PFU-sak 19-270Norges Bondelag mot NRK

SAMMENDRAG:

I introen til selve innslaget sa studiovertene:

«Men først skal det handle om systematiske brudd på lover og regler samt rutinemessig vold mot dyr. Ja, det er to av hovedfunnene i en dokumentar som sendes på Brennpunkt her i NRK i kveld.

I flere år har to privatpersoner under dekke av å ville lære svinehold, hatt med seg skjult kamera inn i fjøsene til 13 norske svinebønder. Og de dokumenterte kritikkverdige forhold hos samtlige. Vi advarer mot sterke inntrykk.»

I innslaget ble det blant annet vist hvordan en svinebonde (anonymisert) kastrerte en gris uten bedøvelse, og hvordan griser ble slått.

Reporteren opplyste at den skjulte filmingen var gjort ved flere gårder ulike steder i Norge i perioden 2013–2016. Om hensikten med dokumentaren sa reporteren:

«Dokumentaren forsøker å undersøke systemet heller enn enkeltbonden.»

Videre het det:

«Samlet viser dokumentasjonen et tydelig mønster av alvorlige problemer på alle de 13 gårdene.»

«De mest gjennomgående problemene de fant var: systematiske brudd på gjeldende lov- og regelverk, rutinemessig bruk av vold mot dyrene, og problematiske holdninger overfor dyrene som blir produsert. Blant annet er det dokumentert at flere bønder lar være å behandle eller avlive alvorlig syke griser.»

En direktør i Mattilsynet uttalte seg om funnene, og reporteren sa også:

«Mattilsynet har sett dokumentaren og sier det som dokumenteres ligner på det de selv finner på tilsyn. De siste par årene har de hatt ekstra fokus på griseproduksjon.»

Det ble også opplyst at alle som er filmet med skjult kamera har sett dokumentaren, men at ingen ønsker å kommentere det som kommer frem.

Også Norun Haugen, en av de to som filmet med skjult kamera, ble sitert:

«Jeg synes det er viktig å tenke på nettopp det at det kjøttet på tallerkenen er noen få minutters nytelse for oss, men for dyrene er det hele livet.»

Innslaget ble avsluttet med at reporteren sa:

«I dag ble bonden [som kastrerte gris uten bedøvelse] anmeldt til politiet av Nortura. Han har også meldt seg selv til politiet og Mattilsynet. Så lenge denne saken etterforskes, får han ikke levere slaktegris.»

I etterkant av innslaget ble leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, intervjuet i studio under vignetten «Bondelaget svarer på svineavsløringene». Han imøtegikk ikke innholdet i det filmen viser, men uttalte blant annet at han ikke kjenner seg igjen i filmen. Han påpekte også at det er en bredere kvalitet i norsk svinehold enn det filmen viser.

«Hun lot som hun var under opplæring og filmet innsiden av norske grisefjøs med skjult kamera gjennom fem år. – Jeg ble sjokkert over alt jeg ble i stand til å gjøre mot dyrene.»

Videre het det under mellomtittelen «Vil ikke kalle seg aktivist»:

«Norun Haugen er ikke medlem av noen dyrevernsorganisasjon, og har heller aldri vært det.

– Jeg har alltid vært en einstøing som vil gjøre ting selv. Jeg identifiserer meg heller ikke med aktivist-begrepet. Jeg er bare en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse. Så enkelt.»

Nederst i artikkelen lå det også en spiller med den omtalte dokumentarfilmen «Griseindustriens hemmeligheter».

«I produksjonen av denne filmen er det gjort opptak med skjult kamera og skjult mikrofon.

Alle har sett sin deltakelse og er kjent med konteksten de skjulte opptakene presenteres i.

Ingen av dem ønsker å gi noen kommentarer eller tilsvar.»

Filmen startet med et dronebilde av landskap (fugleperspektiv) og en fortellerstemme – filmens regissør – som sa:

«Man kan kanskje si at i Norge så er det å ta vare på de svakeste, ein av våre kjerneverdiar. De fleste av oss ønsker et samfunn, bygga på respekt og omtanke. Et samfunn der dyr har egenverdi, og behandles godt og beskyttes mot fare. Det her er verdiar som står så sterkt at de er blitt en del av vårt lovverk. [På skjermen ble det samtidig sitert fra Dyrevelferdsloven § 3, sekr. anm.].

Æ har i mange år interessert meg for hvordan vi behandler dyr. Og ei forteljing som går igjen fra mange kantar, er hvordan vi i Norge ikkje bare har eit sterkt lovverk, men også eit landbruk der dyr får leve gode liv.»

Det ble videre vist utdrag fra reklamefilmer og påpekt hvordan Norge gjerne blir ansett som i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd.

Deretter ble Norun Haugen presentert. Hun uttalte hvordan hun omgikk og ble veldig knyttet til dyr i oppveksten, og hvordan hun som lærer reagerte på fremstillingen av husdyrhold i lærebøkene. Samtidig uttrykte hun at dette også er en presentasjon vi voksne blir utsatt for gjennom reklame og fra politikere etc. Haugen uttalte:

«Jeg følte behov for å se hvordan kjøttindustrien fungerer med egne øyne, men da jeg tok kontakt og spurte om å få komme og se, så ble jeg avvist hver gang.»

«Men hvis norske husdyr har det så bra, hvorfor er det da så vanskelig å få se hvordan de lever? Jeg skjønte at hvis jeg skulle få se sannheten, så måtte jeg prøve en helt annen metode.»

Det ble deretter vist og fortalt hvordan Haugen gikk frem, at hun byttet identitet og bestemte seg for å dokumentere med skjulte opptak. Hun lagde seg etiske retningslinjer for hva som kunne tas opp, blant annet at identiteten til de som filmes skulle beskyttes. Fortellerstemmen sa:

«Det her handler om å undersøke et system, ikkje enkeltpersonar.»

I filmen ga Haugen også uttrykk for egne følelser, tanker og refleksjoner etter det hun så og filmet i fjøsene.

Videre ble det vist arkivbilder fra en tidligere dokumentarfilm der tilsvarende skjulte metoder ble benyttet; filmen «Pels». Samtidig sa fortellerstemmen:

«Uten at Norun er klar over det, så er det også ein annan som har gått undercover. Frank har allerede gjort et større undercover-prosjekt i pelsindustrien. Men i den siste tida har han begynt å undersøke grisefarma.

Når de veian blir kjent, får vit om hverandre, så bestem de seg for å møtes.»

Frank (Nervik) uttaler seg om sine erfaringer i samtale med Haugen, blant annet sier han:

«Æ føle at æ har blitt litt sånn, transformert, gjennom det. Æ har blitt meir nyansert. De har blitt mer eit helhetsbilde, mer totalforståelse. Det er lett når man ... å ta eit standpunkt og dømme andre folk, og kanskje tenke at de er annerledes enn det man sjøl e. Men noen av de æ har sett, de e riktige folk på jobben. Hadde de bare kunne jobba under andre rammer. Nei, jeg synes vi skal være veldig forsiktig med å dømme, dømme de folka som jobber med det.»

I filmen blir det også forklart at Haugen gir regissøren av dokumentarfilmen, Ola Waagan, alle uredigerte opptak etter besøkene hun har på nye gårder. Det vises bilder av regissøren idet han ser på opptak, og han uttaler (fortellerstemmen):

«Og når æ går igjennom de, så blir det veldig tydelig kor stor kontrasten e mellom det usminka bilde æ ser her og det æ har sett i industriens egne filma.»

Det går videre frem at Nervik og Haugen til sammen har besøkt 13 gårder og fem slakteri. Fortellerstemmen sier:

«Dokumentasjonen viser et mønster av alvorlige problem på alle besøkte steder.»

Filmen avsluttes med tekstplakater, der det blir opplyst:

«Norun Haugen gikk undercover i en periode på mer enn fem år.

Hun avsluttet prosjektet i 2018.

Målet var å skaffe bredest mulig dokumentasjon på forholdene for norske produksjonsdyr.»

«Materialet utgjør den mest omfattende undercover-dokumentasjonen av industrielt landbruk i Norge noensinne.»

«I filmen er det kun tatt med undercover-materiale fra norsk svineproduksjon, innhentet i perioden 2013–2016.»

«Samlet viser dokumentasjonen tydelig mønster av alvorlige problemer på alle besøkte steder, gjennom hele perioden.

De mest gjennomgående problemene er:

Systematiske brudd på lov- og regelverk.

Rutinemessig bruk av vold mot dyrene.

Problematiske holdninger overfor dyrene som blir ‘produsert’.»

«Mattilsynet har sett filmen.

Dette er deres kommentar:»

Deretter ble det vist et intervju, der regissøren stilte en direktør i Mattilsynet spørsmål knyttet til innholdet i filmen.

Etter filmen fulgte en studiodebatt. Der deltok representanter fra både Mattilsynet, Norges Bondelag og Nortura, samt en Aftenposten-kommentator. Før debatten ble Norun Haugen og NRKs redaktør Frank Gander intervjuet. I intervjuet ble Haugen blant annet stilt spørsmål om sin motivasjon for prosjektet, og Gander uttalte seg om metodebruken.

«Regjeringspartiet Venstre krever full gjennomgang av dyrevelferden etter Brennpunkt-dokumentar. Om litt kommer landbruks- og matministeren for å svare.»

I introen til selve innslaget om Brennpunkt-dokumentaren og reaksjonene på denne, sa studioverten blant annet:

«Kveldens Brennpunkt der det avsløres alvorlige regelbrudd hos 13 grisebønder, har skapt sterke reaksjoner. Og selv om opptakene er gjort mellom 2013 og 2016, så mener Mattilsynet at de kunne ha funnet noe av det samme i dag.»

Saken ble også fulgt opp i Dagsrevyen de påfølgende dagene.

«Svinebønder må godta langt strengere kontroller, mener forsker. Kvinnen som i skjul filmet mishandlingen, kommer i studio for å møte landbruksministeren.»

I selve introen til innslaget uttalte studioverten blant annet:

«(…) Og reaksjonene de er sterke etter at NRK i går avslørte grov vold mot griser og lovbrudd i svinenæringen.»

I studiodebatten som fulgte innslaget, diskuterte landbruks- og matministeren og Norun Haugen hvorvidt næringen kan klare å rydde opp, og hvordan. Det ble uttalt at det handler om tillitsbrudd og ukultur, og holdninger som er uakseptable. Studioverten uttalte også at det var avdekket avvik i 13 av 13 besøkte fjøs.

«Mange reagerte på denne annonsen [det ble vist et bilde av en annonse i en avis] fra Gilde i går, der de hevder at alt grisekjøtt fra dem kommer fra gårder hvor grisene får godt stell.

Ja, annonsen kom etter avsløringen om omfattende grisemishandling. Vi tok Gilde på ordet, og har undersøkt om det faktisk går an å spore grisekjøttet deres.»

I innslaget var NRK også på besøk hos en grisebonde som reagerte sterkt på det som kom frem i dokumentaren som var vist i Brennpunkt noen dager tidligere. Bonden uttalte blant annet at han ønsket flere kontroller og mer åpenhet.

«Mattilsynet fant avvik hos 150 av totalt 189 svinebønder i Rogaland under tilsyn i 2018. Industrien har fått mye kritikk etter NRKs dokumentar om grisehold som ble sendt tidligere denne uken, og som vi ser bilder fra her. Etter tilsynskampanjen i Rogaland ble griser avlivet på stedet hos 25 produsenter, og fem andre måtte avvikle svineholdet.»

Fungerende avdelingssjef i Mattilsynet uttalte seg om saken.

KLAGEN:

Klager er Norges Bondelag, som har innhentet samtykke fra berørte bønder.

Slik klager ser det, har NRK brutt fire punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 2.3 – om åpenhet om bakenforliggende forhold

• 3.2 – om kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.2 – om å skille fakta fra kommentar

• 4.4 – om dekning for titler, ingresser etc.

Klager påpeker innledningsvis at «det ikke klages over den grunnleggende kritikk som NRK retter mot grisebøndene». Bondelaget er enig i at dyrevelferd har allmenn interesse, og at NRK er i sin fulle rett til å publisere kritikk og hendelser som dokumenterer brudd på dyrevelferdsbestemmelser.

Slik Bondelaget ser det, har NRK imidlertid begått presseetiske overtramp fordi de mener Brennpunkt-dokumentaren er laget av dyrevernsaktivister, noe NRK burde gjort seerne oppmerksomme på, jf. VVP 2.3.

Etter klagers mening presenterer NRK i sin omtale av dokumentaren de to personene som har gjort opptakene «konsekvent (…) som privatpersoner». Klager viser blant annet til introen i Dagsrevyen 19.06.2019.

Klager skriver: «NRKs dekning av filmen 19. juni skaper et inntrykk og forståelse av at personene som er involvert i dette prosjektet gjør dette på ideelt grunnlag, uten noe spesielt politisk engasjement i saken. Dagen før sending, den 18. juni, bekrefter NRKs redaktør Frank Gander dette ovenfor Nationen (Vedlegg 2). Han sier at NRK ’ikke kjenner til at filmen er laga av personer med bindinger eller interesser som kommer i konflikt med journalistiske prinsipp som skal sikre habilitet og nøytralitet,’ og Gander er sitert på at NRK har sjekket dette.»

Klager tilføyer også at Haugens dyrevern-engasjement ikke oppstod gjennom arbeidet med Brennpunkt-dokumentaren: «Dokumenter fra Stortingets postjournal viser at Haugen allerede i 2012/2013 søkte om å avholde dyrevernsmarkeringer utenfor nasjonalforsamlingen.» (Se vedlegg 5–7, sekr. anm.)

Videre viser klager til definisjonen av en aktivist, og anfører: «Dyrevernaktivister trenger ikke, slik NRK forsøker å skape et bilde av, være medlem i den dyrevernorganisasjon.»

Klager bemerker: «NRK Brennpunkt er ansett å være en redaksjon med sterk journalistisk integritet og høy troverdighet. Når NRK Brennpunkt viser filmen uten å være åpen om de tre sentrale personene bak filmens roller som dyrevernaktivister, gir de filmen høy troverdighet. De tre personenes pågående kampanje mot norsk landbruk hviler på denne troverdigheten, en troverdighet som påvist ovenfor er basert på uriktige premisser.

Klager peker også på flere likheter mellom filmen PELS og den påklagede dokumentaren: «samme produksjonsselskap, samme regissør, samme kontroversielle metoder, samme type påstander og delvis samme hovedpersoner». Klager reagerer derfor sterkt på at NRK likevel ikke opplyser om at «denne filmen er subjektiv og laget av dyrevernaktivister». Klager konstaterer: «Når NRK velger å framstille filmskaperne som privatpersoner har det stor påvirkning på hvordan publikum oppfatter det journalistiske innholdet. Derfor har NRK brutt VVP 2.3.»

Etter klagers mening får de tre sentrale aktørene i dokumentaren også fremme «en rekke grove påstander om norske svinebønder, svinenæring og kjøttproduksjon», men altså uten at det gjøres klart hvilket ståsted de har. Klager viser i denne sammenheng igjen til PFUs tidligere uttalelse i sak 072/15, der det het: «Et sentralt spørsmål er om publikum ble tilstrekkelig opplyst om at filmen er et partsinnlegg, jf. VVPs punkt 4.2 om å skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer. NRK presiserer allerede i innannonseringen at filmen er laget av dyreaktivister. Filmskapernes ståsted blir raskt etablert.»

Slik klager ser det, har Brennpunkt lånt ut sin journalistiske troverdighet i dette påklagede tilfellet: «Dyrevernerne Haugen og Nervik får journalistens objektive og undersøkende rolle. Når de bl.a. hevder at ‘griseindustrien er verre enn ille (Griseindustriens hemmeligheter 2019 – 16 min 38 sek )’ eller at ‘vold er språket mellom mennesker og dyr i denne næringa (Griseindustriens hemmeligheter 2019 – 57 min 31 sek)’, vil det bli oppfattet som en faktaopplysning av publikum. (…) Spesielt utydelig blir skillet mellom fakta og kommentar når det kommer til regissør Ola Waagen. Ved å ha fortellerstemmen tar han samme rolle som Brennpunkts egne journalister ville tatt i en NRK-produsert Brennpunkt-produksjon. Han inntar også rollen som reporter i intervjuet med Mattilsynet på slutten av filmen.»

Videre, når det gjelder anførslene om brudd på VVP 3.2 og 4.4, viser klager til at NRK «generaliserer i langt større utstrekning enn faktum gir dekning for». Klager opplyser å ha gjort oppmerksom på denne innvendingen underveis i produksjonsprosessen.

Klager skriver: «NRK har i programmet og i egen omtale av programmet gjentatte ganger uttalt at programmet dokumenterer alvorlige regelbrudd hos 13 grisebønder. Dette til tross for at dette ikke er dokumentert i det publiserte materialet. Det publiserte materialet dokumenterer regelbrudd av varierende alvorlighetsgrad hos åtte av de tretten gårdene. En slik generalisering rammer de bøndene som driver de øvrige fem gårdene hardt.»

Etter klagers mening er den mest generaliserende påstanden oppsummeringen til slutt i filmen (tekstplakat):

«Samlet viser dokumentasjonen et tydelig mønster av alvorlige problemer på alle besøkte steder, gjennom hele perioden. De mest gjennomgående problemene er:

• Systematiske brudd på gjeldende lov- og regelverk.

• Rutinemessig bruk av vold mot dyrene

• Problematiske holdninger overfor dyrene som blir ‘produsert’.»

Klager skriver: «I motsetning til NRK har ikke vi som seere tilgang til dyrevernernes råmateriale. Seerne av filmen blir presentert for at bildematerialet i filmen knytter seg til 13 gårder. Vi har fått vite av NRK at bildene er hentet fra 8 av 13 gårder. Bildene viser flere klare brudd på regelverket (…) Disse klare bruddene skjer på 5 av gårdene.

I forhold til de 3 øvrige gårder (…) viser bildene situasjoner og handlinger hvor det er nødvendig å vite mer om kontekst for å fastslå om dette er et regelbrudd eller ikke. (…) Ut ifra bildene som vises i filmen er det altså ikke mulig for relevant fagkompetanse å konkludere med hvor mange gårder det er dokumentert brudd på lover og regler. Det er av betydning for hvordan NRK omtaler ‘funnene’.»

Slik klager ser det, skaper NRK gjennom sin fremstilling og valgte formuleringer («tydelig mønster», «systematiske brudd», «rutinemessig vold»), inntrykk av at problemene er gjennomgående for alle de besøkte gårdene.

Dessuten mener klager at NRK i dekningen utover dokumentaren også går lengre, og generaliserer til hele grisenæringen: «Flere av formuleringene (…) generaliserer ikke bare i forhold til de 13 gårdene hvor det ble filmet med skjult kamera, men de generaliserer til hele næringa. Det er om lag 2200 svineprodusenter i Norge. Disse finner vi i flertallet av landets fylker, og det er stor variasjon i både driftsformer og kapasitet. I filmen ser vi i hovedsak klipp fra smågrisprodusenter i et fylke på Østlandet, Midt-Norge og et fylke på Vestlandet. Bondelaget er ikke kjent med alle 13 gårdene som dyrevernerne valgte å filme med skjult kamera, men utvalget oppfyller ikke krav til å sikre representativitet når det gjelder norsk svinenæring som helhet.»

Klager siterer fra NRKs ulike publiseringer, blant annet introen i Dagsrevyen 20.06.2019:

«NRK avslørte grov vold og lovbrudd i svinenæringen.» (se s. 8 i klagen, sekr. anm.)

Videre skriver klager: «Når NRK har redaktøransvar og eksklusiv tilgang til råmaterialet, er det NRKs plikt å sannsynliggjøre at det er faktisk dekning for de nevnte generaliserende påstandene jf. VVP 3.2.

I det publiserte materialet er det ikke dekning for disse generaliserende påstandene jf. VVP 4.4.»

Etter klagers mening forsterker generaliseringen til næringen dessuten det de anser som et uklart skille mellom kommentarer og faktaopplysninger i filmen: «Årsaken er at en rekke av uttalelsene fra Haugen, Nervik og Waagen handler om nettopp forholdene i næringa.»

Slik klager ser det, har NRK heller ikke gjort noe for å forsøke balansere inntrykket som skapes, «om at de alvorlige bruddene gjelder en hel næring».

Avslutningsvis kommenterer klager: «Lovbrudd som framkommer i programmet, er like alvorlige uavhengige om det er en aktivist eller ikke som har filmet med skjult kamera. Det i seg selv er likevel ikke et argument for ikke å overholde V[V]P og opplyse om relevante forhold av betydning for de vurderingene publikum gjør seg når de ser programmet og i etterkant. En annen konsekvens er at dette også bidrar til å utviske skille mellom kommentarer og fakta.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser at det er begått presseetiske overtramp i de påklagede publiseringene.

NRK anfører at de skjulte opptakene er gjort av «dyrevernaktivistene Norun Haugen og Frank Nervik, mens selve dokumentarfilmen basert på opptakene ble laget av produksjonsselskapet Piraya Film for NRK».

«[P]roduksjonsselskapet har jobbet etter vanlige journalistiske premisser om redaksjonell uavhengighet. De redaksjonelle valgene i prosjektet har også blitt etterprøvd og godkjent av NRK før publisering. Det gjelder også innholdet i Ola Waagens voice, selv om den er utformet i en personlig stil», skriver NRK.

NRK tar derfor avstand fra klagers påstand om at «Piraya Film opererer som dyrevernaktivister, og at dette burde vært opplyst til seerne». NRK anfører: «Det er ikke aktivisme som ligger til grunn for virksomheten i selskapet – Piraya Film er et profesjonelt og veletablert produksjonsselskap som i en årrekke har gjort seg bemerket med grundige, gravende dokumentarprosjekter innenfor en rekke samfunnsområder, og som flere ganger er prisbelønt for sine filmer om vesentlige og kontroversielle temaer.»

NRK fortsetter: «Produksjonsselskapet forplikter seg etter Vær varsom-plakaten og andre grunnleggende journalistiske prinsipper om etterprøvbarhet, dokumentasjon, faktasjekk og åpenhet om kildebruk. Det er riktig at regissør Ola Waagen har en fortid som dyrevernaktivist, men dette gjør ikke produksjonsselskapet til aktivister. Ansvarlig produsent for ‘Griseindustriens hemmeligheter’ er Bjarte Mørner Tveit, som ikke har noe aktivistisk eller politisk engasjement på dette området.»

Videre påpeker NRK at publikum har krav på informasjon om bakenforliggende forhold av betydning, men at det finnes flere måter å gjøre dette på. NRK er også enig i at dokumentaren har et subjektivt ståsted. Slik NRK ser det, legger filmen heller ikke skjul på Norun Haugens engasjement for dyrevelferd: «Det å gå inn på gårder med skjult opptaksutstyr for å undersøke og dokumentere, og etter hvert med formål å publisere, er per definisjon en aktivistisk handling. Dette er det viktig å være åpen overfor seerne om, og vi mener at dette blir gjort på en klar og tydelig måte i filmens innledning.»

Slik NRK ser det, skildrer filmen også videre «i detalj hvordan Haugen går fram og hva som er hennes motivasjon for å gjøre dette (‘det her handler om å undersøke et system, ikke enkeltpersoner’)». NRK mener dessuten både «Haugen og Frank Nerviks standpunkter som aktive dyrevernere blir (…) behandlet flere ganger gjennom filmen».

For øvrig avviser NRK at det er noe motsetningsforhold mellom å omtale noen som «privatpersoner» og det å være aktivist: «’Privatperson’ er et begrep vi har brukt for å poengtere at de to ikke er en del av en organisert virksomhet eller gruppe, og at de heller ikke opptrer på vegne av en redaksjon – de representerer altså kun seg selv. Dette er en viktig opplysning for publikum. Det framgår altså klart at Norun Haugen ikke er journalist, og at hun har sterke meninger og stort engasjement for forholdene hun snakker om.»

I lys av dette mener NRK at publiseringene heller ikke blander fakta og kommentar: «Det framgår klart og tydelig hva som er faktaopplysninger og dokumentasjon, og hva som er Haugen og Nerviks egne meninger og synspunkter som kilder og aktører i dokumentaren.»

NRK forklarer også at opplysninger og påstander i voicen, er sjekket opp mot dokumentasjonen i prosjektet og godkjent redaksjonelt. NRK skriver: «Det at Waagen innledningsvis sier i voicen at han lenge har interessert seg for hvordan vi behandler dyr svekker ikke øvrige faktiske opplysninger. NRK vil avvise at framstillingen innebærer noe brudd på VVP 2.3 eller 4.2.»

Når det gjelder kildegrunnlaget, opplyser NRK å ha hatt tilgang til alt materiale Piraya Film har fått fra Haugen og Nervik: «Vi har slik kunnet gjennomgå dokumentasjon for brudd på gjeldende lov- og regelverk ved alle de 13 svinegårdene som er omtalt i dokumentaren. Tilgangen til det fulle materialet har også vært viktig for å kunne sjekke hva som skjer før og etter klippene som er tatt med i filmen, og helheten i opptakene som er gjort. Vi har også kunnet gjøre egne undersøkelser rundt bøndene som er filmet, og konkludert med at de uten unntak er erfarne bønder med høy anseelse i bransjen – bønder det er all grunn til å tro at driver etter reglene.»

NRK opplyser også at produksjonsselskapet kontaktet Mattilsynet i god tid før publisering, for tilsynets vurderinger og kommentarer til det som ble dokumentert: «I denne forbindelse så de [Mattilsynet] alle opptak som ble brukt i dokumentaren, i tillegg til andre opptak som ikke kom med i den endelige versjonen av filmen. Mattilsynets vurdering, som framkom både i filmen og påfølgende debatter om det som ble avdekket, var at det ble dokumentert klare og til dels alvorlige brudd på lov- og regelverk i de skjulte opptakene de hadde sett.»

Når det gjelder årsaken til at alle gårder ikke var med i filmen, forklarer NRK at det ikke var plass, og at man ikke kan vise hver situasjon. NRK skriver: «[I] det fulle opptaksmaterialet dokumenteres det brudd på lover og regler ved alle gårdene som er besøkt. Opptak fra noen gårder ble utelatt av personlige hensyn til den enkelte bonde, andre fordi de dokumenterte forhold som allerede var belyst gjennom opptak fra de åtte gårdene som er med i filmen.»

For øvrig viser NRK til at det handler om skjulte opptak, og at slike kun skal brukes «der de er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning». NRK ønsket av den grunn ikke å bruke opptak fra flere gårder enn nødvendig.

Utover dette viser NRK til en vedlagt oversikt der Piraya Film lister opp «forhold som framkommer ved de 13 gårdene som ble besøkt, og vurderinger av forholdene». NRK skriver: «Vi mener denne viser et mønster som er sammenfallende for de besøkte gårdene – antall forhold varierer mellom gårdene, også fordi noen av dem ble besøkt i en kortere periode enn andre.»

Videre avviser NRK klagers påstand om at det er publisert generaliserende formuleringer uten dekning, og ikke tatt nødvendige forbehold. NRK innvender at klager har hentet ut enkeltformuleringer, og skriver: «NRK har vært tydelige på at man ikke kan slutte noe om en hel næring ut fra verken filmen eller de opptakene som ligger til grunn for den. Samtidig har vi formidlet at vi fant brudd på alle besøkte gårder, at gårdene som ble besøkt hadde få eller ingen anmerkninger fra Mattilsynet fra tidligere, at flere av bøndene var sågar ansett som ressurspersoner av næringen selv og at vi derfor mener dette er tegn på at problemene er større enn enkeltstående, uheldige hendelser.» NRK viser også til at «Mattilsynets egne undersøkelser av bransjen peker i samme retning», samt at tilsynet skal ha uttalt «at en del av det som avdekkes i dokumentaren vanskelig kunne blitt oppdaget gjennom vanlige tilsyn, fordi det handler om behandlingen av dyr i situasjoner hvor det ikke er inspektører til stede». «På bakgrunn av dokumentasjonen vi har redegjort for (…), mener vi det er dekning for det som sies om de 13 besøkte gårdene», konkluderer NRK.

Slik NRK leser klagen, forsøker klager å så tvil om dokumentasjonen, noe NRK mener står i kontrast til «den klare erkjennelsen av problematiske forhold som bransjen må ta på alvor, som Norges Bondelag var veldig tydelig om i tiden etter at dokumentaren ble publisert».

NRK opplyser også om en «god og profesjonell dialog med bondelaget» før publisering: «NRK gikk flere ekstrarunder etter innspill gitt av bondelaget rett i forkant av publiseringen. På publiseringsdagen og i de påfølgende dagene deltok bondelaget i flere av NRKs ulike nyhets- og aktualitetssendinger, hvor representantene også møtte flere av de ansvarlige for Brennpunkt-programmet og nyhetssendingene. Bondelaget har altså fått god anledning både til å komme med innspill i forkant og til å delta i debatten etterpå. Til tross for enkel tilgang og invitasjoner til å ta kontakt har vi ikke mottatt henvendelser fra Norges Bondelag om den løpende dekningen, verken på vegne av seg selv eller bøndene som er filmet, før vi mottok PFU-klagen.»

Etter NRKs mening har opptakene fra besøkte gårder bidratt til en viktig debatt: «Vi mener at NRK har behandlet opptakene og publiseringen av ‘Griseindustriens hemmeligheter’ i tråd med pressens etiske regelverk, og at vi ikke har brutt god presseskikk på noen av de innklagede punktene.»

Klager avviser at deres klage står i kontrast til hva Bondelaget uttrykte i etterkant av at dokumentaren var publisert: «Vi vil på nytt understreke at dette ikke er en klage på at det avdekkes kritikkverdige forhold hos et utvalg norske bønder. Klagen dreier seg utelukkende om manglende presisjonsnivå og åpenhet om vesentlige bakenforliggende forhold i presentasjon av produkt som NRK har redaksjonelt ansvar for.»

Slik klager ser det, er NRKs argumentasjon «feilslått og må bero på en misforståelse». Klager påpeker: «Norges Bondelag har ikke hevdet at produksjonsselskapet Piraya Film er dyrevernsaktivister. Som det uttrykkelig framgår av klagen, gjelder klagen for det første at NRK ikke forteller sine seere at de to personene som har tatt opptakene til filmen, Norunn Haugen og Frank Nervik, er dyrevernsaktivister. (…) Klagen gjelder for det andre at NRK ikke forteller sine seere at filmens regissør og fortellerstemme, Ola Waagen, er dyrevernsaktivist.»

Klager viser igjen til likhetene med den tidligere publiserte dokumentaren «Pels», som hadde samme regissør, hovedaktør og ansvarlig produsent som «Griseindustriens hemmeligheter», og konkluderer: «Følgelig har de personer som har filmet filmen, og filmens regissør og fortellerstemme sterke politiske interesser om det temaet filmen adresserer. Det er en vesentlig og viktig opplysning at personer med sterke politiske interesser har hatt påvirkning på sentrale deler av den journalistiske prosessen som ligger til grunn for den endelige filmen.»

Klager peker også på at det var «dyrevernsaktivistene Norunn Haugen og Frank Nervik som besluttet hva og hvor det skulle filmes», samt at det skulle tas i bruk «falsk identitet og skjult kamera som journalistisk virkemiddel». Klager anfører: «Dette betyr at nær sagt alle, eller iallfall alle de viktigste, journalistiske prosessene og beslutningene i forbindelse med filmens tilblivelse er tatt av dyrevernsaktivister.»

Videre avviser klager NRKs påstand om at Haugen blir tydelig presentert som dyrevernsaktivist: «I filmens innledning uttaler Haugen at hun har hatt ‘interesse for husdyr hele livet’. Etter Norges Bondelags syn kan en slik uttalelse ikke sies å presentere seerne for Norunn Haugens aktivistiske ståsted, og særlig ikke når NRK (som nyter en høy grad av tillit og objektivitet), forteller NRKs seere at Norunn Haugen er privatperson. NRK skriver også at Haugen og Nerviks standpunkter som dyrevernsaktivister blir behandlet flere steder i filmen, uten at NRK viser til noen konkrete sitater eller konkrete eksempler. Norges Bondelag har ikke klart å finne noen eksempler i filmen hvor NRK presenterer Haugen eller Nervik som dyrevernsaktivister.»

Slik klager ser det, argumenterer NRK med at Haugen «’mellom linjene’ blir presentert som dyrevernsaktivist», fordi hennes handlinger er aktivistiske, og fordi «publikum får vite at Haugens undersøkelser er motivert av å finne sannheten om et system».

Klager skriver: «Etter Norges Bondelags syn er de nevnte forhold kun beskrivelser av journalistiske metoder som enhver journalist måtte ha presentert for sine seere. NRKs seere får ikke gjennom slike beskrivelser av journalistiske metoder noen opplysning om at de sentrale aktører i filmen har politiske bindinger som dyrevernsaktivister. Tvert imot medfører disse beskrivelser at Haugens rolle i filmen framstår mer som granskende journalist enn som en aktør/kilde med politiske interesser i saken, noe som igjen utydeliggjør skillet mellom fakta og kommentarer.»

«Ingen steder fremkommer det at filmens regissør og filmens fortellerstemme Ola Waagen, er dyrevernsaktivist. Det er påfallende at NRK i sitt tilsvar ikke engang forsøker å forsvare seg i forhold Ola Waagen», skriver klager.

Når det gjelder generaliseringene klager har innvendinger mot, poengterer klager at det handler om følgende to: «Den første generaliseringen er at NRK påstår at det er dokumentert alvorlige regelbrudd hos 13 av 13 gårder. Den andre generaliseringen er at NRK går enda lengre og påstår at alvorlige regelbrudd som hevdes å være dokumentert ved de 13 gårdene, gjelder hele næringen.»

Slik klager ser det, er det umulig for utenforstående å etterprøve NRKs påstand om at de har dekning for det publiserte, fordi det henvises til upublisert materiale. Klager anfører: «Nettopp derfor stiller VVP punkt 4.4. krav til sammenheng mellom "overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer" og hva det er dekning for "i stoffet", altså i det publiserte materialet.»

Klager viser til omtale i Kveldsnytt, og skriver: «Som påpekt i klagen gir ikke det publiserte stoffet dekning for en slik generaliserende påstand. I stoffet er det vist alvorlige regelbrudd ved et mindre antall gårder. NRK unnlater i sitt tilsvar å kommentere misforholdet mellom sine generaliserende påstander og hva som fremkommer i det publiserte materialet, som jo nettopp er hva VVP punkt 4.4 regulerer.»

Heller ikke oversikten som lå ved NRKs tilsvar hjelper i denne sammenheng, ifølge klager: «Under enhver omstendighet kommer det ikke fram av NRKs svar hvilken objektiv veterinærfaglig eller lovkyndig kompetanse som er benyttet ved utforming av listen. For Norges Bondelag framstår listen som Piraya Films egne vurderinger.»

Videre er klager også uenig i at NRK har vært tydelige på at man ikke kan slutte noe om en hel næring ut fra verken filmen eller de opptakene som ligger til grunn for den. Klager referer til klagen, der Bondelaget har vist til at «Ola Waagen i voice hevder at det er ‘slik industrien faktisk fungerer’.»

Klager kommenterer: «NRK skriver i sitt svar at Waagens voice ‘er sjekket opp mot dokumentasjonen i prosjektet og godkjent redaksjonelt’. Vi oppfatter da NRK slik at de mener å ha dokumentasjon på at det ‘er slik industrien faktisk fungerer’.»

På denne bakgrunn fastholdet klager alle anførsler om at NRK har brutt VVP 2.3, 3.2, 4.2 og 4.4.

NRK avviser at regissør Ola Waagen er dyrevernaktivist: «Ola Waagen er ikke medlem i noen dyrevernorganisasjon eller andre organiserte aktivistgrupper. Bakgrunnen for at han ble omtalt som dyrevernaktivist i dokumentaren Pels var at han hadde blitt med aktivister inn på pelsdyrfarmer for å filme forholdene der. Senere kontaktet han Piraya Film for å vise produksjonsselskapet dokumentasjon fra opptakene, og de avtalte å samarbeide om filmprosjektet. I tråd med VVP 2.3 ble det opplyst om dette i dokumentarfilmen. Noe slikt bakenforliggende forhold finnes ikke i Griseindustriens hemmeligheter.»

NRK påpeker: «Et tidligere samfunnsengasjement diskvalifiserer ingen fra å jobbe som journalist. Det er tvert imot ganske vanlig at journalister har vært engasjert i samfunnsspørsmål før de søker seg til journalistikken, og norske redaksjoner er fulle av journalister som i yngre alder har vært aktive i politiske partier eller ulike interesseorganisasjoner. Presseetikken stiller ikke noe krav til at medier skal opplyse om tidligere samfunnsengasjement hos journalister – kravet er at journalister og redaktører skal opptre fritt og uavhengig fra andre interesser i sitt arbeid. At Nettavisen betegner Ola Waagen som dyrevernaktivist i en artikkel fra 2015 må stå for Nettavisens regning, og denne saken viser uansett til arbeidet med Pels.»

NRK skriver: «Vi kjenner oss ellers ikke igjen i beskrivelsen klager gir av filmen. I filmen kommer det tydelig frem hva som er fokuset, og hvilken motivasjon regissøren har for å lage filmen. At han lenge har vært opptatt av dyrevelferd. Et subjektivt fortellerståsted er en velkjent fortellerteknikk som gir seerne mulighet til å forstå budskapet bedre, og gir dem mulighet til å gjøre seg opp sin egen mening.»

For øvrig mener NRK, som omtalt i første tilsvar, at Haugens og Nerviks «aktivitet, engasjement og motivasjon» blir «tydelig forklart for seerne». NRK understeker også at «vurderingen av opptakene og bearbeidelsen for publisering har skjedd etter journalistiske prinsipper og krav til dokumentasjon, først hos Piraya Film og senere i samarbeid mellom Piraya Film og NRK». Dessuten påpeker NRK: «Produksjonsselskapet ledes av erfarne journalister og filmskapere. I løpet av de siste 20 årene har Piraya Film levert en lang rekke filmer på høyt internasjonalt nivå.»

Slik NRK ser det, har klager dessuten ikke påvist faktiske feil i det publiserte, og NRK mener klager «blander sammen kravene som stilles i VVP 3.2 og VVP 4.4».

NRK skriver: «Kveldsnytts formulering om at det er avslørt alvorlige regelbrudd hos 13 grisebønder går ikke lenger enn det som sies i dokumentaren (se skjermdump fra Griseindustriens hemmeligheter i vårt første tilsvar), og vi mener derfor at VVP 4.4 ikke er utfordret her.»

NRK legger dessuten til: «Generelt er det ikke uvanlig at redaksjoner publiserer informasjon om researchmateriale og journalistiske funn i et prosjekt uten at det publiseres dokumentasjon om hvert enkelt funn. Dette kan skyldes hensyn til personvern, stort omfang av materiale eller andre forhold. (…) Piraya Film og NRK har gjort grundige vurderinger av hva som skulle publiseres fra de besøkte gårdene (…), og vi har ikke publisert mer enn det som har vært nødvendig for å dokumentere de kritikkverdige forholdene som er avdekket.»

NRK viser også til at Mattilsynet har sett noen av scenene som ikke er publisert, og at «det er lignende hendelser ved alle gårdene». For øvrig har NRK lagt med «en vurdering av opptaksmaterialet fra Piraya Film v/Bjarte Mørner Tveit (vedlegg 1)». Av kildevern-hensyn ønsker NRK ikke å gi ytterligere opplysninger.

Med hensyn til klagers påstand om generaliseringer uten tilstrekkelig dekning, innvender NRK at klager både har sitert feil og tatt sitater ut av sin sammenheng. NRK skriver: «Vi vil ellers legge til at nødvendige forbehold og opplysninger om at det er 13 gårder som er besøkt har vært en gjennomgående del av NRKs samlede dekning av saken. (…) Vi vil også nevne at det gjennom dokumentarfilmen og den påfølgende debatten gis plass til flere generaliserende utsagn/påstander fra Bondelaget og andre om at det står veldig bra til med dyrevelferden ved norske gårder. (…) Vi understreker at det naturligvis ikke er noe galt ved at disse utsagnene kom fram, men det er altså ikke slik at det kun var Norun Haugen og Frank Nerviks oppfatninger om forholdene i svinenæringen som kom fram i dekningen. Det samme gjelder påfølgende nyhetsdekning, hvor det ble lagt vekt på bredde i utvalget av kilder.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK sendte i juni 2019 filmen «Griseindustriens hemmeligheter» i programserien Brennpunkt. To personer hadde under dekke av å ville lære svinehold gjort skjulte opptak ved 13 svinegårder i Norge, og avdekket kritikkverdige forhold. Forholdene ble også omtalt i en påfølgende studiodebatt, samt i flere innslag i Dagsrevyen, i en Kveldsnytt-sending og i en nettartikkel.

Klager er Norges Bondelag som mener filmen er laget av dyrevernsaktivister, og at NRK burde gjort seerne oppmerksomme på det. Slik klager ser det, bidrar den manglende klargjøringen til at skillet mellom fakta og kommentar utviskes. Klager mener filmen må anses som et partsinnlegg, og at NRK har lånt ut sin troverdighet til personer med en pågående kampanje mot norsk landbruk. Etter klagers mening får personene komme med grove påstander om svinebønder og næringen. Videre anfører klager at NRK, også i de oppfølgende nyhetsinnslagene, generaliserer i langt større grad enn faktum gir dekning for. Klager viser til at det er publisert opptak fra åtte gårder, mens det konkluderes med avvik på alle de 13 besøkte gårdene. Generaliseringen rammer ikke bare de omtalte gårdene, men hele svinenæringen, mener klager.

NRK avviser at det er begått presseetiske overtramp. NRK opplyser at de skjulte opptakene er gjort av dyrevernsaktivister, mens selve filmen er laget av produksjonsselskapet Piraya Film for NRK, etter vanlige journalistiske prinsipper. NRK er enig i at filmen har et subjektivt ståsted, og mener det går det klart frem hva som er motivasjonen til personene som har gjort opptakene, samt at de ikke er journalister. Slik NRK ser det, blandes heller ikke fakta og kommentar. Videre opplyser NRK å ha hatt tilgang til alt råmateriale, og at det har vært viktig for å kunne gjøre egne kildekritiske undersøkelser. NRK mener å ha gjort grundige vurderinger sammen med Piraya Film av hva som skulle publiseres, og avviser å ha generalisert og publisert formuleringer uten dekning. For øvrig mener NRK at klager har fått god anledning til å komme med innspill før publisering, og til å delta i debatten etterpå.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at den påklagede filmen er publisert som del av en Brennpunkt-sending, som også inkluderer en studiodebatt og et intervju. Slik PFU ser det, kan filmen derfor ikke vurderes isolert, men må ses på i den konteksten den ble publisert i.

Utvalget merker seg at ulike kilder, deriblant lederen for Norsk Bondelag, deltok og kom godt til orde i studiodebatten som fulgte etter filmen. Bondelaget fikk også kommentere forholdene vist i filmen og svare på vegne av bransjen i flere av de påklagede nyhetspubliseringene. Videre uttalte andre kilder seg, også til fordel for næringen, i flere av de oppfølgende innslagene. Slik utvalget ser det, har NRK tilstrebet den nødvendige kildebredde og -balanse i dekningen av saken, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU kan heller ikke se at det er dokumentert feil i det publiserte, eller at NRK har gått lenger enn det er dekning for, jf. VVP 4.4. Det er ikke et presseetisk krav å vise opptak fra alle gårdene som ble filmet i skjul, selv om det konkluderes med at det ble funnet avvik alle steder. Det er vanlig at mediene gjør et utvalg. I dette tilfellet handlet det i tillegg om skjulte opptak, som kun skal brukes i unntakstilfeller, jf. VVP 3.10. PFU mener derfor det var forsvarlig av NRK ikke å vise flere klipp enn det som var nødvendig for å underbygge omtalte funn.

Videre mener utvalget at publikum også ble kjent med ståstedet til personene som har gjort de skjulte opptakene. Selv om de ikke blir omtalt som dyrevernsaktivister, mener PFU at det gjennom presentasjonen av dem, deres uttalelser og opptreden blir klargjort at dette ikke er journalister, men personer med et sterkt engasjement for dyrevelferd. Av den grunn mener utvalget at publikum også må oppfatte deres uttalelser som subjektive vurderinger og kommentarer, jf. VVP 4.2.

Utvalget mener også at filmens tydelige vinkling og personlige fortellergrep bidrar til at publikum forstår hva det handler om; allerede i introen blir filmens ståsted etablert gjennom sitater og henvisninger til blant annet Dyrevelferdsloven. Slik utvalget ser det, må det dessuten være rom for journalistikk med et slikt subjektiv preg som her, så lenge Vær Varsom-plakaten overholdes. Dessuten finner PFU det relevant at filmen ikke er publisert alene, men altså inngår i en større helhet, slik at filmens innhold balanseres av motstemmer gjennom den påfølgende studiodebatten.

For øvrig minner PFU om at det heller ikke er uvanlig at mediene mottar opplysninger og opptak som senere blir benyttet i journalistisk sammenheng, slik tilfellet er her. Det er filmens regissør og fortellerstemme som har mottatt de skjulte opptakene.

Regissøren må her regnes som journalist, og utvalget merker seg at NRK bekrefter at han har en fortid som dyrevernsaktivist. Dette blir aldri opplyst i filmen. I starten av dokumentaren blir det imidlertid klargjort at han også er en person som i mange år har vært opptatt av hvordan dyr behandles. Slik utvalget ser det, får publikum derigjennom informasjon om at hans ståsted heller ikke er helt uhildet, jf. VVP 2.3. Utvalget mener likevel at NRK kunne formidlet tydeligere hvilken bakgrunn regissøren har. PFU understreker at åpenhet om forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av innholdet, er sentrale å opplyse om for å verne om journalistikkens troverdighet.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2020

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Lars Helle,

Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Kjell Arne Røvik