PFU-sak 19-120Gry Gaard mot iTromsø

SAMMENDRAG:

iTromsø publiserte fredag 3. mai 2019 en nyhetsartikkel på nett med overskriften:

«Nabo har saksøkt dement enke (82) som sitter i rullestol og bor på sykehjem:

– Vi er sjokkert»

Partene var navngitt i omtalen, og saken var også hovedoppslag på papiravisas forside påfølgende dag med overskriften:

«Naboen saksøker DEMENT ENKE (82) – vil ha huset hennes tvangssolgt.»

I artikkelen sto det at naboen saksøkte enken fordi hun mente at huset ikke var vedlikeholdt i henhold til eierseksjonsloven.

Videre ble det gjengitt fra partenes sluttinnlegg til tingretten. Det fremgikk at enkens sønn hadde skrevet morens sluttinnlegg. Saksøkt part fremholdt at konflikten hadde pågått i flere år, at flere familiemedlemmer var blitt anmeldt, at hjemmetjenesten var blitt forulempet, at biler hadde stått i veien for ambulanse, at alvorlige beskyldninger er blitt postet på sosiale medier, og at saksøkers utenlandske leieboere hadde festet, bråket og søplet til området. I et intervju med avisen uttalte enkens sønn at saken føltes meningsløs, og at han var sjokkert over kravet om tvangssalg.

I saksøkers sluttinnlegg ble det anført at enken hadde misligholdt vedlikeholdsplikten, og at saksøker forgjeves hadde forsøkt å få solgt sin leilighet i et år. I et intervju med avisen gjorde saksøkers advokat rede for de tekniske forholdene som lå til grunn for søksmålet, og hun anførte videre at enkens pårørende kunne ha ivaretatt vedlikeholdspliktene. Advokaten ønsket ikke å kommentere motpartens påstander om hva saksøker hadde utsatt dem for. Advokaten uttalte imidlertid at påstandene var udokumenterte og irrelevante for saken.

KLAGEN:

Klager er den omtale saksøkeren som er kritisk til at hun ikke fikk et leserinnlegg publisert i etterkant av den påklagede publiseringen. Hun kan ikke se at iTromsø har ivaretatt hennes tilsvars- og imøtegåelsesrett, jf. Vær varsom-plakatens (VVP) 4.15 og 4.14.

Klager viser til at advokaten, som uttalte seg i artikkelen på klagers vegne, bare hadde hatt saken i én måned på det daværende tidspunkt, og at dette er noe hun også gjorde redaksjonen oppmerksom på i dialogen etter publisering (se vedlagt e-postkorrespondanse og avvist leserinnlegg, sekr. anm.).

Klager mener i tillegg at redaksjonens intervju med enkens sønn manglet kritiske spørsmål og var i strid med VVPs krav til kildekritikk og kontroll av opplysninger, jf. VVP 3.2.

Videre anfører klager at redaksjonen ikke har tatt hensyn til et skjevt styrkeforhold partene imellom. Klager skriver:

«[J]eg […] har slitt i 5 år med å få forholdene i sameiet inn i ordnede former slik at salg av min seksjon blir mulig, skaffe meg inntekt!, mens motparten er jurist med null i utgifter til advokat […] Avisen bryter også med VVP 4.1-4.3 og 4.13 […] Foruten tilsvar for å rette opp direkte feil og rein løgn ønsket jeg altså å sette saken inn i det rette perspektiv og omfang. Det er overhodet ikke en sak egentlig og jeg blir rammet av at motparten er en lokal kjendis. Utsatt for karakterdrap på forsiden av lokalavisa pga at avisen er helt uten evne til å vurdere hva som kommer ut […] og trykker en artikkel helt uten redaksjonell kommentar og oppklaring av eierseksjonsloven osv i forhold til denne saken[.]»

Klager viser samlet sett til VVP 1.5, 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.13, 4.14 og 4.15.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt uten at dette har resultert i en minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

iTromsø avviser brudd på god presseskikk og anfører at klager ikke viser konkret til hvilke beskyldninger hun mener at hun ikke har fått imøtegå i henhold til VVP 4.14 og 4.15. Av den grunn svarer redaksjonen på klagen i generelle former:

«Etter vår oppfatning har vi dekket denne sivilrettslige saken på vanlig journalistisk vis. Vi har innhentet de skriftlige sluttinnleggene til partene og vi har intervjuet partene gjennom deres prosessfullmektige. Det er verdt å påpeke at saksøkte i denne rettstvisten er dement og at hun følgelig vanskelig lar seg intervjue. Når det gjelder [klager] ble det i samtale mellom vår journalist og klagers advokat/prosessfullmektig spurt om det var advokaten eller saksøker som skulle uttale seg i saken. Advokaten opplyste da at hun kunne svare på vegne av sin klient. Som det fremkommer av den publiserte saken i iTromsø lørdag 4. mai 2019, ønsket advokaten, som altså representerer saksøker/klager i tvistesaken, ikke å gå nærmere inn på enkelte påstander fremsatt av motpartens prosessfullmektig. iTromsø mener imøtegåelsesretten slik den er formulert i VVP, punkt 4.14, er ivaretatt.»

Videre skriver redaksjonen:

«Etter publisering tok klager kontakt om at hun ville sende inn et tilsvar til saken, evt. at hun kunne bli intervjuet. iTromsø viste til at dersom hun mente det var fremsatt konkrete beskyldninger i den publiserte saken som det gjennom intervjuet med hennes advokat og prosessfullmektige ikke var gitt mulighet til å imøtegå, så kunne klager og/eller hennes advokat utforme et leserinnlegg. Et leserinnlegg forfattet av klager ble noen dager senere sendt oss. Vi vurderte leserinnlegget hennes dithen at det ikke imøtegikk fremsatte beskyldninger utover det som alt var besvart via hennes prosessfullmektige, men at innlegget var en prosedering av saken – der det også ble fremsatt en rekke nye beskyldninger mot ulike parter og aktører i saken. iTromsø verken kunne eller ville publisere dette innlegget, og det er etter vår oppfatning verken av ‘rimelig omfang’, ‘holder seg til saken’ eller ‘har en anstendig form’. (...). iTromsø mener at tilsvarsretten slik den er formulert i VVP, punkt 4.15, er ivaretatt.»

E-postkorrespondanse mellom partene samt avvist leserinnlegg var vedlagt klagen (sekr. anm.)

Klager ønsker å kommentere redaksjonens tilsvar.

I tilknytning til påstanden om brudd på VVP 4.14 viser klager til Norsk Presseforbunds 4.14-veileder der det heter:

«Det er den eller de som beskyldningene retter seg mot, som har imøtegåelsesrett, ikke dem redaksjonene mener kan uttale seg på de angrepnes vegne.»

Klager viser til at hun gjorde redaksjonen oppmerksom på dette punktet i veilederen i kommunikasjonen etter publisering. Klager fastholder dermed at iTromsø ikke overholdt imøtegåelsesretten.

Videre argumenterer klager for at det er galt av redaksjonen å ikke skille mellom enkens sønn og klagers advokat som kilder. Klager viser til vedlagt e-post hun sendte redaksjonen etter publisering om at det er en juridisk forskjell på å være ordinær prosessfullmektig og prosessfullmektig for slektning. Klager anførte at hennes advokat dermed hadde andre rammer for å uttale seg enn enkens sønn, som ifølge klager ikke kan skilles fra part i saken.

Klager skriver videre:

«Avisa tror at siden det kun er fullmektige på begge sider som har blitt hørt, valgt løsning pga at moren er dement […] så utgjør det en slags balansert fremstilling – men her er det altså avisen som tar grundig feil på flere måter.»

Klager stiller spørsmål ved hva redaksjonen har gjort for å kontrollere påstanden om at saksøkte er dement.

Videre mener klager det er feil at det avviste leserinnlegget ikke imøtegikk konkrete momenter i omtalen utover det som alt var besvart via klagers advokat. Klager avviser motpartens fremstilling av klagers leieboere, og viser til at hun i leserinnlegget påpekte at det ikke finnes sameievedtekter/regler fordi saksøkt part ikke har villet bidra til å vedta dette. I leserinnlegget påpekte også klager at hun ikke har mottatt noe motsøksmål, salgspålegg eller begjæring om fravikelse fra saksøkt part på grunn av leieboerne.

I tillegg mener klager at artikkelen feilaktig ga inntrykk av at klager gikk til søksmål med en gang misligholdet ble oppdaget, og skriver:

«[M]in advokat påpeker bare at saken i utgangspunktet ikke startet med et søksmål. Det er relevant for saken å opplyse om tidsrom, andre parter, saksgang, saksbehandlingsfeil, prosesshandlinger, innholdet i sluttinnleggene; parter, vitner og bevis samt påviselig ubegripelig manglende forståelse for lover/løgn fra motpart som serveres tingretten. Jeg har i tilsvar/leserinnlegg måttet forklare min oppførsel satt i sammenheng med motpartens uttalelser, om tilfeldig utvalgte hendelser, som avisen også må forstå er rettssaken helt irrelevant [...] Avisen påstår leserinnlegget er ‘prosedering’ i saken uten å vise til noe konkret og det gjør det umulig for meg å imøtegå denne kritikken, samt gjør den uegnet som begrunnelse/forklaring overfor PFU for hvorfor Itromsø har nektet meg tilsvarsrett […] Personangrep, løgn og løsrivde irrelevante fakta i reint intervju er altså greit redaksjonelt avisstoff, mens å oppklare løgn, fremstille saken i sin helhet, og referere til sluttinnleggene; - i et leserinnlegg/tilsvar, er ‘prosedering’? Det stiller jeg meg uforstående til.»

Klager er enig i at det innsendte leserinnlegget var for langt, men påpeker at hun i e-posten la opp til at redaksjonen kunne redigere (se klagers merknad i vedlagt e-postkorrespondanse, sekr. anm.). Videre skriver klager:

«Unnlatelsesløgner/skeiv fremstilling må også kunne kreves å få rettet opp. Jeg regner med at PFU er litt enig i at avisen kunne ha valgt å finne en annen løsning i akkurat denne saken når artikkelen som ble publisert har minimal til ingen nyhetsverdi, mens saken i et større perspektiv rommer nyhetsverdi media og redaktørene skal være opptatt av bla overvåkning av domsstolene[.]»

Klager skriver også:

«Avslutningsvis vil jeg bare nevne at; Det later ikke til at avisen har tatt hensyn til at det må stilles ulike krav til ‘kvalitet på’ leserinnlegg/tilsvar alt etter som den angrepne er privatperson, kjent i media eller en bedrift/organisasjon med masse ressurser til rådighet. […] Det er fremdeles ganske uvirkelig som privatperson, i en vanskelig økonomisk- og livssituasjon, å bli utsatt for karakterdrap på forsiden av ei lokalavis.»

iTromsø ønsket å komme med et tilsvar til klagers kommentarer og anser at klagesaken reiser følgende spørsmål og svar knyttet til VVP 4.14:

1. 1.
   «Blir det rettet sterke beskyldninger i saken som utløser rett til samtidig imøtegåelse for noen av partene?

1. 1.
   Hvis så: Har iTromsø gitt partene tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger?

• Og: Vil partenes oppførte prosessfullmektige kunne ivareta en slik rettighet for sine klienter - i en sak der prosessfullmektigene forsikrer at de kan det?»

Redaksjonen mener å ha fulgt vanlig journalistisk praksis ved å intervjue partenes prosessfullmektige, som har partenes fullmakt til å representere deres interesser i den konkrete saken på best mulig måte. Redaksjonen viser også til at dette ble gjort etter at prosessfullmektige var blitt spurt om de kunne uttale seg på vegne av sine klienter. Følgelig mener iTromsø at klagers imøtegåelsesrett ble overholdt.

Videre mener redaksjonen at de sentrale spørsmål knyttet til VVP 4.15, er:

1. 1.
   «Har noen av partene blitt ‘utsatt for angrep’ og deretter fått anledning til å gi sine tilsvar?

1. 1.
   Oppfyller tilsvaret VVPs krav om at det må være ‘av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form’?»

Redaksjonen gjentar at den var åpen for å ta imot leserinnlegg fra klager så fremt innlegget begrenset seg til det som fremkom i artikkelen. Etter redaksjonens syn var det avviste innlegget langt unna å overholde VVPs krav til omfang, saklighet og anstendighet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i iTromsø om en nabokonflikt. Det ble oppgitt i henholdsvis forsideoppslag, overskrift og ingress at en dement enke var saksøkt av en nabo, som ville ha enkens hus tvangssolgt på grunn av manglende vedlikehold. De involverte var navngitt i artikkelen. Deler av partenes sluttinnlegg til retten ble gjengitt, og partenes prosessfullmektige var intervjuet. Det fremgikk at enkens prosessfullmektige var hennes sønn. I omtalen fremkom også beskyldninger mot saksøker.

Klager er saksøker, som er kritisk til at redaksjonen ikke ga henne anledning til å imøtegå beskyldningene fra saksøkt part, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14. Etter klagers syn var det ikke tilstrekkelig at klagers advokat fikk anledning til å svare på hennes vegne. Videre mener klager at redaksjonen utelot relevante opplysninger, jf. VVP 3.2 om kildebredde og kontroll av opplysninger. Endelig mener klager at redaksjonen brøt VVP 4.15 om tilsvarsrett da den avviste hennes leserinnlegg. Klager oppgir at omtalen har vært en stor belasting, og viser også til VVP 1.5, 4.1, 4.2, 4.3 og 4.13.

iTromsø mener å ha opptrådt på vanlig journalistisk vis ved å innhente skriftlige sluttinnlegg fra partene og å intervjue partene gjennom deres prosessfullmektige. Redaksjonen viser også til at klagers advokat oppga at hun kunne svare på klagers vegne. Endelig anfører redaksjonen at den var åpen for å ta imot et tilsvar fra klager, men at det innsendte leserinnlegget ikke begrenset seg til beskyldninger som fremkom i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) registrerer at klager mener det er mer fra sakskomplekset som burde ha blitt omtalt, men PFU minner om at utvalgets oppgave er å vurdere om noe av det publiserte var i strid med god presseskikk. Utelatelser som medfører at omtalen fremstår misvisende, kan imidlertid også innebære et brudd på god presseskikk. I PFU-klagen vises det til andre forhold som, hvis de var blitt omtalt, kunne ha stilt beskyldninger mot klager i et annet lys. Utvalget utelukker ikke at det er tilfelle, men basert på den foreliggende dokumentasjonen har ikke utvalget grunnlag for å mene at iTromsø var presseetisk forpliktet til å trekke inn disse forholdene i den påklagede publiseringen.

Ofte er det naturlig at en advokat ivaretar sin klients interesser og imøtegåelsesrett. Samtidig kan det være tilfeller der en redaksjon ikke bør slå seg til ro med at en advokat avstår fra å kommentere sterke anklager rettet mot sin klient. PFU kan imidlertid ikke se at iTromsø handlet i strid med VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse i dette tilfellet. Til vurdering kommer det at klagers advokat faktisk imøtegikk beskyldningene, om enn på et overordnet nivå.

Omstendighetene tatt i betraktning er det forståelig at klager ville komme med et mer utfyllende tilsvar i etterkant, jf. VVP 4.15, men utvalget ser at klagers innsendte leserinnlegg hadde en form som gjorde at det ikke kunne publiseres. Redaksjonen ga klager beskjed om å begrense seg til å svare på konkrete beskyldninger som fremkom i artikkelen, og utvalget mener at det ikke var påkrevet å gi klager detaljerte redigeringsinstrukser. Utvalget mener likevel at iTromsø samlet sett kunne ha anstrengt seg noe mer for at klagers perspektiv skulle komme frem i dekningen.

Etter utvalgets syn er det liten tvil om at forsideoppslag, vinkling, og tittelbruk var rammende for klager, ikke minst siden hun var fullt identifisert. Videre valgte redaksjonen også å gjengi sterke beskyldninger mot klager knyttet til annet enn vedlikehold av hus. Etter en samlet vurdering mener likevel PFU at redaksjonen måtte kunne omtale at det hadde vært en langvarig konflikt mellom partene forut for søksmålet, og basert på det foreliggende finner ikke utvalget det godtgjort at redaksjonen gjorde seg skyldig i utelatelser eller fremstillinger som utløste brudd på VVP 3.2 om kildebredde eller 4.1 om saklighet og omtanke. Utvalget vil imidlertid minne om at det, jf. VVP 4.5, er god presseskikk å følge opp med av omtale av rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere, og å slik etterstrebe en helhetlig fremstilling av saksforholdet.

Etter en samlet vurdering mener PFU at iTromsø ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim