PFU-sak 20-085Jonathan Bjerg Møller mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

Verdens Gang publiserte 28. januar 2020 dokumentarfilmen Krigsfotografen laget av Danmarks Radio. Filmen handlet om fotograf Jan Grarups private og profesjonelle liv.

I filmen deltok Grarup blant annet i sin eks-kones begravelse, og det ble vist videoklipp fra begravelsen. Flere familiemedlemmer av eks-kona ble avbildet.

KLAGEN:

Klager er Jonathan Bjerg Møller, bror til fotografens eks-kone. Han mener Verdens Gang har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

2.7, om skillet mellom PR og journalistikk

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser over kilder

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

3.10, om skjult kamera

4.1, om saklighet og omtanke

4.6, om hensyn til pårørende

4.10, om bilder i en annen sammenheng

4.11, om bildemanipulering

Klager mener at opptakene fra begravelsen ble tatt på uærlige premisser. Han skriver:

«Vi blev orienteret om, at filmholdet var der, efter ønske af vores søsters børn som lige har mistet deres mor og at det kun var til privat brug for dem. Derfor accepterede vi et filmhold. Havde vi vist at optagelserne skulle bruges til en film om hendes eksmand, havde vi ALDRIG accepteret et filmhold, uanset andres ønsker!»

Klager forteller at det oppleves krenkende at bilder av ham, hans lillesøster og hans far i en svært sårbar situasjon er blitt brukt uten deres samtykke. Klager forteller at de ikke ble orientert om at bildene skulle publiseres.

Ifølge klager ble det avtalt at han hadde vetorett mot all bruk av materialet utover privat bruk for barna.

Klager understreker at VG har ansvar for publiseringen selv om det ikke var VG som laget dokumentaren.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen opplyser å ha fått informasjon om en familiekonflikt i forbindelse med klager. VG skriver:

«På den ene side står Sekjærs halvsøsken, Sara og Jonathan Bjerg Møller (klager). På den andre står Jan Grarups, hans barn, og Sekjærs bror og mor, Alexander og Susanne Sekjær. VG kan ikke slå fast hva som er årsaken til familiefeiden. Vi har fått formidlet anklager av ulike karakter, blant annet om en økonomisk tvist. De bakenforliggende forhold har begrenset relevans for den presseetiske vurderingen, men konflikten har virket inn på regissørens avveininger.»

VG mener at klager ikke er fokus i de påklagede bildene fra begravelsen:

«Sekvensene fokuserer på Grarup og barna hans. Det er kun deres dialog som kan høres på filmen. Andre deltakere vises i bakgrunnen eller med ryggen til kamera. Klager, Jonathan Bjerg Møller, vises i bakgrunnen i 15 sekunder. Han beveger seg fra én benkerad til en annen før Grarup holder tale. Møllers avdøde far er synlig ytterst i bilderammen i to sekunder når begravelsesbilen filmes. Klagers søster, Sara Bjerg Møller, står ved siden av en av Grarups døtre utenfor kirken. Hun er synlig i ni sekunder.»

Når det gjelder hva som ble avtalt før opptakene ble gjort, skriver VG:

«Det er uomtvistet at regissøren hadde alle familiemedlemmenes tillatelse å filme under bisettelsen. Klager og hans søster mener imidlertid at de ikke ga samtykke til at opptakene kunne brukes i filmen. Jan Grarup og [regissøren] er uenige.»

VG påpeker at både Grarup og klager viser til en epostkorrespondanse som bevis for sitt syn (vedlegg 1 VGs tilsvar 1, sekr.anm.). Her gir klager samtykke til filming. Mens Grarup mener alle var kjent med filmprosjektet og at tilstrekkelig samtykke til publisering er gitt, mener klager at epostkorrespondansen ikke kan forstås slik, opplyser VG.

VG opplyser videre at flere øvrige familiemedlemmer har godkjent bruken av filmopptakene.

Ifølge VG er VVP-punktene som klager viser til irrelevante. VG mener å ha publisert «i god tro»:

«VG handlet i god tro da vi publiserte den meste sette dokumentarfilmen i Danmark i fjor. Vi kunne vanskelig vite at tre personer, som kun var synlige i noen sekunder i et fem år gammelt opptak, skulle ha innsigelser til produksjonen. Da VG ble gjort oppmerksom på konflikten, avpubliserte vi filmen midlertidig. VG har med andre ord handlet i god tro, og vi viste varsomhet da klager tok kontakt.»

Også regissøren har handlet i god tro, mener VG:

«Han snakket med flere av gjestene under bisettelsen og fikk ingen innsigelser fra noen. Det var ikke grunn til at han skulle tvile på at alle var orientert om filmingen i forkant. Bertram hadde også kontakt med Zasha Sekjær før hun gikk bort. Det var kjent for alle i familien at han jobbet med en dokumentarfilm om Jan Grarups liv.»

VG mener ønsket til Zasha Sekjærs nærmeste pårørende må veie tung i denne saken. De ønsket at bildene fra begravelsen skulle brukes, skriver avisen.

«Sekvensen er laget med respekt og nøkternhet, og er åpenbart relevant for filmens tema. Uten bildene fra bisettelsen ville filmen manglet dokumentasjon av en sentral hendelse i familien Grarups liv. Spørsmålet blir da om to slektninger skal kunne legge ned veto? Skal søskenparet Bjerg Møller nekte Jan Grarup og hans familie å “skrive sitt eget liv”?»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt.

Klager viser til VGs spørsmål om to slektninger skal kunne legge ned vetorett mot bruken av bildene, og argumenterer for at ja, de fikk vetorett av Grarup. Klager viser til epostkorrespondansen der Grarup skriver: «men det er i sidste ende op til jer - Hvis I helst er fri for hans tilstedeværelse med Kamera må i gerne lade mig det vide iaften så jeg kan stoppe hans forberedelser...».

Klager skriver:

«Den eneste grund til at vi ikke udnytter den vetoret i 2015, er fordi han bevidst ”glemmer” at nævne Krigsfotografen for at lokke os i en fælde samt, at optagelserne bliver udlagt som en vennetjeneste som Jan har bedt Boris om, af hensyn til børnene. Når Boris siger, at han snakkede med os om filmen under bisættelsen er det løgn. Alle presseregler dikterer, at begravelser er følesomme. Hvordan kan han i ramme alvor påstå, at vi skulle være i stand til at afgive samtykke til noget som helst midt under en begravelse? Hvorfor skal vi kontaktes natten før og under bisættelsen? Hvorfor har de aldrig kontaktet os før eller efter? Det er os en gåde, at alle VGs etiske alarmklokker ikke ringer ved denne uetiske argumentation.»

Når det gjelder familiekonflikten VG viser til, skriver klager:

«VG og Jan Grarup anderkender en bitter familie konflikt. Men den er ikke noget nyt, og strækker sig tilbage til 2008. Og det er på baggrund af den konflikt, at vi hele tiden blev ført bag lyset omkring krigsfotografen og aldrig fik at vide, at Zashas sygdom indgik i den.

(…)

Derfor er det dybt ulogisk, at vi skulle have vidst og accepteret, at Zashas død blev brugt i en film om Jan.»

Klager er uenig i at de burde forstått at filmingen fra begravelsen kom til å bli publisert. De skriver at Grarup er blitt mange ganger av forskjellige fotografer uten at det er blitt til en film.

Klager reagerer på hvordan VG fremhever at de er halvsøsken av avdøde Zasha:

«(…) det er korrekt at Sara og jeg kun er halvsøskende… det VG ”glemmer” at skrive er, at det er Alexander også! Sjovt nok glemmer VG og DR hele tiden, at Alexander også er halvsøskende. Og de nævner ham som fuld-bror i deres argumentation.

Det er uværdigt. Det er usagligt. Det er uetisk. (…)»

Verdens Gang hadde ikke ytterligere kommentarer, og viser til sitt første tilsvar.

«Vi anerkjenner klagers sterke reaksjon på dokumentarfilmen, men kjenner oss ikke igjen i hans karakteristikker av VGs fremgangsmåte og motiver. Argumentasjonen i vårt tilsvar står fast», skriver VG.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Verdens Gang publiserte den danske dokumentarfilmen «Krigsfotografen». Filmen handlet om livet til fotograf Jan Grarup, og inneholdt en scene der Grarup var i sin ekskones begravelse sammen med deres felles barn.

Klager er ekskonens bror, med samtykke fra to andre slektninger. Alle tre ble avbildet i begravelsesscenen. Klagerne mener Grarup lovet dem at opptakene var til privat bruk, og at de fikk vetorett mot annen bruk av materialet. Den hadde de benyttet seg av hvis de visste hva bildene skulle brukes til, opplyser de. Ifølge klagerne brøt filmskaperne denne avtalen da bildene ble publisert uten deres vitende. Klagerne opplever det sterkt krenkende at bilder av dem i en sårbar situasjon ble brukt mot deres vilje.

Verdens Gang (VG) avviser at god presseskikk er brutt. Avisen påpeker at Grarup og ekskonens barn, samt flere andre slektninger, ønsket og godtok publisering av begravelsesbildene. Videre påpeker VG at klagerne kun er avbildet i noen sekunder, og at fokus ikke er rettet mot dem. VG opplyser at filmskaperne mener det ble gitt tilstrekkelig samtykke til publisering, og understreker at klagerne har samtykket til selve filmingen. VG mener å ha publisert «i god tro», og opplyser at dokumentaren er blitt midlertidig avpublisert etter at klager tok kontakt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagesaken handler om video fra en begravelse og uenighet om hva som ble avtalt før filmingen ble gjennomført. PFU konstaterer også at klagen gjelder en utenlandskprodusert dokumentar, og at VG derfor ikke har detaljkunnskap om produksjonen og de etiske vurderingene som ble gjort i forbindelse med selve filmingen. Som PFU tidligere har uttalt, er det naturlig og akseptabelt at medier ikke har fullstendig oversikt over arbeidet bak innkjøpt stoff, men de kan likevel ikke fraskrive seg sitt presseetiske ansvar.

PFU viser til punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som forutsetter at mediene gjør premissene klare overfor kilder og kontakter. Det innebærer at pressen skal overholde avtaler som inngås i den journalistiske arbeidsprosessen. Utvalget understreker at det er pressens ansvar at premissene klargjøres, og utvalget forstår at klagerne mener en epostkorrespondanse forut for filmingen av begravelsen var uklar. PFU merker seg samtidig at klagerne og filmskaperne er uenige om hva som ble avtalt, og utvalget påpeker at avtalen ikke ble inngått med påklaget medium, altså Verdens Gang. PFU har ikke grunnlag for å vurdere om VVP 3.3 er brutt. PFU merker seg imidlertid at VG tok hensyn og avpubliserte dokumentaren da redaksjonen ble oppmerksom på klagernes innvendinger til publiseringen.

PFU noterer at klagerne opplever det som en belastning at bildene ble publisert i dokumentarfilmen. Begravelser er offentlige begivenheter, men også sårbare seremonier som kan oppleves svært private. PFU understreker at pressen skal vise særlige hensyn når enkeltmenneskers sorg og tap omtales.

I dette tilfellet mener PFU at bildebruken må aksepteres. Utvalget kan ikke se at klagernes sorg er blottlagt eller fremstilt på en krenkende måte. Det er ikke fokus på klagerne i den påklagede scenen, og de vises kun i noen sekunder, sammen med en rekke andre personer.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. september 2020

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Frode Hansen, Nina Hernes,

Erik Schjenken, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg