PFU-sak 20-065Elin Myrekrok mot Barnehage.no

SAMMENDRAG:

Barnehage.no publiserte fredag 6. mars 2020 en reportasje med tittelen «Måtte stenge: Den aller siste dagen for Anna (4) i barnehagen»

Reportasjen handlet om Gnist Trøa, en privat barnehage i Trondheim som ble pålagt stengt av tilsynsmyndigheten. I ingressen sto det:

«Fredag i forrige uke var det aller siste åpningsdag i Gnist Trøa. Mandag begynte barna i nye barnehager, mens de ansatte møtte på jobb i en tom barnehage. Vi fikk være med inn i landets kanskje mest omtalte barnehage det siste året.»

I reportasjen er det blant annet intervju med foreldrene til Anna (4), samt beskrivelse av aktivitetene Anna deltar i den siste dagen før barnehagen stenger.

«– Kom hit, så skal du få prikker!

Torild Sletta-Heimdal setter fregner på nesa under brillene til Anna. Med det forvandles hun til verdens sterkeste Pippi. Hun med en veske full av gullpenger, en hest i stua, ape på skulderen, og en pappa som er konge på en sydhavsøy.

Verdens sterkeste jente.

I virkeligheten har denne Pippi-en en mamma, en pappa og en storebror som alle bor rett over veien fra barnehagen. Men hun kommer ikke til å lære seg pluttifikasjonstabellen i Gnist Trøa. Mandag begynner hun i kommunale Myrskogen barnehage på Tiller.»

Moren forteller videre om datterens forhold til barnehagen og at Anna synes det er leit at hun må slutte:

«Anna er ei sånn jente som stadig har en morsom kommentar på lur. – Men det viktigste for oss som foreldre, er at hun er trygg. Hun er trygg i barnehagen, og det har hun vært fra dag én. Anna er veldig sosial, og liker de som jobber her veldig godt. Men hun trengte litt tid til å bli kjent med dem først.»

I reportasjen blir det referert til hendelsene som ligger til grunn for vedtaket om stenging av barnehagen og den senere behandlingen i retten. Vedtaket om stenging ble påklaget, men avvist i både tingretten og lagmannsretten.

De ansatte kommenterer og avviser grunnlaget for stengingen. Barnehagelederen sier:

«– Vi bagatelliserer ingen enkelthendelser, men både vi som jobber i barnehagen, foreldreutvalget, og de fagfolkene vi har støttet oss på mener at dette er en trygg og god barnehage som har overholdt kravene i rammeplanen med god margin. Vi har vært dønn ærlige og transparente hele veien, og vært klare på at ja, det har vært uheldige hendelser i barnehagen. Ja, det har vært utskiftninger i personalet. Ja, vi har hatt utfordringer. Men samtidig: Mange har spurt, hvorfor skal dere stenge? Da har jeg vært like ærlig, og svart: Jeg er faktisk ikke sikker.»

KLAGEN:

Klager er en privatperson. Hun har ikke selv barn i Gnist Trøa, men klager med samtykke fra en av foreldrene med barn i barnehagen.

Klager mener barnehage.no har brutt Vær Varsom-plakaten på flere punkter, viktigst er brudd på VVP 4.8. Hun mener et lite barn blir brukt til å fremstille barnehagen i et fordelaktig lys, og indirekte til å så tvil om tilsynsmyndighetens vurdering av barnehagen som et sted som ikke evner å ivareta alle barn på en trygg og god måte.

Klager mener publiseringen også bryter med VVP 2.2 og 2.3, og skriver:

«Leseren blir ikke opplyst i artikkelen om at barnehage.no er eid av PBL, eiers partshjelp i saken mot tilsynsmyndigheten. Dette hadde vært relevant informasjon for leseren.

Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager nevnes flere ganger i artikkelen, som om det er en nøytral part. Senteret er i virkeligheten et selskap eid av PBL, eiers partshjelp i saken, som også eier barnehage.no, nettstedet bak artikkelen.

Sitat leder i barnehagen: ‘de fagfolkene vi har støttet oss på mener at dette er en trygg og god barnehage som har overholdt kravene i rammeplanen med god margin’ (side 5 i PDF). Artikkelen opplyser ikke hvilke fagfolk dette er, men det blir kjent i artikkelen at de har hatt observatører fra PBL-eide Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, og at de har vært inne i barnehagen og gitt veiledning. Det hadde vært relevant for leseren å vite tilknytningen disse fagfolkene har til eier av barnehagen, og at senteret ikke er en nøytral part.»

Klager mener videre reportasjen også bryter med VVP 3.2: «Det fremkommer ikke at det har vært mange foreldre som har vært misfornøyd med barnehagen, og som også har varslet om barnehagen. Ei heller at ansatte har sluttet som følge av de dårlige forholdene der, og som også har varslet. Ingen motstemmer kommer til orde, det fremstår som om barnehagen blir stengt mot ‘alles’ ønsker.»

Klager mener dessuten at eier av barnehagen uimotsagt får påstå at varsler og hendelser som ligger til grunn for stengingen ikke er sanne. I den forbindelse vises det til en nyhetssak publisert på tv2.no og påstander om kommunens arbeid og vurderinger.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Barnehage.no avviser brudd på god presseskikk.

Redaksjonen mener reportasjen ikke bryter med Vær Varsom-plakatens 4.8 og skriver:

«Påstanden til klager stemmer ikke. Å bruke Anna og hennes foreldre som en hovedvinkling på reportasjen om den siste dagen i Gnist Trøa, var et bevisst valg, men det valget handlet ikke om å «bruke et lite barn til å få en barnehage som er vedtatt stengt på grunn av uforsvarlige og utrygge forhold for barn, til å framstå mer fordelaktig». Det å bruke en enkelt persons opplevelse, eller: Som i dette tilfellet, en familie, som utgangspunkt for å fortelle en historie er en velkjent og mye brukt journalistisk metode.»

Redaksjonen viser til listen over alle sakene som er skrevet om konflikten rundt barnehagen og skriver:

«Gjennom de siste månedenes løpende dekning av tilsynet, rettssaken og det påfølgende vedtaket om at barnehagen måtte stenge, var det en side av saken vi mente ikke var tilstrekkelig belyst fra vår side. Vi har skrevet, som dere ser i listen over (i tilsvaret red anm), en lang rekke saker om tilsynet i Gnist Trøa. Etter vår mening er det hevet over enhver tvil at årsaken til at barnehagen er stengt er grundig beskrevet i barnehage.no: Via kilder i Trondheim kommune, kommunens og Fylkesmannens rapporter, gjennom den omfattende reportasjen fra behandlingen i tingretten, og dommen fra lagmannsretten.

Den historien vi mente vi ikke hadde fortalt, var: Hvordan var det egentlig å være barn i Gnist Trøa nå? Og: Hvordan opplevde de ansatte å stå i en så alvorlig sak, over så lang tid?»

Barnehage.no skriver videre: «Vi klarer ikke å se at omtalen vår av Anna skulle medføre noen belastning for henne, verken i dag eller i framtiden.

Saken inneholder ingen negative beskrivelser av barnet, det viser ikke Anna i noen form for konflikt. Hun utsettes ikke for noen form for negativ påvirkning i intervjusituasjonen. Problemet oppstår heller når klager gjennom å ilegge barnehage.no et slikt motiv, faktisk gjør Anna til en part i saken.

I forbindelse med publisering av reportasjen, var vi også i løpende dialog med Annas mor.»

Redaksjonen avviser brudd på VVP 2.2 og 2.3 og henviser til at det på nettsidene deres opplyses om at barnehage.no er eid av Private Barnehagers Landsforbund (PBL), det blir opplyst på Facebook-siden og eierskapet er også godt kjent i barnehagesektoren. Redaksjonen viser også til at en rekke andre publikasjoner i fagpressen har tilsvarende eierskap, og at PBL har en egen nettside for informasjon til medlemmene.

Redaksjonen skriver: «Samtidig, som det også kommer tydelig fram på våre nettsider: Barnehage.no er medlem av Fagpressen, og jobber under Redaktørplakaten og Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. (....) Det bør være unødvendig å påpeke, men jeg gjør det likevel: PBL har gitt meg redaktøransvaret uten forbehold, og uten føringer av noen art hva angår mitt daglige virke. Noe annet ville vært umulig.»

Barnehage.no viser til at det i fagpressen ikke er vanlig å merke enkeltsaker spesielt som angår eierne: «Skal for eksempel Kommunal Rapport, i hver sak som omhandler organisasjonen KS eller en av kommunene – som omfattes av eierskapet – opplyse om dette? De gjør det ikke i dag. Slik kan man finne eksempler fra svært mange fagpresseaktører det vil være relevant å sammenligne barnehage.no med. Vi imøteser en prinsipiell avklaring på dette.»

Redaksjonen tilbakeviser at det i reportasjen ikke opplyses om hvilke fagfolk de ansatte i barnehagen har lent seg på: «Det kommer jo klart fram i artikkelen at de ansatte har lent seg på Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager (NKFB), i tillegg til mindre spesifikke faglig veiledning fra både eksterne og interne ressurspersoner(...)»

Etter redaksjonens mening legger klager det frem som om «barnehage.no er en del av en konspirasjon med en agenda for å framstille barnehagen i godt lys. Det faller på sin egen urimelighet. Om man gjør en samlet vurdering av alle sakene vi har publisert om barnehagen, vil vi heller si at om dekningen har en slagside, tipper den mer i favør Trondheim kommune enn Gnist barnehager.»

Redaksjonen avviser brudd på VVP 3.2: «Dette er første gang de ansatte i barnehagen svarer på kritikken som er rettet mot dem gjennom en lang rekke artikler, ikke bare hos oss men også i andre medier. Hadde dette vært den eneste artikkelen vi hadde skrevet om saken, ville klager hatt helt rett. Men det er det jo ikke. Denne artikkelen er et ledd i en løpende nyhetsdekning.»

Når det gjelder klagepunktet om mangel på samtidig imøtegåelse etter VVP 4.14 viser redaksjonen til at samtlige påstander om kommunens arbeid og vurderinger er grundig redegjort for i tidligere artikler. Redaksjonen mener for øvrig at hverken klager eller den som har gitt samtykke til klage er part i den del av saken på en måte som kunne utløse krav om samtidig imøtegåelse for dem.

Klager poengterer at klagen gjelder en spesifikk artikkel til PFU, og at «å henvise til den totale dekningen svekker etter mitt syn barnehage.no bare ytterligere i denne saken, og undergraver deres troverdighet som en nøytral formidler under Redaktørplakaten.»

Klager konkluderer at

- Barnehage.no har gjort Anna til en part i Gnist Trøa-saken på en måte som barnet ikke har forutsetninger for å kunne forstå rekkevidden av

- Fra et presseetisk perspektiv er det tvilsomt om barnehage.no i det hele tatt burde dekke Gnist Trøa-saken, grunnet sin kobling til den ene parten i saken.

- Uansett om andre parter kommer til orde andre steder, uansett om relevant informasjon er gitt andre steder, så er innklagede artikkel så lang, så emosjonelt ladet med bruk av et lite barn, så unyansert, så ensidig og slagsiden så tydelig at det bør gi grunnlag for å felle mediet på alle nevnte punkter.

Barnehage.no har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Barnehage.no publiserte en reportasje med tittelen «Måtte stenge: Den aller siste dagen for Anna (4) i barnehagen». Reportasjen handlet om Gnist Trøa, en privat barnehage i Trondheim som ble pålagt stengt av tilsynsmyndigheten.

Klager er en privatperson. Hun har ikke selv barn i Gnist Trøa, men klager med samtykke fra en av foreldrene med barn i barnehagen. Klager mener et lite barn blir brukt til å fremstille barnehagen i et fordelaktig lys, og indirekte til å så tvil om tilsynsmyndighetens vurdering av barnehagen

Klager mener at barnehage.no burde opplyst at nettstedet er eid av Private Barnehagers Landsforbund (PBL), siden PBL er barnehageeierens partshjelp i saken mot tilsynsmyndigheten. Klager stiller også spørsmål ved om barnehage.no i det hele tatt burde dekke Gnist Trøa-saken, grunnet sin kobling til den ene parten i saken.

Videre mener klager at ingen motstemmer får komme til orde i reportasjen. Hun fremholder at det også er mange foreldre som har vært misfornøyde med barnehagen, og som har varslet om dårlige forhold, uten at dette kommer frem.

Barnehage.no avviser brudd på god presseskikk og mener at det å bruke enkeltmenneskers opplevelse for å fortelle en historie er en velkjent journalistisk metode. Redaksjonen viser til at barnehage.no har hatt løpende dekning av konflikten rundt Gnist Trøa, og at årsaken til stengningen er grundig kjent for leserne. Denne gangen ønsket redaksjonen å fortelle historien til barna og de ansatte.

Redaksjonen klarer ikke å se at omtalen av barnet skulle medføre noen belastning for henne, hverken i dag eller i fremtiden.

Redaksjonen påpeker at det kommer tydelig frem på nettsidene deres at barnehage.no er eid av PBL, og viser til at PBL har en egen nettside med informasjon til medlemmene. En rekke andre publikasjoner i fagpressen har tilsvarende eierskap, og redaksjonen mener det ikke er vanlig praksis å merke enkeltsaker som angår eierne.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis påpeke at punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten slår fast at barn har et særskilt vern mot medieomtale som kan få negative konsekvenser for dem, både på kort og lengre sikt. Mediene plikter å foreta en selvstendig vurdering av disse konsekvensene, uavhengig av hva foresatte eller barnet gir samtykke til.

Samtidig må ikke VVP 4.8 tolkes slik at enhver omtale av barn er i strid med presseetikken, selv om bakteppet er en konflikt. PFU mener barnehage.no har tatt nødvendige hensyn til barnet i sin reportasje fra Gnist Trøa, og kan ikke se at omtalen vil være belastende for barnet, hverken nå eller i fremtiden.

I den påklagde reportasjen fra barnehagen er det i hovedsak de ansatte og foreldrenes syn som kommer frem, og samtlige er uenig i tilsynsmyndighetens stengning av barnehagen. Det refereres til grunnlaget for stengningen noen steder i teksten, men det er ingen som argumenterer for vedtaket om stengning. Likevel ser ikke utvalget at sentral faktainformasjon er utelatt. Mediene har rett til å velge vinkling, og det er heller ingen presseetisk plikt å få frem alle syn i en sak.

Utvalget følger ikke klagers argumentasjon om at barnehage.no ikke burde dekket Gnist Trøa-saken i det hele tatt, grunnet sin kobling til den ene part i saken.

Det er ikke presseetisk påkrevet at redaksjonene opplyser om eierskap i alle artikler som blir publisert. Men fordi PBL er direkte partshjelp i saken, mener utvalget at barnehage.no i dette tilfellet burde opplyst om at nettstedet har en eier som bistår den ene parten i konflikten. Det samme gjelder bruken av Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager som kilde. Senteret eies av PBL, og det burde vært gjort klart. Vær Varsom-plakatens 2.3 sier at mediene har en presseetisk forpliktelse til å være åpen om forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Det er for å rydde av veien tvil om mediets integritet og uavhengighet, jf VVP 2.2. I dette tilfellet forsterker den ensidige vinklingen av reportasjen denne forpliktelsen.

Barnehage.no har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.3 i VVP.

Oslo, 26. august 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik

Klage med samtykke