsvar og kom til orde i en oppfølgende publisering, etter at kommunen ved ordfører sendte ut en pressemelding 7. oktober. VG skriver: «VG tok umiddelbart kontakt. For første gang svarte en representant for Tolga kommune på flere av spørsmålene VG tidligere hadde forsøkt å få svar på. (…) VG publiserte intervjuet med ordføreren umiddelbart. Saken lå øverst på vg.no og ble presentert over en dobbeltside i avisen. VG har underveis i arbeidet understreket at kommunen når som helst kan ta kontakt med mediehuset og at vi gjerne hører fra dem. Kommunen har ikke kontaktet VG for å forsøke å korrigere opplysninger de mener er feil før rådmannen sendte en klage til PFU.»

VG avviser også at det er formidlet uriktig informasjon i publiseringen. VG skriver om kildearbeidet: «VG har brukt store ressurser på å dokumentere opplysninger. Sakene bygger på et omfattende skriftlig materiale. Vi har utøvet ordinær kildekritikk og har vært bevisste på å ikke fremme udokumenterte påstander. (…) Etterhvert som mer informasjon ble gjort tilgjengelig av offentlige myndigheter, ble bildet fylt ut, slik helt normalt er i en stor, kompleks sak som denne. Vi viser til de påfølgende artiklene i serien i vedlegg 1.»

VG har i tilsvaret også referert og vist til konkret dokumentasjon, blant annet spørsmål brødrene sendte kommunen i april 2018, samt svaret fra kommunen, knyttet til når de ble registrert som psykisk utviklingshemmede (se s. 5 i vedlagte tilsvar).

Når det gjelder klagers anførsel om feil, skriver VG blant annet: «Tolga kommune skriver i klagen at de tre brødrene Holøyen ikke var en del av økningen fra 2013 til 2014, og at de kunne avklart dette dersom de hadde blitt forelagt saken i forkant av publisering. Som det fremgår av gjennomgangen, gjorde VG en rekke forsøk på å få svar fra Tolga kommune på hva som lå i denne økningen. VG skrev ikke at brødrene var tre av disse fem personene, men at de var registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen gjennom flere år.»

VG skriver også: «I klagen skriver kommunen at de ikke hadde tilgang på arkiv lenger tilbake enn 2012 da de svarte på brødrenes spørsmål, og at de fant nøyaktige og korrekte opplysninger i sitt fjernarkiv. Kommunen har ikke gjort noe for å korrigere de feilaktige opplysningene de ga brødrene i juni 2018. Først to uker etter VGs sak, og etter gjentatte spørsmål om registreringen både før og etter publisering, valgte Tolga kommune å undersøke hva som var riktig. Da fikk VG vite at både Lars Peder og Arvid hadde blitt registrert som utviklingshemmede helt siden 2010. Brødrene fikk denne informasjonen gjennom VG.» «De nye opplysningene ble publisert da kommunen fremskaffet riktig informasjon. (…) Svaret fra kommunen til brødrene er gjengitt i VGs saker og dannet også grunnlaget for årstallene som er brukt i saken. Dette er et skriftlig svar fra Tolga kommune til tre av sine innbyggere som VG måtte legge til grunn var korrekte.»

For øvrig forklarer VG hvorfor avisen mener doblingen av PU-registrerte fra 2013 til 2014 var interessant: «VG fant blant annet et budsjettforslag for 2014 der tidligere rådmann i Tolga beskrev hvordan kommunen kunne øke sitt økonomiske handlingsrom ved å tilby flere personer tiltak innen Tjenesten for funksjonshemmede (TFF). Rådmannen skrev at dette ville gi en netto på 1,5 millioner som kunne settes i et fond. Da VG kontaktet ham, bekreftet den tidligere rådmannen at det dreide seg om å registrere flere som psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. Vi mener det er et sentralt poeng at penger som var og er ment å kompensere for tjenester til psykisk utviklingshemmede, ble omtalt som midler som kommunen kunne sette på bok.»

VG fortsetter: «VG hadde også et journalnotat der Arvid Holøyens fastlege i desember 2013 skrev at han var blitt kontaktet av Tolga kommune, og at kommunen tok initiativ til at Arvid skulle utredes for psykisk utviklingshemming. Fastlegen skrev at bakgrunnen for henvisningen ’er at det fra Tolga kommune er etterspurt diagnoser hos Arvid. Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen’.»

VG skriver at «opplysningene og fastlegens notat ble forelagt kommunen», som «valgte ikke å svare på noen spørsmål rundt dette». VG tilføyer: «Kommunen har fortsatt ikke svart på hvem i kommunen som kontaktet Arvid Holøyens fastlege for å etterspørre en diagnose som ville opprettholde kommunens inntekter.»

Hva gjelder VGs kildekritiske arbeid og kontroll av opplysninger, viser VG blant annet til én av deres hovedkilder, brødrenes mor, som hadde «tatt vare på journaler og sakspapirer – dokumentasjon som var avgjørende for å kunne underbygge eller avkrefte påstandene i saken». VG opplyser: «At hun på den måten var en viktig kilde, betyr ikke at VG avvek fra ordinær journalistisk kildekritikk. Moren fikk kritiske spørsmål på lik linje med andre.»

VG skriver også: «Anklagene i vergemålssakene dreide seg i hovedsak om at moren var kontrollerende og dominerende. Dette var ikke utdypet eller dokumentert i sakens dokumenter. VG brukte ressurser på å ettergå påstandene. Vi forsøkte på flere måter å få rede på om det fantes perspektiv eller begrunnelser vi ikke kjente til, uten å komme til bunns i dette. Vi vil avvise at VG forsøkte å fordreie sannheten. Tvert imot, anklagene mot moren kom frem i VGs dekning. VG la ikke skjul på noe, men var åpne om opplysninger og anklager som forelå i saken.» VG påpeker dessuten at «[v]ergemålene er ugyldige og ulovlige uavhengig av bakgrunnen for at begjæringene ble fremmet».

For øvrig opplyser VG: «At VG valgte å publisere saken selv om det kunne være opplysninger vi ikke kjente til, skjedde etter en grundig vurdering. Det avgjørende var alvorlighetsgraden i funnene vi hadde gjort: Brødrene Holøyen ble satt under vergemål uten at noen snakket med dem. De ga tydelig uttrykk for at de ikke ønsket verge. Alle var rapportert inn som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune. To av brødrene hadde ikke diagnosen psykisk utviklingshemming, og kommunelegen hadde brutt helsepersonelloven.»

Når det gjelder håndteringen av brødrene som kilder, og hva som ble gjort for å sikre at de følte seg fri til å svare, opplyser VG: «Vi møtte brødrene gjentatte ganger i løpet et tidsrom på halvannet år. VG snakket med alle brødrene på tomannshånd. Vi forberedte dem på at det kunne være krevende å få oppmerksomhet. Brødrene hadde kjennskap til hva det innebar etter vår første publisering i juni 2017. VG ga brødrene mulighet til å når som helst trekke sin medvirkning. VG lot brødrene lese gjennom saken før publisering. De fikk også se bilder og videoklipp. I etterkant har brødrene overfor VG uttrykt at de var fornøyde.»

Videre avviser VG også klagers fremstilling om at kommunen har begrunnet ytterligere hvorfor ingen kunne uttale seg, selv om brødrene hadde opphevet taushetsplikten. VG skriver: «Mange av spørsmålene VG stilte, valgte kommunen å svare på etter at granskningsrapporten ble lagt frem. Vi legger til grunn at Tolga kommune mener dette var forsvarlig og i tråd med brødrenes egne ønsker. Det fremstår underlig at kommunen kritiserer VG for ikke å akseptere taushetsplikt som - hvis vi skal legge kommunens argumentasjon til grunn - de senere velger å oppheve. Vi merker oss også at tre statlige instanser har lagt til grunn at de etterspurte opplysningene kan besvares og offentliggjøres - i motsetning til Tolga kommune og Fylkesmannen i Hedmark.»

VG avviser også at avisen gjennom titler og ingresser har skapt et feilaktig inntrykk av saken og hvilke instanser som var ansvarlige, og at det ikke skulle være dekning for det publiserte.

VG argumenterer: «Ved å registrere flere personer med diagnosen psykisk utviklingshemmet, får norske kommuner økt rammetilskudd. Hele målet med ordningen er å sørge for at kommuner som har flere personer med behov for kommunale tjenester, blir kompensert økonomisk. Å få økt de årlige statlige overføringene er per definisjon å ‘få mer penger til kommunen’. Dét gjorde også Tolga da de registrerte Lars Peder og Arvid Holøyen som psykisk utviklingshemmede fra 2010 - og da de registrerte Magnus Holøyen fra 2013. (…) VG har aldri påstått at kommunen har jukset. Vi har beskrevet hvordan de har brukt inntektssystemet. Granskningsrapporten slår fast at Tolga kommune har fått overføringer de ikke skulle hatt. Det er et faktum, ikke en udokumentert påstand.»

Når det gjelder tittelformuleringen «fratatt friheten» forklarer VG at denne «er basert på brødrenes egen beskrivelse av hvordan det oppleves å miste kontroll over eget liv, tilgang til egne bankkontoer og muligheten til å bli hørt av myndighetene».

Videre mener VG at titlene på papirutgavens førsteside ikke må leses som en oppsummering av kommunens behandling av brødrene alene: «Tittelen oppsummerer saken ‘Tre brødre på Tolga’. I denne saken viser VG hvordan brødrene Holøyen har blitt behandlet av norske myndigheter: De har blitt registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune - noe som gjør at kommunen får mer penger. De har fått vergemål mot sin vilje, basert på diagnoser to av dem ikke har. De har fått vergemål som aldri skulle vært opprettet. Alt dette er grundig dokumentert og går ikke lenger enn det er dekning for i saken.»

For øvrig skriver avisen: «VG hevdet aldri at Tolga kommune hadde utredet brødrene Holøyen og diagnostisert dem med psykisk utviklingshemming. Tvert imot forsøkte vi å ettergå hvilket grunnlag Tolga kommune hadde for å registrere de tre brødrene med disse diagnosene i den årlige rapporteringen til Helsedirektoratet. VG gjorde også et omfattende arbeid for å forstå hvilket grunnlag kommunelegen på Tolga hadde for å krysse av for at Lars Peder og Magnus hadde psykisk utviklingshemming da hun skrev legeerklæringen som fulgte med vergemålssøknadene i 2016. (…) Vi forsøkte også å stille Tolga kommune spørsmål om dette grunnlaget ved flere anledninger. I etterkant slo granskningsrapporten fast at brødrene ble registrert som psykisk utviklingshemmede på grunn av feilførte diagnoser og diagnoser som ble brukt feil.»

Etter VGs mening var avisen også tydelig i omtalen av hvordan vergeordningen fungerer og hvem som hadde ansvar for ulike deler av prosessen. VG viser til faktaboks i publiseringen: «Allerede i andre avsnitt den 6. oktober, ble det lagt inn en faktaboks som beskrev hva et vergemål er, og at det opprettes av fylkesmannsembetene. Det faller på sin egen urimelighet når rådmannen hevder at VG har skapt et inntrykk av [at] det er kommuner, ikke fylkesmannen, som setter mennesker under vergemål. (…) Det var også vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark som fikk de kritiske spørsmålene om saksbehandlingen og opprettelsen av vergemålene. Tolga kommune og rådmann Siv Sjøvold fikk spørsmål om egen involvering i prosessen før vergemålssøknadene ble sendt. VG skrev ikke [at] Tolga kommune opprettet vergemålene for brødrene. Basert på skriftlig dokumentasjon beskrev VG hva som skjedde da det ble søkt om og innvilget ugyldige vergemål for brødrene Holøyen[.]»

Til slutt avviser VG også at redaksjonen ikke skulle ha forholdt seg til hvordan vergemålsordningen fungerer: «Ifølge vergemålsloven skal ethvert vergemål tilpasses den enkeltes behov. Det er med andre ord ikke slik at posten din nødvendigvis går til vergen selv om du er underlagt et vergemål.»

VG konkluderer: «Vi har forståelse for at Tolga kommune har opplevd medieoppmerksomheten som vanskelig, men som grundig forklart bygger den innklagede artikkelen på skriftlig og etterprøvbar dokumentasjon. Artiklene er nøkterne og faktabasert. Det er tatt nødvendige forbehold. (…) Det skinner gjennom at kommunen oppfatter å ha blitt gjort til syndebukk. Men i VGs dekning går det klart frem hvilke instanser som var ansvarlige da tre brødre ble utsatt for svikt og overgrep av offentlige myndigheter. Det er verdt å påpeke at den svake part i denne historien, verken er kommunen eller fylkesmannen, men de tre brødrene. VG løftet frem deres historie. Og det var på sin plass. VG har ikke brutt god presseskikk.»

Klager står fast på klagegrunnlaget. Når det gjelder kontakten med VG og muligheten for imøtegåelse og tilsvar, avviser klager – rådmannen – at hun ble kontaktet dagen før publisering. Det opplyses at siste epost ble sendt 27. september og siste SMS 28. september.

Med hensyn til innholdet i kontakten som var med VG, skriver klager: «De [VG] viste liten interesse for generelle fakta om ordningen, og vi fikk aldri inntrykk [av] at VG var interessert i noe annet enn den informasjonen som vi fastholdt var taushetsbelagt. Som vi utallige ganger forklarte kunne vi ikke utlevere taushetsbelagt informasjon selv om fullmakt forelå. Dette ble godt begrunnet.»

Når det gjelder taushetsbelagt informasjon, viser klager også til en uttalelse fra bistandsadvokat Skjerdal publisert i ettertid (28.06.2019). Klager siterer ham: «Jeg noterer at det i oppslag i den senere tid vises til så vel journalnotater og grunnlag for vurderinger i kommunen som vedrører utpreget private forhold for Holøyen-familien. Riktignok har mine klienter valgt å stå frem, og de har delt en del privat informasjon med offentligheten. Samtidig vil jeg understreke at disse forhold ikke medfører at kommunen står fritt, og kommunen bør ta seg i akt når den uttaler seg om forhold som er underlagt taushetsplikt.»

Klager skriver: «Kommunen stiller seg bak advokat Skjerdals uttalelse om å ta seg i akt når en uttaler seg om forhold underlagt taushetsplikt, og til dels svært sensitiv informasjon. (…) Advokat Skjerdals uttalelse er en god beskrivelse av hvordan taushetsplikten skal håndteres. Derfor har Tolga kommune gjennom hele Tolga-saken gjort egne vurderinger av hvilken informasjon som kan og bør gis ut offentlig, og hva som bør holdes tilbake til tross for fritak fra taushetsplikten. Mye av den svært private informasjonen som har kommet ut den siste tiden, har tilkommet offentligheten via andre kilder enn Tolga kommune (…)»

Klager legger til: «VG har gjennom hele Tolga-saken kritisert kommunen for manglende åpenhet, og vist til fritak fra taushetsplikten fra brødrene. Nå stilles det kritiske spørsmål ved om kommunen er forsiktig nok. Og vi har forsøkt å skape en forståelse av hvorfor forsiktighet har vært ytterst nødvendig, uten at VG tilsynelatende har forholdt seg til det.»

For øvrig mener klager at opplysninger kunne vært korrigert om kommunen hadde fått «reell imøtegåelse»: «Jeg registrerer at VG påstår at kommunen kunne hentet fram de korrekte opplysningene om registreringen av brødrene Holøyen fra sitt fjernarkiv før oktober 2018, - og det kunne vi trolig gjort om vi hadde fått anledning til reell imøtegåelse på publiseringen. Det var ukjent for kommunen at personene selv hadde levert dette til VG på et tidligere tidspunkt (VG opererte med mange taushetsbelagte fakta /påstander i sine spørsmål, som vi ikke hadde oversikt over hvor de hadde fra). VG burde kvalitetssikre disse opplysningene bedre når de er så viktig for vinklingen av saken. Brødrene var ikke en del av den omtalte økningen fra 5-10 personer i PU-registeret som VG koplet til budsjettdokumentet for 2014.»

Avslutningsvis viser klager til andre mediers omtale av saken. Klager anfører at disse «forteller en helt annen historie enn den VG har presentert», og at VG også «gjennom sin meget omfattende journalistikk har informasjon om forhold [s]om kunne gitt et mer balansert bilde av saken».

Klager kommenterer: «Det er påfallende at VG konsekvent ikke omtaler eller publiserer noe av denne informasjonen. Ved å ta elementer ut av sin sammenheng og ved å utelate viktig informasjon, publiserte VG en historie som ikke er riktig. Vi mener at VGs omfattende argumentasjon i sitt tilsvar til klagen er en avsporing. Vår klage gjelder hvilken historie VG faktisk har fortalt og som kommunen ikke har fått anledning til å gi rimelig tilsvar eller imøtegåelse. Dette må VG selv stå til ansvar for. Det er viktig at samfunnet kan ha tillit til at pressen formidler en balansert og riktig framstilling av virkeligheten.»

For øvrig har klager sendt med flere vedlegg, deriblant svar som ble gitt VG før publisering og en Facebook-post, som klager mener kan belyse problematikken knyttet til hvorvidt fritaket fra taushetsplikten var reelt. (Vedleggene inneholder for øvrig også annet, blant annet korrespondanse med VG om andre publiseringer en stund etter den påklagede publiseringen; klager viser her til at dette «belyser VGs metoder og etikk».)

Verdens Gang (VG) står fast på at det ikke er publisert feil, og at deres publisering ikke bryter med god presseskikk.

VG skriver: «Da VG i vår var i dialog med klager om en minnelig ordning, kjente vi ikke til at kommunen på samme tidspunkt bidro til en reportasjeserie om vår dekning av Tolga-saken. Få dager etter vi leverte tilsvaret til PFU, publiserte fire Amedia-aviser flere artikler som skulle dokumentere feil i VGs artikler fra høsten 2018. Sentrale representanter fra kommunen uttalte seg både om VGs journalistikk og konkrete forhold knyttet til familien Holøyen. Klager viser til Amedia-avisenes dekning i sitt tilsvar. Hun finner det påfallende at VG ikke publiserer opplysninger som fremkommer i andre aviser (side 2, siste avsnitt). Rådmannen anklager videre VG for å ha publisert en historie ‘som ikke er riktig’. VG står fast på at vår dekning av Tolga-saken både er korrekt og presseetisk forsvarlig. Verken i klagen eller den påfølgende mediedekningen har det kommet frem opplysninger som rokker ved essensen i VGs artikler. Den nye omtalen av Tolga-saken har imidlertid ført til at nye og sentrale kilder fra Tolga har valgt å stå frem. Deres uttalelser understøtter VGs forståelse av sakskomplekset.»

Videre forklarer VG at avisen har gjort andre presseetiske vurderinger enn andre medier, og at det er årsaken til at det er forhold VG ikke har omtalt, som andre medier har omtalt. Slik VG ser det, er det sentrale i denne sammenheng hvorvidt VG har underslått opplysninger som var relevant for å vurdere Tolga kommunes håndtering av saken. VG avviser at det er tilfellet.

Hva gjelder de konkrete klagepunktene, mener VG å ha dokumentert grundig i første tilsvar at retten til samtidig imøtegåelse er innfridd. VG skriver: «I tilsvaret skriver rådmannen at det ikke stemmer at VG kontaktet Tolga kommune dagen før publisering. Hun viser til at hun verken mottok SMS eller e-post. VG kontaktet helt riktig ikke rådmann Sjøvold dagen før publisering. Journalist Frank Haugsbø ringte ordføreren. Som beskrevet i vårt [forrige] tilsvar forsøkte VG flere ganger å få svar både fra kommunens politiske og administrative ledelse. VG ønsket samtaler med kommunen. De ble bedt om å stille til intervju, fikk tilbud om bakgrunnssamtaler og fikk oversendt alle spørsmål skriftlig. VG kan ikke lastes, jfr. VVPs 4.14, for at kommunen valgte å ikke svare. Vi viser til at alle de omtalte personene opphevet taushetsplikten. Kommunen valgte å ikke vektlegge brødrenes ønske om å opplyse saken. Det kunne ikke VG annet enn å respektere.»

Når det gjelder påstander om at VG har skapt et feilaktig inntrykk av saken, og hvordan VG omtalte kommunens registrering av brødrene som psykisk utviklingshemmede, bemerker VG: «Da VG publiserte den første artikkelen, gjenga vi kommunens brev til to av brødrene Holøyen. Der ble det opplyst at de ble registrert siden 2013. VG valgte likefullt bevisst ikke å slå fast at brødrene var en del av økningen i 2014. Vi viste kun til dokumentene. Da det få uker senere ble klart at brødrene var feilinformert av kommunen, omtalte VG dette:

Lenke: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5VKyy6/tolga-feilinformerte-to-av-broedreneom-naar-de-foerst-ble-registrert-som-utviklingshemmede

Dette illustrer hvordan VG har benyttet skriftlig dokumentasjon, tatt forbehold og publisert nye, utfyllende opplysninger så snart de er blitt tilgjengelige.»

VG tilføyer: «Det bør understrekes at det fortsatt er ubesvarte spørsmål knyttet til registreringen av brødrene Holøyen. Blant annet er det ikke offentlig kjent hvem som tok kontakt med fastlege Ove I. Feragen. Det er imidlertid klarlagt at økonomi går som en rød tråd gjennom denne delen av Tolga-saken.»

VG viser også til oppfølgende omtale av saken (se tilsvaret, s. 5), og skriver: «De nye opplysningene var ikke avgjørende for saken, men underbygger det faktum som allerede var dokumentert gjennom granskningsrapporten og VGs artikler høsten 2018. Faktum er at Tolga kommune etterspurte diagnoser på brødrene Holøyen fordi noen trodde de var psykisk utviklingshemmede.»

Slik VG ser det, er Tolga-saken «stor, kompleks og viktig» og «omhandler personer som trenger samfunnets vern og omsorg». VG skriver: «I VG mener vi at det journalistiske arbeidet i denne saken holder høy etisk standard. Artiklene er faktabaserte og bygget på grundig dokumentasjon. Vi har full forståelse for at medieomtalen var en belastning for kommunalt ansatte i Tolga, men avviser at VG har begått overtramp. Vårt arbeid er grundig belyst gjennom reportasjene våre, metoderapporter og to fyldige tilsvar til PFU. VGs artikler har også blitt gjenstand for kritisk journalistikk i andre medier. Det er ikke funnet feil i VGs artikler.»

For øvrig opplyser VG at avisen har hatt kontakt med de omtalte brødrene også etter publisering: «VG har jevn og god dialog med brødrene Holøyens advokater. Reporterne har også opprettholdt kontakten med brødrene på deres premisser gjennom 2019. Vi har ikke på noe tidspunkt fått klager eller innsigelser på vår dekning av saken. Tvert imot har familien Holøyen og deres advokater uttrykt takknemlighet for det arbeidet VG har gjort. VG har i alle faser av arbeidet med Tolga-saken satt brødrenes interesser først. Alle publiseringer har skjedd i forståelse med familien og deres støttespillere. Verken brødrene eller deres representanter har på noe tidspunkt bidratt til den kritikk som er rettet mot VGs journalistikk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Verdens Gang (VG) omtalte høsten 2018 hvordan tre brødre i Tolga var registrert med diagnoser to av dem ikke hadde, og satt under vergemål de ikke hadde samtykket til.

Klager er Tolga kommune ved rådmannen, som mener VG ikke ga reell mulighet for samtidig imøtegåelse, blant annet fordi VG ikke fremla hele saken. Kommunen mener seg dessuten bundet av taushetsplikt, som gjorde det vanskelig å kommentere saken, noe VG ble gjort oppmerksom på. Videre mener klager at kommunen er utsatt for en urettmessig beskyldning på avisens førsteside; ifølge klager skapes det et inntrykk som det ikke er dekning for. Klager er også kritisk til VGs kildekritikk og opplysningskontroll, og stiller spørsmål ved om VG har kontaktet uavhengige kilder og vurdert eventuelle bakenforliggende motiv. Etter klagers mening kan mangler i det kildekritiske arbeidet ha ført til at redaksjonen har skapt en fordreining av sannheten. For øvrig mener klager at VG har unnlatt å publisere informasjon som kunne gitt et mer balansert bilde av saken.

VG avviser å ha brutt god presseskikk. Slik VG ser det, har klager fått god mulighet for å svare opp saken. VG tok kontakt lenge før publisering, og sendte samtidig over brødrenes erklæring om at de fritok kommunen fra taushetsplikten. Det ble gjort mange oppfølgende forsøk på å få svar fra kommunen. VG fulgte også opp umiddelbart da ordfører kort tid etter publisering sendte ut en pressemelding. Etter VGs mening er omtalen faktabasert og bygget på grundig dokumentasjon. VG mener å ha utøvet normal kildekritikk; påstander er ettergått, og redaksjonen har forsøkt å komme til bunns i om det fantes perspektiv avisen burde kjenne til. Slik VG ser det, har avisen dessuten vært åpen om de anklager og opplysninger som forelå i saken mot en av deres hovedkilder. VG forklarer videre at det er presseetiske vurderinger bak at enkelte forhold ikke er omtalt. Etter VGs mening er det sentrale at avisen ikke har underslått opplysninger som var relevante for å vurdere kommunens håndtering av saken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at denne klagesaken kun gjelder den første publiseringen i VGs dekning, som inkluderer en lang rekke artikler publisert over flere måneder. PFU understreker derfor at de presseetiske vurderinger her gjøres ut fra situasjonen på publiseringstidspunktet.

Utvalget merker seg at klager mener det er sider ved saken VG ikke har fått frem. PFU vil på generelt grunnlag minne om at det ofte vil finnes ulike sider ved slike saker, uten at det lar seg gjøre å få frem alt i første fase av dekningen. Det er dessuten avisens rett å velge vinkling. Det sentrale i den presseetiske vurderingen er hvorvidt VG har dekning for det som er publisert, og om involverte parter har fått en redelig behandling.

PFU ser at saken er skarpt vinklet, og forstår at kommunen opplever denne rammende, idet tittelen på førstesiden kan indikere et motiv som ikke er dokumentert. Slik sett kan publikum ut fra førstesiden ha dannet seg et upresist inntrykk av sakens fakta. Mediene må imidlertid kunne forenkle og spisse i presentasjonen. Man må dessuten forutsette at leserne ikke bare leser førstesiden, titler og ingresser, men også det som står i selve artikkelen. Utvalget konstaterer at påstandene på førstesiden er underbygget. Slik PFU ser det, har VG ikke gått lenger enn det er dekning for i artikkelen, jf. punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget kan heller ikke se at presentasjonen strider mot saklighets- og omtankekravet i VVP 4.1.

Ut fra dokumentasjonen som er forelagt PFU, mener utvalget at klager også har fått tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle. Utvalget minner om at ingen har krav på å få hele saken forelagt; det er kun sterke beskyldninger man har krav på å få imøtegå samtidig, jf. VVP 4.14. Som det går frem av siste setning i VVP 4.14, kan man heller ikke hindre omtale ved ikke å la seg intervjue eller gi kommentar. Utvalget kan forstå at hensynet til taushetsplikten kan gjøre det vanskelig å kommentere enkeltsaker. I denne saken ble klager imidlertid allerede 45 dager før publisering kjent med fritak fra taushetsplikten. Slik utvalget ser det, burde det derfor være mulig for kommunen å undersøke fritaket nærmere, om kommunen mente det ikke var gyldig.

Slik PFU ser det, utviste kommunen en manglende vilje til å opplyse saken, og utvalget mener klager derfor selv må bære noe ansvar for det inntrykket klager mener ble skapt. Kommunen kunne valgt å bidra med balanserende opplysninger. For øvrig registrerer PFU at ordføreren allerede dagen etter publisering tok til orde og kommenterte flere forhold. Slik sett har VG også innfridd VVP 4.15 om retten til tilsvar.

Når det gjelder grunnlaget for innholdet i artikkelen, merker PFU seg at VG har vært i kontakt med og konfrontert en lang rekke primærkilder, og at omtalen også er basert på innsyn i flere dokumenter. Utvalget ser at VG har forsøkt å ettergå udokumenterte påstander rettet mot en av hovedkildene, og at ulike kilder i denne sammenheng er konfrontert uavhengig av hverandre. Dette blir også synliggjort for publikum i artikkelen. Etter utvalgets mening har VG jobbet i tråd med VVP 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger. PFU kan ikke se at det er avdekket alvorlige feil i den påklagede publiseringen, eller at VG har underslått relevante opplysninger som var kjent på publiseringstidspunktet. For øvrig mener utvalget at klager også hadde mulighet for å korrigere eventuelle feilaktige opplysninger gjennom korrespondansen med VG før publisering.

VG har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2019

Anne Weider Aasen,

Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug,

Kristin Taraldsrud Hoff, Øystein Stray Spetalen, Marit Breivik