PFU-sak 19-101Niba Yachting AS mot Stavanger Aftenblad

SAMMENDRAG:

Stavanger Aftenblad (SA) publiserte fredag 3. mai 2019 en nyhetsartikkel om selskapet Niba Marin AS. Flere kunder uttrykte i artikkelen at de angret på at de hadde kjøpt båt av selskapet. Innledningsvis i brødteksten ble det opplyst:

«17. november 2017 kjøper Rune Tangen Hansen fra Kristiansand en Nordkapp Noblesse-båt av selskapet Niba Marin AS. Han bytter inn sin båt, en Galia, og betaler 165.000 kroner i innbyttepris. Begge båtene blir solgt ‘som de er’.»

Videre het det:

«25. april 2018 ankommer båten Kristiansand, og Hansen kjører den direkte til merkeforhandler Sjøsport for en diagnosetest. Der fremkommer det at motoren har gått 336 timer. Ikke 150 timer som selger Niba Marin oppga før salget.

I kjøpskontrakten mellom tidligere eier av Nordkapp Noblesse, Dan Cato Olsson, og Niba Marin fremkommer det at motoren har gått rundt 240 gangtimer.»

I artikkelen ble det forklart at det er far og sønn Per Jone Bakker og Nikolai Bakker som står bak selskapet Niba Marin, som blant annet har vært norsk importør av Joker Boats.

Under mellomtittelen «Fakturerte dobbelt» ble det vist til en service som skulle utføres på båten (Nordkapp Noblesse) før Hansen kjøpte den:

«Båten koster på dette tidspunktet 310.000 kroner, men på grunn av forbedringene settes prisen opp til 325.000 kroner, ifølge Hansen. Det Rune [Hansen] ikke vet er at båtens tidligere eier, Dan Olsson, mottar faktura på samtlige av forbedringene 1. november 2017. Han byttet inn båten sensommeren samme år.

– Jeg fikk et krav på rundt 35.000 kroner i ettertid for utbedringer. I samtale med Niba Marin ble vi enige om å sette ned prisen til 17.756 kroner, forteller Dan Olsson. Med heving av prisen og fakturaen Olsson betalte mottok Niba Marin 32.756 kroner for forbedringene. – Jeg mener de hevet prisen på feil premisser, forteller Hansen, som først fikk vite om faktureringen da han tok kontakt med Olsson angående båten og motoren. Under diagnosetesten på Sjøsport viste det seg at flere av forholdene ikke var utbedret. Det var ikke byttet gassfjærer, triminstrument eller pakning fra motorrom til selve motoren.»

Videre ble det opplyst at Hansen fikk hevet kjøpet og tilbakebetalt 325.000 kr pluss renter, men at han fikk en ny faktura for forhold (feil) ved innbyttebåten sin, en Galia. Han reagerte på at han ikke fikk anledning til å rette opp forholdene selv, og nektet å betale. Det fremgikk at saken endte i forliksrådet, og at Hansen ble frikjent.

SA omtalte også et annet kjøp som endte i forliksrådet, men som ikke løste seg der. Stian Ellila kjøpte en Joker Boats, men oppdaget en sprekk i skroget. SA siterer fra en takst som ble utført:

«Båtens skrog er støpt feil, en faglig mangel under utførelsen av arbeidet. Det kan tyde på at etterkontroll og kvalitetssikring av arbeidet ved fabrikken er mangelfull.»

Under mellomtittelen «Rettstvist» ble det opplyst at kjøper valgte å saksøke selskapet:

«Niba Marin tilbyr Ellila å frakte båten til produsenten for sjekk, men kan ikke gi Ellila en garanti hvis noe skjer med båten på reisen. Ellila ønsker å heve kjøpet på

349.000 kroner. Kravet blir ikke imøtekommet av Niba Martin og anses avvist.»

«– Niba Marin samtykket ikke til dom [i forliksrådet], og saken måtte derfor tas inn for tingretten, forteller advokatfullmektig Elisabeth Voldsund, som representerer Ellila.»

Ellila uttaler:

«– Jeg ser ingen annen utvei. Jeg sitter igjen med en båt til over 300.000 kroner som ikke kan brukes. Det var ikke derfor jeg kjøpte båten, sier Ellila, og legger til:

– Jeg vil også advare andre mot å kjøpe båt fra selskapet.»

Under mellomtittelen «Nytt selskap» skrev SA:

«Rundt en måned etter at Ellila saksøker selskapet starter Nikolai Bakker opp nytt selskap: Niba Yachting. Niba Yachting skal ifølge Brønnøysundregisteret også drive med kjøp, salg og megling av fritidsbåt og utstyr. Den gamle Facebooksiden til Niba Marin er fortsatt i drift, men har byttet navn til Niba Yachting. På Finn.no selger de fortsatt båter under det gamle navnet.»

I en to-spalters sidesak med tittelen «Dette svarer Niba Marin AS» het det blant annet:

«Joker Boats Norge AS er erklært konkurs grunnet insolvens, og vi har ingen videre engasjement med Joker Boats srl. (…) Niba Yachting AS er et nyetablert selskap som drives av Nikolai Bakker (…) Store deler av innboet samt bankengasjement i Joker Boats Norge AS ble for en periode tilbake overdratt til Niba Yachting AS. (…)

Dersom kunder av Joker Boats Norge AS opplyser at de føler seg lurt, og ikke videre ønsker å handle med oss er selvfølgelig dette svært beklagelig, og noe vi gjerne ønsker å rette opp i innenfor rimelighetens grenser. Likevel er det viktig for oss å poengtere at i løpet av driftsårene til Joker Boats Norge AS har vi opparbeidet en kundemasse på 160 forskjellige kunder. Majoriteten av disse er tilsynelatende svært fornøyde. Vi har selvfølgelig alltid jobbet for å unngå misfornøyde kunder, men dersom det viser seg at vi har tre stykker som er misfornøyde tilsier dette en prosentandel på mindre enn to prosent. (…).»

I svaret ble det også vist til de konkret omtalte kjøpene:

«Den originale verdivurderingen på Nordkappen tilsa at vi skulle kunne få 335.000 kroner ut til markedet når vi solgte den. Denne verdivurderingen la til grunn at båten var i kontraktsmessig stand. Etter avtale med Olsson ble vi derfor enige om å fakturere nevnte sum for å kunne bringe båten opp til en markedsverdi på 335.000 kroner. Per kontrakt med Hansen var det også en båt i denne standen han skulle ha mottatt. Det har derfor ikke på noen som helst måte ‘dobbeltfakturering’. Vi mener ikke at både Olsson og Hansen skal betale for utbedringene, det er kun Olsson som er blitt avkrevd for utbedringene. Dette etter avtale direkte med han.

Opplysningen om gangtiden på 150 timer som Hansen innledningsvis ble informert om, har vi ved flere tilfeller innrømmet å ha vært feil. Her har det vært et brudd på våre rutiner, og 150 timer skulle aldri ha vært oppgitt som korrekt gangtid. Hansen skulle i utgangspunktet ha vært informert med de samme opplysningene som vi på den tiden hadde, det vil si at motoren var gått 240-250 timer. Dette har vi ved flere anledninger beklaget, og således har vi også gjort opp for dette da Hansen har fått hele kjøpesummen tilbake, i tillegg til forsinkelsesrenter.

Grunnlaget for denne fakturaen mener vi ligger rundt at Galiaen var påført et betydelig verditap i form av feilene den hadde. I forlengelse av dette ble vi påført et tap. Hansen fikk en gevinst på 18.100 kroner når han fikk hevet kjøpet til 325.000 kroner. Vi anså absolutt ikke faktureringen som et avtalebrudd. Vi mente at denne fakturaen var nødvendig for at Hansen skulle oppfylle sin del av avtalen. Det er helt uriktig at det i forliksrådet ble hevdet at det ble utbedret fire forhold ved båten. Vi valgte å kun utbedre et forhold ved båten, å utbedre skade på søm på kalesjen. Resterende valgte vi å ikke utbedre, og heller ta verditapet dette medførte. Bakgrunnen for denne vurderingen er at utbedringene ville være langt mer kostbare enn hva Hansen ble fakturert.»

KLAGEN:

Klager er det omtalte selskapet, som mener SA har «forårsaket skade på både bedriftens navn og rykte, samt svertet personene bak bedriften». Slik klager ser det, er fremstillingen skjev, uriktig og upresis.

Klager viser til vedlagte korrespondanse med SA og skriver: «Vi har ved flere anledninger vært i kontakt med Stavanger Aftenblad for å kommunisere vårt synspunkt uten at vi er blitt møtt på dette. (…) Vi har flere ganger etterlyst å i forkant av publisering få tilgang på hvordan bedriften fremstilles i artikkelen, samt hvilke problemstillinger som reises. Dette for å på en korrekt måte kunne vurdere om vårt tilsvar var tilstrekkelig. Dette har Aftenbladet nektet.»

Etter klagers mening har SA også utelatt relevante opplysninger i svaret selskapet ga avisen, blant annet knyttet til bakenforliggende årsaker til omtalte forhold. Dessuten reagerer klager på at avisen ikke har forsøkt å innarbeide deres svar i teksten. Slik klager ser det, underbygger dette påstanden om at saken er skjevt fremstilt.

Av vedlegg 1 (eposter til SA med innvendinger til det publiserte) fremgår det at klager blant annet mener det er feil at omtalte båter ble «solgt som de er», slik SA skriver innledningsvis i brødteksten. Klager peker også på mellomtittelen «Fakturerte dobbelt», og påpeker at dette «kun er en påstand, og flere ganger er blitt tilbakevist fra vår side».

I vedlegg 1 innvendes det også at kunder har gitt klager feil opplysninger, og at dette kan forklare noen av de omtalte problemstillingene. Klager opplyser at dette dessuten ble omtalt i svaret til avisen før publisering.

Av vedlegget fremgår det videre at klager mener SA ble opplyst om at den ene kilden (Ellila) skal ha trukket alle sine krav mot selskapet/eierne. Klager skriver dessuten at det er feil i omtalen av tilbudet som ble gitt til denne ene kunden, om å frakte båten han hadde kjøpt til produsenten for undersøkelse; i artikkelen opplyses det at selskapet ikke kunne gi noen garanti hvis det skjedde noe med båten på reisen. Ifølge klager ble dette aldri kommunisert.

For øvrig stiller klager spørsmål ved tilliten avisen har vist overfor de andre kildene og deres uttalelser, idet klager mener redaksjonen altså var kjent med dokumentasjon som viste at flere uttalelser var uriktige, samt andre bakenforliggende forhold som var relevante med tanke på det kildekritiske arbeidet.

Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 2.2, ulike syn skal komme til uttrykk

• 2.3, åpenhet om bakenforliggende forhold

• 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 3.3, klargjøre premiss

• 4.2, skille kommentar og fakta

• 4.4, tittelbruk

• 4.14, samtidig imøtegåelse

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad (SA) opplyser at redaksjonen kontaktet klager lenge før publisering; 10. april ringte avisen klager, stilte spørsmål og gjorde rede for bakgrunnen for saken. Videre ble spørsmål sendt på epost senere samme dag, i tråd med avtale. Dagen etter mottok avisen et langt svar som ble redigert og forkortet, og sendt tilbake til klager med følgende beskjed:

«Hvis dere føler at viktige deler av tilsvaret mangler i mitt [journalistens, sekr. anm.] forslag ber jeg dere ta kontakt med en gang, slik at vi kan finne en løsning. Jeg er tilgjengelig på telefon og mail.»

Klager meldte tilbake et ønske om å vurdere det til dagen etter. Klager stilte også spørsmål om saken hadde offentlig interesse, og ba om å få se hele artikkelen. SA opplyser at klager også skal ha hevdet at den ene kilden hadde trukket seg, noe kilden avkreftet overfor avisen.

SA viser til vedlegg 1, og skriver: «Vår nyhetsredaktør svarer på dette samme dag: “Den offentlige relevansen vurderer Aftenbladet, likeså forholdet til kilder og hvordan vi innhenter opplysninger. Dere har fått muligheten til et rikt tilsvar og skal blitt forelagt premissene for saken. En komplett oversikt sender vi ikke ut.” Han opplyser samtidig at saken ikke publiseres før etter påske.»’

Slik SA ser det, var premissene klarlagt og klager har fått komme til orde: «Klager har fått samtidig imøtegåelse, både i print og på nett. Og som vist tidligere: Klager har også hatt anledning til å kommentere vår forkortede versjon av sitt omfattende svar, men benyttet seg ikke av denne muligheten.»

Videre mener avisen at de bakenforliggende forhold klager henviser til knyttet til kildene/kildekritikken, ikke er relevant for det saken handler om: båtkjøpene.

Når det gjelder klagers henvisning til VVP 4.2 om å skille fakta og kommentar, mener SA at den har gjort det i tråd med normal praksis.

Etter SAs mening er det også dekning for mellomtittelen «Fakturerte dobbelt». SA forklarer: «Denne delen av nyhetssaken omhandler en handel som involverer to personer og innbyttebåter.

• Dan Olsson leverte sin båt i innbytte - og ble fakturert for utbedringer på denne. (…) Det er denne båten som videreselges til Rune Tangen [Hansen]. ● Rune Tangen Hansen kjøpte Olssons båt og leverte sin egen båt i innbytte. Han mener at båtprisen steg fra 310.000 kroner til 330.000 kroner - og at begrunnelsen var de utbedringer som måtte gjøres. Formuleringen “Fakturerte dobbelt” viser altså til at Olsson betalte for utbedringene samtidig som Hansen betalte for dem i form av dyrere båt. Vi merker oss i den forbindelse at klager i epost datert 17. oktober skriver følgende til båtkjøper Hansen: “​Vi har da regnet med at Nordkappen vår er verdt 330 000. - ​etter at servicen er gjennomført​" (vår utheving).» (Se vedlegg 2)

For øvrig mener SA at klager i ulike dokumenter (eposter, annonser, salgskontrakter) har operert med ulike priser for båtene i transaksjonene, og at klager også roter med summene i det omfattende tilsvaret som ble sendt (og redigert av SA).

Klager viser til PFU-sak 020/19, fordi klager mener denne «setter en relevant presedens» for denne saken.

Videre mener klager det var umulig å vite om redigeringen som ble oversendt kunne aksepteres. Klager skriver: «Dette da vi mener at Aftenbladet ikke redegjorde på en god nok måte hvilke beskyldninger som kom frem i artikkelen. I ettertid ser vi at flere av beskyldningene som kom frem i artikkelen ble omtalt i tilsvaret vårt, men ble allikevel publisert i den redigerte utgaven.»

For øvrig stiller klager spørsmål ved hvorfor ikke bakenforliggende forhold knyttet til kildene var relevante. Klager skriver: «[D]et kan langt på vei virke som om [SA] ikke tilstrekkelig har satt seg inn i dokumentasjonen i saken.»

Stavanger Aftenblad avviser at PFU-sak 020/19 er sammenlignbar, og påpeker noen forskjeller: som at SA i dette påklagede tilfellet bare har åpne kilder, og at det i publiseringen (og tilsvaret) er redegjort for dokumentasjonen.

Videre står avisen fast på at premissene var klare og at klager har fått tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse: «Vi mener fortsatt at rekken av spørsmål som ble stilt, først muntlig og deretter skriftlig, tydelig viser hvilke forhold som blir omtalt i artikkelen.»

Når det gjelder klagers innvending knyttet til bakenforliggende forhold, forklarer SA: «Vi har i artikkelen forholdt oss til de omstridte transaksjonene og ikke gått inn i andre forhold.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Stavanger Aftenblad (SA) om selskapet Niba Marin AS. Flere kunder uttrykte i artikkelen at de angret på at de hadde kjøpt båt av selskapet.

Klager er det omtalte selskapet, som mener SA har gitt en skjev, uriktig og upresis fremstilling, som skader både bedriften og personene bak. Klager viser til korrespondanse med avisen, og mener SA har utelatt relevante opplysninger i svaret selskapet ga før publisering. Slik klager ser det, ble klager heller ikke tilstrekkelig orientert om hva som skulle publiseres. Dessuten mener klager at avisens kontroll av opplysninger og kildekritikk er mangelfull.

Stavanger Aftenblad (SA) opplyser at redaksjonen kontaktet klager lenge før publisering, stilte spørsmål og gjorde rede for bakgrunnen for saken. Spørsmål ble også sendt på epost. Da klager kom tilbake med et veldig langt svar, forklarer SA at svaret ble redigert og sendt tilbake med mulighet for innspill, for eksempel om klager fant mangler i svaret sitt etter redigeringen. Slik SA ser det, har klager derfor fått både premisser klarlagt og samtidig imøtegåelse. For øvrig mener avisen å ha dekning for det publiserte, og at bakenforliggende forhold klager har vist til, ikke er relevante for det saken omhandler.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager er utsatt for kritikk i den påklagede publiseringen. Det er naturligvis ubehagelig, men det er samtidig pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Forutsetningen er imidlertid at øvrige punkter i VVP også blir ivaretatt.

Et sentralt presseetisk prinsipp handler om at den som blir angrepet, skal få forsvare seg mot kritikk og sterke beskyldninger av faktisk art, jf. VVP 4.14. I dette påklagede tilfellet konstaterer PFU at partene var i kontakt forut for publisering; klager fikk kommentere og svare på påstander, men fordi klagers svar var svært utførlig, kortet redaksjonen det ned. Utvalget minner om at det er vanlig praksis at svar blir redigert, og at man ikke kan forvente at alt man svarer blir publisert. Redaksjonen plikter imidlertid å gjengi essensen i svaret, og at man får svart på de beskyldninger som fremmes. Slik utvalget ser det, har klager fått imøtegå sterke beskyldninger av faktisk art.

Utvalget mener likevel at det er mangler ved gjengivelsen av klagers svar. Som klager også påpekte i sin umiddelbare tilbakemelding på avisens redigering, mangler klagers stemme i omtalen av den ene handelen som endte med at kunden saksøkte selskapet. Slik utvalget ser det, er denne fremstillingen for ensidig. Saken fremstår ikke tilstrekkelig opplyst, og utvalget mener SA skulle gjengitt mer fra klagers svar i denne sammenheng, jf. VVP 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde.

Videre reagerer utvalget på en mellomtittel, der SA konstaterer at selskapet har fakturert dobbelt. Påstanden er imøtegått av klager, og slik utvalget ser det, er tittelen basert på redaksjonens tolkning; det handler ikke om endelige fakta. Som utvalget har uttalt tidligere må mediene ta nødvendige forbehold der det er usikkerhet om fakta, jf. VVP 3.2. Medienemå dessuten sørge for at overskrifter ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. september 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Kristin T. Hoff