Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Document publiserte to artikler om en gynekolog som var blitt dømt i tingretten for flere voldtekter. Gynekologen ble avbildet og navngitt. I en kommentarartikkel omtalte Document at andre medier ikke har opplyst om mannens utenlandske bakgrunn. I den andre artikkelen publiserte mediet utdrag fra dommen. Under begge artiklene ble det publisert en rekke leserkommentarer.
Klager er den omtalte gynekologen. Han mener Document brøt god presseskikk da mediet identifiserte ham med fullt navn og bilde. Videre mener klager at Document har fokusert på hans utenlandske bakgrunn på en stigmatiserende og rasistisk måte. Klager mener artiklene var forhåndsdømmende, at han burde fått samtidig imøtegåelse og at fremstillingen har vært uten omtanke. Ifølge klager har Document tillatt flere rasistiske innlegg i kommentarfeltet.
Document avviser at god presseskikk er brutt. Document mener det var berettiget å identifisere gynekologen fordi han er dømt for gjentatte, alvorlige kriminelle handlinger, og fordi handlingene skal ha blitt gjennomført mens han jobbet som gynekolog. Ifølge Document hadde ikke klager krav på samtidig imøtegåelse fordi artiklene bygger på en dom, der kontradiksjon allerede var ivaretatt. Videre mener Document at leserkommentarene må aksepteres på grunn av sakens alvorlige karakter. Mediet påpeker at det skal være stor takhøyde for sterke meninger i kommentarfelt.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er den dømte mannen som er klager i saken, og at PFU ikke skal vurdere om Document har brutt god presseskikk overfor andre enn ham.
PFU merker seg at Document fremhevet gynekologens utenlandske bakgrunn i en av artiklene, og at klager mener det ble gjort på en rasistisk måte. PFU påpeker at det i seg selv ikke er et presseetisk brudd å opplyse om en straffedømts utenlandske bakgrunn. Det er måten man gjør det på som eventuelt kan være i strid med Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.3, som ber mediene unngå stigmatiserende begreper.
PFU forstår at klager reagerer på omtalen. Document rettet et spesielt fokus på bakgrunnen hans, og i kommentarartikkelen konstaterte mediet at han «hverken [er] fra Romerike eller Norge», selv om han har bodd i Norge i nesten 30 år. Likevel mener PFU etter en samlet vurdering at omtalen må aksepteres. Utvalget legger vekt på at omtalen sprang ut av mediekritikk i kommentaren. PFU påpeker at det var Documents rett å velge vinkling og at redaksjonen stod fritt til å omtale at andre medier ikke har opplyst om mannens bakgrunn.
PFU merker seg videre at gynekologen både ble navngitt og avbildet. Vær Varsom-plakaten (VVP) sier at mediene skal være varsomme med å bruke navn og bilde på personer som anklages for straffbare forhold. Et slikt krav er begrunnet i at mediene ikke skal opptre som gapestokk i straffesaker. Det er likevel mange tilfeller der det er berettiget å identifisere personer som beskyldes for, eller er dømt for, kriminelle handlinger. VVP 4.7 viser til at det kan være berettiget dersom saken handler om alvorlige og gjentatte handlinger, eller der omtaltes samfunnsrolle har en klar relevans for de forhold som omtales. I dette tilfellet gjelder det en mann som ble dømt for syv voldtekter, og overgrepene skal ha skjedd mens mannen jobbet som gynekolog. I lys av dette mener PFU at identifisering av klager var presseetisk akseptabelt.
Det rettes sterke beskyldninger mot gynekologen i artiklene, og normalt kreves det at alle konkrete beskyldninger forelegges den angrepne part for samtidig imøtegåelse. Her var imidlertid artiklene basert på en tingrettsdom, og når mediene omtaler rettsavgjørelser, er kontradiksjonen allerede ivaretatt i rettsprosessen. PFU mener derfor at Document ikke var presseetisk forpliktet til å kontakte klager for å få hans kommentar.
Utvalget reagerer imidlertid på at Document, i den andre artikkelen, unnlot å skrive at klager har anket dommen. PFU mener at mediet ikke tydeliggjorde for leserne at dommen ikke var rettskraftig. Videre var artikkelen svært detaljert. PFU har tidligere uttalt at det påhviler mediene et særlig ansvar om å ta hensyn til hvordan det kan ramme involverte parter når overgrepssaker omtales. Document publiserte store utdrag fra dommen med detaljerte beskrivelser av overgrepene. En rammende detalj ble fremhevet i tittelen, som stod over et bilde av mannen. PFU mener disse forholdene i sum bryter med VVP 4.5, som ber mediene unngå forhåndsdømming.
PFU reagerer også på flere av leserkommentarene som ble publisert. Slik PFU ser det, hadde kommentarene et språk og et innhold som brøt med VVP 4.3, om å unngå stigmatiserende omtale. Utvalgt viser blant annet til formuleringen «fremmedkulturell, hvitløkstinkende mannsperson» og leseren som mente at overgrepene skyldtes et «dyrisk og erkeprimitivt instinkt» som «vanlige nordbuarar» ikke er i stand til å sette seg inn i. PFU noterer at enkelte deltagere hadde mulighet til selv å publisere kommentarer, men at flesteparten ble forhåndsmoderert av redaksjonen. Slik PFU ser det, skulle Document unnlatt å publisere kommentarene som brøt med god presseskikk og slettet de som ble publisert uten redaksjonens moderering, jf. VVP 4.17.
Document har brutt god presseskikk på punkt 4.3, 4.5 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 27. mai 2020
Alf Bjarne Johnsen,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Sylo Taraku
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU