PFU-sak 19-090Stine Benedicte Sveen med samtykke fra reineier Per Lars Kitti mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK TV publiserte en dokumentarserie i seks episoder med sendestart mandag 4. mars 2019 kalt «Reindrømmen». Serien er også tilgjengelig på nett. I NRKs nettspiller introduseres serien slik:

«I serien følger man en norsk reineier som starter opp på et sted han ikke er velkommen. Han får kjenne hvor mye det koster å følge livsdrømmen.»

Se serien her: https://tv.nrk.no/serie/reindroemmen Tekstmanus til de seks episodene ligger i mappa.

Dokumentarserien handlet om norske Reiulf Aleksandersen (38 år) fra Kautokeino, og hans drøm om å drive med rein. En drøm han ser ut til å få oppfylt via sin samiske kone, Risten Turi Aleksandersen, som i 2014 overtar én av to driftsenheter (siidaandel) til Kvaløya reinbeitedistrikt i Troms, etter samiske Elsa Kåsa Granath.

Den andre driftsenheten på Kvaløya eies av reineier Per Lars Kitti (70 år). Kitti og Granath er søskenbarn. Kitti har drevet med rein hele livet, og har i praksis driftet begge enhetene, fordi Granath ikke selv har drevet sin enhet aktivt med rein.

At Granath solgte sin andel til Aleksandersen, har ført til konflikt mellom Kitti og Granath/Aleksandersen. Kitti mener det ikke er plass til to drivere på øya, og at én må vekk.

Kitti mente Aleksandersen ikke hadde rett til å bruke områdene på Kvaløya. I 2015 gikk Kitti til sak mot staten. Han ønsket en rettslig overprøving av Fylkesmannens vedtak om å tillate overføring av Granaths andel til Aleksandersen. Reindriftslovens § 15 stiller krav om tre års fartstid sammen med driftsrettleder før overtakelse, dette på grunn av opplæring i beiteområder etc. Aleksandersen hadde ikke fulgt dette, men den eneste reindriftsutøveren Aleksandersen kunne ha fulgt var Kitti, siden han var den eneste driveren på Kvaløya. Kitti tapte saken, både i tingretten og i lagmannsretten. Han anket videre til Høyesterett, men Høyesterett avviste anken.

NRK følger familien Aleksandersens etablering på Kvaløya, og de utfordringer spesielt Reiulf Aleksandersen støter på i oppstarten med rein på øya. I tillegg til konflikten som pågår i rettsapparatet, får man et innblikk i en kollisjon mellom to ulike måter å drive med rein på. Den erfarne og tradisjonelle reindriftsutøveren Kitti lar dyra beite fritt på øya. Den yngre nykommeren Aleksandersen holder flokken sin samlet ved hjelp av gjerder, og driver fóring. Det pågår samtidig en konflikt knyttet til vindmølleutbygging på øya. Aleksandersen er imot, mens Kitti har inngått en avtale med utbygger.

KLAGEN:

Klager er Stine Benedicte Sveen. Hun er en venn av Per Lars Kitti og klager med hans samtykke. Klager mener NRK har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Det opplyses innledningsvis at forut for NRK-serien, ble det laget en film om Reiulf Aleksandersen. Filmskaper var Fridtjof Kjæreng fra f(x) produksjoner. Filmen ble vist I Sverige (SVT) høsten 2018 og på norske filmfestivaler vinteren 2019. NRK-serien bygger på samme opptak, og samme filmskaper står bak NRK-serien.

Klagers hovedpoeng er at Kitti ikke har samtykket til medvirkning i TV-serien. Han deltar mot sin uttrykkelige vilje. Klager mener NRK har brutt VVP 3.3 når det gjelder premissene og VVP 3.9 opptre hensynsfullt i arbeidsprosessen.

Klager skriver følgende om det som skjedde før publisering:

1. 1.
   Filmskaperen Kjæreng filmet Kitti første gang i 2015, under rettssaken i tingretten. På dette tidspunkt var det ikke inngått noen avtale mellom Kitti og Kjæreng. Kitti ønsket i utgangpunktet ikke filming i retten (vedlegg 5). Retten ga likevel tillatelse til filming.

Kjæreng filmet både i tingretten og i lagmannsretten. Kitti trodde Kjæreng filmet på oppdrag fra domstolene, skriver klager. Det anføres at Kitti ikke ble informert om formålet bak filmingen.

Kitti ble heller ikke informert om formålet under intervjuet utenfor rettslokalet, skriver klager: «Kjæreng filmet og stilte spørsmål i en pause uten at dette var ønsket fra Kittis side, og uten at han var kjent med formålet.»

Ifølge klager har NRK hele vegen hevdet at filmingen var klarert av Kitti/Kittis advokat. Og at Kitti, ved å stille opp til intervju, har samtykket til å delta i prosjektet. Klager minner om at NRK ikke selv var tilstede under rettsaken, så NRK må derfor bygge sin fremstilling på Kjæreng. Ifølge klager er Kjæreng en lite troverdig kilde, fordi Kjæreng – ifølge klager – tidligere har påberopt seg Kittis godkjenning (Vedlegg 6, e-post fra redaktør Anna Svensson i SVT).

1. 1.
   Våren 2016 tok Kjæreng kontakt med Kitti: «Kjæreng spurte om han kunne få være med og filme Kitti i hans arbeid med rein. Kitti forsto på Kjæreng at filmen ville handle om hans dagligliv. Kitti så nytten i dette. Han ønsket at folk utenfor reindrifta skulle forstå hans hverdag. Kjæreng fikk Kittis skriftlige samtykke til medvirkning i en dokumentarfilm om «reindriften på Kvaløya». (Vedlegg 1)

Klager hevder dette samtykket er ugyldig, fordi det ikke er et «informert samtykke». Kitti var ikke klar over at filmen hadde Reiulf Aleksandersen som hovedperson eller at den handlet om konflikten med Kitti og Kittis rettssak: «Ingenting av dette er nevnt i samtykket, selv om det er nødvendige opplysninger for Kitti som grunnlag for informert samtykke Kjæreng burde åpenbart skjønne at Kitti ikke ville medvirke i en film om sin motpart i en alvorlig konflikt i reinbeitedistriktet. Kjæreng burde også åpenbart skjønne at det ikke først og fremst var denne konflikten Kitti forbandt med «reindriften på Kvaløya». Per Kitti hadde levd et helt liv med reindrift på Kvaløya før konflikten med familien Aleksandersen ble en del av tilværelsen hans.»

Ifølge klager har heller ikke Kitti samtykket til medvirkning i en TV-serie: «Samtykket i 2016 ble gitt til en film. I følge Kjæreng var dokumentaren heller ikke planlagt som en serie. Han fikk bare tilgang på så mye materiale at muligheten bød seg (Dagsavisen 09.03.19).» Klager mener NRK skulle ha innhentet nytt samtykke.

1. 1.
   Klager hevder at Kitti raskt mistet tillitt til Kjæreng og trakk seg fra videre opptak: «Etter dette hørte ikke Kitti noe mer fra Kjæreng. Han oppfattet filmprosjektet som avsluttet. Underskriften tenkte han ikke mer på.»

I november 2018 fikk imidlertid Kitti høre fra andre, at han medvirket i en film om Reiulf Aleksandersen vist på svensk-TV.

1. 1.
   Den 20. november 2018 kom Kjæreng hjem til Kitti og viste ham dokumentarfilmen som allerede var sendt i Sverige. Klager skriver: «Kitti sa til Kjæreng at opptakene var brukt i strid med avtalen og at han aldri ville ha samtykket i å medvirke i en film om Reiulf Aleksandersen.» Klager opplyser også at Kjæreng «hadde med seg et skjema som han ville Kitti skulle signere. Han tilbød samtidig Kitti øl. Kitti avslo tilbudet om øl og sa Kjæreng var flere år for seint ute. Kitti oppfattet skjemaet som et nytt samtykkeskjema og signerte ikke».

1. 1.
   Etter dette har klager engasjert seg i saken og forsøkt å hjelpe Kitti med å få ham fjernet/klippet ut av serien. Det vises til en rekke brev og eposter til/fra NRK. Se vedlagte korrespondanse i mappa (Vedlegg 2, 3, 4, 7a, 7b, 7c, 8 og 10) .

Kort historikk fra vedlegg/korrespondanse: Første brev til NRK ble sendt 23. november 2018. Klager informerte om at Kitti hadde blitt en sentral figur i en film, mot sin vilje, og at han ikke samtykker til noen TV-serie på NRK. (Vedlegg 3)

I januar 2019 svarte NRK (Nord) at de mener Kitti hadde gitt et tilstrekkelig samtykke til at serien kan publiseres. (NRK viste til både muntlige og skriftlige samtykker gjennom fire opptak på location, flere intervjuer, samt orienteringer om filming under rettsakene (tingrett og lagmannsrett), i møter hos Fylkesmannen, NVE og kommunen.) NRK inviterte samtidig klager og Kitti til se gjennom serien: «Det er vanlig at deltakere i dokumentarer gis mulighet til å se sin egen medvirkning i programmet før det publiseres. Siden serien NRK skal sende har et noe annet innhold enn «Reiulf og rätten til renarna» er det viktig både for NRK og produsenten at Kitti får sett igjennom hele serien i forkant, slik at han får et korrekt bilde av hva som vil bli publisert. Første episode er nå ferdig redigert og klar for visning.NRK vil legge til rette for visning for Kitti så snart som mulig.» (Vedlegg 4). NRK foreslo at klagerne enten kom til Tromsø, eller NRK hjem til Kitti.

Klager ba NRK om å få tilsendt det anførte skriftlige samtykke. Det ble samtidig opplyst at Kitti siden november har krevd å få alle opptak slettet. (Vedlegg 7a).

Klager ba om å få en nærmere omtale av innhold og tema i den planlagte serien. Og om Kitti skal se på og ta stilling til hver episode. NRK mente det var fint om klagerne kunne se hele serien slik at NRK kunne gi en nærmere orientering når de møttes: «Det er ikke snakk om noen godkjennelse, men et tilbud om påsyn. Kitti har mulighet til å påpeke eventuelle faktiske feil i samsvar med presseetiske regler.» (Vedlegg 7b)

Den 10. januar trekker Kitti tilbake sitt samtykke, gjennom en skriftlig erklæring til Kjærengs filmselskap, sendt i kopi til NRK. Fra nå av, skriver klager, var NRK fullt ut klar over at Kittis medvirkning i TV-serien ikke var basert på frivillighet. (Se vedlegg 2 og epost til NRK i vedlegg 7c).

NRK opplyste klager om at serien er annerledes enn filmen; den var lengre og mer nyansert. NRK tar ikke side, skriver NRK og inviterer igjen klagerne til påsyn. NRK ønsker at klagerne skal se serien og kunne ta stilling til det deretter, og videre: «Det er viktig for oss at Per Kitti er informert om hva som kommer. Og som jeg skrev sist, mener vi det bare er ved å se serien man kan få en riktig forståelse av hvordan fremstiller de medvirkende.»

Klager skrev tilbake at det var uaktuelt for Kitti å delta på noe påsyn. NRK beklaget dette og minnet om at døren fortsatt stod åpen om Kitti - på et senere tidspunkt – skulle ønske å se serien før den gikk på lufta. (Vedlegg 7c)

Den 24. februar 2019 skrev klager et brev til NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk. Klager viste til de nettkommentarer Kitti hadde vært utsatt for på nettet, etter at filmen ble vist i Tromsø. (Se vedlagte skjermdumper av nettkommentarer). Klager ba igjen NRK om å stoppe publiseringen av serien. (Vedlegg 8).

Klager skriver: «I forbindelse med dette understreket [NRK] – i brev, e-post og på telefon – at filmen og TV-serien hadde forskjellig innhold og var to forskjellige ting. Jeg ba NRK sende skriftlig omtale slik at Kitti selv kunne gjøre seg opp en mening om dette. Dette ble ikke imøtekommet, eller det ble knyttet til oppmøte på påsyn: «Vi kan gi en nærmere orientering når vi møtes» (e-post fra Gulldahl 10.01.19, vedlegg 7c). Det var lite tillitvekkende at NRK ikke hadde skriftlig omtale å vise en av hoved-karakterene i TV-serien på forespørsel. Det var også lite tillitvekkende at NRK på den ene siden mente TV-serien var noe annet enn filmen, på den andre siden mente samtykket til filmen var gyldig for TV-serien. […]. Kitti opplevde ikke NRKs gjentatte invitasjoner som uttrykk for omtanke. Kitti så ingen grunn til å delta på påsyn når han ikke hadde samtykket til TV-serien; særlig ikke med tanke på at han hadde opplevd den atskillig kortere filmen krenkende.»

Konflikten mellom Kitti og Kjæreng/NRK har også vært omtalt i flere medier. Se lenker til artikler i mappa.

Klagen gjelder også innholdet i serien, spesielt reageres det på fremstillingen av Kitti. Det vises til VVP 3.2 (ensidig kildebruk), VVP 4.1 (uten omtanke), 4.3 (privatliv og fordomsfullt) og 4.14 (påstander får stå uimotsagt).

Klager mener serien setter Kitti i et svært negativt lys: «Per Kitti er i serien en person som verken samarbeider eller driver reindrift slik det bør gjøres. Man får inntrykk av at han trives best bak rattet i bilen.» Det vises også til at familien Aleksandersen blir filmet omgitt av familie og venner, mens Kitti filmes stort sett alene. Klager mener seerne ikke får treffe Kittis nettverk i reindrifta som består av venner i nabodistriktene og av slektninger lenger sør i Norge og Sverige. Slik klager ser det, framstår Kitti som en enslig, venneløs skikkelse.

Slik klager ser det, preges serien av skjev og ubalansert kildebruk: «Filmskaper bruker ikke en eneste kilde som har noe positivt å si om Kitti. […] Det er fritt fram for alle og enhver til å ytre seg negativt, og verken Kitti selv eller andre inviteres til å imøtegå påstandene. […] Folk snakker om ham og synser om hans drift. […], og alle vet bedre enn Kitti hvordan han bør drive med rein. [...] jf. Reiulf som i 1. episode med et lite smil kommenterer til kona: «Han er sint, men det er fint» og bonden Bårdsen som i 2. episode mener Kitti ikke gjør noenting ut av sin drift.

De verste personangrepene kommer imidlertid fra søskenbarnet Elsa, skriver klager: «Kitti får gjennomgå i episode etter episode med stygge karakteristikker som blir hengende i lufta, slik som «egoisme og sjølgodhet» i 4. episode.». Det vises også til 1. episode og klager skriver: «vi [ser] den driftige, yngre reineieren Aleksandersen i gjerdearbeid og den passive/late, eldre reineieren Kitti som kjører gatelangs og fjerner påkjørte dyr. Kittis alder understrekes av skarpt lys som fremhever rynkene i det bleke ansiktet. Elsa kommenterer: «Noen vil ha det bekvemt. Og sitte i vegkanten». Dette er en drøy påstand fra en kvinne som i flere tiår lot søskenbarnet passe dyrene sine. Når det gjelder Reiulf, har Elsa bare godord å si. Det er nesten ikke måte på.»

Klager mener det «er påfallende at Kjæreng ikke gir seerne en kort introduksjon til Kvaløyas reindriftshistorie i stedet». Klager mener Kitti i serien blir frarøvet sin historie og at serien mangler kontekst. Det anføres at driftsformen familien Aleksandersen praktiserer på Kvaløya, er ikke representativ for samisk reindrift.

På tross av Kjærengs vinkling, mener klager det tydelig vises i serien at Aleksandersen ikke har den kompetansen, omsorgen og etikken i forhold til rein som de fleste samiske reindriftsutøvere legger til grunn for sitt arbeid. Det vises til konkrete eksempler fra serien. Klager mener seerne ikke har forutsetninger for å kunne se dette, og klager reagerer på at slike forhold ikke blir tematisert eller problematisert: «Tvert imot, i TV-serien er det Kittis drift som er kritikkverdig og under lupen. Motparten skjermes, og det utelates informasjon som taler til Kittis fordel».

Klager mener det er kritikkverdige at retten, ved å tillate Risten Turi Aleksandersens etablering i reindrifta på Kvaløya, satte reindriftsloven til side: «Det var Kittis sak. Lite tyder på at Kjæreng har tilstrebet å se den fra Kittis perspektiv. Ved sin stereotype og negative fremstilling, som bygger opp under eksisterende fordommer mot reindriftssamer, har Kjæreng opptrådt på motpartens side i forhold til Per Kitti. Ved å sende TV-serien mot Per Kittis vilje, har også NRK opptrådt som en motpart.»

Klager skriver: «Serien omhandler alvorlige forhold i Kittis liv som han aldri har søkt offentlighet rundt og fremstiller Kitti på en måte som krenker ham som person, som reindriftsutøver og som same.»

For øvrig mener klager at publisering av videoopptak fra rettssalen, er et brudd på VVP 4.10 (bilder brukt i annen sammenheng): «Filmskaper Kjæreng har benyttet egne filmopptak fra tiden før det ble inngått noen avtale med Kitti.»

Klager mener også VVP 2.2 (dobbeltrolle, integritet) er brutt: «Filmskaper Kjæreng hadde en vennskapelig relasjon til Reiulf Aleksandersen fra før. De kjente hverandre gjennom felles venner i Kautokeino. Etter at Reiulf i 2014 flyttet til Kvaløya, tok Kjæreng kontakt. Kjæreng skal ha beundret Reiulf for hans pågangsmot og ønsket å skildre hans utfordringer i etableringsfasen på Kvaløya i en dokumentar (ref. intervju med Kjæreng i NRK Radio 26.01.19 og 04.03.19).»

Klager oppsummerer: «Gyldigheten av et samtykke beror på dets frivillighet. For at et samtykke skal være frivillig, må det kunne trekkes tilbake. NRK og Kjæreng har ikke innrømmet Kitti noen slik rett. Han har blitt tvunget til offentlighet for et helt land gjennom en sentral rolle i en produksjon han finner krenkende. Når Kitti aktivt har motsatt seg at TV-serien skulle vises, kan ikke sendingen kalles for noe annet enn et overgrep.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser brudd på god presseskikk. NRK opplyser at NRK ikke har vært involvert i dokumentarfilmen som ble vist på SVT/filmfestivaler. NRK inngikk en avtale om å vise en lengre dokumentarserie med publisering i mars 2019 og har hatt kontakt med produksjonsselskapet og filmskaperen om denne.

NRK mener premissene for prosjektet ble gjort klare for Per Lars Kitti ved flere anledninger. Kitti har medvirket til mange opptak og intervjuer over en lang tidsperiode, fra 2015 til 2017, skriver NRK og viser til følgende:

De første opptakene til serien ble gjort under den sivile tingrettssaken mellom Per Lars Kitti og Staten i 2015: «Det er riktig at Kitti gjennom sin advokat motsatte seg at Fridtjof Kjæreng skulle få gjøre opptak under rettsforhandlingene, men sakens dommer godkjente at det ble gjort opptak etter en vurdering av partenes argumenter (Se vedlegg 1).» Selv om Kitti ikke ønsket opptak i retten, mener NRK at han var klar over at opptakene ble gjort. Det vises også til at Kitti stilte opp til et intervju i en av pausene i retten.

Under ankesaken for lagmannsretten i 2016 ble det også gjort opptak. I denne rettssaken ga Kitti tillatelse til at regissøren utstyrte ham med en liten myggmikrofon på genseren for å få bedre lyd til opptakene, skriver NRK.

I mellomtiden var det også gjort opptak og intervjuer under et møte hos Fylkesmannen i Troms om den planlagte vindmølleutbyggingen på Kvaløya hvor Kitti deltok. Alle de tilstedeværende samtykket på forhånd til at det ble filmet under møtet.

Her ble det også gjort intervjuer med Kitti og Aleksandersen, i tillegg til representanter fra Fylkesmannen og utbyggerselskapet, skrives det i tilsvaret.

Den 26. april 2016 undertegnet Kitte et skriftlig samtykke til å medvirke i den planlagte dokumentaren: «På dette tidspunktet hadde Fridtjof Kjæreng flere ganger fortalt om bakgrunnen og planene for prosjektet. På bakgrunn av opptakene som allerede var gjort og informasjonen fra Kjæreng var det et helt tydelig premiss at både den rettslige konflikten om driftsrettigheter på Kvaløya, uenigheter om driftsform og den planlagte vindmølleutbyggingen ville bli temaer i dokumentaren.»

Etter at skriftlig samtykke ble gitt, ble det gjort opptak med Kitti fem ganger til, skriver NRK: I perioden fra 26. april 2016 til 8. februar 2017. Tre av opptaksdagene ble det gjort nye intervjuer.

Da klager tok kontakt og forlangte at Kitti skulle klippes ut av serien, gikk NRK gjennom all dokumentasjon: «Etter å ha vurdert dokumentasjonen om prosjektet og opptakene, konkluderte NRK med at det foreligger et tydelig og informert samtykke til deltakelse, og at premissene for prosjektet har blitt gjort klare fra regissørens side både før, under og etter opptak. Opptakene har pågått i en periode på ett og et halvt år, og råmateriale fra intervjuene viser også at de nevnte temaene sto sentralt i hele opptaksperioden.»

Videre skriver NRK: «Når premissene for intervju og medvirkning er gjort tilstrekkelig klare pålegger presseetikken også kilder og medvirkende noen begrensninger». NRK viser her til VVP 3.8, om at endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

NRK skriver: «Det at man ikke liker retningen et journalistisk prosjekt tar, eller er uenig i framstilling og vinkling av en sak, er – slik NRK ser det det -ikke en tilstrekkelig grunn til å trekke uttalelser man har gitt.»

At klager fremstiller det som om Kitti nærmest ble lurt med i serien på falske premisser, og at han vanskelig kunne forstå rekkevidden av deltakelsen fordi han «lever avsondret til uten tilgang til internett og den «vanlige» mediehverdagen i Norge», mener NRK er feil.

NRK skriver: «Dette stemmer ikke med NRKs inntrykk av Kitti. Han framstår tvert imot som en ressurssterk person som i flere runder, og ved flere anledninger, har gått til rettsapparatet for å hevde sine rettigheter. Han har svært lang erfaring med reindrift og stor kunnskap om næringen, og han har stilt opp en rekke ganger i mediene for å snakke om noen av disse sakene og om reindrift på Kvaløya, skriver NRK og viser til flere artikler der Kitti uttaler seg.»

NRK viser til de mange forsøk på å få vist dokumentarserien til klagerne før publisering og skriver: «NRK har forsøkt å strekke seg langt for å ivareta Per Kittis rett til samtidig imøtegåelse og muligheten for å komme med innspill om innholdet i dokumentarserien. Redaksjonen i NRK Troms har sendt fem e-poster med invitasjon til påsyn og møter om serien (se vedlegg 3), i tillegg til telefonhenvendelser om det samme. Klagerne har konsekvent avvist disse invitasjonene og i stedet bedt om at serien trekkes fra publisering i NRK.»

NRK mener VVP 4.14 likevel er ivaretatt ved at Kitti har medvirket til opptak og kommentert faktaopplysninger og påstander gjennom et og et halvt år med opptak. De har ikke registrert at klagerne har bedt om å komme til orde med noe tilsvar i NRK etter publisering (VVP 4.15). De er velkomne til å gjøre dette hvis de ønsker det, skriver NRK.

Når det gjelder selve innholdet i serien, mener NRK at de omtalte forhold er av allmenn interesse: «Serien tar for seg flere temaer som er til dels lite omtalt i norske medier: Motstridende interesser mellom tradisjonelle primærnæringer og utbygging av infrastruktur i et voksende samfunn, grunnlag for og uenigheter om driftsrettigheter i den samiske rein-næringen, samspillet mellom offentlige myndigheter og utøvere av disse tradisjonelle næringene. Vi mener det har samfunnsmessig betydning at et større publikum får mer konkret kunnskap om disse forholdene, og at «Reindrømmen» har gitt et merkbart bidrag til å øke denne kunnskapen.»

NRK mener det ikke ville vært mulig å framstille reindriften på Kvaløya på en «fyllestgjørende måte ved å fokusere på bare den ene av de to reindriftsutøverne. Ved å redigere bort en av aktørene ville ikke allmenheten få godt nok innsyn i en næring som setter tydelig preg på Kvaløya.»

Slik NRK ser det, er Per Kitti utelukkende filmet i sin aktivitet som erfaren og profesjonell reindriftsutøver, på et felt der han innehar særlige kunnskaper og rettigheter. Han deltar i dokumentarserien i kraft av sin profesjonelle posisjon, som reindriftsutøver på ei øy med helårsbeite: «Kitti uttaler seg tydelig om reindriften, både sin egen og Aleksandersens, gjennom flere intervjuer i serien. Han belyser godt at han mener det bare er en måte det er mulig, og økonomisk forsvarlig, å drive med rein på en øy.»

NRK mener klager gir en fortegnet framstilling av innholdet serien: «Reiulf Aleksandersen er seriens hovedperson, og han er den seerne blir best kjent med gjennom de seks episodene. Som nykommer i reindriften møter han motstand blant annet gjennom to rettssaker om driften, som det er naturlig at det blir fokus på. Kitti taper disse sakene mot Staten, Aleksandersen får fortsette driften og framstår dermed som en «vinner». Det er også et faktum at de to er veldig uenige om Aleksandersen bør få starte reindrift på Kvaløya, og om de skal akseptere den pågående vindmølleutbyggingen. Det er ikke til å unngå at fortellingen bærer preg av dette.»

Konflikten forsterkes av at Per Lars Kittis søskenbarn Elsa Kåsa Granath, som har overlatt driftsrettigheter til Aleksandersen gjennom hans kone, engasjerer seg sterkt på Aleksandersens side, skriver NRK - og «som seer må man ha kunnskap om disse slektsforholdene for å forstå hvorfor dette skjer.» Videre: «Det at Reiulf Aleksandersen ikke er same, og dermed ikke kan få egne rettigheter til reindrift, er et sentralt premiss i serien. Men vi kan ikke se at denne historien fortelles på en måte som skal være stigmatiserende for samer – dette er en reell begrensning i driftsretten for rein i Norge, som etter vår mening omtales på en nøktern og nyansert måte i serien».

NRK skriver: «Framstillingen av konfliktene bygger på konkrete, etterprøvbare fakta fra to rettssaker og møter om vindmølleutbygging og lignende, og det er ikke utelatt vesentlige opplysninger.» Videre: «De tre aktørene gir uttrykk for sine meninger og oppfatninger om driftsspørsmålene, og presseetikken skal gi takhøyde for å gjøre dette så lenge motpartene også kommer til orde.»

NRK mener alle parter kommer godt til orde. Påstander og kritikk svares opp fortløpende gjennom serien, og NRK mener Kitti har gode tilsvar flere ganger i løpet av hver episode han er med i: «Vi opplever og forstår hans filosofi og belyser hvorfor hans måte å drive med rein på etter hans mening er den eneste riktige og fornuftige på Kvaløya. Kitti forteller gjentatte ganger i «Reindrømmen» at Reiulf og Risten Aleksandersen ikke har kunnskapen som er nødvendig for å drive med rein i et øydistrikt, og at Aleksandersens driftsform ikke er bærekraftig. Dette framgår både i intervjuer og i filmingen fra rettssakene. Elsa Kåsa Granath blir også grunnleggende motsagt av Kitti i rettsaken i Tingretten i første og andre episode av serien. Det vises til eksempler.

NRK mener serien heller ikke er så ensidig som klager skal ha det til. NRK viser til

den erfarne reindriftssamen Ole Nilsen Eira som vitner til fordel for Kitti i Tingretten i episode 2. Her forklarer han for publikum om de vanskelige forholdene på Kvaløya, om hvordan reinsdyrene finner maten best selv og vanskene med å samle reinsdyrene. Dette belyser hvorfor det har vært vanskelig for Kitti opp igjennom årene å merke sine dyr, som er påbudt iht Reindriftsloven. Det vises til eksempler.

NRK er heller ikke enig i at det kun er Kittis drift som er under lupen og at familien Aleksandersen skjermes for kritisk søkelys: «Serien viser at Aleksandersen møter utfordringer når det gjelder å finne, passe og fôre dyrene sine, og det er bare Aleksandersens dyr vi ser blir avlivet eller dør i serien. Serien viser handlinger og utsagn fra Aleksandersens side som kan oppfattes som manglende kunnskap og omsorg som reindriftsutøver, i forhold til både rein og naboreineier. Dette er en viktig del av den journalistiske framstillingen.»

Når det er sagt, skriver NRK, er det altså slik at Kitti driver mye alene: «Det er også grunnen til noen av problemene med reindriften på Kvaløya, slik Fylkesmannen beskriver det i rettsakene. Dette er også belyst i den offentlige debatten tidligere; påstander om at det ikke drives forsvarlig reindrift på Kvaløya. Reinsdyrene er ikke samlet og ikke merket slik Reindriftsloven pålegger utøveren. Vi mener serien viser Per Kittis reindrift fremstilt i en objektivt lys og viser både hans kunnskap og nærheten til dyrene i den formen han har valgt for sin drift. Dette skjer i flere sekvenser i serien.»

Til påstanden om dobbeltroller, skriver NRK at Kjæreng har opplyst at han ikke har eller har hatt noen vennskapsrelasjon til Aleksandersen: «Før arbeidet med «Reindrømmen» startet hadde Kjæreng møtt Aleksandersen i en begravelse i Kautokeino, samt ved et par anledninger ute i naturen på Finnmarksvidda. Han har aldri besøkt Aleksandersen hjemme før arbeidet med serien startet.» NRK kan ikke se at denne relasjonen utgjør noen personlig binding som er problematisk i presseetisk forstand.

NRK oppsummerer: NRK måtte vurdere et ønske om å trekke et samtykke til deltakelse opp mot graden av deltakelse, klargjøring av premisser og informasjon om prosjektet det arbeides med. Dokumentasjon fra f(x) produksjoner viser at Kitti har medvirket gjennom opptak og intervjuer over en lang tidsperiode, og opptakene viser at det har vært kommet klart fram at konflikten om driftsrettigheter på Kvaløya var et sentralt tema i serien. I tillegg har NRK prøvd å komme i dialog med klagerne for å få tilbakemeldinger om innholdet og framstillingen av forholdene. «Reindrømmen» tematiserer viktige spørsmål som tidligere ikke har fått bred plass i offentligheten. NRK mener at historien er framstilt på en redelig måte, og at alle medvirkende har gitt informerte samtykker til å bidra til dokumentarserien.

Klager hadde kommentarer til NRKs tilsvar.

Til VVP 3.3, VVP 3.9 og VVP 4.14 skriver klager:

«NRK hevder det var en «helt tydelig premiss», på bakgrunn av opptakene som var gjort og informasjonen fra Kjæreng, at dokumentaren skulle handle om «den rettslige konflikten om driftsrettigheter på Kvaløya, uenigheter om driftsform og den planlagte vindmølleutbyggingen.» MEN – skriver klager: «Her utelates en helt vesentlig opplysning. Kitti fikk aldri vite at dokumentaren skulle ha Reiulf Aleksandersen som hovedperson, altså at reindrifta på Kvaløya først og fremst skulle skildres ut fra Aleksandersens perspektiv.»

Videre: «Kjæreng benytter seg i stor grad av filmopptak fra rettssaken. Dette er hans bevisste valg og vinkling og ikke noe Kitti har samtykket til. Kitti forsøkte etter beste evne å unngå å bli Kjærengs filmobjekt under rettsforhandlingene. Når Kitti i så stor grad uttaler seg om driftskonflikten med Aleksandersen i de to dagene der Kjæreng fulgte ham i arbeid, er dette fordi Kjærengs spørsmål kretset rundt temaet. Dette var faktisk en av grunnene til at Kitti mistet tilliten til Kjæreng.»

Klager mener heller ikke at Kjærengs filmprosjekt har endret retning, slik NRK skriver i tilsvaret: «Som vist gjennom lenker til filmomtale på internett, har dokumentaren hatt samme innhold og vinkling siden 2016 (se klagen).»

Klager har ikke ment at Kitti lever avsondret. Tvert imot, skriver hun og viser til Kittis nettverk og at han følger godt med, jf. https://www.sagat.no/reindrommen-ble-et-mareritt-for-per/19.16927 (se artikkel i mappa). Klager skriver imidlertid at det er et faktum at Ktti ikke har tilgang på internett, og han var derfor ekstra avhengig av den personlige informasjonen han fikk fra Kjæreng om dokumentarfilmen.

Påstand står mot påstand, mener klager, om hvorvidt Kitti var informert om bakgrunnen og planene for prosjektet da han ble filmet/intervjuet. Dette lar seg ikke dokumentere, skriver hun - men klager minner samtidig om hvor lite pålitelig hun mener Kjæreng er som kilde.

Klager mener ikke NRK har strukket seg langt: «NRK har forsøkt å få Kitti til å komme på påsyn før publisering av TV-serien. Det var aldri noen tvil fra NRKs side, slik vi oppfattet det, at TV-serien skulle vises. NRK har hele tiden fastholdt at Kitti har gitt sitt samtykke og at filmingen har skjedd i frivillighet. Selv ikke nå, etter at det foreligger dokumentasjon fra både advokat og dommer i rettssaken på at Kitti faktisk ble filmet mot sin vilje, synes NRK villig til å innrømme noen feilgrep. NRK kunne ikke i utgangspunktet forvente å bli møtt med videre tillit fra Kitti. Kitti hadde opplevd en rekke tillitsbrudd fra Kjærengs side. NRK ga imidlertid ikke inntrykk av at de behøvde Kittis tillit, eller at de var innstilt på noen dialog. Kitti kom fram til at han ikke ville delta på påsyn etter at vi var blitt informert fra filmskaperhold om hva han kunne forvente. Kitti hadde ikke gitt sitt samtykke og stilte derfor ikke til påsyn. Vi kan ikke se å ha fått noen øvrige møteinvitasjoner fra NRK sin side.»

Klager kan ikke se at Kitti har hatt noen mulighet til å påvirke serien i opptaksprosessen, fordi han ikke visste hva det skulle handle om. Videre mener klager at Kittis uttalelser - gjengitt i serien - ikke veier opp for det hån han utsettes for.

Til VVP 4.1 og VVP 3.2:

Klager mener Kitti er negativt framstilt som en vanskelig og venneløs person, som verken skjøtter sin drift eller driver på den måten det bør gjøres. Slik klager ser det, utelates informasjon som taler til Kittis fordel. Kilden Eira mener klager spiller en relativt ubetydelig rolle.

At TV-serien viser Reiulf Aleksandersens manglende kunnskaper, omsorg og etikk som reindriftsutøver, «skinner gjennom på tross av, og ikke på grunn av», Kjærengs vinkling, mener klager, og anfører: «for å kunne se dette, må man ha kunnskaper som de færreste seere er i besittelse av». Det vises ellers til flere konkrete eksempler fra serien som klager mener beviser at Reiulf Aleksandersen mangler kompetanse.

Klager skriver at Kitti både ville og kunne ha bidratt til å belyse temaet «samspillet mellom offentlige myndigheter og utøvere av tradisjonelle næringer». Men: «Kitti ønsket derimot aldri å medvirke i en dokumentar med fokus på de interne driftskonfliktene i reinbeitedistriktet. Kitti har uttalt seg om konflikten i media når han har blitt kontaktet av nyhetsjournalister. Dette er ikke det samme som å ville eksponere konflikten i en landsdekkende TV-serie.»

Til VVP 4.3, privatliv og egenart:

Klager mener at allmenheten ikke har krav på innsyn i Per Kittis liv: «Kitti gikk ikke til sak mot staten for å bli et filmobjekt for Kjæreng, men for å få ivaretatt sine rettigheter av domstolen. Kitti har levd et liv med store belastninger som følge av å være en av få reindriftsutøvere i et område med stor befolkningsvekst. Han er en person “alle” kjenner til, rett og slett fordi det er han som har vært reindriftsutøveren på Kvaløya. Kitti har siden han var barn levd med rasisme og hets. Han har etter beste evne forsøkt å skjerme seg i forhold til dette. Han har satt grenser verken Kjæreng eller NRK har respektert.»

Klager mener serien er stigmatiserende for samer, og at TV-serien oppleves slik, ikke bare av Kitti, men av mange i det samiske samfunnet. Det vises til henvendelser Kitti har fått fra andre. I sosiale medier har fremstillingen av Kitti og behandlingen han har fått av NRK vakt stort engasjement og skapt både sorg og sinne, skriver klager. Klager mener engasjementet skyldes både «det at samer ser det stereotype og skjeve ved framstillingen (den oppfattes til og med av flere som direkte rasistisk), samt at flere samer kjenner Per Kitti som en eldre mann som har hatt et tøft liv. Det opprører samer at NRK sendte dokumentaren mot Kittis vilje.»

Til VVP 2.2: Reiulf Aleksandersen forteller i to radiointervjuer i NRK om kontakten med Kjæreng. På spørsmål fra journalist om hvordan det gikk til at han ble med i en slik dokumentar, begrunner Aleksandersen dette med at han kjente Kjæreng fra før (NRK Radio 26.01.19, NRK Radio 04.03.19). Kjæreng brukte å være på jaktturer i Kautokeino, der de hadde felles venner.

NRK mener det er en utfordring at verken Stine Benedicte Sveen eller NRK har vært til stede i opptaksperioden, eller under dialogen mellom Kitti og Kjæreng. Kjæreng opplyser at han hele tiden har gjort det klart overfor Per Kitti og andre medvirkende at Reiulf Aleksandersen er hovedperson i dokumentarprosjektet, men at rettstvisten om driftsandelen og uenighetene om driftsform ville være viktige temaer i historien.

Men, skriver NRK «Siden det gis to helt ulike versjoner av dette i ettertid må NRK ta utgangspunkt i hva som faktisk kan dokumenteres om hvilke avtaler som er gjort og om det har blitt gitt tydelig informasjon om prosjektet fra regissørens side.»

NRK viser til vedlegg 1, der det fremgår at Kjæreng søkte tingrettsdommeren om tillatelse til å gjøre opptak av rettsforhandlingene. NRK skriver: «I søknaden går det klart fram at Kjæreng «følger oppstarten av Risten Turi Aleksandersen sin driftsenhet på Kvaløya med kamera». Dommer Elisabeth Lund videreformidlet forespørselen til partenes advokater, i tråd med vanlig praksis for rettens vurdering av slike søknader fra mediene.»

Videre viser NRK til vedlegg 2, og skriver: «Per Kittis advokat, Marianne Bech, bekreftet i e-post til NRK 27. juni i år at spørsmålet fra Kjæreng ble videreformidlet til Kitti, som på dette tidspunktet ikke ønsket å bli filmet i retten»

Deretter vises det til et opptak, se videofil – se vedlegg 3, der dommer Elisabeth Lund informerer partene om avgjørelsen om at opptak skal gjøres. «Her forteller hun at det skal lages en dokumentarfilm om reindriften på Kvaløya, og at domstolen har tillatt filming: «(...). Men jeg har funnet at det er hjemmel for at det filmes. Og vi er kjent med formålet for at det filmes. Det er at det skal lages en.. at de holder på å lage en dokumentar. Vi prøver å la være å tenke på det. Det er kanskje verst for deg for deg Kitti, som ikke er så vant til å være i retten heller? -Jo, jeg har min erfaring. -Du har din erfaring. Ja, men det er jo supert. (...)» Utskrift fra video.

NRK mener dette dokumenterer at det var klart, allerede før oppstart av rettssaken, at prosjektet «Reindrømmen» handlet om å følge oppstarten av Aleksandersen-familiens reindrift på Kvaløya, og at Kjæreng ønsket å omtale rettstvisten om overføringen av en driftsenhet som en del av dette prosjektet.

NRK viser også til Kjæreng i en skriftlig gjennomgang til NRK har beskrevet kontakten med Kitti før tingrettssaken startet på denne måten: «Før tingrettssaken møtte jeg tidlig opp og hadde en samtale med Per Kitti. Jeg informerte om mitt prosjekt, at jeg hadde filmet ankomsten til Aleksandersen til Kvaløya til en TV film, og at det var naturlig å filme han også som den andre i siidaandels-eieren i distriktet, en som hadde erfaring med øy-drift. Jeg fortalte om min bakgrunn fra større produksjoner og nevnte dokumentarer som Lars Monsen- og Snøballkrigen seriene. Jeg sa videre at dette er en stor produksjon det tar lang tid å ferdigstille. Han aksepterte filming, samt til filming i rettsalen. Han gav et første intervju på trappa utenfor rettssalen. På trappa sier han at de nyankomne verken er «Ekt eller i slekt» (...) og at ankomsten deres er å regne som et tyveri, dette er med i dokumentarserien. Videre filmer jeg Reiulf og Risten Aleksandersens ankomst til Tingretten, og at de hilser på Per Kitti før forhandlingene starter. Per Kitti og Aleksandersen er altså filmet sammen allerede første opptaksdag. Dette er også med i dokumentarserien. Dommer Lund informerer om at det skal lages en dokumentarfilm om reindriften på Kvaløya ved oppstart av forhandlingene, og om hvorfor domstolen har tillatt filming.» (se vedlegg 4 – tidslinje for opptak med Per Kitti til «Reindrømmen»).

På bakgrunn av alt dette, mener NRK at regissøren måtte legge til grunn at samtykket til medvirkning også gjaldt opptakene fra rettsforhandlingene i tingretten.

På dette tidspunktet visste heller ingen hva som ville bli det endelige utfallet av rettssaken – det skjedde først da Høyesterett avviste en begjæring om å ta saken opp til behandling på prinsipielt grunnlag. NRK skriver: «Hvis lagmannsretten for eksempel hadde gitt Per Kitti medhold i kravet om å erklære overføringen av siidaandelen fra Elsa Kåsa Granath til Risten Turi Aleksandersen for ugyldig ville det blitt en annen dokumentar, men Aleksandersen ville fortsatt vært hovedperson.»

NRK oppsummerer «Opptakene fra tingrettssaken i august 2015 ble gjort med hjemmel i Domstolsloven, og det er rettens administrator som avgjør om mediene kan gjøre opptak av rettsforhandlinger. […] Kjæreng fulgte tingrettsforhandlingene i to dager. Han filmet Reiulf Aleksandersen og Per Kitti i rettspauser med tillatelse fra begge to. […] Kitti samtykket til å bli intervjuet foran kamera i en av pausene i rettssaken, og senere (april 2016) til at det ble gjort opptak under rettsforhandlingene i lagmannsretten. Noen dager senere skrev Kitti også under den skriftlige avtalen om å medvirke i «Reindrømmen». Etter dette ble det gjort opptak og intervjuer ved flere anledninger. NRK skriver at det meste av kommunikasjonen om prosjektet og premissene for deltakelse har vært muntlig, og NRK kan dermed ikke vite akkurat hva som er sagt mellom regissør og medvirkende i disse samtalene. «Men det virker ikke sannsynlig at regissøren skal ha sagt noe helt annet om prosjektet i samtaler enn han har gjort i skriftlige søknader, og i intervjuopptak med Kitti gjort over en periode på mer enn ett år framstår det for NRK som at Aleksandersens drift og konflikten om driftsrettigheter er et klart hovedtema hele veien.»

Hvis PFU er enig i at premissene for intervju og medvirkning er gjort tilstrekkelig klare, mener NRK at VVP 3.8 om at «endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil» må gjelder. NRK mener det vil få svært vidtrekkende konsekvenser om kilder skal få anledning til å trekke tilbake uttalelser de har gitt etter et informert samtykke om medvirkning i tråd med kravene i VVP 3.3: «Dette vil i så fall åpne for at kilder vil kunne stoppe journalistikk og dokumentarer fordi man ikke liker framstilling eller vinkling av en sak eller større fortelling. Mediene har selvsagt et klart ansvar for å gjøre premisser klare, men når dette er gjort har kilder og medvirkende også et ansvar for å overholde avtaler de har inngått. NRK mener det er det siste som må legges til grunn i denne saken.»

NRK tilbakeviser en del av påstandene knyttet til Reiulf Aleksandersens reindrift, som klager kommer med, samt påstander om filmskaperen. Om besøket hos Kitti i november 2018, har Kjæreng fortalt at Kitti ikke kom med noen konkrete tilbakemeldinger om ting som burde vært framstilt annerledes i filmen. Kjæreng opplevde at visningen ble positivt mottatt, og at de ble enige om å finne en tid for visning av serien som skulle vises på NRK når denne var nærmere ferdigstillelse. Senere samme kveld sendte Kjæreng en SMS til programsjef Tone Lein i NRK om at visningen hadde gått bra, og at Kitti ikke hadde hatt innsigelser mot filmen.

Til slutt, NRK skriver - som tidligere – at Kjæreng kjente Aleksandersen etter å ha møtt ham noen ganger: «Men det å kjenne noen og ha felles venner er ikke det samme som å være venner selv, og NRK kan ikke se at det er noe i denne relasjonen som påvirker regissørens journalistiske integritet på noen negativ måte. Tvert imot er det vanlig at journalister og dokumentarskapere kan fatte interesse for journalistiske prosjekter gjennom folk de blir kjent med, og så langt vi kan se er dette bekjentskapet et typisk eksempel på dette.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRK-serien «Reindrømmen», en dokumentarserie om norske Reiulf Aleksandersen og hans drøm om å drive med rein. Aleksandersen ser ut til å få drømmen oppfylt da hans samiske kone får driftsrett til ett av to reindriftsområder på Kvaløya i Troms. Paret støter imidlertid på flere utfordringer. Reineier og same Per Lars Kitti innehar det andre området på Kvaløya, men har i praksis vært eneste aktive driver på øya. Han mener det ikke er plass til to. Kitti saksøkte staten som godkjente overdragelsen av en driftsrett til Aleksandersen, idet han mener kompetansemålene i Reindriftsloven ikke er fulgt. Kitti tapte imidlertid saken.

Klager er en venn av Per Lars Kitti, som klager med hans samtykke. Klager mener Kitti medvirker i serien mot sin vilje. Ifølge klager ble Kitti ikke tilstrekkelig informert om at Aleksandersen skulle være hovedperson, eller at serien handlet om reinbeitekonflikten. Dette ble kommunisert til NRK før publisering, men NRK hørte ikke på dem og tok ingen hensyn. Klager mener NRK har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3, om premissene, og 3.9, om å opptre hensynsfullt i arbeidsprosessen. Klagen gjelder også fremstillingen av Kitti. Klager opplever den som negativ. Det reageres på en ensidig og ubalansert kildebruk, der påstander og personangrep får stå uimotsagt. Klager mener også at NRK bygger opp under gamle forestillinger om samer. Det anføres også at skaperen av serien hadde et vennskap til Aleksandersen. Klager viser til en rekke punkter, blant annet 2.2, 3.2, 4.1, 4.3, 4.14 i VVP.

NRK mener kanalen ikke har brutt god presseskikk. Det vises til flere skriftlige og muntlige orienteringer i forbindelse med opptak og intervjuer. Slik NRK ser det, kan ikke deltagere trekke tilbake sine uttalelser og kreve opptak fjernet. Dette vil i så fall få vidtrekkende konsekvenser for all journalistikk og dokumentarvirksomhet, skriver NRK og viser til 3.8 i VVP. NRK opplyser videre om en rekke forsøk på påsyn, det vil si et ønske om at klager og Kitti skulle å se gjennom serien før publisering. Dette ble imidlertid avvist. NRK mener serien ikke er så ensidig som klager skal ha det til. Det anføres at alle parter i konflikten får komme godt til orde. Påstander og kritikk svares opp underveis. Framstillingen bygger på konkrete, etterprøvbare fakta fra to rettssaker og møter med offentlig instanser, skriver NRK.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener NRK måtte kunne sette et søkelys på reinsdyrdriften på Kvaløya, gjennom å følge Aleksandersen som nykommer på øya. Utvalget minner om medienes rett til å velge en vinkling, et ståsted å se en sak utfra. Videre mener utvalget at Kitti, som næringsdrivende og saksøker i en sak av stor offentlig interesse, må akseptere å bli omtalt, og at serien ikke er et brudd på VVP 4.3. Utvalget registrerer at rettskonflikten ble omtalt i flere medier.

Utvalget kan heller ikke se at det foreligger en slik dobbeltrolle at VVP 2.2 er brutt, men minner generelt om viktigheten av å undersøke dette også ved innkjøpt materiale.

Når det er sagt, mener utvalget at det er stor forskjell på å bli omtalt i en nyhetsartikkel eller i en reportasje, og det bli en del av en dokumentarserie på seks episoder. Utvalget kan forstå at klager reagerer. Spørsmålet er om det er brudd på god presseskikk.

Når det gjelder presentasjonen av Kitti i serien, mener utvalget at den ikke er så ensidig og negativ som det klager uttrykker. Utvalget merker seg at Kitti selv er en sentral kilde til informasjon i serien. Utvalget mener også at utfordringene knyttet til Aleksandersens reindrift er synlige, noe klager selv også påpeker. En viss grad av forenkling og utelatelse av informasjon må tillates i enhver formidling. Selv om NRK kunne funnet frem til kilder som i større grad talte Kittis sak, mener utvalget det publiserte er innenfor det presseetiske akseptable, jf. VVP 3.2 om kildebruk og kontroll av opplysninger.

Når det gjelder den samtidige imøtegåelsesretten, VVP 4.14, har utvalget ikke oversikt over hvordan påstander ble forelagt partene gjennom opptaksperioden. Men slik utvalget ser det, får Kitti gjennomgående komme til orde. Beskyldinger går begge veier, og utvalget mener partsinteressene er tydelig presentert for publikum.

Likevel mener utvalget at når deltagere reagerer så sterkt som i dette tilfellet, og uttrykker et stort ubehag og frykt for hvordan man fremstilles, så tilsier det en skjerpet presseetisk tilnærming i den videre arbeidsprosessen og publiseringen. PFU minner om kravet til å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen, jf. VVP 3.9.

Det flertallet i utvalget finner presseetisk problematisk er kommunikasjonen mellom Kitti og filmskaperen. En dokumentarserie stiller store krav til å tydeliggjøre konteksten for involverte. Det står påstand mot påstand om hva som ble uttalt mellom partene underveis i prosessen frem mot publisering. PFU mener imidlertid at det er medienes ansvar å forsikre seg om at premissene er klare, jf. VVP 3.3.

NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff

Mindretallet uttaler:

Utvalgets mindretall konstaterer at Kitti har samtykket til deltagelse i en dokumentarfilm om reindriften på Kvaløya, og til visning på TV. Opptak og intervjuer pågikk over lengre tid, og i samme periode som Aleksandersen startet med reindrift på øya og rettsaken pågikk. Mindretallet er usikker på om Kitti til enhver tid var fullt ut klar over hvilken sammenheng han deltok i, men det fremstår likevel som åpenbart at Kitti forsto at konflikten og Aleksandersens etablering var et tema, idet han selv uttaler seg om konflikten og Aleksandersen flere ganger. Etter mindretallets mening var premissene tilstrekkelig klargjorte, jf. 3.3 i VVP.

Mindretallet er enig med NRK om at intervjuer og opptak innhentet på en presseetisk akseptabel måte, ikke bare kan trekkes tilbake. Det ville fått uakseptable konsekvenser for all journalistikk.

Oslo, 18. desember 2019

Lars Helle

Samtykke vedlagt