Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 20-034Fredrik Jørgensen mot Rana Blad

Presseetiske temaer

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Brudd på god presseskikk

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

SAMMENDRAG:

Rana Blad publiserte en artikkel på nett, lørdag 17. august 2019, med tittelen: «Historier om lange etterfester og ulovlig skjenking: Nå må Fredrik Jørgensen ved Niveau møte i retten» og ingressen: «Grunnlegger og tidligere eier av utestedet Niveau, Fredrik Jørgensen, skal ifølge politiet ha servert alkohol uten bevilling, etter stengetid på bakrommet på utestedet. Det skal ha skjedd i slutten av mars 2018. Fredrik Jørgensen er i dag ansatt ved utestedet. Han bestrider overfor Rana Blad at det har skjedd noe ulovlig på Niveau.»

Artikkelen ble illustrert med et portrettbilde av Fredrik Jørgensen. I brødteksten stod det:

«Flere kilder Rana Blad har snakket med, forteller at etterfester er noe som har skjedd jevnlig på Niveau de siste årene. Fredrik Jørgensen skal etter det Rana Blad erfarer, ha vært pådriver for disse festene.»

[…] «En kvinne i begynnelsen av 20-årene forteller at hun, høsten 2017, var to ganger på etterfest på Niveau. Hun forlot utestedet først i seks-syvtida om morgenen.

Rana Blad har også fått innsyn i bilder av et Facebook-arrangement, der gjestene inviteres til bursdagsfeiring på Niveau i februar 2018. Gjestene blir oppfordra til å ta med egen drikke.» [….] Slik praksis er ifølge advokat Thomas Benson i advokatfirmaet Angell i Bodø, ulovlig. […] Rana Blad har vært i kontakt med den som inviterte til bursdagsfest. Vedkommende var på det tidspunktet ansatt i Niveau. Hun forklarer at løsninga ble at gjestene fikk ha med seg medbrakt alkohol, men bare fram til klokken 21.00. – Vi fikk ikke lov av sjefen til å ha med medbrakt etter 21.00. Men gjestene fikk rabatt i stedet, sier hun.

Fredrik Jørgensen forteller at han ikke kjenner til dette arrangementet. – Jeg bodde ikke i Mo i Rana i februar 2018. Jeg kom tilbake til Mo i mars 2018. Dette får vi gjøre større undersøkelser på. Det er klart, sier han.

[…] Flere av kildene Rana Blad har snakket med, som har opplevd servering av alkohol etter stengetid på Niveau, opplyser at de ikke har betalt noe for serveringa. Det er ifølge advokat Benson i Bodø enda verre. – Det kan man i hvert fall ikke gjøre. Da kommer moms-, avgifts- og skattereglement inn i bildet, sier han.

Håvard Volden, som er stedfortreder på skjenkebevillinga til Niveau, forteller at det ikke har blitt henta alkohol gratis fra baren, mens han har vært på jobb. Fredrik Jørgensen skal etter det Rana Blad erfarer være pådriver for etterfestene. Den innledningsvis nevnte kvinnen, forteller at hun høsten 2017 var to ganger på etterfest på Niveau. Hun var på det tidspunktet 22 år gammel. – Sånn som jeg forsto, hadde han som driver stedet en pågående fest på bakrommet, mens det var åpent på Niveau. Festen fortsatte etter stengetid, hvor de også inviterte flere inn på bakrommet. Til Rana Blad sier Fredrik Jørgensen at han høsten 2017 ikke var i Mo i Rana, men i Riga i Latvia.

Drakk gratis fra baren

På bakrommet ble det drukket alkohol som ble henta i baren. Ingen betalte for alkoholen, hevder kvinnen. – Jeg tipper at det var 20–30 stykker på festen etter stengetid. Den unge kvinnen forteller at hun var med på festen til i seks-syvtida på morgenen. – Jeg tror ikke festen ble avslutta da, men jeg dro i hvert fall hjem. Kvinnen forteller at de som var på etterfesten stort sett var rundt 20 år gamle. – Folk var tydelig berusa, men det var ingen som ikke kunne ta vare på seg selv, så vidt jeg kan huske. Men jeg tenkte ikke så mye på andre enn mine egne venner.

Fredrik Jørgensen sier dette om påstandene om at det skal ha vært etterfester på Niveau, med ham som pådriver: – Det vil jeg ikke kommentere. Det er mange som ønsker å skade oss, og jeg veit ikke hva jeg skal si om det.

– Litt ubehagelig

Kvinnen forteller at enkelte gjenger med gutter ikke fikk komme inn på etterfesten. Dermed var det flest jenter der. – Det var fokus på at det skulle være jenter der. Det var litt ubehagelig, sier hun.

Fredrik Jørgensen mener det høres helt absurd ut at det skulle vært et fokus på at det skal være jenter på etterfest. – Det stemmer ikke. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si.»

[…]

«I denne saken har Rana Blad vist til flere forhold som kan være ulovlige.

I Rana tingrett må imidlertid Fredrik Jørgensen kun møte for det som skal ha skjedd den 18. mars i 2018. Ifølge politiet skal Fredrik Jørgensen ha servert alkohol på bakrommet på utestedet Niveau den natta. Det skal ha skjedd til tross for at klokka var 02:30, og at han ikke har gyldig bevilling for slik servering. Det kommer fram i et forelegg gitt av politiet i Nordland. Jørgensen ble ilagt en bot på 8.000 kroner, subsidiært 16 dager fengsel.»

Mandag 19. august 2019 ble saken også omtalt i papiravisen. På forsiden var tittelen: «Må møte i retten: Nekter å vedta bot», og henvisningsteksten: «NIVEAU: Politiet mener Fredrik Jørgensen, ansatt ved Niveau, har skjenket ulovlig på en etterfest i mars 2018. Jørgensen nekter å vedta boten. Flere kilder Rana Blad har snakket med, forteller at det regelmessig har foregått etterfester på bakrommet på utestedet.»

Forsiden var illustrert med et bilde av utestedet – og bildeteksten: «BLE BØTELAGT: Fredrik Jørgensen fikk en bot på 8.000 kroner for å ha servert alkohol uten bevilling etter stengetid på Niveau. Han vedtok ikke boten, og bestrider at det har skjedd noe ulovlig.»

Artikkelen gikk over to sider inne i avisen med tittelen: «Historier om lange etterfester og ulovlig skjenking på utestedet Niveau: Fredrik Jørgensen må møte i retten» og ingressen: «RANA: Flere kilder forteller om etterfester på Niveau. Nå skal en hendelse opp i retten.»

Inne i avisen ble det publisert et portrettbilde av Jørgensen.

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

KLAGEN:

Klager er Fredrik Jørgensen. Han mener Rana Blad har tegnet «et svært dårlig bilde av meg som person». Klager «skjønner ikke hvordan en lokalavis kan ha et ønske om å skade en privatperson på denne måten».

Klager mener dette er grunnløse rykter som rammer ham hardt: «Dette med deres utsagn fra en kilde som påstår å ha vært sammen med meg i perioden jeg bodde i et annet land. Jeg bodde i Riga, Latvia fra mai 2017 og til mars 2018. Under denne perioden var jeg i Mo i Rana noen ganger på sommeren og vinteren. Hele sen sommeren, høsten og vinteren var jeg i Riga. Det påståes at jeg skulle ha hatt fokus på at det kun skulle være jenter på fest. Det som er påstått fra denne kilden har vært svært krenkende og skadelig for mitt omdømme. Ikke på noe tidspunkt fikk jeg spørsmål fra journalisten om hvor jeg befant meg i det aktuelle tidsrommet heller. Altså høsten 2017 da dette angivelig skulle ha skjedd.»

Klager reagerer også på han ble identifisert med navn og bilde tolv dager før saken skulle opp i Tingretten. «Dette ble også svært belastende for meg og det føltes som Rana blad hadde et ønske om å forhåndsdømme meg.»

Klager viser til Vær Varsom-plakaten (VVP) 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger, 4.1, saklighet og omtanke, og 4.7, identifisering.

TILSVARSRUNDEN:

Rana Blad opplyser at avisen har fulgt opp saken, og skrevet flere artikler i etterkant:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Avisen mener at klager ikke er en privatperson i denne saken: «Han er grunnlegger og tidligere eier av det omtalte utestedet. På det tidspunktet vi publiserte den innklagede saken var han ansatt der, og i saken som vi laget med ham etter frifinnelsen 5.9.2019, uttaler han at han ser fram til å utvikle utestedet videre. Etter vår mening har, og har Jørgensen hatt, en helt klar rolle i Niveau.»

Avisen opplyser også følgende: «Da Niveau åpnet i 2013 fikk de i utgangspunktet ikke skjenkebevilling fordi Jørgensen, som da var daglig leder, ikke oppfylte vandelskravet i alkoholloven med hensyn til skatte- avgifts- og regnskapslovgivning.»

Rana Blad kom over saken gjennom helt ordinært journalistisk rutinemessig arbeid, da redaksjonen oppdaget at Jørgensen skulle møte i tingretten fordi han ikke ville vedta en bot for ulovlig skjenking.

Avisen mente den kommende rettssaken og klager identitet var relevant: «knyttet opp med at vi gjennom lang tid hadde fått tips om ulovlig skjenking, skjenking til mindreårige og ulovlige etterpåfester på utestedet.»

Avisen skriver: «Når så en rettssak med utestedets gründer, nettopp på bakgrunn av angivelig ulovlig skjenking, var berammet var det helt naturlig for oss å se nærmere både på saken og på gjentatte tips vi hadde fått. Også sett i sammenheng med at Niveau hadde trøbbel med i det hele tatt å få skjenkebevilling så lenge Jørgensen var daglig leder, var det naturlig for oss å se nærmere på hva som over tid har foregått på Niveau.»

Avisen opplyser at den har en lang rekke kilder «som uavhengig av hverandre fortalte oss likelydende historier. Det som kom fram rundt forhold på utestedet, mener vi har en åpenbar offentlig interesse. Vi bruke mye tid på å jobbe fram denne saken, hvor vi har intervjuet mange. Vi har flere anonyme kilder. Vi ønsket selvsagt at disse skulle stå fram med navn, og forsøkte også få dem til å gjøre det. Det ønsket de ikke å gjøre. I hovedsak dreier dette seg om unge jenter som var redd for konsekvensene hvis de sto fram med navn. Det har vi respektert. Slik det slås fast i VVP 3.2. var vi spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Vi har en rekke kilder og vi har ettergått det de har sagt grundig. De forteller alle samme historier uavhengig av hverandre.»

Avisen reagerer også på følgende: «I sin klage til PFU anfører Jørgensen at en av kildene har sagt at hun var sammen med ham i en periode han bodde i et annet land. Vi har ikke skrevet noe slikt, og det må i beste fall bero på en misforståelse fra Jørgensen side når det gjelder tidslinja i saken.»

Avisen reagerer også på at klager skriver at han ikke fikk spørsmål om hvor han befant seg i det aktuelle tidsrommet. «Her gjør vi rett og slett PFU oppmerksom på at følgende står i saken: Fredrik Jørgensen forteller at han ikke kjenner til dette arrangementet. – Jeg bodde ikke i Mo i Rana i februar 2018. Jeg kom tilbake til Mo i mars 2018. Dette får vi gjøre større undersøkelser på. Det er klart, sier han.

I saken står det også: Til Rana Blad sier Fredrik Jørgensen at han høsten 2017 ikke var i Mo i Rana, men i Riga i Latvia. Etter vår mening kommer det meget klart frem i saken hvor Jørgensen var i de aktuelle tidsrommene.»

Avisen mener saken er satt i sammenheng og at den er balansert. I tillegg til mange anonyme kilder, viser avisen også til en rekke åpne kilder: «Vi [har] også intervjuet Tove Sæterdal Jørgensen (daglig leder på Niveau), Håvard Volden (stedfortreder på skjenkebevillinga til Niveau), Lars Karle Næss (fagsjef i Rana kommune) og Thomas Benson (advokat i advokatfirmaet Angell som jevnlig blir leid inn av Rana kommune for å holde kurs for utelivsaktører rundt bestemmelser om skjenkebevilling).»

Til slutt skriver avisen at «Jørgensen har fått seg forelagt alle påstander som blir framsatt og anledning til å svare på dem.»

Klager skriver at han håper på en rettferdig gjennomgang av klagen sin. Han mener påstandene fra Rana Blad er grunnløse rykter.

Rana Blad avviser at den har publisert «grunnløse rykter». «Saken vår er bygd på en rekke intervjuer med forskjellige kilder, både åpne og anonyme. Dessuten er den bygd på ei offentlig tiltalebeslutning.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Rana Blad om et utested i Mo i Rana. Politiet hadde bøtelagt stedets grunnlegger og tidligere eier, nå ansatt, fordi politiet mente han hadde skjenket ulovlig på en etterfest i mars 2018. Mannen nektet å vedta boten og måtte derfor møte i retten. I artikkelen ble flere historier om lange etterfester og ulovlig skjenking omtalt. Den ansatte ble pekt på som pådriver for festene.

Klager er den omtalte mannen. Klager mener avisen har publisert grunnløse rykter. Han viser til at han bodde i Latvia da de påståtte festene fant sted. Spesielt reagerer han på påstanden om at han hadde et ønske om at det kun skulle være jenter på fest. Klager mener avisen har tegnet et svært dårlig bilde av ham, og opplever både identifiseringen og omtalen som svært belastende og skadelig.

Rana Blad avviser å ha publisert grunnløse rykter. Det anføres at artikkelen er bygd på en rekke intervjuer med forskjellige kilder, både åpne og anonyme, samt en offentlig tiltalebeslutning. Avisen skriver at den jobbet med å få de anonyme kildene til å stå frem, men lyktes ikke. Det opplyses at avisen har ettergått det de har sagt grundig, og mener at det som kom frem hadde en åpenbar offentlig interesse. Etter avisens mening var det relevant å identifisere klager, gitt den kommende rettssaken og hans rolle på utestedet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at presseetikken ikke skal beskytte det kritikkverdige, men de presseetiske normer skal hjelpe redaksjoner til ikke å påføre mennesker en unødig lidelse. Det er blant annet derfor et hovedpunkt i VVP handler om at mediene skal utvise omtanke og saklighet i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1.

Utvalget er enig med Rana Blad i at klager har en sentral rolle ved utestedet, både som tidligere gründer og eier, og som bookingansvarlig. Utvalget mener det var akseptabelt å identifisere klager i forbindelse med den kommende rettssaken, jf. 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Det er ingen tvil om at klager må svare for én fest, den han skal i retten for. Men Rana Blad går lenger. Klager blir pekt på som pådriver for en rekke forhold som kan være ulovlige.

Vær Varsom-plakaten stiller strenge krav til kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Når mediene publiserer rammende anklager mot enkeltpersoner, og opplysningene kommer fra anonyme kilder, skjerpes dette kravet.

Utvalget registrerer at Rana Blad opplyser at de over lang tid har mottatt tips om ulovlig skjenking, skjenking til mindreårige og ulovlige etterpåfester på utestedet. Utvalget er enig med avisen i at forhold rundt utestedet hadde offentlig interesse, og at avisen hadde rett til å undersøke dette nærmere. Utvalget mener imidlertid at avisen ikke hadde et godt nok grunnlag for å knytte forholdene så tett til klager. Selv sier klager at han bodde i utlandet på tidspunktet da de andre hendelsene angivelig fant sted.

Slik utvalget ser det, skulle avisen opptrådt mer kildekritisk og kontrollert påstanden om at klager var pådriver bedre, jf. VVP 3.2. Avisen skulle også tatt større forbehold i mellomtitlene; «Drakk gratis fra baren» og «Gratis servering». Her konstaterer avisen det en anonym kilde hevder.

Rana Blad har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 26. august 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

NN mot Fædrelandsvennen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-076

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU